PRIMÆRHELSEMELDINGEN OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I ROGALAND 25.02.2016 Pål Iden, spesialist i samfunnsmedisin 1
Primærhelsemeldingen Meld. St. 26 (2014 2015) Melding til Stortinget Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet 2
Hvorfor trenger vi en primærhelsemelding? Beskrive status Endrede utfordringer Strukturendringer Pasientens helsevesen 3
Utfordringsbildet Pasienter med komplekse tilstander. Tjenestene er fragmenterte Brukerinvolvering og brukerperspektivet Hva vet vi om innhold og kvalitet. Ledelsesutfordringer Tilgjengelighet og kapasitet Hva med de som trenger oss mest? Systematisk oppfølging - populasjonsperspektivet 4
Løsninger og tiltak Kortsiktige tiltak Langsiktige justeringer Gode prosesser Se sammenenheng med andre endringer 5
Strategier En helhetlig, nær og koordinert tjeneste! Samlokalisering og team Kompetanse Ledelse Kommunalt helse-og omsorgstjenesteregister (KHOR) IKT 6
En helhetlig tjeneste Samlokalisering og team En helse-og omsorgstjeneste Psykisk helse og rus godt integrert Med kommunereformen kommer også tannhelsetjenester Pakkeforløp 7
Samlokalisering og team Samlokalisering et viktig første steg To typer team: Primærhelseteam Oppfølgingsteam Team i kommunene bør ikke etableres med utgangspunkt i diagnose! 8
Primærhelseteam (1) Utvidet allmennpraksis fastlegene i team Kjernen i teamet er allmennlege, sykepleier og administrativt personell Befolkningens primære kontaktpunkt Et tilbud til alle Ulike personellgrupper, avhengig av praksisens størrelse 9
Primærhelseteam (2) Tilgjengelighet, bredde, rett kompetanse Tilpasset brukere med kronisk/langvarig sykdom Ressurser styres til brukere med medisinsk krevende behov Regelverk og finansiering må utredes 10
Oppfølgingsteam Pasienter med store og sammensatte behov : Kontaktperson/koordinator, individuell plan og oppfølging Sammensetning tilpasses den enkelte brukers behov Fastlegen alltid en viktig samarbeidspartner Videreføre læringsnettverkene 11
Kompetanseutfordringer Endringer i sykdomsmønster og demografi Kommunene ivaretar flere og mer komplekse oppgaver Krever høyere og endret kompetanse Samspill mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester 12
Kompetansekrav (1) Innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse-og omsorgstjenester, bl.a. krav til psykologkompetanse Gjennomgå flere av sektorforskriftene konkrete minimumskrav til kompetanse? Alle allmennleger spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin 13
Kompetansekrav (2) Utrede om utvalgte utdanninger holder kvalitetsmål Pilotprosjekt med nasjonal deleksamen for blant annet sykepleierutdanningen Vurdere lovfesting av kommunens ansvar for å sørge for praksis i kommunen Vurdere om innholdet i dagens videreutdanninger for sykepleiere møter behovet i tjenestene 14
Kompetansekrav (3) Kliniske videreutdanninger på masternivå tilpasset den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i første omgang for sykepleiere? Etablere offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere med slike masterutdanninger? Utvalgte grupper gis utvidede rettigheter (forskrivning, henvisning)? 15
Kompetansedeling og veiledning Kommunal veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten som speiler spesialisthelsetjenestens plikt Kollegagrupper mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten 16
Ledelsesutfordringer Få ledere i forhold til antall ansatte Vanskelig å rekruttere til lederstillinger Manglende (formell) lederkompetanse Helhetlig ansvar for tjenestene er i flere tilfeller ikke forankret i toppledelsen Mangelfull kvalitetssikring og kontroll Ledelse og internkontroller i for stor grad overlatt til den enkelte virksomhet 17
Ledelse -tiltak Bygge ut lederutdanningene som en del av Kompetanseløft 2020 Videreføre arbeidet med ledelse i kvalitetsavtalen med KS Plasser på Nasjonalt topplederprogram stilles til disposisjon for kommunale ledere Utarbeide veileder for kommunens oppfølging av private aktører med driftsavtale Pasientsikkerhetsprogrammet 18
Særlige satsinger Barn og unge Psykisk helse og rus Habilitering og rehabilitering Forsterkede tiltak omsorg 2020 Kronisk syke og brukere med store og sammensatte behov Egne kapitler om tjenester til utsatte for vold og seksuelle overgrep, den samiske befolkningen, innvandrere, innsatte i fengsel Tannhelsetjenester 19
Barn og unge God fysisk helse Men mange vokser opp under risikable forhold (rus, vold, omsorgssvikt, skilsmisser, mobbing, alvorlig psykisk sykdom) 15-20 pst av barn og unge (3-18 år) har nedsatt funksjonsevne pga psykiske vansker VIKTIG: TIDLIG INTERVENSJON 20
Utfordring barn og unge Få deltjenestene til å henge sammen: Helsestasjons-og skolehelsetjenesten Barnehagen og skolen Barnevern Fastlegene Psykologene Tannhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten 21
Tiltak barn og unge Egen ungdomshelsestrategi Revisjon av forskrift om helsestasjons-og skolehelsetjenesten Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten Samarbeid mellom flere departementer om utsatte barn og unge mellom 0-24 år 22
Psykisk helse og rus -utfordringsbilde Blant de vanligste plager og problemer i befolkningen Mangler i det kommunale psykisk helse- og rustilbudet til alle brukergrupper Stor uønsket variasjon i tilbud Manglende koordinering av tjenester 23
Tiltak -psykisk helse og rus (1) Lovfeste plikt til å ha psykologkompetanse Ny finansieringsordning kommunepsykologer Ø-hjelp døgnplikt psykisk helse-og rus 2017 Ta sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus, tidligst 2017 Opptrappingsplan for rusfeltet 24
Tiltak psykisk helse og rus (2) Handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading Ny og varig finansieringsordning for aktivt oppsøkende behandlingsteam? Styrke kompetansen om rus i kommunene Forsøk med overføring av driftsansvar for DPS til større kommuner 25
Rehabilitering: Utfordringer Uklar ansvarsdeling og manglende kapasitet Manglende kompetanse Koordinerende enhet sårbar For få brukere tilbys individuell plan Manglende samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Kommunens ansvar for opplærings- og mestringstilbud i lov er ikke tydelig 26
Tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom nivåene Utarbeide veileder for habiliteringog rehabilitering (Helsedirektoratet) 2015 Tydeliggjøre kommunens ansvar for opplæring av pasienter og pårørende. Rehabilitering handler om mestring! Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering Utrede hvilke oppgaver som kan overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene 27
Rehabilitering: Tiltak Tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom nivåene Veileder for habilitering og rehabilitering Tydeliggjøre kommunens ansvar for opplæring av pasienter og pårørende. Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering Overføre oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene? 28
Fysioterapi Utfordringer: Lang ventetid på fysioterapi og manglende styring av avtalefysioterapeutenes virksomhet og prioritering Vilkår for fastlønnstilskudd harmonerer ikke med dagens utvikling av tjenesten Tiltak: Etablere en forskrift som regulerer avtalefysioterapeutenes virksomhet Innføring av direkte tilgang til fysioterapeut Endre vilkår for fastlønnstilskudd 29
Omsorgsfeltet Behov for å øke både kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i sykehjem og hjemmetjenester Behov for mer strukturert oppfølging av brukerne med de mest sammensatte behovene Målet er å sikre at brukere i både sykehjem og hjemmetjenester får et godt og likeverdig tjenestetilbud OMSORG 2020 30
Øyeblikkelig hjelp Ny akuttmedisinforskrift Lovpålagte samhandlingsavtaler omfatter prehospitale akuttmedisinske tjenester samplanlegging Øyebikkelig hjelp døgntilbud fra 2017 for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer. Revidert veileder fra Helsedirektoratet Fra legevakt til helsevakt se kommunens samlede døgnbaserte tjenester i sammenheng 31
Primærhelsemeldingen videre arbeid Meldingen har vært på høring Stortinget har gitt sin tilslutning til meldingen En retningsgivende melding Må følges opp i kommende budsjetter Avhengig av kommunereformen m.m. 32