Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter



Like dokumenter
Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter

Konsekvensutredninger

- Kommuneplanens arealdel

Konsekvensutredninger Hvordan håndteres det - Hva er godt nok?

10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning. Ny høring

Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

Konsekvensutredninger overordnede planer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Forslag til planprogram for. Reguleringsendring Kattamyre Plannr _01 Eigersund kommune. Forslag til planprogram for

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen

HRK4 Boliger, eiendom 33/1 v/kana

Konsekvensutredning på kommuneplannivå

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato:

Fastsetting av planprogram for KU detaljregulering for utvidelse av industriområde gnr. 8 bnr. 36 Aker, Egersund

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF1: Utvidelse av Oredalen

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

REGULERINGSPLAN FOR SKILJÅSAUNET BOLIGFELT. i Overhalla kommune PLANPROGRAM

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 17/667-7

SS19 Verpen, 53/13. Småbåthavn og næring.

Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 45/ Reguleringsplan Kårvåg Vest ved Atlanterhavsvegen. Igangsetting av planprosess.

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

Idrettsanlegg anlegg for motorsport

Når skal tiltak i vedlegg II ha KU? Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet

Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16

Hva trenger vi av kunnskap?

NOTAT Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger

ROAN KOMMUNE. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 Tilleggsutredning for Farmannsøya. Høring og offentlig ettersyn i perioden

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Kystplan Helgeland interesser og råd

Christine Haver Plankoordinator Fylkesmannen i Rogaland

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

ROS-analyse og konsekvensutredning

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Naturmangfold i kommuneplan. Erfaringer et år etter vedtak. Praktisk bruk av naturmangfoldloven desember Hanne Skjæggestad Osen kommune

Innhold Konsekvensutredninger i tilknytning til nye arealbruksområder... 5 ROS analyse av planen... 5 Metode for konsekvensutredning av planens

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato:

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd.

Revisjon av kommuneplanens arealdel

sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

Referat fra oppstartsmøte

Naturmangfoldloven i plansaker (Oslo kommune) Hilde Olea Simonsen Tore Mauseth (Ressurssenteret)

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Fagdag om konsekvensutredninger, Troms

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Arealutvalget

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning

Rv. 9 Besteland Helle - vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning

Offentlig høring - høringssvar

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BRUFLAT RENSEANLEGG

Detaljreguleringsplan

Vurdering av KU-forskriften

Fredrik Bergdølmo Sendt: 29. september :27

PLANPROGRAM DETALJREGULERING SOLBAKKMOEN

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Tema 3 Jordvern. Vedlegg:

Simonstad næringsområde detaljregulering med konsekvensutredning

KV6 Hytter, eiendom 9/235 i Dramstad

1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

HEILHORNET TURISTANLEGG

SS4 Storsand, byggeområde v/svartvann

Detaljregulering - Fritidsanlegg Kåkern

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

KONSEKVENSUTREDNING I KOMMUNEPLANARBEIDET

Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BOLIGFELT HAUGALIA SØR

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post:

Kommuneplan Hurdal kommune, ROS -analyse av nye arealinnspill

Bergheim grustak i Nes kommune i Buskerud.

Transkript:

1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende næringsområde og grenser mot sjø. Arealtype er i hovedsak grunnlendt åpen fastmark med mindre andel bebygd område. Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter Miljø Verdi/omfang Naturmangfold 1/2 Kulturminner og kulturmiljø Forurensning(klimagassutslipp, annet utslipp til luft, jord og vann.) Sikring av jordressurser(jordvern) Samfunn Verdi/omfang Folkehelse Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveg Beredskaps og ulykkesrisiko jf. PBL. 4-3 Risiko ved havstigning og stormflo Barn og unges oppvekstsvilkår

Samlet vurdering Konklusjon: Farges etter totalvurdering av er For beskrivelsen av et område tas det utgangspunkt i klassifiseringen til AR5 for å få en mest mulig lik behandling av enkeltområder. KONSEKVENSUTREDNINGER I TILKNYTNING TIL NYE AREALBRUKSOMRÅDER Kommuneplanens arealdel omfattes alltid av kravet til utredning. KU-forskriften forutsetter at planprogrammet så langt som mulig avklarer hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag med utredning. Hensikten er å skape forutsigbarhet og bidra til at utredningen konsentreres om de temaer som er relevant for den aktuelle arealbruken. I forbindelse med kommuneplanens arealdel 2007-2019 ble det utarbeidet vurderinger for arealbruksendringer og den vil bli tatt med og videreført i det pågående arbeidet med kommuneplanens areadel. ROS ANALYSE For hvert forslag til nye utbyggingsområder eller endringer gjøres det en ROS analyse i forbindelse med KU utredningen. ROS analysen baserer seg på ROS-sjekkliste utarbeidet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. FOR HELE PLANEN Til slutt tas en gjennomgang som viser de totale endringer av planforslaget, det kan være en oversikt over totalt areal som blir berørt av planen fordelt på arealformål eller andre samlede virkninger av forslagene. METODE FOR KONSEKVENSUTREDNING AV PLANENS ENKELTOMRÅDER Som hjelpemiddel til å vurdere en av arealbruksendringene er det benyttet kriterier for verdi og omfang for de temaene som er kategorisert under miljø. De samfunnsmessige temaene lar seg ikke vurdere på tilsvarende måte i forhold til verdi og omfang, men de vil bli vurdert etter tilsvarende skala som for miljøtemaene.

Med verdi menes en vurdering av hvor verdi- /betydningsfullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Omfang kan være antall, plassering og størrelse eller andre faktorer som vil endre området. Med menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et tiltak vil medføre. Hvor omfattende og detaljert utredningen av enkeltområder bør være, vil særlig variere avhengig av størrelse på den aktuelle utbyggingen og antatte virkninger i det aktuelle området. For å kunne analysere fordeler og ulemper ved et tiltak er det nødvendig å vite hvilke er tiltaket gir. En forutsetning for analyser er at en kan klarlegge sammenhenger mellom årsak og virkning. Gjennom kunnskap om disse sammenhengene kan ene av et tiltak eller en plan utledes. I analyser er tiltaket eller tiltakene alltid årsak og i denne vurderingen vil arealinnspillene være årsaken og vi må finne virkningen av forslagene ut ifra tilgjengelig kunnskap. Konsekvensutredningen kan deles inn i tre deler: 1. Hvilke miljø- og samfunnsverdier eksisterer i de foreslåtte områdene. 2. Hvordan påvirker en utbygging i de foreslåtte områdene miljø- og samfunnsverdiene. 3. Hva kan gjøres for å avbøte eventuelle negative virkninger. Den samlede vurderingen er ikke kun basert på tabellens enkelte vurderinger, men representerer en selvstendig helhetlig vurdering. Denne vurderingen kan brukes til å prioritere fremtidige utbyggingsområder, og vil være viktig i forhold til avveining mellom ulike alternativer. VERDIVURDERING Verdivurdering foretas med en inndeling i tre kategorier liten - middels - stor. VURDERING AV OMFANG Skala for omfangsvurdering er delt inn i 5 trinn stort positivt, middels positivt, lite/intet positivtnegativt, middels negativt, stort negativt. TEMA I KU Konsekvensvurderingene skal fortrinnsvis basere seg på foreliggende og oppdaterte kunnskaper, naturbaser, eksisterende utredninger/registreringer og analyser som har gyldighet for planområdet. Her listes det opp relevante miljø- og samfunnstemaer i KU-forskriften: Forurensning(klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann) Trafikkmønster Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Sikring av landbruksressurser (jordvern) Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkninga jf. folkehelseloven Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett herunder bomiljø

Beredskap og ulykkesrisiko Risiko ved havstigning og stormflo Barn og unges oppvekstsvilkår METODIKK Konsekvensutredningen av kommuneplanens arealdel skal beskrive virkningene av enkeltområder og av de samlede arealbruksendringene i planforslaget Hvor omfattende og detaljert utredningen av enkeltområder bør være, vil særlig variere avhengig av størrelse på den aktuelle utbyggingen og antatte virkninger i det aktuelle området. Trinn1: Avgrensning av utredningsområdet. Trinn 2: Områdets verdi vurderes på bakgrunn av tilgjengelig informasjon. skal gå tydelig frem av materialet hvordan verdivurderingen er foretatt, og hvilke kriterier som har ligget til grunn for vurderingen, slik at verdisettingen blir etterprøvbar. Trinn 3: Omfanget av det som planlegges å skje i området vurderes i forhold til sannsynlig utvikling av området uten utbyggingen. Utredningen skal beskrive både de virkninger som følger av selve arealbeslaget og de virkninger utbyggingen har for influensområdet. Trinn 4: Konsekvensene av det foreslåtte utbyggingsområdet for et gitt tema kommer fram ved å sammenstille vurderingene av områdets verdi med utbyggingens omfang. Trinn 5: Samlet vurdering av for et gitt utbyggingsområde baseres på resultatene av vurdering av for de enkelte tema supplert med forhold som faglig skjønn, lokalkunnskap og eventuelle spesielle forhold ved den aktuelle utbyggingen. Områder av nasjonal verdi eller stor regional verdi skal vektlegges ved sammenstillingen av er. Trinn 6: Videre gang i arbeidet med utredningen vil være å se på avbøtende tiltak og i hvilken grad de er formålstjenlige og hvordan de kan implementeres inn i planen

VERDI- OG OMFANGSVURDERING AV TEMA I KU. TRINN 2 OG 3 I METODIKKEN. Temaene som er listet opp under er i hentet fra planprogrammet. Temaene deles inn i miljø- og samfunnstema. Eget skjema for verdi- og omfangsvurdering. MILJØ Kulturminner og kulturmiljø. Kunnskapsgrunnlag Kartinnsyn: askeladden.no, naturbase. Lokal kunnskap. Kartdata lastet ned lokalt og bruk av wms. Regional delplan for kulturminner. Verdi- og omfangsvurdering Kulturminner som ligger i nærhet til området må også vurderes ut ifra om forslaget vil påvirke det, automatisk fredet i området - vil vanskelig få en positiv. Verdien av kulturminner deles i nasjonal= stor verdi - tallverdi 3, regional = middels verdi - tallverdi 2, og lokal = liten verdi - tallverdi 1. Stor verdi Middels verdi Liten verdi Nasjonalt viktige kulturminner/miljøer. Regionalt viktige kulturminner/miljøer. Områder uten verdifulle kulturminner/miljøer. Omfangsvurdering. Tabellen er hentet fra Statens Vegvesen håndbok 140. Omfang Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/ miljøer. Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil medføre at kulturminner/- miljøer blir skadet Tiltaket vil ødelegge kulturminner/- miljøer. Nyere tids kulturminner og lokale kulturminner kan være vanskeligere å få oversikt over. Har vi kulturminner som er lokalt viktige for Smøla i forslagsområdet?

Naturmangfold Kunnskapsgrunnlag Kartinnsyn: Naturbase. Artsdatabank. Lokal kunnskap. Verdivurdering naturtyper. Basert på DN håndbok og naturbase. Verdivurdering naturtyper. Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper vurdert til kategorien svært viktige(a) i naturbase. Naturtyper vurdert til kategorien viktige(b) i naturbase. Andre områder Verdivurdering arter. Grunnlag for verdivurdering er artsdatabanken. Stor verdi Middels verdi Liten verdi Områder for arter i kategorien "kritisk truet", "sterkt truet" og "sårbar" i Norsk rødliste for 2010 Områder for arter i kategorien "nær truet" eller "datamangel"* i Norsk rødliste 2010 Andre områder *Hvis det er sannsynlig at arten har en risiko for å dø ut, men det er stor usikkerhet knyttet hvor stor risikoen er, benyttes kategorien datamangel (DD).(kilde:Artsdatabanken). Forvaltningen av planter og dyr som finnes naturlig skal sikre levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper, landskap og geologi skal opprettholdes. DN deler naturtyper i svært viktig (A) hvor verdi=stor, viktig (B) hvor verdi=middels og C- registrert(lokalt viktig) hvor verdi=liten. Naturtyper blir vurdert ut ifra innsynsløsning hos DN og lokalt nedlastet kartdata. Nærhet til området må vurderes og eventuelt avgrense området. Negativt hvis naturtyper blir nedbygd. Er det naturtyper som er viktige for Smøla?

Omfangsvurdering. Tabellen er basert på statens Vegvesen håndbok 140. Omfang Stor positivt Middels positivt Tiltaket vil i stor grad Tiltaket vil Naturtyper og/eller utvalgte og/eller utvalgte styrke viktige styrke viktige naturtyper. naturtyper. Lite/intet Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige og/eller utvalgte naturtyper. Middels negativt Tiltaket vil svekke viktige og/eller utvalgte naturtyper. Stort negativt Tiltaket vil ødelegge viktige og/eller utvalgte naturtyper. Arter (dyr og planter) Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekstog levevilkår. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Sikring av landbruksressurser (jordvern) Kunnskapsgrunnlag AR5. kilden.no. Lokal kunnskap. Og ved befaring og intern kompetanse. Blir området reelt benyttet, og er det egnet til landbruksareal? I hvilken grad blir det benyttet? Verdivurdering Landbruksareal må prioriteres, negativ hvis landbruksareal forsvinner. Det må også unngås at landbruksareal blir oppstykket. Landbruk blir vurdert mot AR5 og lokal kunnskap. Omfangsvurdering Omfang Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt Tiltaket vil i stor grad sikre og øke landbruksressursene. Tiltaket vil sikre og øke landbruksressursene. Tiltaket vil stort sett ikke føre til bedre sikring eller økning av landbruksressurser. Tiltaket vil medføre redusert sikring og nedgang i landbruksressursene. Tiltaket vil i stor grad medføre nedgang i landbruksressurser.

SAMFUNN De ulike fagtemaene kategorisert under samfunn lar seg ikke vurdere på samme måte som for miljøtemaene i forhold til verdi og omfang. Noen av temaene er konkrete og lettere å vurdere en av mens andre vil det bli foretatt en fagmessig skjønnsvurdering av. Konsekvensene vil likevel vurderes og plasseres etter tilsvarende skala som for miljøtemaene. Forurensning(klimagassutslipp, annet utslipp til luft og sjø, forurensing av jordbunn og vann) Kartinnsynsløsninger: Grunnforurensning - eiendommer med forurenset grunn, vannmiljø - miljødirektoratet. Støysonekart? - luftforurensning - lokal kunnskap, Verdivurdering: Fører forslagene til mer eller mindre forurensning. Vil det kreve utslippstillatelser? Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkninga jf. folkehelseloven Vurderes konkret om forslagene vil få innvirkning på folkehelsen. Fra Planstrategi for Smøla kommune er følgende tema for fysisk planlegging framhevet: Anlegge gang og sykkelvei og sikre gode friluftsområder i tilknytning til boligområder. Videre vil forslag som legger til rette for aktiviteter være positivt for folkehelsen. andre? Vil forslaget få negative eller positive er for eksisterende friluftstilbud eksempelvis turstier, badeplasser, rekreasjonsområder. Tilgjengelighet til uteområder gang- og sykkelveinett herunder bomiljø Konkret vurdering av hvert forslag. Omfanget, bruken og størrelsen på området har betydning. Er omfanget lite og området begrenset og bruken ikke tilsier noe annet så vil det være naturlig og ikke vekte mangel på tilgjengelighet som negativt. Vil forslaget gjøre det enklere eller vanskeligere å komme seg til eksisterende uteområder og gang- og sykkelveinett? Det er viktig at kommunens innbyggere har tilgang på uteområder i nærmiljøet og friluftsområder. Beredskap og ulykkesrisiko Kartinnsyn: DSB kartprogram. Lokal kunnskap. Skjema for ROS analyse. Risiko ved havstigning og stormflo Den forventede samlede verdien for havnivå og stormflo for Smøla er beregnet til 240 cm i år 2100. Med utgangspunkt i dette vil det være naturlig at det legges til grunn en planeringshøyde? som tilfredsstiller krav satt til sikkerhetsklasse F2 i TEK10, som gir en største nominell årlig sannsynlighet for hendelsen på 1/200. Bølgepåvirkning må vurderes hvor plassering, lokal kunnskap og historiske kilder tilsier at det kan være aktuelt.

Trafikkmønster Nasjonal vegdatabank, lokal kunnskap. Verdi- og omfangsvurdering: Fører det til økt trafikk, endring av vei, krever det ny vei og/eller ny avkjørsel, trafikksikkerhet blir den verre - bedre - uendret. Barn og unges oppvekstsvilkår Ivareta grønnstruktur som er viktige for barn og unge. Sikre uteområder, Lekeplasser. Andre? SAMLET VURDERING TRINN 5 Den samlede vurderingen er ikke kun basert på tabellens enkelte vurderinger, men representerer en selvstendig helhetlig vurdering. Denne vurderingen kan brukes til å prioritere fremtidige utbyggingsområder, og vil være viktig i forhold til avveining mellom ulike alternativer. ÅRSAK+VERDI/OMFANG=KONSEKVENS Tabell 1 Totalvurdering Verdi Liten (1) Middels (2) Stor (3) Omfang Stor positivt (5) Middels positiv Stor positiv Meget stor positiv Middels positivt (4) Liten positiv Middels positiv Stor positiv Lite positivt (3) Liten positiv Liten positiv Middels positiv Lite negativt (2) Liten negativ Liten negativ Middels negativ Middels negativt (1) Liten negativ Middels negativ Stor negativ Stor negativt (0) Middels negativ Stor negativ Meget stor negativ

AVBØTENDE TILTAK TRINN 6 Avbøtende tiltak: Hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer, avgrensning/endring av området, alternativt område. Reguleringsplan.