Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010



Like dokumenter
Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Friskliv. Vi samler trådene

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning.

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator

Regional rehabiliteringskonferanse

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus!

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

Rehabilitering av voksne med CP

MØTEPLASS HABILITERING/REHABILITERING

Fastlegens rolle i et rehabiliteringsforløp. v/ Kirsten Sola Fastlege Trekanten legesenter Spes. allmennmedisin og fysikalsk medisin/rehabilitering

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Rehabilitering i Nord-Norge

Rehabilitering i Nord-Norge

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Rehabilitering i Nord-Norge

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Barneansvarlige i kommunen -ikke lovpålagt men lov likevel

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Nasjonale krav og føringer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Behandlingsforløp for rehabilitering

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Hverdagsrehabilitering

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferanse Trondheim 17. oktober 2017

HELSE & REHABILITERING

Frisklivs- og mestringssenter

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Kritisk søkelys på PKO-ordningen. NSH Praksiskonsulentkonferansen 2014 Rica Hell hotell 4. september 2014 Samhandlingsdirektør Tor Åm

«Samhandling om læring og mestring på brukernes premisser»

Stavanger kommune Stavanger DPS. Læringsnettverk psykisk helse

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

SAMHANDLING I REHABILITERING. Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar 1. mars >l 31. desember 2012

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

Habilitering og rehabilitering

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Helsetjeneste på tvers og sammen

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Psykisk helse og rusteam/recovery

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai v/gunn Olsen

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Transkript:

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Oppsummering av gruppearbeidet som ble fremlagt i plenum. Gruppearbeid 1. Oppgaven: a. Dine visjoner/drømmer om hvordan du skulle ønske rehabilitering utøvdes, inkl samhandling mellom de ulike aktørene i kommunene og sykehuset. b. Hvis rehabiliteringen var slik du skulle ønske at den var, (når ønskene og drømmene var realisert) Hvordan vil det være da? Gruppe 1. Mål: Aktivitet - både bruker og team, tenker dette Felles tankegang om rehabilitering, ikke bare sitt eget felt FLYT Lavterskeltilbud også Ta frem nedstøvet rehab.planer, hvordan skal vi jobbe Individuell plan Brukerens stemme: ta initiativ selv, trene, rehabilitere seg selv. Hjelp tidlig for å forebygge innleggelser. Psyk dagsentre ikke optimal rehabilitering. Trenger de rehabiliterte brukerne inn i planlegging. Still krav til brukerne. Ut av isolasjon. MIN plan!!! Gruppe 2. Brukers mål Behandlers kompetanse (faginnsats) Synlig koordinerende enhet Individuell plan (brukers mål og tiltak) Anerkjent politisk/faglig Nok ressurser Kunnskap om rehabilitering i alle etater og tjenestenivåer Møtt med respekt og ansvarlighet Måling av kvalitetsindikatorer for å se om tiltakene virker Gruppe 3. Flere rehabplasser uten tidspress på opphold Tverrfaglighet

Åpen og direkte kommunikasjon Brukermedvirkning pårørende Fastlege tidlig inn (koordinator?) Kommunale ambulerende team Bedre tilgjengelighet på NAV Påtrykk ifht dem som ikke vil ta imot om rehab Mer tid til hver enkelt Eget tilbud til pårørende ved behov (obs! mindreårige barn) Fungerer bra: Hjerteskolen Kartlegging av psykososiale faktorer Gruppesamtaler og individuelle samtaler Kurs/rådgivning vedr kost, medisiner, røykeslutt, stress, mestring, seksualitet, tilbake til arbeid, følelsesmessige reaksjoner, rettigheter med mer. Trening i trygge omgivelser Faggrupper: lege, sykepleier, fysioterapeut, sosionom, dietist, farmasøyt/apoteker LHL Hvem som kobles inn (eks): NAV, økonomisk rådgivning, fastlege, komm.psyk team, barneverntjenesten, familierådgivningskontor, rusteam, henvisning til DPS. Helhetlig, tverrfaglig tilnærming med 1 som koordinerer Gruppe 4 Nok plasser på alle nivå o Spesialisthelsetjenesten o Kommunale o Dagplasser o Ambulerende team Nok fagpersoner Informasjon til pasient og pårørende o Beskrevne pasientforløp, forventninger og mål Pasienten i fokus o Ikke bare rettigheter, men hva har man behov for

o Pasientens ressurser Korrekt informasjon til neste ledd så tidlig som mulig. Riktig og god involvering av pårørende, - er en ressurs som må tas på alvor. Men trenger også hjelp og informasjon av ulike fagpersoner Individuell plan må følge pasienten i hele forløpet Pasient fikk utdelt perm med hvordan forløpet ville bli, hvilke tester som han skulle igjennom og hvorfor. Gruppe 5 Alle aktørene bøyer seg for å dra i samme retningen. Stimulere pas til å gripe fatt i eget liv. Alle aktørene må se seg selv som en del av rehabprosessen.

Gruppe 6 At det finnes rehabiliteringsplasser når behovet er der Møte pasienten på deres premisser Tverrfaglige og kompetente tjenesteytere Kommunikasjon/dialog Avklare forventninger Bli møtt med respekt, likeverd (ansatte og pasient) Jobbe mot felles mål Kartlegge brukers mål Individuell plan Kvalitetssikring/dokumentasjon Solskinnshistorie: Modum, Krødsherad og Sigdal Aktivt blindeforbund. Det å være blind/svaksynt fører ofte til isolasjon og kan føre til andre sykdommer. Her blir de sett, hørt og rehabilitering blir lagt til rette. Ergoterapeut med hjelpemidler. Oppslagstavler, tenke kontrast. Forebyggende arbeid. Synskontakt i 60 %,reiser rundt utdannet optiker. Stimulere til fysisk aktivitet: Tandemssykler, lydgevær, medlemsturer, kursvirksomhet, prosjekter. Besøkskontakter.

Gruppearbeid 2 og 3 Oppgaven: Hvordan det er mulig å virkeliggjøre drømmen/visjonen på din arbeidsplass/organisasjon. Konkrete, praktiske tiltak!! Gruppe 1 Informasjonsflyt Brukernivå: o Medbestemmelse o Gjensidig informasjon o Avklarte ansvarsforhold Personalet: o Gjensidig respekt i ulike fagmiljøer o Kompetanseheving Kunnskap Ferdigheter Holdninger o Påfyll o Utvikling o Kreativitet o Ser brukeren o lojalitet Organisasjonsnivå: o Fortelle - synliggjøre gode historier o Synliggjøre resultatmål o Aktive rehab.plan med jevnlig evaluering o Strategiplan o Planen være preget av at de står sammen med stortingsmelding, forskrifter og kommunale dokumenter o Fronte rehabilitering o Kontakt med politiske miljø Gruppe 2 En aktiv rehabiliteringsplan (kommunal)

IP evt delplaner med mål Plan for opplæring av individuelle koordinatorer Plan for kompetanseheving Helhetlig tilnærming og intervensjon Instrument for registrering av endringer f.eks i funksjonsevne, valide reliable Behandlingsforløp Holdning respekt Brukermedvirkning Nettverk Tverrfaglighet Kommunikasjon Ansvarlighet (primær/sekundærkontakt) Ressurser Gruppe 3 o Forebygging o Fastlege, helsesjekk av nye pasienter o Folkeopplysning, kurs, friskliv o Ta opp god anamnese v/innleggelse o Psykososiale faktorer o Innhente samtykke/fullmakt for å kunne informere ut o Tidlig tverrfaglig samarbeid o Søke rehab.plass tidlig o Varsle fastlege pr tlf o Invitere pårørende o Involvere pas/bruker tidlig o Arbeidsro og tid o Færre i adm/ledelse o Flere i direkte pasientarbeid o Fra den ene til den andre: o Klare rapporter/epikriser o Klare mål o God muntlig og skriftlig kommunikasjon o Ansvarliggjøring av pas/bruker o Mer direkte/streng kommunikasjon fra pleiepersonell

Gruppe 4 o Tverrfaglig samarbeid, møter hvor pas deltar, tydelig agenda, alle må føle at dette er nødvendig. o Kvalitet inn i arbeidet, egne rehabs.enheter. o Invitere til samtale med pårørende, heller enn at de må etterspørre informasjon. o Mer interkommunalt samarbeid innenfor rehab.enhet. Unngå små enheter, søk heller interkommunalt samarbeid. o Styrke det vi allerede er gode på, se mulighetene og ikke bare begrensningene Gruppe 5 o Alle: Være bevisst på samtale samarbeid. Alle kan øve seg på dette! o Koordinerende enhet på alle nivåer o Rutiner og prosedyrer (bl a avtaler) o Bruke planer og mål o Sjekke forventninger Gruppe 6 o Fokus på egne ressurser, tenke løsninger ikke problemer. o Dialog samhandling. Trekke inn nødvendige personer for den enkelte formidle kontakt. o Sette personer i kontakt med hverandre o Hjelpemidler viktig for å mestre hverdagen o Husk å benytte kompetansen som brukerorganisasjonene besitter. o Samfunnets holdninger mangel på kunnskap o Fokus på kompetanse i alle ledd. Andre innspill: Pasienter trenger opplæring i å skrive søknader til f.eks NAV

Gode råd til samarbeidsutvalget: Gruppe 1 UTVIKLING - Kompetanseheving o Forebyggende - Framtidsplaner o Aktive visjoner o Motiverende for ansatte - Anerkjenne helsetilbudet o Bygge videre på det som er bra og kreativiteten Gruppe 2 Forpliktende aktiv rehabiliteringsplan (kommunalt/interkommunalt) være pådrivere Koordinerende enhet for rehabilitering med tilstrekkelige ressurser (felles koordinerende psyk, pleie og omsorg, funksjonshemmede) Kompetanse kompetanseheving en plan Gruppe 3 Arbeidsro og tid o Flere i direkte pasientarbeid Ta opp god anamnese v/innleggelse o Psykosos, fys, medisinske forhold Tidlig tverrfaglig samarbeid o Involvere pasient og pårørende o Varsle fastlege o Søke rehab tidlig Gruppe 4 Legges til rette for hospitering begge veier. Kompetanseheving, felles fagkurs gir felles faglig plattform, f.eks kurs om migrasjon. Årlige dialogkonferanser Gruppe 5 Etterlyser tydelig koord.enhet i helseforetaket Være pådriver for økt interkommunalt samarbeid Lytt til praksiskonsulent - Gode innspill Felles system (nettbasert) for IP på tvers av nivåer.

Gruppe 6 Arbeide med samhandling internt og eksternt, dialog i alle ledd Kompetanseheving, avsette midler, gjennomføringsplan Koordinering av tjenestene Komiteen: Rehabilitering må integreres i smarbeidsavtalene mellom sykehus og kommuner Koordinerende enhet i sykehus må avklares Koordinerende i kommunene må ha kompetanse på rehabilitering og oversikt over hva kommunen har av tilbud.