Eidsiva Energi AS Årsberetning 2009 Eidsiva Energi Drivkraft for oss i Innlandet. Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet Eidsiva Energi AS og seks selskapsorganiserte virksomhetsområder: Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Nett AS Eidsiva Anlegg AS Eidsiva Marked AS Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Vekst AS Eidsiva er et av Norges større energiselskaper med 10 avdelingskontorer i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett, Anlegg og Marked har sine hovedadministrasjoner. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet eies av 26 kommuner i de to fylkene, samt Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Eidsiva har cirka 950 ansatte, cirka 3,5 milliarder kroner i omsetning og syv milliarder kroner i bokført egenkapital. Formål og rolle Konsernets eiere har, via aksjonæravtale, et forpliktende langsiktig eierskap fram til 2026, med et finansielt, industrielt og regionalt formål med sitt eierskap: Finansielt skal konsernet oppnå langsiktig og god avkastning, og gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Industrielt skal konsernet utvikle gode og samfunnsnyttige produkter og infrastruktur for kundene. Regionalt skal konsernet være en pådriver for vekst og utvikling i Innlandet. Styret legger alltid disse formålene til grunn for sitt arbeid med fastsettelse av strategier, planer og handlinger for konsernet. Styringsprinsipper og tilsyn Som styringsprinsipper legger konsernet til grunn Eierstyring og selskapsledelse for Eidsiva Energi som er basert på reglene i Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Den operative styringen av virksomhetene baseres på konsernets overordnede strategi innenfor virksomhetsområdene, selskapets etiske regelverk og selskapenes styre- og lederinstrukser. Styret er ikke kjent med avvik fra disse retningslinjer i 2009. Eidsivas målstyringssystem omtales som 4K og er en tilpasset utgave av Balansert Målstyring. Styringssystemet bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikke finansielle faktorer. Det fokuserer på de verdier bedriften utvikler i egen organisasjon og i markedet. De fire målområdene er Kompetanse og motivasjon, Kvalitet, Kunder og Kroner. Styringsparametere for målområdene er basert på konsernets overordnede mål og 1
strategier. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av utvikling i styringsparametrene. I tillegg rapporteres økonomisk og finansiell status mer detaljert i forbindelse med offentliggjøring av kvartalstall. Styret har nær dialog med ekstern og intern revisor i flere styremøter og følger opp konsernets internkontroll og risikostyring løpende gjennom året. Styret har ikke nedsatt eget revisjonsutvalg. Samfunnsansvar Konsernet produserer, distribuerer og selger energi, som er en av samfunnets mest kritiske innsatsfaktorer. Konsernet har som målsetting å sørge for tilstrekkelig produksjon og sikker levering av energi til enhver tid i regionen, for å sikre tilgang til kraft til fornuftige priser. Bredbåndsdekningen i regionen har forbedret seg betydelig som følge av konsernets satsing og investeringsselskapet bidrar med kapital til interessante nyetableringer i regionen. Regional utvikling legges til grunn for konsernets aktiviteter. I tillegg forsøker konsernet å bidra på en positiv måte til andre viktige samfunnsoppgaver som fremmer vekst og utvikling. Som eksempel kan nevnes etablering av Universitetet i Innlandet. Konsernet bruker mye ressurser for å tilfredsstille samfunnets krav og forventninger på disse feltene. Konsernet forsøker så langt mulig å legge framtidsrettede, varige løsninger til grunn for sine valg, og ikke bare de økonomisk mest fordelaktige. Løsningene skal ta hensyn til både mennesker, miljø og omgivelser. Konsernets dokumenter for eierstyring og selskapsledelse legger viktige føringer for hvordan samfunnsansvaret skal ivaretas i det daglige. Det legges stor vekt på et godt samarbeid med konsernets ansatte, blant annet gjennom et velfungerende tillitsmannsapparat. Samarbeidet med konsernets interessegrupper og undersøkelser blant gruppene, gir oversikt over utviklingen av viktige faktorer som påvirker oppfatningen av konsernets samfunnsansvar. Dette benyttes som grunnlag for eventuelle korrigerende tiltak. Fokusområder i 2009 Den globale finanskrisen har preget store deler av 2009. Aktiviteten på verdensbasis falt dramatisk og store nasjonale tiltakspakker ble iverksatt for å igjen å øke aktiviteten. Norge har vært mindre berørt av krisen enn Europa for øvrig, og Innlandet i mindre grad enn de fleste andre regioner i Norge på grunn relativt få eksportrettede virksomheter. Redusert aktivitet har generelt resultert i mindre forbruk av energi og fallende energipriser. For Eidsiva har dette gitt lavere resultater i 2009 sammenlignet med de siste årene. Konsernets planlagte aktiviteter og investeringer opprettholdes inntil videre siden fokuset på fornybar energi fortsatt er høyt. Finansmarkedene har normalisert seg og konsernets tilgang til kapital er god. Konsernet har igangsatt flere større utbyggingsprosjekter innen fornybar energi. Utbyggingene krever særskilt oppmerksomhet for å sikre lønnsomhet i prosjektene. Utvidelsen av Kongsvinger kraftverk går etter planen, og det er full fokus på utbyggingen av avfallsforbrenningsanlegget utenfor Hamar etter at alle reguleringsmessige utfordringer er avklart. Utbygging av fjernvarme på Lillehammer er satt i gang, mens det planlagte anlegget på Gjøvik ikke fikk tildelt konsesjon. Vedtaket er påklaget, men endelig avgjørelse foreligger ikke. Kraftprisene har vært i fokus de siste årene. Variasjonene i prisen er større og skjer raskere enn tidligere. Et mer integrert nordisk og europeisk energimarked, men også hydrologiske forhold i Norge, viser seg i perioder å være utslagsgivende. Mye av dette skyldes manglende overføringskapasitet mellom regionene i Norge og mot utlandet. Kjernevirksomhet som vannkraft og bioenergi har lang investeringshorisont. For å sikre akseptabel avkastning på disse investeringer er forventninger til framtidig kraftpris avgjørende. Konsernet legger ned mer ressurser enn tidligere for å følge utviklingen i kraftpris både på kort og lang sikt. 2
Innen 2016 skal alle strømmålere hos konsernets kunder være byttet ut med nye målere som gir automatikk i måleravlesningene, og som kan legge til rette for en rekke nye funksjonaliteter. Investeringen for Eidsiva er foreløpig beregnet til over 400 millioner kroner. Forskriftene om ny standard for Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) er ikke endelig utformet. Mange viktige beslutninger skal tas både når det gjelder valg av løsninger og mulig funksjonalitet i prosjektet, og et betydelig arbeid med bytte av målere hos alle kundene skal utføres. Prosjektet har kommet godt i gang, men blir oppbemannet ytterligere i 2010. Leveringssikkerhet innen nettvirksomheten og stabilitet i kraftproduksjonen er sentralt i konsernet. Tilgjengeligheten innen kraftproduksjon har bedret seg i 2009 og leveringssikkerheten er fortsatt meget høy. Leveringssikkerhet i distribusjonen er avhengig av riktige planer for reinvesteringer og vedlikehold i nettet over tid. Konsernets utbygging av bredbåndskapasitet i distriktet fortsetter. Det har vært investert betydelige beløp i infrastruktur de siste årene og kundetilgangen har vært god. Satsingen på fiberaksess blir tatt godt i mot i de områder hvor dette tilbys. Bredbåndssatsingen har krevd store ressurser og bedret inntjening er påkrevet i årene som kommer. Struktureringen av det nasjonale selskapet Ventelo (tidligere Bredbåndsalliansen) pågår fortsatt, men en avtale om samarbeid med Network Norway er omstridt. Saken kan bli løst ved voldgift. Etter en uønsket utvikling av skadefrekvensen blant konsernets ansatte og et par alvorlige hendelser i 2008, ble sikkerhetssjef ansatt i 2009. Kartlegging av kultur og holdninger for sikkerhet i konsernet viser forbedringsområder. Ved bruk av entreprenører som benytter utenlandske arbeidstakere kan språk og kultur for sikkerheten være et problem. Drift 2009 Konsernets driftsresultat i 2009 er cirka 250 millioner lavere enn i 2008. Hovedårsaken til reduksjonen er lavere produksjonsvolum og lavere oppnådd salgspris på kraft. Eidsiva Vannkraft eier 20 og er deleier i 24 kraftverk med en samlet normalproduksjon på cirka 3,5 milliarder kilowatt timer (3,5 TWh). Til sammen har organisasjonen ansvaret for drifting av cirka 7 TWh, og er med dette en av Norges største driftsorganisasjoner innen vannkraftproduksjon. I forhold til fjoråret har driftsstabiliteten bedret seg. Drift av vannkraftvirksomheten er svært avgjørende for konsernets resultater og kontantstrøm. Gjennomsnittlig spotpris (referert Oslo) på Nord Pool for 2009 har vært 29,5 øre/kwh, mot 32,4 øre/kwh for 2008. Sammen med en reduksjon i produsert kraft på 282 GWh har dette gitt lavere driftsresultat for Eidsiva Vannkraft i 2009 i forhold til 2008. God håndtering av krafttransaksjoner på den nordiske kraftbørsen Nord Pool i 2008 og 2009 har imidlertid sikret god kontantstrøm for 2009 og styrket resultatet. All kraftproduksjon selges i euro. Inngåtte sikringshandler for valuta i 2008 har gitt gode bidrag til resultatet i 2009 som følge av at den norske kronen har styrket seg i forhold til euro i 2009. Nettvirksomhetens forsyningsområde strekker ser over et stort geografisk område og er utfordrende med hensyn til opprettholdelse av høy leveringssikkerhet. Økt aktivitet innen re- og nyinvesteringer, gode drifts- og vedlikeholdsplaner og sterk fokus på beredskap, har i gjennomsnitt gitt en akseptabel avbruddstid for de fleste av kundene. Prosjekt for lovpålagt utbytting av alle målere innen 2016 er i gangsatt og vil få økt fokus de kommende årene. Virksomhetens investeringsnivå var tidenes høyeste i 2009 med 350 millioner kroner. Anleggsvirksomheten økte aktiviteten betydelig også i 2009, og leverte virksomhetens beste resultat noen gang. 2009 er første året med full effekt av et 3
effektiviseringsprosjekt som formelt ble avsluttet i 2008. Faktureringsgraden i selskapet har vært tilfredsstillende selv om det i 2009 er satset mer på kompetansebygging og sikkerhet enn tidligere. Over 90 prosent av aktiviteten retter seg mot konsernets nettvirksomhet. Konkurransen fra andre aktører i konsernets område for strømsalg har økt merkbart i 2009. Aktiv kundeservice og høy beredskap på selskapets kundesenter er fortsatt sentralt. Personlig og rask besvarelse av alle kundehenvendelser setter kundene pris på. Dette bekreftes blant annet i en bedret omdømmemåling blant kundene. Korrigeres resultatet for verdiendring av de fremtidige finansielle posisjonene ble resultatet likt med 2008. Bioenergi har i 2009 satt i gang byggingen av et avfallsforbrenningsanlegg utenfor Hamar og et fjernvarmeanlegg på Lillehammer. Aktiviteten er for tiden meget stor og utbyggingene går etter planene. Utbyggingene tar mye fokus innen virksomhetsområdet, som fortsatt må sies å være i etableringsfasen. Virksomheten satser framtidsrettet innen fornybar energi og energigjenvinning, men er avhengig av høyere energipriser for å skape tilfredsstillende avkastning. Investeringsvirksomheten i Vekst har merket finanskrisen ved at verdiene på investeringene er redusert. Spesielt gjelder dette investeringen innen solenergi, hvor aksjer i Solibro AB er konvertert til aksjer i Q-Cells, men også andre investeringer i porteføljen har hatt negativ verdiutvikling i 2009. Resultatutviklingen i Moelven Industrier ASA har vært bedre enn forventet. Konsernets bredbåndssatsing følges også opp via Vekst. En gjennomført kundeundersøkelse i 2009 viser at et stadig økende antall av konsernets kunder forbinder konsernet med bredbånd. Det er i 2009 kjøpt opp flere kabelselskaper i tillegg til at det bygges ut forskjellige aksessformer i Hedmark og Oppland. Personal og arbeidsmiljø Eidsiva hadde 954 ansatte, tilsvarende 927 årsverk, ved utgangen av året. 25 av disse var lærlinger. Eidsiva har i 2009 videreført det systematiske arbeidet med å sikre et inkluderende arbeidsliv (IA) i konsernet, med spesiell vekt på forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte. I 2009 var sykefraværet 4,2 prosent mot 4,4 prosent i 2008. Sykefraværet tilsvarer 40 årsverk. Konsernets langsiktige målsetning er 4 prosent sykefravær. Seniorpolitiske virkemidler er videreført i 2009, og 87 prosent av arbeidstakere over 62 år har valgt å fortsette arbeidsforholdet, noe styret vurderer som meget positivt. Konsernet viderefører satsingen på økt fysisk aktivitet blant medarbeiderne og foredrag på oppmøtestedene om kosthold, mosjon og skadeforebyggende tiltak. Det gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser i konsernet, og blant annet ut i fra resultatet i disse målingene vil styret karakterisere arbeidsmiljøet som godt. Likestilling og diskriminering Konsernet likestiller kvinner og menn og personer med ulik kulturell bakgrunn. I praksis betyr det at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling i saker som lønn, avansement, rekruttering eller lignende. Eidsivas arbeidsmiljø skal være preget av respekt og tillit. Dette er befestet i konsernets etiske retningslinjer. Ved rekrutteringer er det fokus på inkludering av personer med annen etnisk og kulturell bakgrunn. I handlingsplanen for IA arbeidet har konsernet tilrettelagt for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne, og det er etablert dialog med NAV om å ta inn personer som skal få arbeidstrening i Eidsiva. 4
Av konsernets 954 ansatte ved utgangen av 2009, var 176 kvinner. Det utgjorde en kvinneandel på 18 prosent, som er en økning på ett prosentpoeng fra 2008. Innenfor tekniske stillinger i virksomhetene Vannkraft, Nett og Anlegg er det erfaringsmessig vanskelig å rekruttere kvinner, da det er få eller ingen kvinnelige søkere. I 2009 ble det rekruttert 12 kvinner av totalt 66 nye medarbeidere. Styret i konsernet består av fem menn og tre kvinner. Konsernledelsen består av ni personer, hvorav to er kvinner. Helse, miljø og sikkerhet Konsernet hadde i 2009 en fraværsskadeverdi (H1) på 8,6. Dette innebærer at 15 ansatte i løpet av det siste året har hatt sykefravær på grunn av skade oppstått i arbeidstiden. I januar 2010 inntraff en meget alvorlig ulykke ved en av konsernets kraftstasjoner i tilknytning til vedlikeholdsarbeid. Det er foreløpig ikke avdekket svikt i sikkerhetsrutinene, men etterforskning av saken pågår. Den ansatte er under opptrening etter ulykken. Skadetilfellene for øvrig gjelder i hovedsak energimontører og ansatte ved kraftverkene. Den gjennomsnittelige fraværsskadeverdien for bransjen, basert på innrapportering fra 81 energiselskaper i bransjeforeningen EnergiNorge, var for 2009 på 6,2. Konsernet arbeider aktiv for å redusere skader. Fokus retter seg mot forebygging og læringsprosesser knyttet til oppståtte hendelser. Viktige satsingsområder er å: Øke medarbeidernes kunnskap og bevissthet rundt personsikkerhet. Styrke mellomledere og linjeledere i det å lede/styre ansatte i forhold til personsikkerhet. Forbedre læringsprosessen etter hendelser. Dette innebærer ytterligere økning av innrapporteringen av farlige forhold og uønskede hendelser, og strukturering og forbedring av dagens rutiner for oppfølging og behandling av hendelsene. Videreutvikle bruk av risikoanalyser i det forebyggende arbeidet og forbedre dagens praksis rundt bruk av "Sikker jobb analyser". Eidsivas langsiktige mål er null alvorlige ulykker. Resultatmålet for 2010 er en fraværsskadeverdi på 7 med en utvikling til 5 i løpet av en tre års periode. Konsernet har gjennomført lovpålagt opplæring etter arbeidsmiljøloven og driftsforskrifter i 2009. Arbeidsmiljøutvalget for konsern har gjennomført 4 møter i løpet av 2009, hvor det blant annet har vært fokus på og oppfølging av sykefravær og uønskede hendelser. Ytre miljø Virksomheten i Eidsiva kan påvirke det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold. Spesielt aktuelt er dette innen virksomhetene vannkraft, nett og bioenergi. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre direkte miljøskader og ved planlegging av nye anlegg blir natur og miljø i størst mulig grad tatt hensyn til. Det foreligger ingen kjente, alvorlige avvik fra manøvreringsreglementene innen vannkraft eller utslippstillatelser innen bioenergi for 2009. Det er heller ikke registrert uhell med utslipp av olje eller andre forurensende vesker i tilknytning til konsernets anlegg i 2009. I 2009 har virksomhetsområdene hatt økt fokus på sikker kjemikaliehåndtering. I den daglige drift av konsernet legges det vekt på energieffektive løsninger som i minst mulig grad belaster miljøet. Konsernet produserer kun fornybar energi og etableringen av Energiråd Innlandet blir forhåpentligvis et godt bidrag til energieffektivisering i regionen. Konsernets er også pådriver for elektrifisering av transportsektoren, både med planer om utvidet bruk av elbiler i egen virksomhet og ved deltagelse ved etableringen av Norsk Miljøpark for Trafikk og Motor AS (NMTM AS) som tilbyr rådgivning innenfor miljøriktige løsninger for veitransport. 5
Konsernet har i 2009 ikke mottatt pålegg om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljøet. Kunder og marked Eidsiva hadde ved årsskiftet cirka 153 000 nett- og strømkunder. Satsingen på kunder har vært begrenset til Oppland og Hedmark, og markedsandelene vurderes som høy både på privat- og bedriftsmarkedet. Kundesenteret i Kongsvinger har fokus på god service og kundebehandling med rask responstid. Eidsivas satsing på utbygging av mer fornybar energi er et aktivt bidrag til klimautfordringer. Sammen med flere regionale energikonsern har Eidsiva i 2009 vært med på en nasjonal annonsekampanje med fokus på utbygging av mer fornybar energi. Kundene har økende bevissthet om eget energiforbruk, og gjennom Energiråd Innlandet kan kundene få informasjon og veiledning om energieffektivisering. NVEs innføring av energimerking av næringsbygg og boliger for salg vil bidra til ytterligere fokus på riktig bruk av energi som oppvarming. Eidsiva har etablert et samarbeid med Elsikkerhet Norge hvor kundene får tilbud om veiledning i energimerking og kartlegging av eget energiforbruk. Undersøkelse blant strømkunder i Norge plasserer Eidsiva blant landets fem best kjente kraftleverandører etter Haslund, NorgesEnergi, Fjordkraft og Lyse. For å bedre merkevaren i Innlandet har Eidsiva etablert egen merkevareavdeling. Aktiv støtte til idrett og kultur, næringsutvikling og konsernets regionale tilknytning verdsettes fortsatt høyt hos kundene. FoU og innovasjon Eidsiva Vekst er konsernets pådriver for innovasjon og vekst, og skal utfordre kjernevirksomhetene til videre utvikling og fornying. Flere av konsernets ansatte har i løpet av 2009 gjennomført et internt kurs i innovasjonsledelse som er et samarbeidsprosjekt med NTNU. Eidsiva Vekst har gjennomført første runde av idekonkurransen Eidsiva Challenge som har til formål å fremme ansattes kreativitet og innovasjonsevne. Til sammen kom det inn over 130 ideer fra mer enn 90 personer, og alle virksomhetsområder var representert. Virksomhetene deltar aktivt i en rekke FoU-prosjekter, hvorav flere er innovasjonsrettede (utvikling av nyskapende produkter eller tjenester). Virksomhetsområdene har fokus på utvikling av nye teknikker, prosesser og metoder for driftseffektivisering og vedlikehold. Energi Norge er sentral i bransjedekkende FoU-prosjekter, og Eidsiva deltar i flere av disse. Gjennom investeringsselskapet Energy Future Invest AS, som eies sammen med Statkraft, investerer konsernet på eiersiden i selskaper innen ny teknologi relatert til fornybar energi. Eidsiva har vært pådriver for å få næringslivet i regionen til å støtte opp finansielt i arbeidet med å legge grunnlaget for etablering av Universitetet i Innlandet, og har selv bidratt med 30 millioner kroner for å sikre finansieringen av prosjektet. Elektrifisering av veitransport er et viktig klimabidrag, og Eidsiva deltar aktivt i flere prosjekter for å utvikle tekniske og kommersielle løsninger. Eidsiva har tatt en pådriverrolle i energibransjen innenfor dette området.! 6
Risikoforhold Eidsivas virksomhet er i tillegg til operasjonell risiko også utsatt for sentrale risikoområder som regulatoriske, politiske, juridiske, konsesjonsmessige og finansielle forhold. Ansvaret for risikostyringen ligger hos det enkelte virksomhetsområde, men koordineres på konsernnivå som også styrer de fleste finansielle risikoområdene. Eidsivas vannkraftproduksjon foregår i 20 heleide og 24 deleide kraftverk som er geografisk spredt over et område med meteorologiske og hydrologiske variasjoner. Over 50 prosent av produksjonskapasiteten er tilknyttet magasinverk. Produksjon i mange enheter og den geografiske spredningen reduserer volumrisiko. For å redusere risiko for store prisvariasjoner og for å sikre kontantstrømmene innen vannkraft- og sluttbrukervirksomhetene, benyttes finansielle prissikringsinstrumenter. Prissikringene følger vedtatte sikringsstrategier. Innen krafthandel er konsernet eksponert for valutarisiko som skyldes at all handel på kraftbørsen foregår i euro. Netto kontantstrømmer i euro veksles fortløpende til norske kroner. Ved prisnivåer på kraft og euro som virksomhetene vurderer gunstige, kan forretningsmessige disposisjoner foretas innenfor rammene i sikringsstrategiene eller etter styrets godkjenning. Tilnærmet all handel med kraft foregår på kraftbørsen Nord Pool, og sluttbrukersalget er fordelt på et stort antall kunder. Samlet sett gir dette lav konsentrasjon av kredittrisiko. Konsernet har i tillegg til belåning også inntekter som påvirkes av endringer i rentenivået. Målet for styring av renterisiko er å begrense konsernets resultatsvingninger fra endringer i rentenivået. Som instrumenter benyttes kombinasjonen fastrente og flytende rente på lån, og rentebytteavtaler. Renterisikoen er for tiden begrenset. Konsernet har en solid egenkapital og stabile kontantstrømmer fra drift. Finansinstitusjonene vurderer kredittverdigheten som god, noe som har sikret tilgang til likviditet på kort og lang sikt. Konsernet har en finansieringsstrategi med lang investeringshorisont og likviditetsreserver i kommiterte trekkrettigheter som gir konsernet tilfredsstillende finansiell fleksibilitet. Konsernet vurderer likviditetsrisiko som lav. Operasjonelt er konsernets viktigste oppgaver å sikre stabil leveringssikkerhet og forutsigbar produksjon av kraft. Dette sikres med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, og optimalt nivå for drift og vedlikehold. Kombinert med tilpassede forsikringsordninger gir dette et akseptabelt risikonivå. 7
ØKONOMI OG FINANS Regnskap 2009 Konsernregnskapet er avlagt i henhold til de nye internasjonale regnskapsprinsippene IFRS (International Financial Reporting Standards). Morselskapet Eidsiva Energi AS følger fra og med 2009 forenklet IFRS. Konsernets driftsinntekter for 2009 var 3 549 millioner kroner. Dette var 74 millioner kroner lavere enn i 2008. Kraftproduksjonen er redusert med 282 GWh fra 2008, og gjennomsnittelig kraftpris på Nord Pool for året 2009 ble 29,5 øre/kwh, mot 32,4 øre/kwh for året 2008. Reduksjonen i volum og kraftpris oppveies noe av at konsernets bredbåndsvirksomhet konsolideres fra og med 2009. Virksomheten ble presentert som tilknyttet selskap i 2008. Driftsresultatet for 2009 ble 1 027 millioner kroner. Det var en reduksjon på 267 millioner kroner i forhold til 2008. Driften innen virksomhetsområdene har vært god i 2009, men redusert produksjonsvolum og pris gir redusert driftsresultat. I tillegg var utviklingen på konsernets finansielle sikringsposisjoner på kraft mindre gunstige enn i 2008, og aksjeinvesteringer har hatt negativ verdiutvikling. Dette motvirkes av bedring i valutaposisjoner og resultat fra tilknyttet selskap, som i all hovedsak gjelder Moelven Industrier ASA. Netto finanskostnader utgjorde 159 millioner kroner. Dette var 27 millioner kroner mindre enn 2008 som følge av et lavere rentenivå. Resultat før skatt var 868 millioner kroner. Det var en reduksjon fra 2008 på 240 millioner kroner. Skattekostnaden i 2009 ble 508 millioner kroner. Dette var 140 millioner kroner høyere enn i 2008. Skattekostnaden i regnskapet utgjør 59 prosent og må sees i sammenheng med ikke-fradragsberettigede kostnader og en vesentlig økning i grunnrenteskatten. Konsernet oppnådde et årsresultat på 360 millioner kroner som var en reduksjon på 384 millioner kroner fra 2008. Konsernets resultatregnskap og balanse viser etter styrets mening et solid konsern med tilfredsstillende inntjening. Styret er fornøyd med utviklingen i selskapet og finner resultatet for 2009 tilfredsstillende. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2009 er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Konsernets totalkapital per 31. desember 2009 var cirka 16 milliarder kroner. Dette er 0,9 milliarder kroner høyere enn ved forrige årsskifte. Bokført egenkapital var cirka 7,0 milliarder kroner og utgjorde 43,5 prosent av totalkapitalen. Endringen i egenkapital i løpet av året tilsvarer hovedsakelig resultatet på 360 millioner kroner redusert med utbetalt utbytte med 275 millioner kroner for året 2008. Fisjon av et deleid datterselskap medførte også redusert egenkapital med 265 millioner kroner. Kontantstrøm fra virksomheten var 1 469 millioner kroner. Avskrivningene utgjorde 381 millioner kroner, mens investeringer i driftsmidler var 879 millioner kroner. Det ble netto investert i verdipapirer for 246 millioner kroner. På grunn av forventninger om høye investeringer og uro i finansmarkedet, ble det i 2009 foretatt låneopptak med 1 236 millioner kroner, hvorav 300 millioner kroner var en refinansiering. Konsernets 8
gjenværende eierlån på 100 millioner kroner ble nedbetalt og utbytte fra regnskapsåret 2008 ble utbetalt med 275 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning økte med 638 millioner kroner i løpet av året, og utgjorde per 31. desember 2009 1 393 millioner kroner. Konsernet hadde 1 675 millioner kroner i ubenyttede trekkrettigheter per 31. desember 2009. DISPONERING AV RESULTAT - UTBYTTE Eidsiva konsernets forvaltning av kapital og industrielle aktiva skal, sammen med resultatforbedringer og strukturelle tiltak, gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi. Målet er at eierne oppnår minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Morselskapet Eidsiva Energi AS hadde et overskudd etter skatt på 589 millioner kroner. Styret foreslår for generalforsamlingen at det avsettes et utbytte for 2009 på 275 millioner kroner. Øvrig resultat på 314 millioner kroner overføres til annen egenkapital. Morselskapets frie egenkapital etter disponeringer utgjør 1 142 millioner kroner per 31. desember 2009. UTSIKTER I forhold til andre europeiske land har Norge de fleste år hatt god tilgang på egenprodusert kraft og et relativt lavt prisnivå. Enkelte perioder på året har prisnivået steget, men sjelden over en lengre tidsperiode. Fjerde kvartal i 2009 var svært nedbørsfattig og en kald værtype preget landet, spesielt mot slutten av året. Sammen med lav produksjon i kjernekraftverk i Sverige og utfall av kabelforbindelser til utlandet, har dette gitt økte kraftpriser og svært høye kraftpriser i enkelttimer i døgnet. Dette kommer blant annet som et resultat av at ingen forbrukere velger å redusere forbruket før prisen blir meget høy, selv om det er kraftmangel. Omdømmemessig blir prissituasjonen problematisk for kraftbransjen. For kundene er det mulig å forsikre seg mot svingninger i kraftprisene ved å velge fastpris. Allikevel er tilbudet lite etterspurt, kanskje også for lite markedsført. Dette vil konsernet se nærmere på i 2010. Kraftforbruket i Norge viser igjen økende tendenser etter finanskrisen, og det har blitt fokus på vilkårene for kraftkrevende industri. For å unngå at industrien flyttes til utlandet hvor produksjonen vil foregå med forurensende energi, bør det være i alles interesse at en løsning for industrien etableres i Norge. Eidsiva er innstilt på å bidra til dette. Høsten 2009 ble en overenskomst mellom Norge og Sverige om et felles elsertifikatmarked underskrevet. Dette kan bli et viktig bidrag til økt produksjon av fornybar energi som i dag ikke er lønnsom som følge av et for lavt prisnivå. For Eidsiva er det gledelig at ordningen vil omfatte biokraftproduksjon og vannkraft. Eidsiva håper at detaljene i avtalen kan avklares så raskt som mulig, slik at nye investeringer ikke utsettes i påvente av regelsettet. I Norge tas ny teknologi tidlig i bruk. Kravene fra publikum er økende for tilgang til internett og fibernett, og vi blir mer og mer mobile. Utviklingen innen telekombransjen berører konsernet ikke minst på grunn av sitt 80 prosent eierskap i Eidsiva bredbånd og 17 prosent eierskap i Ventelo AS. Bransjen har stor vekst og utviklingen skjer raskt. Det er sterk konkurranse aktørene i mellom, noe som gir pressede marginer. Dette krever samarbeid i større enheter for ta ut nødvendige synergier og skape tilfredsstillende avkastning. Kapasiteten i infrastruktur må utnyttes bedre og produktene tilpasses publikums krav og forventninger. Det vil i 2010 bli lagt større vekt på kundetilknytning i allerede utbygde områder framfor videre utbygging i nye områder. En bransje med investeringshorisont på minimum 50 år har behov for forutsigbarhet i rammebetingelsene. Dette har ikke vært situasjonen de siste årene, spesielt for vannkraft. Endring av beskatning har ført til betydelige verdioverføring fra våre 9
eierkommuner til staten. Konsernet jobber aktivt for å motvirke endringene som av og til kan virke tilfeldige, slik at mer av verdiskapningen beholdes av Eidsivas aksjonærer, og kan brukes til vekst og utvikling lokalt. Overføringsnettet i Oppland og Hedmark må løpende skiftes ut (reinvesteres). Til tross for at nettet vurderes som teknisk godt og stabilt, vil årlige reinvesteringer fordobles i løpet av en fem års periode til 250 millioner kroner. Dette vil krever store ressurser og god planlegging, men er en forutsetning for å beholde et høyt nivå på leveringssikkerhet. Eidsiva har god oversikt over nettet og dets beskaffenhet, noe som skal sikre kontinuerlig høy leveringssikkerhet også framover. Eidsiva har kontroll og myndighet over bemanning for beredskap, reparasjon og vedlikehold av kraftverk og nettet i eget konsern. Konsernet har god leveringssikkerhet og stabil kraftproduksjon. Eidsiva vil fortsatt beholde ressursene i eget konsern og forventer at de nye bemanningsforskriftene fra Olje- og Energidepartementet begrenser reguleringen slik at selskapene kan videreføre optimale organisasjonsstrukturer. Konsernet har hatt suksess med sitt interne innovasjonsprogram i 2009. Det har vært stor deltakelse og interesse blant de ansatte. Programmet viser at ansatte er en viktig kilde til kreativitet og nytenking som må ivaretas. Programmet vil bli videreført. Eidsiva har stor fokus på en positiv vekst og utvikling av Oppland og Hedmark. Både fordi vi har vår virksomhet og inntjening i regionen, og fordi 100 prosent av våre eiere 26 kommuner og begge fylkeskommunene har samme målsetting. Eidsiva vil derfor fortsette aktiviteter og sponsing mot kultur og idrett, bokvalitet generelt, kommunikasjonsutvikling og Universitet i Innlandet. En sentral målsetting framover blir derfor å styrke befolkningens lojalitet og stolthet over at regionen utvikles, og at Eidsiva er en viktig bidragsyter til dette. Selv om konsekvensene av finanskrisen for øyeblikket kan se ut til å være begrenset, vil de nærmeste årene sannsynligvis gi viktige avklaringer for bransjen. Det er usikkerhet knyttet til vurderinger av de framtidige forhold, men styret mener Eidsiva står godt rustet til å møte framtidige utfordringer, og mener det er grunn til optimisme når det gjelder konsernets samlede verdiskaping de kommende år. 10
11