Styret Til stede: Medlemmer Rektor Vidar L. Haanes (leder) Det teologiske Menighetsfakultet Rektor Liv Reidun Grimstvedt (nestleder) Høgskolen Stord/Haugesund Leder Marianne K. Andenæs Norsk studentorganisasjon Direktør Geir Bergkastet Høgskolen i Lillehammer Rektor Gunnar Bovim NTNU Rektor Marit Boyesen Universitetet i Stavanger Rektor Gunvor Guttorm Sàmi allaskuvla/samisk høgskole Direktør Lasse Lønnum Universitetet i Tromsø Rektor Ole Petter Ottersen Universitetet i Oslo Nestleder Pål Adrian Ryen Norsk studentorganisasjon Rektor Ole-Gunnar Søgnen Høgskolen i Bergen Fra sekretariatet Generalsekretær Alf Rasmussen Assisterende Hege Bolstad Pettersen generalsekretær Kontorsjef Nina Widding Kommunikasjonsrådgiver Ann Elin Brattebø Andersen Innkalling til møte i Styret Møtedato: 08.09.2016 Møtetid: 10.00-16.00 Møtested: Behandlet på sirkulasjon 1
Universitets- og høgskolerådet Saksnr Tittel Saksliste 16/043 Godkjenning av innkalling og saksliste 16/044 Halvårsregnskap 2016 16/045 Forslag til endringer i forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og forskrift om opphavrsrett til åndsverk - utkast til høringsuttalelse 16/046 Forslag til ny åndsverklov - utkast til høringsuttalelse 16/047 Forslag til nye reguleringer for private høyskoler og fagskoler 16/048 Lærebokutvalget for høyere utdanning - oppnevning av nye medlemmer for perioden 1. juli 2016 til 30. juni 2020 16/049 Anmodning fra NRØA om endring i reglement for UHRs fagstrategiske enheter 16/050 Oppnevning av ny leder og nestleder i museumsutvalget 16/051 Eventuelt Innkalling og sakspapirer sendes kun elektronisk. Vidar L. Haanes styreleder Alf Rasmussen generalsekretær Møteplan 2016: 17. 18. februar: Sem Gjestegård, Asker 15. april: UHRs lokaler 19. 20. mai: Representantskapsmøte, Nord universitet, Bodø 14. juni: UHRs lokaler 8. september: UHRs lokaler 21. oktober: UHRs lokaler 16. 17. november: Representantskapsmøte 13. desember: UHRs lokaler 2
Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 16/190 Saksnr Enhet 16/043 Styret Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner innkalling og saksliste. Oslo, 2. september 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 3
Styret Saksbehandler ArkivsakID Nina Widding 16/84 Saksnr Enhet 16/044 Styret Halvårsregnskap 2016 Saksdokumenter: Halvårsregnskap 2016 Regnskap mot budsjett per 1. juli 2016 Vurdering Som orientert om i styremøtene 15. april og 14. juni 2016 vil husleiekostnadene inneværende år være 1,85 millioner kroner i stedet for 1,7 millioner kroner slik det ble budsjettert med. I tillegg har det påløpt kostnader, rundt 100 000 kroner, for vårens forhandlinger med Kopinor som det ikke var budsjettert med. Sekretariatet tar sikte på å dekke disse ekstra kostnadene innenfor tildelt budsjett. Ut over dette er halvårsregnskapet i tråd med styrets budsjettvedtak for 2016. Forslag til vedtak: UHRs styre tar halvårsregnskapet for 2016 til orientering. Oslo, 2. september 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 4
Resultat 1.halvår 2016 Universitets- og høgskolerådet (UHR) (Beløp i NOK 1000) Note 1.halvår 2016 1.halvår 2016 1.halvår 2016 1.halvår 2015 1.halvår 2015 UHR - samlet Driftsenheten Prosjektenheten UHR - samlet Driftsenheten Basistilskudd KD 5 647 5 647 0 5 488 5 488 Medlemsavgifter 3 740 3 740 0 3 691 3 691 Øremerkede midler - prosjekter 19 003 0 19 003 12 589 0 Andre inntekter 1 856 1 569 287 1 323 1 323 Sum driftsinntekter 30 245 10 955 19 290 23 091 10 502 Lønnskostnader 9 869 7 815 2 054 8 628 7 766 Investeringer og påkostninger 0 0 0 0 0 Andre driftskostnader 1 10 134 4 364 5 770 11 653 4 772 Interne kostnader 0-2 313 2 313 0-4 066 Sum driftskostnad 20 003 9 866 10 137 20 281 8 472 Driftsresultat før avregning prosjekter 10 242 1 089 9 153 2 809 2 029 Netto avsetninger øremerkede prosjekter 2-9 153 0-9 153-780 0 0 Periodens driftsresultat 1 089 1 089 0 2 029 2 029 Overføringer Til udisponert egenkapital 3 1 089 Sum overføringer 1 089 5
Balanse 1.halvår 2016 Universitets- og høgskolerådet (UHR) (Beløp i NOK 1000) EIENDELER Note 1.halvår 2016 1.halvår 2015 2015 Kundefordringer 658 8 693 521 Andre fordringer 4 307 0 0 Bankinnskudd, kontanter og lignende 40 791 25 848 23 898 SUM EIENDELER 41 756 34 541 24 420 EGENKAPITAL OG GJELD OPPTJENT EGENKAPITAL Opptjent virksomhetskapital 3 8 711 8 936 8 936 Udisponert resultat 1 089 2 029-225 Sum opptjent egenkapital 9 800 10 965 8 711 AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER Avsatt andel øremerkede midler prosjekter 2 19 261 16 904 10 107 Sum avsetninger for forpliktelser 19 261 16 904 10 107 GJELD Leverandørgjeld 749 471 1 066 Skyldige skattetrekk 588 493 732 Skyldige offentlige avgifter 447 470 557 Avsatte feriepenger 587 619 1 393 Annen kortsiktig gjeld 5 10 322 4 618 1 854 Sum gjeld 12 695 6 671 5 601 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 41 756 34 541 24 420 6
Noter 1.halvår 2016 Universitets- og høgskolerådet (UHR) Note 1 Andre driftskostnader 1.halvår 2016 1.halvår 2016 1.halvår 2016 1.halvår 2015 1.halvår 2015 Drifts- Prosjekt- Drifts- UHR - samlet enheten enheten UHR - samlet enheten Andre driftskostnader består av: Husleie og andre kostnader til drift av lokaler 1 045 1 045 0 1 231 1 231 Mindre utstyrsanskaffelser 174 174 0 268 268 Tilskuddsformidling og kjøp av div fremmedtjenester 4 194 947 3 247 5 142 905 Reiser og diett 1 764 620 1 144 2 639 1 114 Kostnader til tele og data (ikke utstyrsanskaffelser) 100 100 0 327 327 Andre kontorkostnader 54 54 0 240 197 Øvrige driftskostnader 2 803 1 424 1 379 1 793 716 Finansinntekter-/kostnader 0 0 0 14 14 Sum andre driftskostnader 10 134 4 364 5 770 11 653 4 772 7
Noter 1.halvår 2016 Universitets- og høgskolerådet (UHR) Note 2 Netto avsetninger forpliktelser prosjekter 1.halvår 2016 2015 Endring Det er foretatt følgende avsetninger til de angitte prosjekter: Lederopplæring -70 157-227 Lærebokutvalget for høyere utd. 7 012 3 767 3 246 System for rapp. av vitensk. publisering 1 472 898 574 SAK - barnehagelærerutdanning 124 137-12 SAK - gjennomstrømming teknologi / realfag 704 1 030-327 Utdanningskrav harmoniserte yrker direktiv 2005/36/EF 743 747-4 Utdanning for velferd - Kvalitet i praksisstudier 557 1 039-482 Styrking av matematikkfaget i lærerutdanning 216 216 0 KIF 4 3 938 662 3 277 NUS - Nordisk Universitetssamarbeid -53-53 0 Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning 3 960 1 200 2 760 Fagstrategisk råd for samisk forskning og utdanning 657 308 349 Sum avsatt til forpliktelser prosjekter 19 261 10 107 9 153 8
Noter 1.halvår 2016 Universitets- og høgskolerådet (UHR) Note 3 Egenkapital Opptjent egenkapital pr 31.12.2015 8 711 Udisponert resultat 1.halvår 2016 1 089 Sum Egenkapital 9 800 Note 4 Andre fordringer 1.halvår 2016 1.halvår 2015 2015 Forskuddsbetalte kostnader 307 0 0 Sum periodiseing 307 0 0 Øvrige fordringer 0 0 0 Sum andre fordringer 307 0 0 Note 5 Annen kortsiktig gjeld 1.halvår 2016 1.halvår 2015 2015 Mottatt forskuddsbetalte tilskudd KD 5 647 0 0 Mottatt forskuddsbetalte prosjektmidler KD 0 0 0 Mottatt forskuddsbetalte medlemsavgifter 3 740 3 691 0 Sum periodisering 9 387 3 691 0 Mellomværende HiO - pensjon *) 129 761 1 546 Øvrige kortsiktig gjeld 807 166 308 Sum annen kortsiktig gjeld 10 322 4 618 1 854 *) dette gjelder pensjon og gruppelivsforsikring som HiOA har betalt på vegne av UHR og ikke fakturert UHR ennå. 9
Universitets- og høgskolerådet Vedtatt budsjett 2016 (Beløp i NOK 1000) Budsjett 2015 Budsjett 2016 Note 2015 2015 2015 2016 2016 2016 Prosjekt Drift Samlet Prosjekt Drift Samlet Basistilskudd KD 11000 11000 11200 11200 Øremerkede midler fra KD 0 0 0 0 0 0 Medlemsavgifter 8210 8210 7480 7480 Øremerkede midler - prosjekter 19200 0 19200 14750 0 14750 Andre inntekter 930 930 1402 1402 Sum driftsinntekter 19200 20140 39340 14750 20082 34832 Lønnskostnader 1300 15752 17052 1000 16575 17575 Investeringer og påkostninger 300 300 120 120 Andre driftskostnader 14600 8850 23450 19443 7888 27331 Interne kostnader 4775 4775 0 4725 4725 0 Sum driftskostnad 20675 20127 40802 25168 19858 45026 0 0 Driftsresultat før avregning prosjekter 13 224 Netto avsetninger øremerkede prosjekter 0 0 Driftsresultat 0 0 10
Utgifter Driftsenhetene Regnskap -14 Budsjett -15 Regnskap -15 Budsjett -16 Drift pr 01.07.16 71401Styret 426 450 469 450 237 71402 Forskningsutvalget 281 269 263 300 57 71403 Utdanningsutvalget 160 250 205 200 90 71404 Administrasjonutvalget 161 123 102 150 68 71405 Andre reiseutgifter 49 90 67 90 32 71406 Nasjonalt råd teknologiske fag 171 164 104 164 13 71407 Nasjonalt råd helse- og sosialfag 157 255 160 255 65 71408 Nasjonalt råd lærerutdanning 250 250 267 280 139 71409 Nasjonalt råd økonomisk-administrative fag 143 164 133 164 45 71410 Andre fellesutgifter 0 100 83 50 2 71411 Internasjonalisering 9 175 3 50 33 71412 Norsk studentorganisasjon 250 250 250 250 0 71413 Bibliotekutvalget 68 210 104 150 62 71414 Museumsutvalget 27 35 20 35 12 71415 Fakultetsmøtene 455 400 600 500 166 71419 Tidsskriftet UNIPED 600 275 71420 Studieadministrativt utvalg 0 100 15 Sum driftsenheter 2 607 3185 2830 3788 1311 11
Tillegg til driftsmidler 51403 Lærebokutvalget 325 325 350 350 51474 Komite kjønnsbalanse og mangfold i forskning 425 2050 2250 2250 51404 Vitenskapelig publisering 750 750 775 775 51459 Gjennomstrømning teknologi/realfag 750 750 500 300 22141 Lederopplæring/dekanskolen 200 51477 Fagstrategisk enhet samisk 250 51476 Nasjonale retningslinjer lærerutdanning 500 Overhead fra øvrige prosjekter 1640 900 2545 100 Sum tilleggsdriftsmidler 3890 4775 6420 4725 12
Styret Saksbehandler Hilde Trygstad / Kjærstin Åstveit ArkivsakID 16/136 Saksnr Enhet 16/045 Styret Forslag til endringer i forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og forskrift om opphavrsrett til åndsverk - utkast til høringsuttalelse Saksdokumenter: Utkast til høringssvar om pliktavleveringsloven Høring forslag til endringer i forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og forskrift om opphavsrett til åndsverk https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoering-ny-forskrift-om-avleveringsplikt-forallment-tilgjengelege-dokument-og-endringer-i-forskrift-til-andsverkloven/id2505296/ Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument (pliktavleveringslova). https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1989-06-09-32 Bakgrunn Universitets- og høgskolerådet (UHR) har mottatt høringsbrev fra Kulturdepartementet (KUD) om endringer i forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og forskrift om opphavsrett til åndsverk. Revisjonen er blant annet en oppfølging av endringene i pliktavleveringsloven som trådte i kraft 1. januar 2016. Høringsfristen til departementet er 23. september. Sekretariatets høringsutkast er utarbeidet i samarbeid mellom bibliotekutvalget og administrasjonsutvalget. Vurdering Pliktavleveringsloven fastsetter overordnete bestemmelser om formål, virkeområde og definisjoner knyttet til pliktavlevering av dokumenter, og om bevaring og tilgjengeliggjøring for forskning og dokumentasjon. De siste lovendringene fra 1. januar 2016 tydeliggjør at digitale utgivelser er omfattet av avleveringsplikten, og det er innført adgang til automatisert innsamling av digitale nettbaserte dokumenter i tillegg til adgang til å påkreve avlevering av digitale grunnlagsdokument for pliktavlevert materiale. Åndsverkloven gir nærmere regler om eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring av verk. Pliktavleveringen er i utgangspunktet å anse som et unntak fra opphavsmannens enerett, sammen med de unntaksbestemmelsene som finnes i åndsverkloven, men kan ikke spres videre ved lån eller utleie. Forskriften til åndsverkloven åpner i dag for noe digital bruk, men utgangspunktet for bruk er at det pliktavleverte materialet kun kan brukes til forskning og dokumentasjon. Forholdet mellom opphavsrett og tilgjengeliggjøring av pliktavlevert materiale er drøftet i tidligere lovarbeid, og Kulturdepartementet konkluderte da med at også pliktavleveringsinstitusjoner kan digitalisere sine samlinger og utlevere kopier til utlån når 13
Styret dette er særlig begrunnet og for å betjene de særskilte, snevrere angitte formål som er nevnt i pliktavleveringsloven. Den begrensede tilgangen bør vurderes, særlig med tanke på forskere som befinner seg langt unna der pliktavlevert materiale oppbevares/ gjøres tilgjengelig. Digital fjernadgang for forskere har også tidligere vært drøftet i forbindelse med revisjon av forskrift til åndsverkloven som ble gjennomført i 2015. Dette ble ikke fulgt opp i høringsrunden, og loven som trådte i kraft 1. januar 2016 ble vedtatt uten en slik «digital fjernadgang». Sentralt i forskriftsrevisjonen er bruk av annet digitalt pliktavlevert materiale, som først og fremst reiser opphavsrettslige problemstillinger. Bruk av slikt materiale skal hjemles i åndsverkloven. Det er videre behov for en helhetlig gjennomgang av forskrift om pliktavlevering for å sikre at Nasjonalbiblioteket effektivt kan oppfylle lovens formål, herunder effektiv innsamling, registrering og tilgjengeliggjøring av avleveringspliktig materiale. Nasjonalbiblioteket vil fra nå av at samlingene som førstevalg skal gjøres tilgjengelig digitalt. Ved lovendringen av 1. januar 2016 ble det åpnet for adgang til automatisert innsamling av digitale nettbaserte dokumenter og en adgang til å pålegge avlevering av digitale grunnlagsdokument for pliktavlevert materiale. Nasjonalbiblioteket har også anledning til å «høste» fra Internett det de mener er av verdi for nasjonen. I denne sammenheng er det viktig å finne balansen mellom god ivaretakelse av personvernet samtidig som kulturarven bevares og gjøres tilgjengelig for forskning og dokumentasjon. Etter Kulturdepartementets syn er dette hensynet godt ivaretatt gjennom revisjonen av pliktavleveringsloven (s. 5). Forslag til vedtak: UHRs styre slutter seg til det fremlagte utkastet til høringsuttalelse med de kommentarer som fremkom i møtet. Oslo, 2. september 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 14
Utkast til høringsuttalelse fra Universitets- og høgskolerådet forslag til endringer i forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument og forskrift om opphavsrett til åndsverk Universitets- og høgskolerådet (UHR) er opptatt av at ansatte i universitets- og høyskolesektoren har god tilgang til pliktavlevert materiale for forskning og forskningsformål. UHR er svært tilfreds med mange av forslagene i forskriften som nå legges frem. Disse vil sikre en nødvendig tilgang til forskningsmateriale for sektorens ansatte, noe som har stor samfunnsmessig betydning. De sentrale endringene i forskriftsrevisjonen knytter seg til bruken av det digitale pliktavleverte materialet. Det pliktavleverte materialet skal bevares for ettertiden, tjene som kildemateriale for forskning og dokumentasjon. Dette, sammen med opphavsretten, setter klare rammer for bruken av det pliktavleverte materialet. Det foreslås å gi tilgang gjennom en database i Nasjonalbiblioteket, og etter forslaget gis det tilgang etter følgende rammer (gjennom såkalt strømming): Tilgang til digitale dokumenter i Nasjonalbibliotekets lokaler. Brukstillatelse for forskere, studenter og personale i UH-sektoren til fire samtidige brukere, knyttet til IP-adresse (altså ikke knyttet til biblioteklokalet som sådan). Brukstillatelse til forsknings- og dokumentasjonsformål i lokalene til folkebibliotek, Stortingsbiblioteket, Sametingets bibliotek og andre offentlige bibliotek til to samtidige brukere, etter elektronisk godkjenning. For å begrense tilgangen innføres det en karantenetid på to timer etter at aktiv bruk av dokumentet er avsluttet, samt at materialet ikke kan lastes ned. Denne begrensningen skal bidra til at opphavsmennenes enerett ikke krenkes urimelig. Etter UHRs vurdering ville det vært en styrke om institusjonene fikk mer fleksibel tilgang til de publikasjonene som publiseres åpent enn de som publiseres kommersielt. 1-10 Pliktavlevert åndsverk Slik vi oppfatter forslagene er tilgangen etter 1-10a begrenset til fire digitale brukstillatelser for forskere, studenter og ansatte som er tilknyttet universitet eller høgskole, samt ved personlig fremmøte i Nasjonalbibliotekets lokaler. Etter UHRs vurdering er det hensiktsmessig at KUD foreslår en fleksibel ordning for bruk av digitalt pliktavlevert materiale i UH-sektoren knyttet til IP-adresser og ikke lokalitet. UHR ber departementet vurdere å legge inn en bestemmelse som medfører at antallet tilgjengelige lisenser kan vurderes etter et gitt tidsrom. I ny 1-10b foreslås det avslutningsvis: Brukeren kan ikke ta digital kopi. UHR mener denne bestemmelsen bør utdypes. For høyere utdanning vil det være av stor betydning å utnytte mulighetene digitale dokumenter gir til analysering og sammenstilling. Dersom forskere skal kunne anvende digitale kilder på en hensiktsmessig måte, bør det derfor åpnes for tekstmining. Slike analyser kan medføre at forskeren må ha lokal tilgang til de digitale filene. UHR ber derfor KUD undersøke om det 15
kan legges til rette for dette, enten gjennom mulighet til lokal digital kopiering eller andre løsninger. Nødvendig sikkerhetstiltak (autentisering og autorisasjon) må etableres slik at ikke dokumentene spres. Strømming I høringsnotatet står «Det at det gis tilgang til materialet ved strømming begrenser utnyttelsen av materialet, ved at det ikke er lagt til rette for utskrift og digitale kopier.» (s. 14). UHR har forstått det slik at disse sperrene kan begrense mulighet for universell utforming (bl.a. talesyntese), og ber derfor KUD vurdere hvordan dette kan løses. Bruk av Nettarkivet Høringsnotatet inneholder ikke bestemmelser om høsting og bruk av Nettarkivet, da departementet mener det ikke er behov for utfyllende bestemmelser på nåværende tidspunkt. UHR mener imidlertid at det bør åpnes for mulighet til nedlasting eller utskrift etter nærmere retningslinjer for materiale som i henhold til åndsverkloven ikke kan fjernlånes. Dette må selvfølgelig ikke være i strid med gjeldende personvernlovgivning. 10 Nasjonalbibliotekets plikter Under punktet om bevaringsplikt og registrering, står det blant annet at «Nasjonalbiblioteket har ansvaret for katalogisering på nasjonalbibliografisk nivå og tilhøyrande katalogprodukt.» (s. 27). Videre skriver KUD at Nasjonalbibliotekets registrering av dokumentene i kataloger kan sørge for at rettighetshavere og produsenter ikke har det samme behov for selv å registrere dokumentene. (s. 28). Etter UHRs vurdering ville katalogisering på artikkelnivå fra antologier gitt en enda større merverdi for forfattere og forlag. Vi ber derfor departementet vurdere å innføre en slik praksis. 19 Opprettelse av en nettarkivnemnd Det foreslås at det skal opprettes en nettarkivnemnd som skal gis ha full autonomi ved avgjørelse av saker som klages inn. Det vil si at departementet ikke skal ha instruksjons- eller omgjøringsrett overfor Nettarkivnemnda i enkeltsaker. Det er et mål at Nettarkivnemnda skal veie personvernhensyn opp mot kulturvernhensyn. Det er derfor behov for faglig kompetanse på disse to områdene. Nasjonalbiblioteket oppnevner ett medlem med vara med kulturvernkompetanse, mens Datatilsynet oppnevner ett medlem med vara med personvernkompetanse. Kulturdepartementet oppnevner nemndas leder med vara. Lederen skal ha juridisk utdanning. (s. 29). UHR støtter opprettelsen av en slik nemnd. 16
Styret Saksbehandler Kjærstin Åstveit / Hilde Trygstad ArkivsakID 16/78 Saksnr Enhet 16/046 Styret Forslag til ny åndsverklov - utkast til høringsuttalelse Saksdokumenter: Utkast til høringssvar om ny åndsverklov Høringsnotatet fra KUD: https://www.regjeringen.no/contentassets/4c75d8945bc44691925253ca9d0971b5/hoeringsn otat_andsverklov.pdf Gjeldende åndsverklov: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1961-05-12-2#kapittel_3 Bakgrunn Universitets- og høgskolerådet (UHR) har mottatt høringsbrev fra Kulturdepartementet (KUD) med forslag til ny åndsverklov. Den nye loven skal erstatte gjeldende åndsverklov (lov 12. mai 1961 om opphavsrett til åndsverk). Høringsfristen til departementet er 1. september 2016. Internt i UHR har saken blitt diskutert i administrasjonsutvalget, utdanningsutvalget og bibliotekutvalget. Hovedreglene og prinsippene for nytt forslag til åndsverklov bygger på og viderefører gjeldende lovgivning, men det er også noen forslag til mer substansielle endringer. I tillegg er nytt utkast til lovtekst modernisert, omstrukturert og forenklet. Ett hovedmål både med gjeldende lov og forslaget til ny lov, er å sikre rettighetshaverne inntekt slik at de skal kunne leve av sin virksomhet. Det er også et mål å klargjøre og forenkle reglene for bruk av åndsverk, balansere ulike parters interesser og at loven skal være teknologinøytral. Vurdering UHR vil i denne høringsuttalelsen konsentrere seg om de områder vi mener er mest sentrale for våre medlemsinstitusjoner. Dette gjelder først og fremst de såkalte ideelle rettighetene, samt de nye bestemmelsene om vederlag ved overdragelse av opphavsrett og om åndsverk skapt i ansettelsesforhold. Vi kommenterer disse, og andre aktuelle paragrafer fortløpende. Om forståelsen av begrepet åndsverk I administrasjonsutvalget ble lovteksten knyttet til forståelsen av begrepet åndsverk, diskutert. I dagens lovtekst forstås åndsverk som «litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk» Begrepet «vitenskapelige» foreslås fjernet i ny lovtekst, slik at ny bestemmelse benytter formuleringen «litterære og kunstneriske verk». Selv om det presiseres at dette ikke skal medføre realitetsendring om hva som beskyttes av loven, vil mange forskere ikke identifisere sine verk med formuleringen «litterære og kunstneriske». Det vil derfor, etter UHRs vurdering, gjøre lovteksten mer presis og forståelig dersom begrepet «vitenskapelige verk» også videreføres. UHR vil samtidig peke på at formuleringen i dagens lovtekst - 17
Styret «litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk» - ikke åpner for at kunstneriske verk kan være vitenskapelige. Dette er et dilemma som kan løses ved å omformulere, for eksempel som følger: «vitenskapelige verk innenfor alle fag- og kunstområder, i tillegg til øvrige litterære og kunstneriske verk». Alternativt bes Kulturdepartementet om å finne en egnet formulering som løser dilemmaet vi peker på. Følgende tilbakemelding kom til administrasjonsutvalget, fra et medlem fra en kunsthøyskole, knyttet til avsnittet over: Mitt primære forslag vil være å la det stå som det er foreslått lovforslaget, basert på følgende begrunnelse: Opphavsretten verner artikler, bøker, undervisningsmateriale og andre åndsverk hvor kunnskap presenteres - men ikke kunnskapen i seg selv. Det gir derfor ikke mening generelt å snakke om «rettigheter til forskningsresultater». Mot et slikt bakteppe blir begrepet «vitenskapelig verk» uklart, noe som tilsier at det ikke har en opplagt plass i lovteksten. I all hovedsak handler det om faglitterære tekster, i betydningen skriftlige, verbalspråklige tekster. Så vet vi i 2016 at både kunstnerisk og annen forskning kan frembringe kunnskap som kommer til uttrykk i andre typer faglitterære tekster, som film, bilder, lyd og performative uttrykk. Det betyr at åndsverk skapt av forskere også kan være kunstneriske og det betyr at sjangerinndelingen i «litterære», «kunstneriske» og «vitenskapelige» åndsverk ikke har samme relevans i vår samtid som da gjeldende lov ble til for mer enn 50 år siden. I 2016 kan vi med rimelighet legge til grunn at forskere skaper åndsverk i form av ulike typer faglitterære tekster. Med samme rimelighet kan vi også legge til grunn at begrepet «litterære og kunstneriske verk» omfatter åndsverk frembragt av forskere. Å insistere på å beholde begrepet «vitenskapelige verk», kan fremstå som proteksjonistisk og tilbakeskuende, særlig når vi vet at det kun har symbolsk, og ikke juridisk betydning. Styret bes om å ta stilling til hvilke av de følgende alternativer de ønsker å gå inn for når det gjelder forståelsen av begrepet åndsverk: 1. Støtte Kulturdepartementet (og representanten/representanter fra Kunsthøgskolen i at formuleringen bør være «litterære og kunstneriske verk». 2. Foreslå en omskriving som åpner for at også kunstneriske verk kan være vitenskapelige, for eksempel: «vitenskapelige verk innenfor alle fag- og kunstområder, i tillegg til øvrige litterære og kunstneriske verk». 3. Be Kulturdepartementet bruke en formulering som ivaretar at kunstneriske verk kan være vitenskapelige, samtidig som begrepet vitenskapelig også inkluderes i formuleringen. Også i 5-3: Rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett, har det vært diskusjoner. Forslaget i denne bestemmelsen innebærer at vederlagsplikt ikke gjelder for opphavere som er i et ansettelsesforhold. For ikke å lage lovteksten så rigid at det ikke er mulig for en arbeidsgiver å gi ansatte vederlag for ekstraordinær innsats/særlig verdifullt arbeid, foreslås det at UHR skal gå inn for at det unntaksvis kan åpnes for en slik mulighet. Dette vil kunne bidra til at forskere ikke viderefører sine idéer og produkter utenfor universitetet/høyskolen, men at det kommer våre virksomheter til gode. 18
Styret Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner forslaget til høringssvar til Kulturdepartementet om ny åndsverklov med eventuelle merknader som remkommer i møtet. Oslo, 2. september 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 19
Utkast til UHRs høringssvar til Kulturdepartementet Høringsuttalelse fra Universitets- og høgskolerådet forslag til ny åndsverklov Universitets- og høgskolerådet (UHR) har mottatt høringsbrev fra Kulturdepartementet (KUD) med forslag til ny åndsverklov, og takker for muligheten til å gi innspill til denne. Etter UHRs vurdering er det fremlagte utkastet til lovtekst betydelig mer leservennlig og forståelig enn tidligere lov og mener at det er gjort et solid arbeid i forberedelsen av lovteksten som nå legges frem. I denne høringsuttalelsen konsentrerer UHR seg om de områder som er mest sentrale for våre medlemsinstitusjoner. Dette gjelder først og fremst de såkalte ideelle rettighetene, samt de nye bestemmelsene om vederlag ved overdragelse av opphavsrett og om åndsverk skapt i ansettelsesforhold. Kapittel 2 i nytt lovutkast: Grunnleggende bestemmelser om opphavsrett til åndsverk 2-1 Opphavsrett til åndsverk I den nye loven foreslår KUD at det kjønnsnøytrale begrepet «opphaver» erstatter den gjeldende betegnelsen «opphavsmann». UHR mener som et prinsipp at stillingsbetegnelser og titler i høyest mulig grad bør være kjønnsnøytrale, men har utover det ingen kommentar til forslaget om «opphaver» som begrep. Det såkalte verkshøydekravet 1 foreslås tatt inn i definisjonen av åndsverk. Etter forslaget må et åndsverk være «uttrykk for original og individuell skapende åndsvirksomhet». Dette kravet gjelder også etter gjeldende rett, men blir tydeliggjort i lovteksten. Etter UHRs vurdering bidrar tydeliggjøringen til å gjøre åndsverkloven mer brukervennlig. Om forståelsen av begrepet åndsverk I dagens lovtekst forstås åndsverk som «litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk» Begrepet «vitenskapelige» foreslås fjernet i ny lovtekst, slik at ny bestemmelse benytter formuleringen «litterære og kunstneriske verk». Selv om det presiseres at dette ikke skal medføre realitetsendring med hensyn til hva som beskyttes av loven, vil mange forskere ikke identifisere sine verk med formuleringen «litterære og kunstneriske». Det vil derfor, etter UHRs vurdering, gjøre lovteksten mer presis og forståelig dersom begrepet «vitenskapelige verk» også videreføres. UHR vil samtidig peke på at formuleringen i dagens lovtekst - «litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk» - ikke åpner for at kunstneriske verk kan være vitenskapelige. Dette er et dilemma som kan løses ved å omformulere, for eksempel som følger: «vitenskapelige verk innenfor alle fag- og kunstområder, i tillegg til øvrige litterære og kunstneriske verk». Alternativt bes Kulturdepartementet om å finne en egnet formulering som løser dilemmaet vi peker på. 1 Professor Olav Torvund skriver dette om verkshøyde på sin fagblogg om opphavsrett: Et verk må ha verkshøyde for å ha opphavsrettslig vern. Det må være et visst minimum av original, skapende innsats. Et brev av typen "Herved oversendes i henhold til avtale..." vil ikke være opphavsrettslig vernet. Det er ikke noe krav om kvalitet. En elendig roman har det samme vernet som et mesterverk så lenge den er resultat av en original, skapende innsats: http://www.torvund.net/index.php?page=opph_intr_02 20
Til 2-2 Opphavsrettens innhold UHR støtter departementets vurdering i at hovedregelen fremdeles bør være slik at det ikke skal være nødvendig for den enkelte bruker å ta stilling til om innholdet på internett er lovlig eller ulovlig lagt ut. UHR har ingen kommentarer til ny lovtekstformulering om at det «ikke er tillatt å bruke åndsverk som åpenbart ulovlig er gjort tilgjengelig» og at «straff og erstatning bare kan ilegges ved forsettlig overtredelse». Til 2-3 Rett til navngivelse og vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter) Denne bestemmelsen blir enda viktigere når verk i stadig større utstrekning gjøres tilgjengelig for allmennheten på internett. Det er svært viktig at opphaveren har en rett til navngivelse og et vern mot krenkende bruk (ideelle rettigheter). UHR mener at det er fornuftig at begrepet ideelle rettigheter blir inkludert i åndsverkloven. I dagens lovtekst heter det at «Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart.» Videre heter det at: «Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på.» Tekstforslaget i nytt lovutkast lyder: Et verk må ikke endres eller brukes på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart. Opphaveren kan ikke fraskrive seg retten etter første og andre ledd, med mindre det gjelder en bruk av verket som er avgrenset etter art og omfang. Etter UHRs vurdering er gjeldende lov langt mer tydelig på dette punktet, enn forslaget til ny lovtekst. I noen tilfeller har det blitt gitt ut reviderte eller bearbeidede versjoner av læreverk som forfatteren selv ikke har vært innforstått med, og det har derfor ikke vært ønskelig for vedkommende å bli assosiert med verket. Dagens teknologi gjør det i tillegg meget enkelt å endre verk. Dette kan også bidra til å sette de ideelle rettighetene under press. Det bes derfor om en vurdering av om denne paragrafen bør bygges noe ut, og tilnærme seg dagens formuleringer knyttet til punktene rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans (ev. opphaverens) navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham (ev. opphaveren). Kapittel 4 i nytt lovutkast: Avgrensning av opphavsretten og forvaltning av rettigheter ved avtalelisens 4-4. Forslag til ny lovtekst er: Fri bruk av verk i undervisningsvirksomhet. UHR mener begrepet undervisningsvirksomhet blir for snevert. Universitetene og høyskolene har tre hovedoppgaver: forskning, undervisning og formidling. Formuleringen bør endres til: Fri bruk av verk i undervisningsog forsknings- og formidlingsvirksomhet. 21
4-9 Opptak for tidsforskutt bruk innen visse døgninstitusjoner. For tidsforskutt bruk i egen institusjon, kan sykehus, alders- og pleiehjem, fengsler og andre døgninstitusjoner innen helse-, sosial- eller kriminalomsorg vederlagsfritt gjøre opptak av verk som inngår i kringkastingssending. Etter UHRs vurdering er begrepene «alders- og pleiehjem» utdaterte og man bør heller kun benytte samlebetegnelsen «døgninstitusjoner innenfor helse-, sosial- eller kriminalomsorg» Til 4-10 Bruk av verk i arkiv, bibliotek og museer Ny lovtekst lyder: Departementet kan gi regler om at arkiv, bibliotek, museer og undervisningsinstitusjoner ved hjelp av terminaler i egne lokaler, kan gjøre verk i samlingene tilgjengelig for enkeltpersoner når det skjer til forskningsformål eller private studieformål. UHR ønsker, i likhet med Nasjonalbiblioteket, at disse dokumentene også kan gjøres tilgjengelige for ansatte innenfor høyere utdanning, også fra egne kontorarbeidsplasser. Fra flere universiteter og høyskoler er det kommet signaler om at sektoren har behov for tilgang til pliktavleverte dokumenter. UH-institusjonene ønsker tilgang også utenfor bibliotekets fysiske lokaler, med en adgangsbegrensning på inntil syv samtidige brukere for digitale dokumenter. Forskrift til pliktavleveringsloven er nå sendt på høring. UHR er tilfreds med at det foreslås brukstillatelse for forskere, studenter og personale i UH-sektoren til fire samtidige brukere, knyttet til IP-adresse (altså ikke knyttet til biblioteklokalet som sådan), selv om det ville være ønskelig med noen flere brukere. Til 4-16 Fri bruk for personer med nedsatt funksjonsevne Bestemmelsen er ny og viderefører gjeldende 17, med enkelte endringer. I første ledd, første punktum videreføres gjeldende 17 første ledd første punktum, med den endring at brukergruppen er endret til "personer med nedsatt funksjonsevne", jf. begrepsbruken i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. UHR forutsetter at denne bestemmelsen også omfatter personer med dysleksi. I Ot.prp. nr. 47 (2004-2005) foreslås følgende: «Funksjonshemmede som dette kan omfatte, er bl.a. personer med diagnostisert dysleksi eller en bevegelseshemning som innebærer at de ikke kan tilegne seg verket i den form det er utgitt.» (s. 147). 4-37 Vederlag for bruk av verk ved avtalelisens (37) UHR ønsker en presisering der det heter at verk som forfatter velger å publisere åpent ikke skal inngå ved beregning av avtalelisens. Kapittel 5 i nytt lovutkast: Opphavsrettens overgang Åndsverkloven gir i dag ingen generell rett til rimelig vederlag for avtalt utnyttelse av opphavsrett. Likevel må det naturlige utgangspunktet også etter gjeldende lov være å legge til rette for at opphaveren skal få rimelig vederlag ved overdragelse av rettigheter, herunder når det gis adgang til å bruke verket. Gjeldende åndsverklovs 39 gir en alminnelig adgang for opphavsmannen til å overdra sin råderett over åndsverket. I ansettelsesforhold vil ofte en overgang av opphavsretten være uttrykkelig avtaleregulert gjennom individuelle eller kollektive avtaler, men ikke til all tid. Hvorvidt retten til å 22
bruke verket anses overført til arbeidsgiver i kraft av et ansettelsesforhold, vil etter gjeldende rett bero på en tolkning av arbeidsavtalen, hva som er sedvanlig innenfor de ulike arbeidsfelt, hva som kan anses stilltiende forutsatt mellom partene eller eventuelt hva som måtte være uttrykkelig avtaleregulert om overføring av rettigheter skapt i ansettelsesforhold. Det gjeldende ulovfestede prinsipp i norsk rett går ut på at opphavsrett til verk skapt i ansettelsesforhold, i mangel av annen avtale, anses overgått til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål, og det dessuten er omfattet av arbeidstakerens oppgaver i arbeidsforholdet å skape slike verk. For vitenskapelig ansattes virksomhet har den tradisjonelle oppfatning vært at det ikke er nødvendig eller rimelig at rettighetene til deres forskningsarbeider går over til universiteter og høyskoler. 5-3: Rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett. Når en opphaver overdrar opphavsrett til bruk i ervervsvirksomhet, har opphaveren krav på rimelig vederlag fra erververen. Ved vurderingen av hva som er rimelig vederlag, skal det blant annet legges vekt på overdragelsens omfang og hvilken økonomisk verdi den har for erververen, sett i lys av de konkrete forhold som gjør seg gjeldende og hva som er vanlig og rimelig på området. Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes ved avtale og gjelder ikke i ansettelsesforhold. Forslaget i denne bestemmelsen innebærer at vederlagsplikten ikke gjelder i ansettelsesforhold. UHR mener at det kan tenkes tilfeller der det vil være naturlig at arbeidstaker får et visst vederlag, og ber om at det åpnes for en slik mulighet i lovteksten. Dette får også konsekvenser for lovens nye forslag til 5-6 (under). 5-6 Åndsverk skapt i ansettelsesforhold Opphavsrett til verk som er skapt av arbeidstaker går med mindre annet er avtalt, over til arbeidsgiver i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål. Det samme gjelder adgang til endring av verket, med den begrensning som følger av 2-3. Arbeidsgiverens rett er begrenset til bruksformer som kunne forutses da verket ble skapt. (Gjelder ikke for datamaskinprogram skapt i ansettelsesforhold, dette er omtalt i en egen paragraf.) Kommentarer fra UHR: Det er viktig med en så presis lovtekst som mulig på dette området. Teksten «med mindre annet er avtalt», åpner for at arbeidsgiver og arbeidstaker gis rom til å vurdere opphavsretten. Det er viktig at denne formuleringen blir stående. Det samme gjelder formuleringen «i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål». Formuleringen «Arbeidsgivers rett er begrenset til bruksformer som kunne forutsees da verket ble skapt» kan bli tolket slik at hele spekter av dagens ulike bruksformer blir omfattet av arbeidsgiver rett. UHR mener siste setning bør lyde Arbeidsgiverens rett er begrenset til bruksformer som kunne forutses da verket ble skapt, men heller ikke til mer enn dette». UHR er opptatt av at det ved overdragelse av rettigheter også følger overtagelse av ansvar og plikter. Det er derfor viktig å være bevisst på at en slik rettighetsovertakelse forutsetter at virksomhetene har kompetanse og bruker ressurser til å følge opp overtagelsen. Ved overtagelse av rettigheter i 23
ansettelsesforhold vil arbeidsgiver etter vår vurdering, for eksempel kunne få et ansvar for at utdaterte eller ikke korrekte dokumenter blir liggende ute på læringsplattformer eller nett, uten å bli fjernet. Av denne grunn, og på grunn av raske endringer på området, blir det derfor ekstra viktig å sikre, som lovforslaget gjør, at overgang av rettigheter ikke omfatter de ideelle rettighetene opphaver har, i henhold til 2-3. 24
Styret Saksbehandler ArkivsakID Kjærstin Åstveit 16/112 Saksnr Enhet 16/047 Styret Forslag til nye reguleringer for private høyskoler og fagskoler Saksdokumenter: Utkast til høringssvar om nye reguleringer for private høyskoler og fagskoler Høring forslag til nye reguleringer for private høyskoler og fagskoler https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing/id2499544/ Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning. Forslagene omfatter private høyskoler og fagskoler. Forslagene retter seg i hovedsak mot krav til bruk av statlig og offentlig tilskudd og egenbetaling, med tilhørende regulering av rapportering, regnskap, kontroll og tilsyn. Departementet mener dagens reguleringer av tilskudd og egenbetaling er for overordnet, og at det på enkelte områder er uklart. På denne bakgrunn oppnevnte regjeringen Stoltenberg II høsten 2013 en ekspertgruppe ledet av Marianne Andreassen, for å utrede regelverket om tilskudd og egenbetaling for private høyskoler og fagskoler. Da regjeringen Solberg tiltrådte høsten 2013, ble arbeidet til ekspertgruppen besluttet videreført. Ekspertgruppen leverte sin rapport «Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste» i desember 2014. Departementet følger i dette høringsbrevet opp forslagene fra ekspertgruppen. Arbeidet med nytt regelverk vil foregå i to trinn. Dette er første trinn som består av forslag til endringer i lov som fremgår av høringsnotatet her. Som andre trinn vil departementet utarbeide forskrift som følger opp de foreslåtte reguleringene. Utkast til forskrift vil bli sendt på alminnelig høring. Vurdering Følgende punkter er særlig sentrale i høringsbrevet: Departementet foreslår et krav om at utdanning godkjent av NOKUT må drives innenfor selskapsformene stiftelse eller aksjeselskap. Stiftelsesloven og aksjeselskapsloven, med tilhørende krav i regnskapsloven, vil dermed gjelde for alle virksomheter som driver akkreditert høyskoleutdanning eller godkjent fagskoleutdanning. Presiseringer av hva det betyr at midlene skal komme «studentene til gode» når tilskudd og egenbetaling lovlig kan benyttes til drift. KD mener det er en grunnleggende forutsetning at midlene skal benyttes til den NOKUT-akkrediterte delen av virksomheten og foreslår videre at midlene kan benyttes til formål som faller innenfor universitets- og høyskoleloven og/eller fagskoleloven. Vurderingen av om tilskudd og egenbetaling er kommet studentene til gode skal bygge på en 25
Styret skjønnsmessig vurdering, hvor disposisjoner kan vurderes etter en formåls- og forholdsmessighetsvurdering. Anledningen til å drive annen virksomhet enn akkreditert utdanning i samme rettssubjekt. KD mener det bør kreves at NOKUT-akkreditert utdanning må drives i eget rettssubjekt og ber særlig om innspill på dette. Alternativt vil det fortsatt være anledning til å drive annen virksomhet enn akkreditert utdanningsvirksomhet i samme rettssubjekt. Dette fører til et behov for å holde den NOKUT-akkrediterte virksomheten og annen virksomhet adskilt gjennom regnskapet. Departementet foreslår i dette tilfellet at det stilles krav om segmentregnskap mellom den NOKUTgodkjente virksomheten og annen virksomhet. Hva skal vilkåret om at midlene skal komme «studentene til gode» være når det er anledning til å foreta utdelinger: KD foreslår å videreføre og tydeliggjøre dagens utdelingsforbud for private høyskoler og fagskoler som mottar tilskudd. For institusjoner som ikke mottar tilskudd velger departementet å sende tre forslag til reguleringer på høring: 1. Forslag fra tre medlemmer fra Andreassen-gruppen inkludert leder: Kravet om at egenbetaling skal komme studentene til gode innebærer et utdelingsforbud for den NOKUT-akkrediterte delen av virksomheten. Forslaget innebærer en fortsatt adgang til å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt, og gir anledning til å foreta utdelinger fra annen virksomhet. 2. Kravet om at egenbetaling skal komme studentene til gode innebærer adgang til rimelig utdeling av et positivt årsresultat. Rimelig utdeling foreslås fastsatt til en prosentandel av egenbetalingen det aktuelle året. Reguleringen gjelder all virksomhet som drives innenfor rettssubjektet. 3. Forslag fra de tre øvrige medlemmer fra Andreassen-gruppen: Adgang til utdeling, begrenset av at det ikke er anledning til å bringe bokført egenkapital under 20 prosent av de samlede eiendelene i selskapet. Til forskjell fra ekspertgruppens tre medlemmer, mener KD at det ikke skal opprettholdes et krav om at midlene skal komme studentene «til gode», dersom alternativ 3 velges. Vilkåret benyttes også i annet regelverk på KDs område, og det bør tilstrebes en viss likhet i bruken av dette. Departementet mener at vilkåret ikke bør benyttes dersom det ikke innebærer en begrensning i anledningen til å foreta utdelinger. Det er nødvendigvis ikke like sterke grunner til å regulere adgangen til utdelinger fra virksomheten i tilfeller hvor institusjonen ikke mottar tilskudd. På denne bakgrunnen, og ut fra hensynet til en effektiv og tydelig regulering, mener departementet at alternativ 3 kan være den foretrukne reguleringen. Departementet ber samtidig om innspill til alle de tre alternativene. KD foreslår hjemmel til å fastsette nærmere reguleringer om krav til bruk av midlene i forskrift. Forslag til hjemmel omfatter anledning til å regulere avviklinger, verdioverføringer av et positivt driftsresultat mellom år, fusjon og fisjon, salg og omdanninger. Departementet foreslår at det også i sektorlovgivningen fastsettes krav til handel med nærstående og internhandel. KD foreslår videre særlige dokumentasjonskrav til slike transaksjoner. I følge forslaget pålegges virksomhetene å gjøre særlig rede for handel med nærstående i notekrav til regnskapet, som skal rapporteres til departementet årlig. Det fremmes forslag om rett til innsyn i dokumentasjon også hos nærstående som det foretas transaksjoner med. KD foreslår hjemmel for å fastsette nærmere krav til handel med nærstående i forskrift. KD foreslår at styrets ansvar presiseres. Departementet viderefører ekspertgruppens forslag om at styret før opptak må fatte vedtak om at det er grunnlag for drift året gjennom, og foreslår ytterlige regulering av styrets krav til internkontroll. KD foreslår at det fastsettes at departementet er tilsynsmyndighet for private universiteter og høyskoler og fagskoler og vil på sikt vurdere om oppgaven knyttet til tilsyn skal delegeres. KD foreslår hjemmel til å kunne pålegge alle institusjoner å rapportere 26
Styret dokumentasjon, herunder resultat- og studentdata og at det fastsettes særlige krav til regnskapet i tråd med kravene som stilles til disponering av tilskudd og egenbetaling, handel med nærstående mm. KD foreslår at det kan fastsettes særlige krav til årsregnskapet i forskrift. Videre foreslås det at alle virksomheter pålegges revisjon, uavhengig av størrelse, og det foreslås å regulere hvilke sanksjoner tilsynsmyndigheten kan benytte seg av. Forslagene over innebærer tydeliggjøring av rammer og forventninger til rapportering og oppfølging av bruk av offentlige midler for private høyskoler og fagskoler. Saken har vært til behandling i UHRs økonomiutvalg og administrasjonsutvalg. Forslag til vedtak: UHRs styre godkjenner forslaget til høringssvar med de merknader som fremkom i møtet. Oslo, 2. september 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 27
Utkast til høringsuttalelse fra Universitets- og høgskolerådet: Forslag til nye reguleringer for private høyskoler og private fagskoler Universitets- og høgskolerådet (UHR) ønsker å gi en generell støtte til forslagene fra Kunnskapsdepartementet når det gjelder krav til bruk av statlig og offentlig tilskudd og egenbetaling, med tilhørende regulering av rapportering, regnskap, kontroll og tilsyn for private høyskoler og fagskoler. Saken er behandlet i UHRs styre, administrasjonsutvalg og økonomiutvalg. Når det gjelder kravet om at egenbetaling skal komme studentene til gode, mener UHR at forslag 3 1, vil kunne åpne for muligheter til å ta store utbytter, noe som ikke virker å harmonere med intensjonene i reguleringene for øvrig. Sekundært ønsker vi å gå inn for alternativ 2. 2 UHR mener at det prinsipielt er rimelig at det gis god innsikt i bruk av offentlige midler, herunder regnskapsføring av bruken. Et transparent system vil ivareta dette, og sikre at studentene tilgodeses, slik intensjonene er. UHR stiller derfor spørsmål ved hvorfor Kunnskapsdepartementet ønsker å anbefale det omtalte alternativ 3. Universitets- og høgskolerådet har ingen kommentarer ut over dette. 1 Adgang til utdeling, begrenset av at det ikke er anledning til å bringe bokført egenkapital under 20 prosent av de samlede eiendelene i selskapet. 2 Kravet om at egenbetaling skal komme studentene til gode innebærer adgang til rimelig utdeling av et positivt årsresultat. Rimelig utdeling foreslås fastsatt til en prosentandel av egenbetalingen det aktuelle året. Reguleringen gjelder all virksomhet som drives innenfor rettssubjektet. 28
Styret Saksbehandler ArkivsakID Karina Lystad 16/106 Saksnr Enhet 16/048 Styret Lærebokutvalget for høyere utdanning - oppnevning av nye medlemmer for perioden 1. juli 2016 til 30. juni 2020 Saksdokumenter: Oversikt over innsendte forslag til nytt lærebokutvalg Bakgrunn Lærebokutvalget for høyere utdanning har til oppgave å fordele den bevilgningen Stortinget hvert år vedtar som tilskudd til produksjonsstøtte for norske lærebøker for høyere utdanning. Utvalget oppnevnes av UHRs styre for fire år om gangen og skal ha seks medlemmer med varamedlemmer, deriblant fire representanter fra lærestedene. Vurdering Det er tatt hensyn til kjønn, geografi, fagbakgrunn og institusjonstype i den grad det har vært mulig med utgangspunkt i innsendte forslag. Det kom ikke inn forslag fra Midt- og Nord-Norge. Følgende sammensetning av utvalget foreslås for perioden 1. juli 2016 30. juni 2020: Fra institusjonene Medlemmer: Universitetslektor Klara Sjo, Norges Handelshøyskole (leder) Dosent Hilde Traavik, Høgskolen i Bergen Førsteamanuensis Magne Olav Sydnes, Universitetet i Stavanger Høgskolelektor Per Båtnes, Høgskolen i Oslo og Akershus Varamedlemmer: Professor Gunn Enli, Universitetet i Oslo Førstebibliotekar Olav Aas, Universitetet i Bergen Universitetslektor Unni Bogstrand Segberg, Universitetet i Agder Professor Sigbjørn Hervik, Universitetet i Stavanger Oppnevnt av Den Norske Forleggerforening Forlagsjef Birgit Skaldehaug (medlem) Forlagsdirektør Ida Hansteen (vara) Oppnevnt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) Forsker Henrik Svensen (medlem) (NFFO oppnevner egen vara i september.) 29
Styret Forslag til vedtak: UHRs styre slutter seg til forslag til leder, medlemmer og varamedlemmer i lærebokutvalget for høyere utdanning for perioden 1. juli 2016 til 30. juni 2020. Oslo, 2. september 2016 Alf Rasmussen generalsekretær 30
Oversikt over innsendte forslag til nytt lærebokutvalg Navn Institusjon Tittel Fagbakgrunn Forslag Olav Aas UiB førstebibliotekar realfag 2. vara Magne Olav Sydnes UiS førsteamanuensis realfag medlem Sigbjørn Hervik UiS professor realfag 4. vara Hilde Traavik HiB dosent norsk, undervisningsvitenskap medlem Unni Bogstrand Segberg UiA universitetslektor idrett, kroppsøving, barn, bevegelse 3. vara Per Båtnes HiOA høgskolelektor tolkeutd., flerkulturell forståelse medlem Klara Sjo NHH universitetslektor språk, kommunikasjon medlem Kisten J. Horrigmo UiA universitetslektor sosiologi, barnehage Gunn Enli UiO professor medier, kommunikasjon 1. vara Birgit Skaldehaug NFF medlem Ida Hansteen NFF vara Henrik Svensen NFFO medlem 31