1302 1901 LMU-SAK NR: 25/2012 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 25/2012 Faglige hjem ved UMB - drøftingssak Dokumenter: a) Saksframlegg Vedtak: Læringsmiljøutvalget har følgende innspill til spørsmål om faglige hjem: Ås, 28. november 2012 Ole-Jørgen Torp studiedirektør
A. SAKSFRAMLEGG 2 Bakgrunn I møte den 24.10.12, LMU-sak 20/12, ble læringsmiljøutvalget forelagt en sak om oppfølging av trivsels- og læringsmiljøundersøkelsene. I punkt 1 i vedtaket, sak 20/12, heter det: Læringsmiljøutvalget slutter seg til studienemndas vurdering om at det må gjennomføres analyser av studentveksten sett i lys av behov for undervisningsrom og andre nødvendige studentarealer og sikre at den fysiske infrastrukturen følger studentveksten slik at ikke læringsmiljøet forringes. Analysen må også omfatte kartlegging av faglige hjem og studentarbeidsplasser. I denne saken ønsker studiedirektøren å invitere læringsmiljøutvalget til en drøfting rundt begrepet faglige hjem. Hva må være på plass for at studenter opplever at de er tilknyttet faglige hjem? Må dette være et miljø i tilknytning til fagansatte, eller er dette møteplasser der studenter kan diskutere fag med medstudenter? Vil behovet for faglige hjem variere gjennom studieløpet? Hvordan skal vi sikre at Urbygningen, som etter all sannsynlighet blir en bygning uten faglig ansatte, blir en bygning som studenter bruker uten at fagmiljøer holder til i bygningen? I tillegg til å diskutere begrepet faglige hjem, ønsker studiedirektøren at LMU tar stilling til om de vil legge klare føringer for tildeling av mindre LMU-tiltak for 2013. I 2012 har instituttene samlet fått sanksjonsgebyr for forsinket sensur på hele 834 000,-. Bør summen i sin helhet tildeles prosjekt som legger til rette for faglige hjem (for eksempel ikke bevilge midler til møbler i undervisningsrom)? Studiedirektørens vurderinger og spørsmål Foruten den strukturerte undervisningen spiller mange faktorer inn når det gjelder studenters læring. Viktige faktorer er blant annet tilgang til studentarbeidsplasser (både egenstudier og kollokvier), nettverk, tilgang til studielitteratur (bibliotek) og andre støttefunksjoner, tilgang til kantiner samt tilgang til uformelle møteplasser. Dette kan være møteplasser der studenter møter medstudenter samt møteplasser der studenter møter fagansatte. Vedlegg 1 viser noen UMB-resultater fra den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen vedrørende trivselsfaktorer, faglig tilhørighet og bruken av ulike fasiliteter. Resultatene fra undersøkelsen viser at studenter ved IMT, INA og ILP i størst grad føler seg som en del av fagmiljøet på studiet sitt. Resultatene viser samtidig at tilknytningen til fagmiljøet øker utover i studieløpet, og at studenter på profesjonsstudier i større grad føler seg som en del av fagmiljøet enn bachelor- og masterstudenter. Studenter som pendler føler seg i mindre grad som en del av fagmiljøet enn studenter som har flyttet til Ås. Bare 42 % av de spurte studentene oppgir at de bruker uformelle møteplasser mer enn 2 ganger pr uke. Over 50 % av studentene ved IPM, INA og IKBM som oppgir at de bruker uformelle møteplasser 2 eller flere ganger i uken. Lavest hyppighet i bruk av uformelle møteplasser er ved Noragric og HH (IØR). UMBs åtte institutter er spredt over campus. Noen institutter er samlet i en og samme bygning, mens andre institutter har fagmiljøer spredt over flere bygninger. INA holder til i Sørhellinga og har både kantine, en rekke uformelle møteplasser og studentarbeidsplasser. INA har hele fagmiljøet samlet i samme bygning, og masterstudenter har studentarbeidsplasser i umiddelbar nærhet til de ansatte. Det er derfor ikke overraskende at INA studenter scorer høyt mht faglig tilhørighet og bruker uformelle møteplasser hyppig. Studenter ved ILP føler seg i større grad som en del av fagmiljøet i studiet enn mange andre studenter ved UMB, men likevel er de samme studentene helt klart mest misfornøyde
A. SAKSFRAMLEGG 3 med sosiale soner ved studiestedet. Også IMT-studentene er blant de mer misfornøyde studentene med hensyn til sosiale møteplasser ved studiestedet, men også disse studentene opplever i stor grad faglig tilhørighet. Disse profesjonsstudenter føler altså større faglig tilhørighet til tross for misnøye med sosiale soner. Gode og uformelle møteplasser ser derfor ikke ut til å være den viktigste faktoren for å skape faglig tilhørighet. Videre skal Urbygningen rehabiliteres og det vil bli etablert et nytt fellesbygg i forbindelse med NMBU. Både Urbygningen og Fellesbygget vil bli undervisnings- og studentbygg, uten at konkrete institutter kommer til å være lokalisert i bygningene. Urbygningen vil blant annet romme mange undervisningsrom samt mange mindre saler for grupper på 10-20 personer. Det er også planer om å ha flere førstelinje tjenester lokalisert i bygningen. Fellesbygget vil blant annet inneholde kantine, bibliotek og grupperom. Må nødvendigvis etablering av slike studentbygg gå på bekostning av faglig tilhørighet? Studiedirektøren ber læringsmiljøutvalget diskutere følgende spørsmål: 1. Hva legger læringsmiljøutvalget i begrepet faglige hjem? 2. I hvilken grad er sosiale møteplasser i nærhet til fagmiljøene viktig for å skape faglig tilhørighet for studenter? Hvilken betydning har møteplasser for bare studenter, uavhengig lokalisert i forhold til fagmiljøene? Hvilken betydning har dette for studenter på lavere og høyere grad? 3. Hvilke suksesskriterier skal til for at Urbygningen og den nye Fellesbygningen blir viktige og gode studentarealer uten at dette går på bekostning av faglig tilhørighet? 4. Ønsker Læringsmiljøutvalget at utlysningen av mindre læringsmiljøtiltak 2013 skal øremerkes tiltak for å bygge faglige hjem?
B. VEDLEGG 1 Trivselselementer Hvilken betydning har faktorene nedenfor for din trivsel som student? 4
B. VEDLEGG 1 5
B. VEDLEGG 1 6 Hyppighet i bruk av sosiale soner (sittegrupper, pausekroker, uformelle samlingssteder)