Samfunnskontakt: Forskningsformidling og eksterne relasjoner

Samfunnskontakt: Forskningsformidling og eksterne relasjoner Innledning Fakultetsstyret har ved flere anledninger bedt om å bli forelagt en sak om HSL- fakultetets samfunnskontakt. Dekanen legger med dette fram et notat som et grunnlag for en første drøfting, og tar sikte på at diskusjonen i styret kan føre til behandling av en sak i neste styremøte. Universitetet i Tromsø har i likhet andre institusjoner i universitets- og høgskolesektoren et uttalt ansvar for å være samfunnsinstitusjoner med bred kontakt til ulike samfunnsaktører. Dette er nedfelt i Universitets- og høgskoleloven. I 1-3, om institusjonenes virksomhet, heter det at Universiteter og høgskoler - - - - skal bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten [ ] tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde. I Strategidokument for UiT slås det fast at universitetets utviklingsarbeid skal skje i nært samarbeid med næringslivet, kunst- og kulturlivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig. Og i Strategidokumentet for HSL- fakultetet understrekes viktigheten av formidling mot allmennheten, en utadrettet profil og relasjoner til eksterne aktører. Samfunnskontakt dreier seg enkelt formulert om planlagt informasjon overfor eksterne aktører, og kan gjennomføres med ulike tiltak. Dekanen legger til grunn at universitetenes egenart og samfunnsrolle tilsier at man tilstreber gjensidige og likeverdige prosesser med aktører i samfunnet. Samfunnskontakt fra fakultetets side vil dermed sjelden ha karakter av direkte påvirkning, og vil i overveiende grad dreie seg om kunnskapsspredning på ulike måter og ved å bidra i offentlig debatt. I en organisasjon som HSL- fakultetet er samfunnskontakt en virksomhet med ulike sider, og vil være knyttet til ulike sider ved aktiviteten. Den ivaretas dels gjennom arbeidet til fakultets- og instituttledelse, men ikke minst av enkeltansatte, av forskningsgrupper og ved arbeidet til ulike studieprogrammer. For å gi et bilde har dekanen valgt å presentere sider ved samfunnskontakt i tilknytning til fakultetets tre aktivitetsområder utdanning, forskning og formidling. Utdanning Utdanning er en av universitetets primære oppgaver, og er også et av de viktigste områdene for samfunnskontakt ved at det knyttes kontakt til studenter. Fakultet tilbyr 628 emner på bachelor- og mastergradsnivå, av disse 36 etter- og videreutdanningsemner. Det er 12 emner gitt på doktorgradsnivå. (Alle tall er fra 2010 som er siste kalenderår som er avsluttet med tanke på eksamen, kandidater osv.) 1

Registrerte studenter våren 2010 var ca. 2600. Av disse var ca. 300 selvfinansierte studenter (etter- og videreutdanningsstudenter). Høsten 2010 var tilsvarende tall ca. 2700 og 200. Gjennomsnittstallet for registrerte studenter på ph.d.- nivå begge semester var 180. I 2010 ble det uteksaminert totalt 531 studenter på bachelor- og mastergradsnivå, av disse 18 med egenfinansiering. Det ble uteksaminert 17 kandidater på doktorgradsnivå. En kandidatundersøkelse som ble gjennomført i 2010, viste at utdanningene ved HSL- fakultetet alle fører til jobb. Både frie fagstudier og profesjonsutdanningene oppfattes relevante og bidrar til at kandidatene kan ta del i arbeidslivet. Kandidatundersøkelsen viser at et stort flertall er fornøyd med studiene når det gjelder relevans for arbeidslivet og den jobben de har nå. Mange av våre kandidater får også jobb der de ønsker, både geografisk sett og type bedrift. Undersøkelsen viser blant annet at studentene ønsker bedre informasjon til studenter og arbeidsgivere om hvilke jobbmuligheter studiene kan gi, relevans for arbeidslivet og treffpunkt mellom studenter og tidligere kandidater og andre representanter for arbeidslivet. Videre foreslås det bedre og mer veiledning når det gjelder jobb og karriere, både ved studiestart og ved studiets slutt, med hjelp til jobbsøking og hvordan selge sin kompetanse. Studentene ønsker også mer kontakt med arbeids- og næringsliv i form av deltids- og sommerjobb, samt samarbeid om prosjektoppgaver. Dette kan gi relevant erfaring og utvide nettverk. Studentene foreslår økt fokus på praksisfeltet innen studier/undervisning, med for eksempel praksisplasser, hospitering, internship, trainee- ordninger, muntlige presentasjoner og skrive oppgaver relatert til relevante problemstillinger i arbeids- og næringsliv. Utdanning i fag med praksis Lærerutdanningene er en viktig del av virksomheten ved HSL- fakultetet. Hvert år uteksamineres førskolelærere, allmennlærere og lektorer fra UiT som alle har praksis som del av sin utdanning (se tabell). Praksisen skjer i skole, barnehager og andre institusjoner. Studentene blir veiledet av erfarne lærere og førskolelærere, eller annet kvalifisert personell. For veilederne stilles det krav om kurs i pedagogisk veiledning som gis av Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Skoler og barnehager har inngått partnerskapskontrakter med universitetet og rettigheter og plikter i forbindelse med praksisgjennomføring. Utdanning Kull 2003, Kull 2004, Kull 2005, Kull 2006, Kull 2007, Førskolelærerutdanning 41 45 62 Allmennlærerutdanning 88 57 57 Praktisk- estetisk faglærerutdanning 21 23 23 Lektor, realfag 4 1 2 Lektor, språk og 5 5 10 2

samfunnsfag Som en form for samfunnskontakt er dette viktige relasjoner, for studenter og UiT, og for skoler og barnehager med mulighet til faglig oppdatering og utvikling av organisasjonene. Dette har også ført til samarbeid om forskings- og utviklingsprosjekt med deltakelse fra skoler/barnehager og universitetet. Lærerutdanningen har også tett forbindelse til skoleeiere og barnehageeiere om andre utviklingstiltak innenfor praksisfeltet. Det arrangeres jevnlige dialogmøter med fylkesmannens utdanningsavdeling, og det gjennomføres møter med regionkontaktene i fylket. På disse møtene presenteres det faglige utviklingsarbeidet som gjøres på universitetet, og regionkontaktene kommer med innspill med hva de ønsker samarbeid om. Flere utdanningstilbud har blitt utviklet som et direkte resultat av en slik dialog. I 2011 skal relasjonene til praksisfeltet styrkes ytterligere gjennom en ny ordning med såkalte universitetsskoler. Målet med ordningen er å etablere et tett samarbeid mellom kommune, universitet og skoler i Tromsø kommune. Status som universitetsskole oppnås blant annet gjennom at skolene kvalifiserer seg gjennom kompetanseheving for personalet og deltakelse i FoU- arbeid. Universitetet er blant annet forpliktet til å utvikle felles FoU- prosjekter, etablere arenaer for drøfting av resultater med studenter, forskere og lærerutdannere i praksisfeltet, samt formidle resultater fra prosjektene. Lærerutdanningene utgjør en av flere profesjonsutdanninger ved HSL- fakultetet. Logopediutdanningen som er under etablering vil ha et tungt innslag av praksis, i et nettverk av praksisplasser spredt over hele Nord- Norge. I tillegg gis det bibliotekar- og teologiutdanning ved HSL- fakultetet. I disse utdanningene er samfunnskontaktaspektet også til stede, gjennom så vel praksis som det nødvendige samarbeidet mellom institusjonene. En utfordring i tilknytning til dette, er muligheten av å innføre praksisordninger av ulik art i flere studier. Dette er fakultetet i ferd med å undersøke gjennom forsøket med Internship (se under). Etter- og videreutdanning HSL- fakultetet har en rekke etter- og videreutdanningstilbud. Dette er en tung satsing, og vises gjennom at HSL- fakultetet er den suverent største tilbyderen av EVU- emner på UiT. Tilbudene gis både på høgere og lavere grad, som enkeltemner, emnegrupper eller hele utdanningsløp. Noen tilbud er direkte oppdragsprosjekt der oppdragsgiver dekker alle utgifter i forbindelse med utvikling og gjennomføring. Andre tilbud er bidragsfinansierte og dekkes av ulike interne og/eller eksterne bidragsytere og/eller studentavgift. Studietilbud skreddersys og leveres til både privat og offentlig virksomhet. De største oppdragsgiverne vi har i dag er offentlige aktører som for eksempel Forsvaret, Kunnskapsdepartementet, Fylkeskommunen, Fylkesmannen, kommuner og barnehager. De instituttene som tilbyr flest studier innenfor EVU er Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk og Institutt for arkeologi og sosialantropologi. Det er en utfordring å få flere tilbud også fra andre institutt på banen. 3

Fakultetet har en egen nettside med informasjon om EVU- tilbud. Alle tilbud som gis skal synliggjøres på denne siden, men det er likevel en utfordring å holde denne siden oppdatert. Fakultetet har som mål at det skal være enkelt for samfunnsaktører å finne fram til denne siden, og at de her kan finne informasjon om hva fakultetet tilbyr og kan tilby av etter- og videreutdanningstilbud. Forsvaret er fakultetets største oppdragsgiver innenfor EVU. Studietilbudene som fakultetet leverer til dem er fullfinansierte fra Forsvarets side og som oftest av et slikt omfang at de anskaffes via anbud. De tre viktigste studieprogrammene som tilbys til Forsvaret er Erfaringsbasert master i ledelse og organisasjonsvitenskap, Erfaringsbasert master i konflikt, sikkerhet og flerkulturell forståelse og HMS- rådgiverutdanningen, ble likevel utviklet i samarbeid og dialog med fagmiljøene på de aktuelle områdene i tiden før anbudsreglene ble innført. Studietilbudene har vært tilbudt kontinuerlig siden 2003. Initiativ til å starte opp EVU- tilbud kommer i dag fra flere hold. Det kan være en utlysning på anbudsportalen DOFFIN, en direkte eller forenkelt forespørsel fra offentlig eller privat aktør, tildelte ekstramidler fra Kunnskapsdepartementet til øremerkede prosjekter eller initiativ fra fagpersoner/fagmiljø som ønsker å tilby EVU- tilbud for det åpne markedet. Enkelte ganger kommer det direkte forespørsler om leveranse av studietilbud fra samfunnsaktører som fagpersoner er i kontakt med. I slike tilfeller utvikles prosjekter i samarbeid og dialog med oppdragsgiver. En slik type dialog og samfunnskontakt er fruktbar, og EVU- teamet ved Seksjon for utdanningstjenester kan med fordel dras tidlig inn i slike prosesser. Initiativ og etterspørsel fra arbeidslivet kommer ofte direkte til instituttene via U- vett. Arbeidsfordelingen mellom fakultetsadministrasjonen, fagpersoner og U- vett er som oftest slik at det er U- vett og fagpersonene som sitter med kontakten med arbeidslivet. Internship Internship er et RDA- finansiert prosjekt som har som hovedmål å stimulere til økt kontakt mellom universitetet og arbeidslivet. Gjennom å tilrettelegge og tilby at studenter i løpet av sitt masterløp kan få en praksisperiode i en bedrift, det være seg offentlig eller privat, åpnes en ny kanal for å utvide kontaktflaten med arbeidslivet. Prosjektet, som er av en varighet på 1-2 år, skal etter planen starte opp ved HSL- fakultetet våren 2011. Som nevnt over tilhører de største kundene fakultetet har i dag innenfor EVU offentlig virksomhet. Gjennom internship vil fakultetet disponere en full stilling som skal jobbe direkte med kontakt opp mot arbeidslivet og etablere nye kontakter med bedrifter der studenter kan ha internship. Fakultetet er opptatt av at internship skal bidra til at fakultetet kan utvide sitt nettverk også til det private næringsliv. Dersom det i dialog med aktørene gis rom for at arbeidslivet kan komme med etterspørsel på kompetanse, slik at studier kan utvikles i tråd med næringslivets forventninger og etterspørsel, kan dette være med på å øke etterspørselen på EVU- tilbud herfra. Internship er en form for samfunnskontakt som vil kunne være av betydning for studentrekruttering både når det gjelder EVU- tilbud og ordinære studier. Bevisstgjøring og synliggjøring av kompetanse som studenter tillegger seg gjennom å ta en mastergrad ved HSL- fakultetet, 4

og muligheten til nettverksbygging med tanke på å få en aktuell og interessant jobb etter endt studieforløp, vil kunne være med på å gjøre ordinære mastergrader mer attraktive for potensielle studenter. Forskning som samfunnskontakt HSL- fakultetet har en mangfoldig og bred forskningsaktivitet. Dette er relevant for samfunnskontakten på i alle fall to måter. For det første er forskningen basis for fakultetet som kompetanseinstitusjon, og dermed for hvordan man kan engasjere seg overfor andre aktører og institusjoner i samfunnet. Når fagmiljøer eksempelvis i russisk, samisk, ledelse/organisasjon og historie kan engasjere seg eksternt gjennom formidling og utdanningstilbud må dette ha sitt fundament i forskningsarbeidet som gjennomføres på grunnlag av interne og eksterne midler. For det andre er det grunn til å peke på at forskning, i det minste finansieringen av den, er avhengig av kontakt med organisasjoner som finansierer forskning. For HSL- fakultetet er det naturlig å trekke fram Norges forskningsråd, men også offentlige myndigheter som departement/direktorat og fylkeskommuner bidrar på ulik måte til å finansiere forskningsprosjekter. Etablering av regionale forskningsfond og RDA- ordningen er ytterligere eksempel på at den regionale dimensjonen har blitt et viktigere innslag i offentlig forskningsfinansiering. Selv om nordnorske bedrifter gjennomgående er små er noen av disse bidragsytere til finansiering av forskning. For HSL- fakultetet er det en utfordring å øke innslaget av ekstern finansiering av forskning, enten dette gjelder i form av bevilgninger fra forskningsrådet eller andre aktører. Et slående trekk for de siste årene er at innslaget av ekstern finansiering har gått ned, ikke minst i form av større bevilgninger over flere år. (jf. Rapport til forskningsmeldinga) Økt ekstern finansiering bør skje ved at enheter innenfor fakultetet mottar informasjon og deltar i konkurranse om forskningsmidler. Dette bør skje ved at enheter innenfor fakultetet mottar informasjon og deltar i konkurranse gjennom å formulere gode forslag til forskningsprosjekter. Dekanen vil samtidig peke på at kontakt fra fakultetet til eksterne aktører også kan være viktige bidrag. Deltakelse på møter med Norges forskningsråd er viktig i en slik sammenheng, men fakultetet kan også vurdere en mer aktiv rolle overfor ulike institusjoner for å formidle resultater fra egen forskning og på den måten synliggjøre forskningsområder som kan være relevante og interessante for eksterne aktører. Formidling Formidling skjer på flere områder, gjennom nyhetssider på nettet, gjennom media, gjennom sosiale medier, og som en del av et system for forskningsformidling. HSL- fakultetet har, som de andre fakultetene ved UiT, en egen nyhetsside på nettet. Denne nyhetssida har i løpet av 2010 blitt satset mer på enn tidligere. Det skjer nå en egen produksjon av nyhetssaker på HSL- fakultetet. Fra oktober 2010 har det blitt skrevet mellom fem og ti nyhetssaker hver måned på HSL- Nyheter, som sida nå kalles. Her skrives det om bøker som gis ut, konferanser som arrangeres, disputaser, og andre 5

aktuelle saker der lærere og forskere har bidratt. Flere av sakene er også blitt satt opp på UiTs sentrale nyhetsside. HSL- fakultetet bidrar jevnlig med stoff til media. Dette skjer på flere måter. For det første skriver forskere kronikker og andre tekster til forskjellige aviser. Et godt eksempel er hvordan flere forskergrupper har hatt artikkelserier i Nordlys Lørdag. Når det gjelder mediekontakt, er det et behov for en systematisering av virksomheten. Dette kan skje gjennom opprettelsen av en form for ressursbank der forskere og deres kompetanse er tilgjengelig for pressekontakten for videre formidling. Videre kan det skje gjennom økt kompetanse på og bevisstgjøring rundt kontakt. Et forslag er å utarbeide noen retningslinjer som kan hjelpe den enkelte som vil kontakte eller blir kontaktet av media. Det er også mulig å tenke seg kursing, særlig av yngre forskere, både på skriving for media og på mediekontakt. 2010 var også året for HSL- fakultetets inntreden på området sosiale medier. Våren 2010 ble det både opprettet en Facebook- side, Kultur- og samfunnsforskning ved Universitetet i Tromsø, og en Twitterprofil, UiTromsoHSL. Facebooksida har i skrivende stund over 600 personer som liker sida og får oppdateringer. Twitterprofilen blir fulgt av over 300 personer. På Facebook blir det lagt ut meldinger eller lenker stort sett hver dag. Det som legges ut her, er lenker til og kortversjoner av nyhetssaker, lenker til HSL- ansatte som bidrar i media, informasjon om arrangementer som konferanser og disputaser, informasjon om og lenker til bøker som gis ut, og informasjon om artikler eller andre former for forskningsutgivelser. Forskningsformidling er i seg selv et stort område. Fakultetet er i ferd med å bygge opp et system for forskningsformidling som kan skape forutsigbarhet og faste strukturer når forskning skal ut fra bøker, tidsskrifter og internett og til offentligheten. Dette systemet handler både om belønning for forskningsformidling, en måte å formidle gjennom flere medier samtidig, om utvikling av nettsider for forskningsprosjekter, om kursing av stipendiater i formidling, samt om å utvikle arenaer og verktøyer for formidling. Formidling er å anse som en integrert del av forskningen. Dermed bør ikke prosessen være avsluttet idet en artikkel er antatt til et tidsskrift eller en bok er antatt av et forlag. Når artikkelen eller boka eller et annet forskningsbidrag er sluppet, er det imidlertid en fordel om det eksisterer et apparat eller system som kan bidra til den videre formidlingen. Slik det er nå, vil for eksempel en artikkel eller bok som er publisert bli spredt gjennom sosiale medier, den kan bli gjenstand for en nyhetssak på HSL- Nyheter, og den kan være et utgangspunkt for å kontakte media. En del av systemet for forskningsformidling er å få på plass nettsider for forskergrupper og forskningsprosjekter. Alle nye forskergrupper ved HSL- fakultetet er nå på nett med egne sider, og det utarbeides enkle maler for hvordan nye og eksisterende prosjekter/grupper skal komme på nett. Her vil det kunne ligge oppdatert informasjon om forskningen, og det vil kunne lenkes til medier, samarbeidspartnere og andre interesserte. Rett før jul 2010 så en ny side for forskningsformidling dagens lys. Forskerbloggen er en side der forskere inviteres til å komme med forholdsvis kortere tekster relatert til 6

forskningen sin. Bloggen kan ses som en form for lavterskelformidling som støtter opp under de tyngre publiseringskanalene. Mars 2011 ble det for første gang arrangert et kurs for ph.d.- stipendiater i allmennrettet formidling. Dette kurset rommer kronikkskriving, blogging, mediekontakt og muntlig formidling. En mulighet for tida framover vil være å gjøre et slikt kurs poenggivende og la det gå inn som en del av ph.d.- utdanningen, kanskje ledsaget av et kurs i skriving av vitenskapelige artikler. Hvert år deltar HSL- fakultetet under Forskningsdagene med stand på Forskertorget og gjennom andre arrangementer. Her får forskningen og forskere møte verden utenfor på veldig direkte måter. En sak å jobbe med her, er å utarbeide materiell som fungerer til å kommunisere med på arrangementer som konferanser, messer og Forskningstorget. Avslutning Etter dekanens mening illustrerer gjennomgangen at sentrale aktivitetsområder har gitt mulighet til å utvikle viktig samfunnskontakt. På ulike områder har fakultetet over lang tid utviklet gode erfaringer fra flere typer eksterne relasjoner. Lærerutdanningenes praksisordning innebærer en meget viktig kontakt med samfunnet. Vi tilbyr en lang rekke etter- og videreutdanningsemner og programmer, og har i flere år hatt samarbeid særlig med offentlige aktører. Videre har vi forskere som arbeider på et meget vidt område, som publiserer på flere nivåer og som deltar i samfunnsdebatt. Og fakultetet er synlig innenfor sosiale medier på flere måter. Hensikten med dette notatet er imidlertid også å sette fokus på og innlede til en diskusjon om utfordringer knyttet til fakultetets samfunnskontakt. t fakultetet har utfordringer når det gjelder samfunnskontakt, og at dette er et område som kan utvikles for å styrke ulike sider ved fakultetets aktivitet. Dekanen vil gjerne ha synspunkter fra fakultetsstyret, men vil for egen del trekke fram følgende områder hvor det spesielt kan være grunn til å arbeide systematisk med samfunnskontakt. o Aktører i regionen. Forsvaret og skoler/barnehager er eksempel på områder hvor det foregår samfunnskontakt. Fakultetet bør ha som ambisjon å utvikle kontakten med andre aktører, og i første omgang er det naturlig å avgrense dette til Tromsø- regionen. Det enkleste vil være å samarbeide med større aktører innenfor offentlig sektor, bedrifter og organisasjoner i det sivile samfunn. Flere statlige etater har for eksempel regionkontorer i Tromsø med en stor andel kompetansearbeidsplasser, noe som kan åpne for EVU- tilbud og forskningsprosjekter. Større virksomheter som Eksportutvalget for fisk, Sparebanken Nord- Norge, Troms Kraft og Hurtigruten er eksempler på større bedrifter. o Fakultetets rolle i en nasjonal kontekst. Parallelt med å utvikle kontakt regionalt bør det arbeides for å markere fakultetet og universitetet i nasjonal sammenheng. På noen områder har fagmiljø ved fakultetet en unik kompetanse og særegne studietilbud. Dette bør gjøres bedre kjent, men det må også legges til rette for at fag tilsatte engasjerer seg og har en rolle i nasjonale debatter. 7

o Økt bevissthet om samfunnskontakt. Aktivitet som beskrives i dette notatet er naturlig innenfor en institusjon som HSL- fakultetet, men det har sjelden blitt oppfattet at dette kan knyttes til samfunnskontakt. I arbeidet som skal gjøres for å styrke dette området er det nødvendig å øke bevisstheten om dette som en del av aktiviteten og hvor stort sett alle ansatte vil bidra til å bygge relasjoner med aktører i samfunnet. 8