Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt 9. september 2015 Egil Weider Hartberg Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer

Alice spurte: - Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? - Det kommer an på hvor du skal, sa katten - Det spiller ingen rolle, sa Alice - Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland

If you don t know where you re going - Any road will take you there (George Harrison)

Mål gir retning for læringsprosessen. Bedre målforståelse gir bedre retning

Det er vanskelig å vite hvordan det er der hvor du aldri har vært

Læringslabyrinten MÅL

Hvordan kan læreren få elevene til å skjønne hva de skal mestre i etterkant av læringsprosessen? Det fins ingen regler!

Om 2 timer skal du: vite hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal mestre til slutt lære hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal mestre til slutt kunne forklare hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal mestre til slutt kunne drøfte hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal mestre til slutt kjenne til hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal mestre til slutt

Intensjoner med vurdering 3.11: Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at = VEKST eleven aukar kompetansen sin i fag. 3.17: Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i fag (standpunktkarakter og eksamenskarakter) = RETTFERDIGHET

Å ta i bruk profesjonelt handlingsrom Ytre grenser skapt av lovverket Indre grenser som skyldes org.kultur, fagtradisjoner, lærerutdanning, allmenn oppfatning osv Uutnyttet handlingsrom Modell fritt etter Berg, G.(1999): Skolekultur nøkkelen til skolens

The black box Input Output

Hvordan kan en ekspert (faglæreren) legge til rette for at noviser (elevene) skjønner hvor de skal? Ett begrep kan ødelegge for kommunikasjonen

En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

Ulike tidsspenn for læring Det korte tidsspenn Mål etter timen Det mellomlange tidsspenn Mål for emnet Det lange tidsspenn Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3

Det korte tidsspenn Viktige mål nås ikke i løpet av én time Elevene må skjønne at timens mål er milepæler i en lang rekke som til sammen fører til viktig måloppnåelse Likevel er det viktig at målene er formulert som noe elevene skal strekke seg mot (og ikke noe læreren skal gjøre)

Ulike tidsspenn for læring Det korte tidsspenn Mål etter timen Det mellomlange tidsspenn Mål for emnet Det lange tidsspenn Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3

Hvilke hjelpemidler har vi i tillegg til selve målformuleringen? Kriterier Kjennetegn Hvordan skal måloppnåelses undersøkes? Modeller/eksempler

Hvilke hjelpemidler har vi i tillegg til selve målformuleringen? Kriterier Kjennetegn Hvordan skal måloppnåelse undersøkes? Modeller/eksempler

Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de skal Deler opp ulne, kompliserte og sammensatte mål i konkrete størrelser

KJENNETEGN - MUNTLIG PRESENTASJON Over middels 5-6 Middels 3-4 Under middels 1-2 Du snakker fritt og uavhengig av manus. Du har god kontakt med tilhørerne. Du snakker tydelig; stemme og tempo er tilpasset situasjonen. Du er stort sett uavhengig av manus Du har stort sett kontakt med tilhørerne. Du snakker stort sett tydelig og med en stemme og et tempo som er tilpasset situasjonen. Du er avhengig av manus. Du har lite kontakt med tilhørerne. Du snakker utydelig, stemme og tempo er ikke tilpasset situasjonen. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som styrker presentasjonen Du har en variert og kreativ presentasjonsform. Du har en tydelig og godt oppbygd disposisjon av presentasjonen. Du viser deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar hensyn til de andre. Du bruker tekniske hjelpemidler på en måte som stort sett er tilpasset presentasjonen. Du har en noe variert og kreativ presentasjonsform Du har en hensiktsmessig disposisjon av presentasjonen. Du viser noe deltakelse i par- /gruppesamspillet og tar noe hensyn til de andre. Du har en lite konstruktiv bruk av tekniske hjelpemidler. Du har en ensformig og lite variert presentasjon. Presentasjonen virker tilfeldig og har en mangelfull disposisjon Du deltar lite i par- /gruppesamspillet og tar lite hensyn til de andre.

Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de skal Deler opp ulne, kompliserte og sammensatte mål i konkrete størrelser Pass på: - Skal være støttesystem, ikke erstatte målet - Elevene må fokusere på kvalitet, ikke på rangering og sammenligning

Rangering gir Fokus på det som måles (og som aldri dekker helheten i kvaliteten) Dårlig relasjon et mistillitsforhold Unnvikelsesstrategier

Husk Frihet fra manus. Kontakt med tilhørerne. Stemmebruk (tydelighet, tempo) Hjelpemidler støtter formål Variasjon Disposisjon

Alternativ til kjennetegn/kriterier: Dynamisk vurderingspil

Forklar ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola og hva drivhuseffekt er, og gjør rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

Navn:.. Hvordan skal DU vise måloppnåelse? 6 min for hele klassen 4 min for læringspartner Skriftlig Annet: Forklar ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola og hva drivhuseffekt er, og gjør rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

Navn: Marianne Hvordan skal DU vise måloppnåelse? 6 min for hele klassen 4 min for læringspartner Skriftlig Annet: 18/11 23/11 25/11 29/11 1/12 Forklar ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola og hva drivhuseffekt er, og gjør rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

Navn: Vladana Vi jobber med dette målet i november, desember og januar. Dere skal egenvurdere framgangen tre ganger underveis: - 27. November - 15. Desember - 10. januar 3/11 27/11 15/12 10/1 30/1 Skrive sammendrag av tekster om aktuelle emner i aviser, blader og på Internett

Hvilke kompetansemål dekkes samtidig? Skrive sammendrag av tekster om aktuelle emner i aviser, blader og på Internett - Hente informasjon fra fagtekster og bruke dette til å løse oppgaver - Strukturere tekst etter tidsrekkefølge og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt - Bruke tekster fra Internett og følge regler om opphavsrett og kildebruk - Bruke regler for ortografi, tegnsetting og setningsstruktur i egen skriving - Bruke ordbøker, oppslagsverk og digitale hjelpemidler - Beskrive og tolke grafiske presentasjoner av tall og andre data - Bruke varierte og hensiktsmessige lesestrategier i arbeid med ulike teksttyper

Hvordan ser prøva ut?

Sluttprøve Hva er samsara, trisanara og aryasatya? Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn? Nevn de fire hellige sannheter. Osv Osv Osv Osv

eller Gjør rede for hva som er det sentrale i buddhismen, og sammenlign religionen med andre religioner og livssyn

Hva er Aggregattilstand? Kokepunkt? Smeltepunkt? Fordampning? Sublimering? Fellingsreaksjon? Påvisningsreaksjon? Osv Osv Sluttprøve

eller Forklar hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler.

Modeller/eksempler Tidligere elevprestasjoner (tekst, framføringer, produkter, oppgavesvar) Profesjonelle produkter Rollespill? Format: - Tekst, bilder, film, «live» Alle mål kan ikke nås gjennom herming - Det skapende, kreative, uventede

Underveisvurdering i emner Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Underveisvurdering i et emne må foregå i starten, midtveis eller en viss tid før emnet avsluttes. For eksempel gjennom: Flervalgsprøver Levering av delutkast Exitkort Partnersamtale Gruppesamtale Klassesamtale Uten rangeringer og gjerne inkludert egenvurdering og/eller hverandrevurdering

LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan

Klarer vi egentlig å fokusere på kompetanseutvikling?

Verb vi ikke finner i Kunnskapsløftet: Huske Vite Gjenfortelle Kjenne til Lære (unntak «lære å lære»)

Verb i LK 06 (eksempler) Elevene skal kunne bruke presentere skape gjennomføre vurdere definere drøfte gi en oversikt over formulere sammenligne beskrive diskutere vise eksempler på gjøre rede for forklare undersøke gjennomføre utforske

Nivå Høyt Taksonomi Kunnskapsmål (kognitive) Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Lavt Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp Huske, vite, gjenfortelle, kjenne til

Hva måler vurderingssituasjonene? VURDERINGSSITUASJONER Fredagstester Emneprøver Nasjonale prøver Framføringer Produktinnlevering MÅLER Kunnskap? Kompetanse? Innsats? Flaks/dagsform?

Vurderingssituasjoner som elevene IKKE forbereder seg til, forteller mest om deres kompetanse!

I enden av alle tidsspenn ligger det mål Det korte tidsspenn Mål etter timen Det mellomlange tidsspenn Mål for emnet Det lange tidsspenn Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3

Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elevene/lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene/lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene/lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

Underveisvurdering langt tidsspenn Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Deliberate practice Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009

Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse

En optimal situasjon Å få gode svar fra alle elever, når som helst i skoleåret, på spørsmålet: - Hva er sammenhengen mellom det du trener på i dag og det du skal mestre når faget avsluttes?

Fra mål til plan til handling. Arbeid med lokale læreplaner og/eller lokalt arbeid med læreplaner. Bjørn Helge Græsli Rektor Klæbu ungdomsskole

En ting er å legge planer. Noe ganske annet er å vite hvor man har lagt dem.

(Hvordan) kan (arbeidet med) den lokale læreplanen bli verdifull(t)? (3 nøkler)

1. Avklare forventninger Hva krever vi (egentlig)? Hva forventer vi? Hvordan vurderer vi? Hvordan ønsker vi å vurdere?

2. Avklare forståelser Hva mener vi? Hva betyr? Hva legger vi i?

3. Vise vei Hvordan kommer de dit? Hva trenger de? Hvilke redskaper/verktøy bruker vi? Hvordan bygger vi stillas?

Elementer i en meningsfull lokal læreplan. (Necessary and sufficient conditions)

2 Mål Mål gruppert etter hvilken sluttvurdering de hører til. 3 Forståelser Nedbrutte mål : definisjoner, fortolkninger, lokale tilpasninger, avklaringer. 4 Underveis Vurderingskriterie r, sjekklister, maler, modeller, rammer, redskaper, rutiner, standarder. Best/our practice. Ikke det samme! 1 Slutt Vurderingssituasjoner og kjennetegn på måloppnåelse Uten et mål og en innsats for å nå det, kan ikke noe menneske leve (Dewey) All forståelse virker så uendelig styrkende (Garborg) finding out where learners are in their learning, finding out where they are going, and Vår vurdering av andre mennesker sier mer om oss enn om dem (Petit-Senn)

https://docs.google.com/document/d/1qbx16ucy4x YvbWzN8WI2D1Rs6MOuBUzb0KMlYbWX8dw/pu b https://docs.google.com/document/d/1cdrxkwjx fw0frmkpkafxmq7hwjkft0rotgbtj0j_nwc/pub

Om 2 timer skal du: vite hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal mestre til slutt lære hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal mestre til slutt kunne forklare hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal mestre til slutt kunne drøfte hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal mestre til slutt kjenne til hvordan læreren kan få elevene til å skjønne hva de skal mestre til slutt

Lykke til! egil.hartberg@hil.no www.hil.no/skole