Velocardiofacialt syndrom



Like dokumenter
Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom

Klinefelters syndrom. Kognitiv funksjon, språk og tilrettelegging i barnehage og skole. Spesialpedagog David Bahr

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Program undervisning K 2

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Henvisning til PP-tjenesten

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

HABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Å gi informasjon til andre. Livø Nyhus Spesialpedagog Frambu

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober


PEDAGOGISK VURDERING

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Barn og unge med Asperger syndrom i skolen

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

SKOLEN HAR SVÆRT BEGRENSEDE PARKERINGSMULIGHETER OG VI OPPFORDRER STERKT TIL Å REISE HIT KOLLEKTIVT. K

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold v/bodil Sjømæling

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Autismespekterforstyrrelser i skolen OM TILRETTELEGGING, MOTIVASJON OG ATFERD

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Egenledelse Tiltak V2 uke

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere -

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

Og så er det på en måte familien min, da. Og så har jeg tegnet broren min, han som har den funksjonshemningen som er litt annerledes.

Samtale og informasjon til andre

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Veien til skolestart. Plan for overgangen mellom barnehage, skole og SFO i Indre Fosen kommune. Vedtatt i Oppvekstutvalget

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

Se meg helt ikke stykkevis og delt

HABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Temadag for de gode hjelperne ASK

ELEVKARTLEGGING & PEDAGOGISK VURDERING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER

Strategisk plan for Fridalen skole

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Egenledelse Tiltak S2 uke

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Veien til skolestart. Plan for overgangen mellom barnehage, skole og SFO i Indre Fosen kommune

Handlingsplan for Siggerud område

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,

Kartleggingsverktøy i lesing. For FVO Gardermoen 5. juni 2019, Eli Moe, Kompetanse Norge

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Høgskolen i Østfold Digital medieproduksjon Studio - Arbeidskrav 2 - Etterettelig skriving

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Sosial kompetanse og deltagelse

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Innhold. Vedlegg

Språklig utredning av fremmedspråklige

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

SKOLEN ER I EN OMBYGNINGSFASE OG VI OPPFORDRER STERKT TIL Å REISE HIT KOLLEKTIVT.

Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Transkript:

Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog

Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring? Å kjenne til diagnosegruppen kan lede oss i riktig retning

Hva skal vi ha fokus på? Kartlegging Stille riktige krav i forhold til utviklingsalder Innhold Metode, organisering, mengde Variasjon Mål Mestring og motivasjon

Utvikling hos barn med VCFS Kan ha større eller mindre forsinkelse på følgende områder Motorisk Tale og språk Kognitiv utvikling Sosial utvikling Selvstendighet og ADL-ferdigheter

Nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser Autismespekterforstyrrelser (Asperger syndrom) Ofte forsinket og atypisk språkutvikling NLD Empati Liten fleksibilitet og interessevariasjon Sosial imitasjon Rigiditet og tvangstilbøyelighet Personer med VCFS kan ha en lite organisert tenkemåte bli helt oppslukt av bestemte gjenstander eller ideer være fullstendig fiksert på en fremtidig hendelse eller begivenhet, og de klarer ikke slippe taket Når begivenheten inntrer, kan de overraskende nok være forholdsvis likegyldige Tvangslidelser Tvangstanker og tvangshandlinger ADHD/ADD

Språk og kommunikasjon Til tross for at mange barn med VCFS har forsinket språkutvikling, er det likevel den språklige siden og det auditive området som ofte blir barnets sterkeste side for læring. Mange har god evne til å snakke seg gjennom problemløsingsoppgaver. De kan likevel ha vansker med innholdsforståelse å følge med/delta aktivt i en samtale å følge en rød tråd/ skifter ofte tema begrenset ordforråd

Språk og relativt sterke sider Verbal IQ Verbal forståelse Verbalt minne ramselæring Auditiv oppmerksomhet gode forutsetninger for å få med seg enklere budskap når det ikke er forstyrrende faktorer til stede

Lesing og avkoding Viser ofte styrke i lesing av både enkeltord og ordrekker Praktiserer fonetisk avkoding Ved hjelp av repetisjon og fonetisk trening kan de utvikle gode mekaniske leseferdigheter Kan likevel ha redusert leseforståelse

Matematikk og VCFS Ca 75% har matematikkvansker Kan lære seg tekniske regneferdigheter Redusert mengdeforståelse Vanskelig for å finne løsningsstrategier Behov for mange repetisjoner sakte progresjon mindre variasjon i løsningsstrategi lærebøker med tydelig/oversiktlig informasjon/mindre støy.

VCFS svake sider 1 Nonverbal informasjonsprosessering Vanligvis store vansker med visuell analyse sekvensiell oppfatning/rekkefølge tid del-helhet, figur bakgrunn å tolke signaler fra andre Nonverbale lærevansker sosial kompetanse tolke mimikk, nonverbal kommunikasjon, å være aktivt med i et sosialt samspill Empati Oppdage, gjenkjenne og forutsi andres følelser, kunne lytte og være innfølgende, kunne skille uhell fra planlagt, ta hensyn til andre

VCFS svake sider 2 Egenledelse (eksekutive funksjoner) Planlegging og organisering Utvikle og ta i bruk problemløsningsstrategier Korrigere feil og bruke tilbakemeldinger Fleksibilitet Igangsetting og hemming av impulser Følelseskontroll Arbeidsminne

Kompleks verbal hukommelse De kan ofte ha vansker med lange, sammensatte beskjeder eller instruksjoner sammensatte setninger med flere ledd lange historier som overstiger kapasiteten i deres språkprosessering og arbeidsminne Kan føre til at de glemmer deler av innholdet, mister rekkefølgen (og logikken) får en manglende forståelse av budskapet.

Oppmerksomhet og arbeidsminne 1 Ofte vansker med å skifte oppmerksomhet under arbeidsoppgaver som krever flere ulike fremgangsmåter holde større informasjonsmengder aktivt tilgjengelig for arbeidsminne, selv for korte tidsrom Gir problemer med å følge og huske instruksjoner

Oppmerksomhet og arbeidsminne 2 Kan føre til at personen går i surr i forhold til rekkefølge har redusert evne til å angripe en ny oppgave prøve løsninger bedømme resultatet Kan lett oppfattes som ukritisk impulsive men også sky og tilbakeholdne med rigide løsningsstrategier og med manglende fleksibilitet i forhold til oppgavens krav

Tilrettelegging ved læring 1 Sikre oversikt fast struktur/ plan over dagen/ timen arbeidsplan (særlig ved prosjektarbeid) som kan brukes mest mulig selvstendig huskeliste/ sjekkliste Hjelp til å komme i gang/ støtte underveis Forutsigbarhet rutiner forberedelse av overganger faste kontaktpersoner klare avtaler Forenkling av undervisningsmateriell Redusert antall oppgaver på en side

Tilrettelegging ved læring 2 Informasjon/ muntlig formidling: ordvalg, lengde på setninger avstand til elev/ størrelse på gruppe Lærer mest effektivt ved å gjøre i praksis bruke språket aktivt i en praktisk sammenheng. Teori uten en praktisk sammenheng gir ofte en dårlig forståelse. Kan vise gode evner til å lære teori utenat, mangler likevel forståelse.

Tilrettelegging ved læring 3 Unngå informasjon og undervisningsformer som belaster visuospatial oppfatning støtte ved bruk av visuelt materiale? Utnytt de sterke verbale forutsetningene snakke seg gjennom oppgaven høyttenkning ved problemløsing, steg for steg Gruppestørrelse Mer effektiv læring i en mindre gruppe

Overstimulering? Kan lett bli stresset Velger å unngå situasjoner med mye støy (sansestimuli) Må skjermes ved overstimulering Små grupper Unngå rom med krevende akustikk Velger å gå inn i sin egen verden

Engstelse sosial angst unngår sosiale situasjoner isolerer seg avhengig av enkeltpersoner behov for å styre omgivelsene (særlig mor og far) Viktig med tidlig dialog. Bruke språket i forhold til det som er vanskelig, bearbeide, utvikle et begrepsapparat for følelser.

Sosial kompetanse Øke sosial kompetanse gjennom bruk av språket Utnytte situasjoner i hverdagen, stimulere til samtaler/ dialog/ tenke høyt sammen: beskrive/ få oversikt over hendelser/ aktiviteter, sette ord på opplevelser/ følelser/ reaksjoner hos andre/ resonere seg frem til alternative løsninger Bruke språket aktivt som verktøy til å forstå omverden og å finne alternative måter å møte omverden på

Informasjon til klassen Må planlegges sammen med eleven og de foresatte flott om eleven bidrar selv bruk foresatte og/eller fagpersoner om nødvendig helsesøster PPT fysioterapeut habiliteringen.

Informasjon til andre Personalet på skolen Foreldrene til medelever Informasjon som skal bidra til at barnet møter forståelse og foreldrene får et bedre grunnlag til å svare sine barn på eventuelle spørsmål Info til andre klassetrinn?

Åpenhet Viktig med åpenhet for å unngå usikkerhet, utestenging å finne gode samarbeidspartnere at foreldre skal kunne forklare og påvirke på hjemmebane En god prosess for foreldre og barnet