PROSJEKTPLAN «ARKITEKTUR SKAPER VERDI»

SATSNINGSOMRÅDE 2016 2017 PROSJEKTPLAN «ARKITEKTUR SKAPER VERDI» Dato 15.09.2016 Rev 01 Utarbeidet av Solveig Dahl Grue /AiN 1

Innhold 1. BAKGRUNN OG FORMÅL... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Arkitektens samfunnsrolle... 4 1.3 Problemstilling... 4 1.4 Behov... 5 1.5 Hensikt og mål... 5 1.5.1 Hensikt... 5 1.5.2 Mål... 5 1.6 Målgrupper og interessenter... 6 Samfunn... 6 Myndigheter... 6 Arkitektbransjen... 6 Byggherrer... 6 Organisasjoner og fagmiljøer... 6 Medier... 6 1.7 Beslutning om iverksetting... 6 1.8 Foregående arbeid... 6 2. PRODUKTER OG TJENESTER... 7 2.1 Eksempelsamling... 7 Omfang /innhold... 7 Utvikling... 7 Format produkt... 7 Fremdrift... 7 Hensikt / Bruk... 7 2.2 Dokumentasjonssamling... 8 Omfang og innhold... 8 Utvikling... 8 Format produkt... 8 Fremdrift... 8 Hensikt/Bruk... 8 2

2.3 Verktøy for verdiytelser og verdiskapning... 8 Omfang og innhold... 8 Utvikling... 9 Format produkt... 9 Fremdrift... 9 Hensikt/Bruk... 9 3. ORGANISERING... 9 3.1 Prosjekteier... 9 3.2 Samarbeidsparter... 9 3.3 Roller og ansvar... 10 3.4 Prosjektbemanning... 10 Prosjektgruppe... 10 3.5 Styringsgruppe / referansegruppe... 10 4. GJENNOMFØRING... 10 4.1 Hovedaktiviteter... 10 4.2 Tids- og ressursplan... 10 5. ØKONOMI... 11 5.1 Kostnader... 11 5.2 Finansiering... 11 6. FORMIDLING... 11 6.1 Kommunikasjonsplan... 11 6.2 Kommunikasjonsmiddel... 11 7. RISIKOVURDERING... 11 7.1 Kritiske suksessfaktorer... 11 8. KONTRAKTER OG AVTALER... 11 9. DOKUMENTER OG VEDLEGG... 11 3

1. BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Arkitektbedriftene i Norge (AiN) skal starte et strategisk arbeid med å måle, dokumentere og synliggjøre verdiskapningen ved god arkitektur. Prosjektet er ett av AiNs dedikerte satsningsområder for perioden 2016-2017. Målet med satsningsområdet er å øke bevisstheten i samfunnet, hos myndigheter og byggherrer om hvilke reelle verdier arkitektene skaper. 1.2 Arkitektens samfunnsrolle Arkitektene har et sentralt ansvar i samfunnsbyggingen. Bygninger, anlegg og omgivelsers form, funksjon og innbyrdes sammenheng er av avgjørende betydning for menneskers trivsel og livsmiljø. Arkitekten er utdannet for å forme de bygde omgivelsene og ivareta helheten i prosjektering og oppføring av byggverk. Arkitektenes arbeid har direkte påvirkning på samfunnets sikkerhet, helse og opplevelser. Arkitektene skal gjennom sin yrkesutøvelse sikre en bærekraftig samfunnsutvikling, forvaltning - og utvikling av vår felles kultur- og bygningsarv, og har ansvar for å skape nye kvaliteter med verdi for ettertiden. Arkitektene er avgjørende for at byggenæringen samlet kan levere tilfredsstillende kvalitet kostnadseffektivt og for at det skjer et kløpende utviklings- og forbedringsarbeid i næringen. 1.3 Problemstilling I arkitekturpolitikken defineres arkitektur som våre menneskeskapte omgivelser. Arkitekturpolitikk handler om hvordan vi forvalter, planlegger og bygger for å møte samfunnsutfordringer, og sikre gode rammer for enkeltmenneskers livsløp. Arkitektur.nå https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kkd/kultur/rapporter-ogutredninger/kkd_arkitektur.naa_web_justert_pdf-utgave_sept09.pdf fra 2009 definerte arkitekturpolitiske mål for regjeringen og de underliggende etater. Dokumentet har imidlertid ikke status som en handlingsplan, og gir ingen økonomiske føringer. Norge mangler med andre ord fortsatt en forpliktende og handlingsrettet arkitekturpolitikk. Konsekvensen av en fraværende arkitekturpolitikk avtegner seg innenfor flere områder i samfunnet: 4 Manglende innsikt i arkitektprofesjonens betydning for våre fysiske omgivelser Manglende forståelse av arkitekturens rolle som drivkraft i samfunnsutviklingen Lav offentlig plan- og arkitekturkompetanse Lav offentlig bestillerkompetanse innen plan, arkitektur og formgivning Svak investeringsvillighet i arkitekturprosjektering og arkitektoniske kvaliteter Samfunnets verdsetting av arkitektur, og arkitektens kompetanse, har en direkte konsekvens for arkitektbransjens markedsvilkår: Arkitektens verdiskapning i prosjekter er ikke tilstrekkelig synlig eller verdsatt av bestiller og byggherre. Markedet vekter pris langt høyere enn kvalitet. Det er vanskelig å skape forståelse for at honorarnivået må stå i forhold til den arkitektfaglige kompetansen og ytelsene. Rådgiverposisjonen er svekket Det leveres for få ytelser i den totale verdikjeden

Konkurransesituasjonen er presset Kvalifikasjonskrav og entrepriseformer presser og ekskluderer arkitektbransjen. 1.4 Behov Samfunnet må i større grad erkjenne arkitekturens samfunnsrelevans og betydningen av arkitektur som virkemiddel. Arkitektbransjen må utvikle en argumentasjon som er relevant for dem den kommuniserer med. For å kunne nå frem med argumentasjonen, må det utvikles et evidensbasert dokumentasjonsgrunnlag. Prosjektet har identifisert følgende behov Metode Dokumentere, måle og formidle effekten (verdier og kvaliteter) av god arkitektur. Vise eksempler på god arkitektur som har gjort en forskjell for samfunn, bruker og byggherre, utover grunnleggende krav og program. Overbevise myndigheter og byggherrer at det lønnsomt og smart å investere i arkitektur. Dokumentere Prosjekter som har gjort en forskjell for samfunnet Evidensbasert dokumentasjonsgrunnlag Måle Effekten av god arkitektur Formidle De sosiale og økonomiske verdier som arkitekten leverer De faktorer og prioriteringer som gir verdi i prosjekter 1.5 Hensikt og mål 1.5.1 Hensikt Hensikten med prosjektet «Arkitektur skaper verdi» er å styrke bevisstheten i samfunnet, hos myndigheter og hos byggherrer om at god arkitektur gjør en forskjell, og at arkitekten tilfører verdi til våre bygde omgivelser. Prosjektet har som mål å synliggjøre arkitekturens samfunnsrelevans. 1.5.2 Mål Samle dokumentasjon og evidens for arkitektbransjens verdiskapning Demonstrere arkitektbransjens verdiskapning for samfunn, myndigheter og byggherrer Etablere nye allianser og samarbeid med interessenter 5

Styrke arkitektbransjens evne til å formidle, selge og levere verdiytelser Styrke arkitektbransjens markeds- og konkurransevilkår Identifisere aktuelle forsknings- og utviklingsområder innen verdi/kvalitet i våre bygde omgivelser. 1.6 Målgrupper og interessenter Samfunn Undervisningsinstitusjoner, ulike brukergrupper m.fl. Myndigheter KMD, DIBK, PBE, Husbanken, DogA m.fl. Arkitektbransjen AiNs medlemmer Byggherrer Offentlige byggherrer Statsbygg, Statens Vegvesen, Forsvarsbygg, Sykehusbygg, Oslo kommune, kommuner m.fl. Private byggherrer Entra, ROM Eiendom, OBOS, Veidekke, SKANSKA, Aspelin Ramm, OSU, HAV Eiendom, Anthon B. Nielsen m.fl. Organisasjoner og fagmiljøer NAL, RIF, FutureBuilt, Danske ARK, BNL, Prognosesenteret, OSCAR m.fl. Medier Aviser, nettaviser knyttet til byggebransjen m.m. Målgruppene vil identifiseres ytterligere gjennom en interessentanalyse se kap. 6 «Formidling». 1.7 Beslutning om iverksetting Hovedstyret i Arkitektbedriftene i Norge besluttet i sitt møte 27.04.2016 utvikling av satsningsområdet «Arkitektur skaper verdi». Beslutning om iverksetting av prosjektet ihht denne prosjektplan skal fattes av administrasjonens ledelse samt styret, før implementering. 1.8 Foregående arbeid AiN har tett kontakt med søsterorganisasjonen i Danmark, Danske Arkitektvirksomheder, som har arbeidet systematisk med et tilsvarende satsningsområde ( Gør arkitekturens værdi og merværdi synlig ) i et års tid. Dette arbeidet resulterer nå i en eksempelsamling bestående av 50 prosjekter, hvor effekten av identifiserte kvaliteter er dokumentert bredt. I dialog med Danske ARK, har AiN tatt initiativ til å starte et tilsvarende prosjekt i Norge, da begge parter har felles interesse av å bygge opp en kunnskapsbase på tvers av landegrensene. 6

2. PRODUKTER OG TJENESTER Prosjektet «Arkitektur skaper verdi» har som målsetning å produsere tre kategorier produkter og ytelser. 2.1 Eksempelsamling Omfang /innhold Eksempelsamlingen skal inneholde 50-70 realiserte verdiskapningsprosjekter, knyttet til arkitektur, interiørarkitektur, landskapsarkitektur og byplan. Eksemplene skal ta utgangspunkt i interessentene dvs samfunnet. Fremhever samarbeidet og den felles innsatsen mellom arkitekt, byggherre, bruker, myndigheter m.m. Eksemplene skal kunne vise at de har avstedkommet målbare effekter, utover god arkitektur. Dette kan innbefatte sosiale, miljømessige og økonomiske effekter. Effektene må være tilstrekkelig dokumentert. Eksemplene må være varierte både ift type prosjekt og typer kvaliteter/verdier. Utvikling Identifisere Identifisere aktuelle prosjekter som har gjort en forskjell for byggherre, bruker og samfunn. Evidensbasert metodikk. De identifiserte kvaliteter og verdier må være kvantifiserbare. Dokumentere Innhente de «gode historiene». Dokumentasjon på metoder, målinger, kildehenvisninger, referanser. Dokumentasjon fra prosjekteier, bidragsytere, nøkkelpersoner. Dialog, allianser og eierskap Dialog med medlemsbedrifter. Dialog med interessenter. «Selge inn» prosjektet til byggherrer, myndigheter og beslutningstagere. Sammenfatte og produsere Metodikk og struktur for dokumentasjon Utarbeide en designmal Sammenstille dokumentasjonen i designmalen Format produkt Eksempelsamlingen skal gjøres tilgjengelig og formidles som en digital publikasjon på en egen nettside, i tillegg til hjemmesiden. Fremdrift Antatt fremdrift: 9 12 måneder. Se vedlegg: Tids- og ressursplan. Hensikt / Bruk Formålet med eksempelsamlingen er å fremskaffe et evidens- og faktabasert dokumentasjonsgrunnlag som påviser at god arkitektur skaper samfunnsverdier. Prosjektet skal brukes aktivt i det politiske 7

arbeidet, og det skal bidra til å styrke både arkitektstandens og bestilleren/byggherrens bevissthet om hvilke ytelser og kvaliteter vi leverer. 2.2 Dokumentasjonssamling Hovedandelen av dokumentasjonssamlingen inngår i den evidensbaserte eksempelsamlingen. Dokumentasjonssamlingen har imidlertid en utvidet funksjon og verdi - som database for hva som foreligger av analyser, veiledere og forskning på arkitekturkvalitet og -verdi. Omfang og innhold Innhentet og egenprodusert dokumentasjon. Egen samlinga og referanser/linker til nettsider og aktører. Dokumentasjonssamlingen må systematiseres ihht tema, kvaliteter, prosjekttyper etc. Det må avklares med eiere/forfattere ved eventuell henvisning og bruk av dokumentene. Utvikling Dokumentsamlingen utvikles og utvides over tid, i takt med utarbeidelsen av eksempelsamlingen. Format produkt Database eller linket nettside. Nettsiden bør knyttes opp mot «Arkitektur skaper verdi». Tilgang på dokumenter og linker bør skje gjennom pålogging. Tilgang på dokumentasjonssamlingen vil kreve medlemskap i AiN. Fremdrift Parallell prosess med eksempelsamlingen. Noe videreføring. Antatt gjennomføringstid: 9-18 måneder. Hensikt/Bruk Dokumentasjonssamlingen skal være et referansebibliotek for eksempelsamlingen, og knyttes tett opp mot denne. Dokumentasjonssamlingen kan også anvendes uavhengig av eksempelsamlingen, og fungere som en database for dokumentasjon av arkitekturkvalitet. 2.3 Verktøy for verdiytelser og verdiskapning Erfaringene og funnene fra eksempelsamlingen og dokumentasjonssamlingen kan generere et praktisk verktøy for verdiytelser, som kan tas i bruk i reelle byggeprosjekter. Dette er et verktøy for verdiskapning og verdiytelser, som skal kunne anvendes både av bestilleren/byggherren og av arkitekt- /rådgiverbransjen. Verktøyet har to brukergrupper og to funksjoner: 1) En veiledning og et redskap for bestilleren/byggherren for å bedre kunne identifisere hvilke verdier og kvaliteter det enkeltes prosjekt har behov om mål for. Et verktøy for å kunne oppnå best mulig verdiskapning i det enkelte byggeprosjekt. Et verktøy for å kunne bestille og anskaffe riktig kompetanse. 2) En veiledning og et redskap for å identifisere og forbedre arkitekt- og rådgiverbedriftenes verdiskapning i de enkelte prosjektene. Spesifisere og utvikle verdidokumentasjon og verdiytelser. Omfang og innhold Veiledning og verktøy for verdiskapning Byggherre 8

Veiledning og verktøy for verdiytelser Arkitekt og rådgiver Utvikling Verktøyet bør utvikles i en tverrfaglig gruppe, hvor samtlige sentrale faggrupper er representert. Verktøyet må ha en form som gjør at det er lett å ta i bruk, og at det relateres til byggherrens overordnede prosjektmål knyttet til kostnad, tid og kvalitet. Det må kjøres piloter for å teste ut og bearbeide verktøyet. Utviklingen kan gjøres i egen regi av AiN, eller gjennom kontrahert konsulent. Format produkt Nettbasert og papirbasert utgave. Fremdrift Verdiverktøyet må utvikles i etterkant av ferdigstillingen av første del av eksempelsamlingen, da dette arbeidet vil gi viktig input til verktøyet. Hensikt/Bruk Et praktisk verktøy for å kunne sikre verdiskapning og verdiytelser i byggeprosjekter. Hensikten er at verktøyet skal forenkle og tydeliggjøre hvilke samfunnsverdier de enkelte byggeprosjektene skal oppfylle. Det skal fungere som et hjelpemiddel for byggherren for å kunne bestille og anskaffe den riktige kompetansen. Det skal også fungere som et hjelpemiddel for å øke bevisstheten i arkitekt- og rådgiverbransjen om hvilke verdiytelser våre byggherrer etterspør, og hvordan vi best kan levere disse. Samlet sett skal verktøyer bidra til at både byggherre- og rådgiversiden sikrer økt kvalitet og samfunnsverdi til våre bygde omgivelser. 3. ORGANISERING 3.1 Prosjekteier Arkitektbedriftene i Norge har tatt initiativ til prosjektet, og er prosjekteier for de tre ovennevnte produkter/ytelser. Prosjektet «Arkitektur skaper verdi» er et ambisiøst og ressurskrevende prosjekt. En effektiv fremdrift og tilstrekkelige ressurser er vesentlig for å kunne lykkes med dette prosjektet. Det vurderes muligheten for delprosjekteiere, da AiN har begrensede ressurser i en egen administrasjon. Et delt eierskap til prosjektene vil kunne sikre at prosjektet lykkes bedre både ift formidling av, kunnskap om og eierskap til temaet. Det bør høsten 2016 avklares snarlig hvorvidt AiN skal inngå et delt eierskap med andre aktører for dette prosjektet. 3.2 Samarbeidsparter Det vil være naturlig at AiN etablerer et bredt samarbeid med ulike aktører knyttet til prosjektet. Disse vil da fungere som dedikerte samarbeidsparter. Aktuelle samarbeidsparter må identifiseres gjennom interessentanalysen. Mandat og oppgaver må avklares. 9

3.3 Roller og ansvar AiN er prosjekteier og har det overordnede ansvaret for prosjektet. Ved et eventuelt valg av en delt prosjekteiermodell må roller og ansvar spesifiseres særskilt. 3.4 Prosjektbemanning Prosjektgruppe Krav til prosektbemanning og kompetanse avhenger av hvilken valgt gjennomføringsmodell og fremdrift. Det legges til grunn her at AiN er 100 % eier av prosjektet, i form av egen administrasjon, innleid kompetanse, samt ulike samarbeid. Prosjektgruppens arbeid koordineres av prosjektansvarlig. Prosjektansvarlig har hovedansvar økonomi, fremdrift og produksjon. Det må etableres rutiner for rapportering, møtevirksomhet, kommunikasjon og dokumentasjon/arkivering. Status-/arbeidsmøter for prosjektgruppen kjøres jevnlig. Rapportering av prosjektgruppens arbeid foregår primært til adm. dir. i AIN og til styret i AiN. Prosjektansvarlig Utviklingssjef AiN / Solveig Dahl Grue Stillingsbrøk: 50 % Prosjektmedarbeider Innleid kompetanse AiN / NN Stillingsbrøk: 100 % Ressurspersoner/rådgivere IKT AiN/ Helene Svelle Stillingsbrøk: 10 % Kommunikasjon AiN/ Berit Solli Stillingsbrøk: 20 % Ledelse/direktør AiN / Egil Skavang Stillingsbrøk: 10 % 3.5 Styringsgruppe / referansegruppe Det må oppnevnes en styringsgruppe / referansegruppe for prosjektet. Styringsgruppens mandat og funksjon må defineres, men skal bl.a. ha som formål å følge opp og spille inn til utviklingen av prosjektet. Representantene bør representere ulike faggrupper/aktører. Styringsgruppen ledes av prosjektansvarlig, møter holdes månedlig. Deltagelse må evt. honoreres. 4. GJENNOMFØRING 4.1 Hovedaktiviteter Hovedaktivitetene, formål og resultater i prosjektet er omtalt under kapittel 2 og 3 i dette dokument. Se for øvrig vedlegget til prosjektplanen, «Tids- og ressursplan». 4.2 Tids- og ressursplan Se vedlegg til prosjektplanen, «Tids- og ressursplan». 10

5. ØKONOMI 5.1 Kostnader Se vedlegg til prosjektplanen, «Økonomiplan». 5.2 Finansiering AiN må vurdere behov for finansiering, og eventuelle muligheter for å skaffe ekstern finansiering. 6. FORMIDLING 6.1 Kommunikasjonsplan Se vedlegg til prosjektplanen, «Kommunikasjonsplan». 6.2 Kommunikasjonsmiddel Prosjektet og prosessen skal kommuniseres på egen nettside. Informasjon og dokumentasjon legges ut løpende. En stor del av kommunikasjonsarbeidet vil være nettverksbygging i form av møteaktivitet knyttet opp mot medlemmer, myndigheter, byggherrer, entreprenører og byggherrer. 7. RISIKOVURDERING 7.1 Kritiske suksessfaktorer Prosjektet «Arkitektur skaper verdi» ansees av AiN som et viktig og virkningsfullt arbeid, og som kan bli utslagsgivende for å sikre at det bestilles og leveres nødvendig arkitekturkvalitet for våre bygde omgivelser. Forutsetningene for å kunne lykkes med prosjektet er: Klare mål, god styring, effektiv fremdrift, riktig kompetanse, ekstensivt utadrettet arbeid og tilstrekkelige ressurser. 8. KONTRAKTER OG AVTALER Ved en beslutning om deleierskap, og ulike samarbeid, vil det måtte opprettes avtaler for deltagelse, roller, ansvar, arbeidsoppgaver, ressursinnsats m.m. Ved kjøp av tjenester vil det måtte opprettes kontrakter med leverandører for produkter og tjenester. 9. DOKUMENTER OG VEDLEGG Tilleggsdokumentasjon/vedlegg til prosjektplanen: Tids- og ressursplan Økonomiplan Kommunikasjonsplan Interessentanalyse 11