Pengepolitikk etter finanskrisen

Like dokumenter
Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Renter og pengepolitikk

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Løsningsforslag kapittel 11

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

Renter og finanskrise

Utfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

PENGEPOLITIKK ETTER FINANSKRISEN DIREKTØR BIRGER VIKØREN 5. OKTOBER 2015

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Forelesning, ECON 1310:

ECON Introduksjonsforelesning

Makrokommentar. April 2015

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Mars 2016

Prognoser, usikkerhet og valg av renteforutsetning i pengepolitikken

Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

Norges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Seminaroppgaver ECON Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2017

Makrokommentar. Oktober 2014

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Pengepolitikk under et inflasjonsmål

: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Marie Norum Lerbak, MB MOA

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Obligatorisk øvelsesoppgave 1310, v17

Pengepolitikk i teori og praksis

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. Februar 2016

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON oktober 2015

Makrokommentar. Februar 2017

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Makrokommentar. September 2016

PENGEPOLITIKK I EN KREVENDE TID SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 5. JANUAR 2015, BORGARTING LAGMANNSRETT

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Oppgaveverksted 2. ECON mars 2017

NORGES BANK VARSLER 5 RENTEØKNINGER INNEN september 2018

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

ii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

Makrokommentar. September 2017

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

SKAGEN Høyrente august 2005

Makrokommentar. Mai 2014

Pengepolitikk etter finanskrisen 1

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5.

PENGEPOLITIKK KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 19. OKTOBER 2017

Makrokommentar. November 2017

Norges Bank. Hovedstyret. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Norges Bank Finansiell Stabilitet

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Makrokommentar. Desember 2016

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 22. OKTOBER 2015

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Makroøkonomiske utsikter

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Mai 2015

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

Lav rente for evig? Svein Gjedrem 11. januar 2017

BST 1612: Anvendt makroøkonomi

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 28. OKTOBER 2014

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Makrokommentar. Oktober 2017

Makrokommentar. August 2015

Transkript:

Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 25.10.2016

Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 3/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen

IS-kurven: Y avhenger av renten i, og eksogene størrelser Y = 1 ( z C c 1 z T c 2 (i π e ) + z I b 2 (i π e ) + G ) 1 c 1 (1 t) b 1 PK-kurven: Inflasjonen avhenger av Y og eksogene størrelser π = π e + β Y Y n Y n + z π, β > 0 RR-kurven: i = z i + d 1 (π π Y Y n ) + d 2 Y n For å løse modellen i ett diagram setter vi π fra PK inn i RR: (RR-PK-kurven:) Renta avhenger kun av Y og eksogene størrelser i = z i + d 1 (π e π ) + d 1 z π + (d 1 β + d 2 ) Y Y n Y n

i RR-PK RR helning: d2 helning: d1β + d2 i 1 π IS c helning: 2 +b 2 1 c 1 (1 t) b 1 Y PK π = π e Y n Y

Etterspørselssjokk: G > 0 IS : Y = 1 ( z C c 1 z T c 2 (i π e ) + z I b 2 (i π e ) + G ) 1 c 1 (1 t) b 1 RR PK : i = z i + d 1 (π e π ) + d 1 z π + (d 1 β + d 2 ) Y Y n PK : π = π e + β Y Y n Y n + z π, β > 0 Y n

i i 2 i 1 A C B RR-PK Y skift = 1 1 c 1 (1 t) b 1 G π IS Y PK π 2 π = π e Y n Y 2 Y

Kostnadssjokk: z π > 0 IS : Y = 1 ( z C c 1 z T c 2 (i π e ) + z I b 2 (i π e ) + G ) 1 c 1 (1 t) b 1 RR PK : i = z i + d 1 (π e π ) + d 1 z π + (d 1 β + d 2 ) Y Y n PK : π = π e + β Y Y n Y n + z π, β > 0 Y n

i d1 z π RR-PK i 3 i 1 π IS Y PK z π π 2 π 3 π = π e Y 3 Y n Y

SSBs KVARTS-modell Bygger i stor grad på prinsippene fra vår modell 20 næringer Sammenhengen mellom de ulike næringene er basert på en kryssløpssammenheng Dynamisk modell Estimerte adferdsrelasjoner

Beregning i KVARTS Eika og Prestmo, Effekter av krisetiltak (2009)

Hvis de er i nærheten av å gi mellom 25 og 100 milliarder kroner i skattekutt, vil de aller rikeste få mer å rutte med, men det blir mindre penger til skole, helse og samferdsel. Og hvis man skal gjøre slik Frp foreslår, å ikke lenger følge en ansvarlig pengebruk, så vil det kunne slå ut på rente og kronekurs. Jens Stoltberg til VG 20.6.2013

Muige årsaker til den svake utviklingen siden krisen Lav samlet etterspørsel innebærer at faktisk BNP fortsatt er langt under nivået på potensielt BNP Anslaget på potensielt BNP laget før krisen for optimistiske, pga sterk høykonjunktur, dvs. stort positivt BNP-gap Varig reduksjon i nivået på potensielt BNP etter krisen Varig negativ virkning på potensielt BNP kan skyldes: Lavere investeringer som gir lavere produktivitet per arbeider Økt likevektsledighet pga høy langtidsledighet (hysterese) Redusert arbeidsstyrke pga høy ledighet Hvis dype nedgangskonjunktur setter varige spor blir det ekstra viktig å unngå dem! Heve renten for å dempe oppgangskonjunkturer (og for høy gjeldsvekst) Senke renten for å dempe nedturer

Styringsrenter i utvalgte land

0-grensen for styringsrenten Ingen absolutt grense, men nesten! Hvis styringsrenten er under null må vanlige banker betale penger for å ha innskudd i sentralbanken Det fører til mindre lønnsomhet og mindre egenkapital hos bankene, og det vil sentralbankene normalt unngå Negativ styringsrente kan også føre til at bankene velger å holde en større del av sine reserver i sedler og mynt, istedenfor å ha dem som innskudd i sentralbanken, fordi det ikke er noen negativ rente på sedler og mynt

Den nøytrale realrenten Det nøytrale rentenivået er det rentenivået som bidrar til at BNP blir lik sitt potensielle nivå Nøytral realrente = nøytral nominell rente - forventet fremtidig inflasjon r n = i n π e = i n = r n + π e

i IS 1 i n = r n + π e Y n Y

i IS 2 IS 1 i 2 = 0 i n Y 2 Y n Y

Nullrentefella, likviditetsfella Mange mener dette er god beskrivelse på situasjonen i USA, eurosonen og Storbritannia etter finanskrisen Kraftig negativt eterspørselssjokk Husholdninger hadde kjøpt for mange boliger og andre varige konsumgoder før krisen Høy gjeld som må bygges ned til bærekraftige nivåer Finansielle friksjoner, dyrere og vanskeligere å låne Dette kan analyseres i modellen som et negativt sjokk i IS-kurven (se Holden s. 257-259) C = z C + c 1 (Y T ) c 2 (i + z F π e ) I = z I + b 1 Y b 2 (i + z F π e ) z F = Finansielle friksjoner

Finansielle friksjoner

Når 0-grensa binder Eksempel 1: størrelsen på lønnsveksten Lav lønnsvekst lav lønnsandel lavere forbruk fordi kapitaleiere sparer mer enn lønnstakere Lav lønnsvekst lav inflasjon lav rente I normale tider senker sentralbank renten så mye at dette dominerer (realrente ned) BNP opp Når 0-grensa binder: Etterspørsel ned BNP ned Lav lønnsvekst lav inflasjon realrente OPP investering ned

Når 0-grensa binder II Eksempel 2: Virkning av finanspolitiske innstramninger Vanlige tider: pengepolitisk respons demper virkningene av finanspolitiske innstramninger Men hvis 0-grensa binder rentesettingen, blir denne effekten borte, fordi renten ikke kan kuttes Dermed vil finanspolitiske innstramninger få full negativ virkning

Asymetrisk pengepolitikk Risikoen for at 0-grensa skal binde pengepolitikken, har også betydning for hva som er riktig pengepolitikk Rentebeslutninger bygger på hva sentralbanken tror om utviklingen i økonomien Vanligvis kan usikkerheten slå begge veier bør sikte midt på 0-grensa for renten innebærer at beslutningen ikke lenger blir symmetrisk Høy vekst kan motvirkes ved høy rente 0-grensa kan forhindre rentekutt ved lav vekst Taler for å være forsiktig med å heve renten for tidlig (ECB i 2011)

Virkemidler når 0-grensa er nådd Kvantitative lettelser: sentralbanken kjøper statsobligasjoner og evt. private obligasjoner Forward guidance: påvirke forventet fremtidig styringsrente

Kvantitative lettelser Finansielle friksjoner gjorde at utlånsrentene steg etter finanskrisen Flere sentralbanker begynte da med omfattende kjøp av både statsobligasjoner og private obligasjoner forsøk på å få ned rentenivået og dermed gjøre det lettere og billigere å låne, særlig for langsiktige investeringer Kvantitative lettelser kan sees på som en måte å redusere de finansielle friksjonene Figure: Feds balanse

Forward guidance Kan forsøke å påvirke markedets forventninger til fremtidig styringsrente og prisvekst Hvis husholdninger og bedrifter tror at rentenivået blir lavt i lang tid framover, vil det fremstå som billigere å låne, noe som kan føre til økt konsum og økte investeringer Husk at realrenten avhenger av forventet inflasjon økte inflasjonsforventninger, lavere realrente

Forward guidance, eksempler This exceptionally low range for the federal funds rate will be appropriate at least as long as the unemployment rate remains above 6.5 percent, inflation between one and two years ahead is projected to be no more than a half percentage point above the Committee s 2 percent longer-run goal, and longer-term inflation expectations continue to be well anchored. (Fed, desember 2012) The MPC intends at a minimum to maintain the current exceptionally accommodative stance of monetary policy until economic slack has been substantially reduced. That means the MPC intends not to raise Bank Rate above its current level of 0.5%, at least until the Labour Force Survey headline measure of unemployment has fallen to a of 7%. (BoE, august 2013)

Finansiell stabilitet og robust pengepolitikk Kraftig oppgang i boligpriser og andre eiendomspriser og høy gjeld i husholdningene var viktige årsaker til det sterke tilbakeslaget i forbindelse med finanskrisen Viktig lærdom: dempe økningen i husholdningenes gjeld i gode tider Noen sentralbanker, bl.a. Norges Bank og Sveriges Riksbank, har eksplisitt uttalt at hensyn til finansiell stabilitet og å dempe økningen i gjeld og formuespriser fører høyere rente enn den ellers ville ha vært

Rentebane og prognoser, Norges Bank (PPR 2016/3)

Norges Bank (PPR 2012/2)

Norges Bank (PPR 2012/2)

Norges Bank (PPR 2016/3)