Trondheims søknad er et verktøy for å få de Olympiske og Paralympiske Vinterleker til Norge i 2018. Vi har utformet søknaden med den ambisjon å være verdens beste kandidat, ikke bare Norges beste!
Trondheim ønsker å være en åpen og inkluderende OL-by på vegne av hele nasjonen. Trondheim tilbyr et av verdens mest kompakte OL noensinne. De fleste øvelsene foregår innen 11 minutter fra deltagerlandsbyene. Trondheim har smarte løsninger for bruk før og etter OL. Vi bygger for framtida og låner ut til OL. Trondheim har lagt vekt på å finne fremtidsrettede løsninger som tar hensyn til miljøet både før, under og etter OL. Trondheim har erfaring og ressurser til å gjennomføre et prikkfritt arrangement. Trondheim er stor nok til å ta i mot verden. Og liten nok til å elske idretten. Trondheim skaper teknologi som former verden, forankret i mer enn tusen års historie og erfaring. Trondheim er storleverandør av toppidrettsutøvere, og har et av verdens mest entusiastiske publikum. Trondheim og Trøndelag har en spektakulær natur med fjord, dal og fjell som byr på spennende opplevelser.
ympic Scating Oval Bennett AS Foto: Aune Forlag/Ole P Rørvik - ScanPix - Trondheim Kommune/Jørn Adde
Ordføreren Norges idrettsforbund og olympiske komité Ullevål stadion 0840 OSLO Vår saksbehandler Rita Ottervik Vår ref. 06/24342/999 oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato 19.02.2007 SØKNAD OM OLYMPISKE OG PARALYMPISKE VINTERLEKER 2018 Med grunnlag i vedtak i bystyret 8. februar 2007 søker Trondheim kommune om å bli norsk søkerby til de Olympiske og Paralympiske Vinterleker 2018. Trondheim vil, på vegne av hele landet, vise fram det moderne Norge med teknologi, miljø og natur, i et åpent og inkluderende OL-arrangement. Trondheim vil sette menneskene i sentrum for Lekene utøverne, gjestene og publikum - i en folkefest preget av idrett og kultur, glede og entusiasme. Trondheim har infrastrukturen og ressursene som skal til, samtidig som byen og regionen har en nærhet som skaper tett atmosfære og positive opplevelser for deltagere, media, gjester og publikum. Trondheims OL-søknad bygger på en ønsket utvikling for byen og regionen med utbygging av nødvendige idrettsanlegg, universitetsareal, studentboliger, boliger og en infrastruktur som kan tilpasses og lånes ut til Lekene på en glimrende måte. Vi er stolte over å være Miljøverndepartementets pilotkommune i universell utforming. Paralympics vil gi oss enda større mål å strekke oss etter når det gjelder å få en by som er tilgjengelig og åpen for alle. Dersom Trondheim blir valgt er vi klare til å videreføre arbeidet umiddelbart i regi av søkerselskapet Trondheim 2018 AS, som allerede er i virksomhet. Selskapet vil ta ansvaret for det skisserte budsjett for søknadsarbeidet på 120 mill. kr, og det foreligger i dag vedtak om tilskudd fra selskapets eiere på til sammen 60 mill. kr til dette. Søknaden fremsendes med grunnlag i et stort engasjement i Trøndelag. Trondheim har et formalisert samarbeid med Sør- og Nord-Trøndelag idrettskretser, Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og de samarbeidende arenakommunene Oppdal, Klæbu og Stjørdal. Det foreligger vedtak om å delta i Trondheims søknad i alle disse instanser. Med vennlig hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Rita Ottervik ordfører Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Ordføreren 7004 TRONDHEIM 21979/07 Besøksadresse: Munkegata 1 Telefon: +47 72546111 Telefaks: +47 72547772 Organisasjonsnummer: NO 942 110 464 E-postadresse: Internettadresse:
1. Olympisk arrangementskonsept 1a. Hva er motivasjonen for å søke om de Olympiske Vinterleker? Trondheim ønsker på vegne av Norge å være en åpen, inkluderende og internasjonalt orientert vertsby for hele verden. Trondheim vil sette menneskene i sentrum for Lekene utøverne, gjestene og publikum - i en folkefest preget av idrett og kultur, glede og entusiasme. Dette er vår overordnede motivasjon for å søke. Det er selvsagt også en del av motivasjonen at Trondheim og Trøndelag har et stort engasjement for idrett, i dag som i historisk tid. Med OL i Trøndelag kan vi garantere folkefest! - Vi har hjerte for idretten og rom for verden! OL er en stor samfunnsinvestering som skal nyttes til å fremme norske interesser best mulig på en internasjonal arena. Men enda viktigere er det å være et møtested for mennesker fra hele verden preget av åpenhet, respekt og global forståelse. Trondheim og Trøndelag har rike vertskapstradisjoner bl.a. som pilegrimsmål og kroningssete, som turistmål og opplevelsessenter, og som idrettsby og kulturby. Men i OL skal hele nasjonen være vertskap, og vi trøndere skal stille opp i samarbeid med resten av Norge. 1b. Hva utgjør den idrettslige interessen og bakgrunnen for kandidaturet? Trøndelag har et stort engasjement for idrett som kommer til uttrykk på mange måter: Størst i landet i breddeidrett, og storleverandør av toppidrettsutøvere. Trøndelag har vært vertskap for et stort antall idrettsarrangementer i lang tid, med ski- VM nordiske grener i Trondheim i 1997 som foreløpig høydepunkt. Det er en rik dugnadstradisjon rundt breddearrangementene, og det er bygget opp stor kompetanse blant funksjonærer når det gjelder nasjonale og internasjonale arrangementer for toppidretten. Befolkningen stiller opp i stort antall som frivillige og publikum på idrettsarrangementer. Idrettens store betydning reflekteres i regionens eget idrettspolitiske manifest: Flest i bredden best i toppen, et samarbeid mellom Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner, Trondheim kommune og idretten i begge fylker. Manifestet fokuserer på topp- og breddeidrett, og generelt idrettens rolle i samfunnet som skaper av entusiasme, engasjement, prestasjoner, glede og helse. Til tross for idrettens sterke stilling har Trondheimsregionen stor underdekning av idrettsanlegg, spesielt når det gjelder idrettshaller. Det foreligger en behovsliste utarbeidet i regi av Sør-Trøndelag Idrettskrets i 2006, som dokumenterer anleggsbehovene. Vinterlekene vil bidra med anlegg som idretten mangler, og dette er selvsagt en viktig del av motivasjonen for å søke. 1
1c. Gjør rede for prosjektets økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraft Prinsippene for bærekraftig utvikling er en premiss for OL-planen i sin helhet, og med den ønskede by-, region- og næringsutvikling som rammebetingelse. OL-planen er utarbeidet med den ambisjon at det ikke er nok å forhindre negative miljømessige virkninger - OL skal bidra til langsiktige forbedringer, økonomisk, sosialt og miljømessig. Prosjektets økonomiske bærekraft ligger bl.a. i at det bygges anlegg for langsiktige behov, og at det ikke blir bygd provisoriske arenaer. Trondheim vil benytte, og dermed synliggjøre, regionens internasjonalt anerkjente teknologikompetanse i både planlegging og gjennomføring. Dette vil bidra til å posisjonere både regionen og nasjonen internasjonalt, og styrke regionens og nasjonens internasjonale konkurransekraft. Det ligger både økonomisk og sosial bærekraft i regionens fokus på å sikre framtidens arbeidsplasser innenfor opplevelses- og kompetansebaserte næringer. OL-arrangementet vil styrke denne strategien gjennom produktutvikling (anlegg, utstyr og andre fasiliteter), kompetanseutvikling (arrangement, prosjektledelse, kulturforståelse, internasjonalisering) og markedsføring (nasjonalt og internasjonalt). Det ligger også sosial bærekraft i at arrangementet vil stimulere regionens sterke kultur for idrettslig aktivitet og frivillighet. Planens miljømessige bærekraft ligger bl.a. i at den støtter opp om allerede vedtatte planer for by- og regionutvikling, og at utbyggingene vil bidra til miljømessige forbedringer. Strategiene fokuserer bl.a. på fortetting av eksisterende sentra ved utbygginger, kulturhistorisk og landskapsmessig vern, minimalisering av energiforbruk og miljøeffektiv transport. Trondheims OL-plan legger opp til fortetting i sentrum i Trondheim, Oppdal og Stjørdal, og forskjønnelse og oppgradering av sentrumsnære områder bl.a. på Tempe og Sorgenfri i Trondheim. I tillegg styrkes eksisterende sentra for idrett i Vassfjellet og Granåsen. Utbyggingene er ikke i konflikt med kulturhistoriske interesser, og forbruker ikke arealer i vesentlig grad utover det som allerede er tatt i bruk, eller er regulert for tilsvarende formål. 1d. Hvordan er prosjektet relatert til eksisterende planer og strategier for kommunalog regionalplanlegging? Søknaden har solid forankring i gjeldende utviklingsplaner for Trondheim kommune og de tre arenakommunene. Prosjektet kommer i en riktig fase som følge av kommunenes sterke fokus på bl.a. kulturelt mangfold, variasjon i tilbud og opplevelser, internasjonal orientering, helse og miljø, og opplevelses- og kunnskapsnæringene som grunnlag for bærekraftige arbeidsplasser. Engasjementet rundt OL-søknaden er styrket av at den passer meget godt inn i langt utviklete strategier for regional utvikling i hele Trøndelag og Midt-Norge forøvrig. Allerede i 2004 ble felles fylkesplan for Trøndelagsfylkene og Trondheim kommune vedtatt. Dette er et unikt regionsamarbeid i norsk sammenheng. Blant de prioriterte satsningsområder i denne sammenheng inngår følgende (utdrag): Kunst og kultur som grunnlag for verdiskaping og opplevelser Nyskapende og internasjonalt næringsliv Miljø og ressursforvaltning 2
Utdanning og forskning Behovsrettet utbygging av infrastruktur Søknaden er utarbeidet av Trondheim kommune i samarbeid med Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner, Sør- og Nord-Trøndelag idrettskretser, samt arenakommunene Oppdal, Klæbu og Stjørdal. Prosjektet faller naturlig inn i Trondheims rolle som regionens storby og motor for utvikling, og signaliserer samtidig at det er en samlet region som søker. 1e. Gjør rede for faktorer i prosjektet som berører natur, miljø og ressursbruk Trondheim har i dag en meget ambisiøs bærekraftstrategi, og denne ligger som premiss for OL-planene, med fokus på bl.a. landskaps- og kulturvern, miljøbygg, miljøvennlig transport, alternative energiformer, konsekvensvurderinger, valg av materialer, avfallsreduksjon og overvannshåndtering. Dette ligger også til grunn for OL-planen. Nedenfor nevnes eksempler som synliggjør hvordan disse faktorene slår ut i OL-planen: Hele 14 av de 16 idrettsanleggene er lagt til allerede eksisterende idrettsanlegg, eller til områder som er planlagt for idrettsanlegg uavhengig av OL. For å minimere arealbruken er anleggene lagt i clustere, til sammen begrenset til syv geografiske steder, med de fordeler som det innebærer for alle typer ressursbruk. Alle utbygginger vil være permanente og plan for etterbruk foreligger. Mediesentra er lagt til arealer på universitetets (NTNU) område på Gløshaugen som NTNU har behov for uavhengig av OL. Deltagerlandsbyen bygges som et nytt boligområde som Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB) ønsker å realisere uavhengig av OL. Medielandsbyene bygges dels som studentboliger som Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har stort behov for, og dels som boligområde som aktørene ønsker å bygge ut uavhengig av OL. Arena for åpnings- og avslutningsseremoni blir Lerkendal stadion som allerede eksisterer som en meget moderne stadion, og som Rosenborg Ballklub ønsker å bygge ut videre uavhengig av OL. Arena for medaljeseremonier på Torvet i Trondheim er en arena som har vært i bruk for tilsvarende formål i mange år. Arenaene vil bety miljømessige oppgraderinger og forbedringer av verdi for byen og regionen i et langsiktig perspektiv. De befolkningstette bydelene sør for sentrum, med ca 50.000 innbyggere, vil få hardt tiltrengte idrettsanlegg ved utbygging av hall på Tiller, og videreutvikling av skianleggene i Vassfjellet og i Granåsen. Lokaliseringene er også valgt for å minimalisere transportvolumene. Det er korte avstander mellom bosted og arenaer, og det er lagt opp til at publikum i betydelig grad kan gå til fots mellom arenaene i sentrum (Torvet, Brattøra, Leangen, Lerkendal stadion). Transportavstanden til konkurransene med store publikumsvolum i Granåsen er kort, og det er forutsatt at mange kan gå hele eller deler av distansen. I Oppdal kan mye av den interne transporten også skje til fots. Transport av de store publikumsgruppene vil foregå ved bruk av jernbane og buss, med miljøvennlig drivstoff og lavest mulig forurensning. 3
1f. Hvordan søkes finansieringen av Vinterlekene løst? A INNTEKTER Alle tall i MNOK 1. TV-rettigheter 2 065 2. TOP sponsor 1 166 3. Nasjonal sponsor 830 4. Billetter, sport 574 4. Billetter, kultur 44 5. Lisensinntekter 250 7. Donasjoner etc. 10. Andre inntekter - inkl. 8. Salg av eiendeler 970 10. Paralympics, inntekter 34 A Sum OCOGs inntekter 5 933 9. Statstilskudd OL og Paralympics 7 606 11. Underskudd/overskudd - A Sum finansiering 13 539 B UTGIFTER - B1 13 Anleggsinvesteringer Ishall 1: Kunstløp/Kortbane 340 Ishall 2: Skøytehall 494 Ishall 3: Ishockey I 368 Ishall 4: Ishockey II 194 Ishall 5: Curling 123 Ishall 6: Ishockey trening Leie Ishall 7: Ishockey trening 43 Ishall 8: Trening Kunstløp/kortbane Leie Andre tiltak haller 46 Bob og aking 304 Utfor/ Super G 238 Slalåm/Storslalåm 63 Freestyle + Snowboard + skicross 73 Hopp 98 Langrenn 98 Skiskyting 112 Andre tiltak, Granåsen 86 B Sum Idrettsarenaer 2 680 B1 Øvrige anleggsinvesteringer - dersom dette ikke utføres av tredjepart 13. Deltagerlandsby 13. Medialandsbyer 13. MPC/IBC 13. Seremoniarenaer og kulturbygg 150 13. Annet - skal budsjetteres i gjennomføringsbudsjetter - idrett, arenaer og drift B1 Sum øvrige anleggsinvesteringer 150 B1 Totalsum anleggsinvesteringer 2 830 B UTGIFTER - B2 Gjennomføringsutgifter 14. Idrett-, arenaer og drift 775 14. Deltakerlandsbyer 240 14. Mediainnkvartering 270 14. Annen innkvartering 315 4
14. MPC Inkl. under 14. IBC 590 15. Ansatte og frivillige 1 685 16. Teknologi, data 1 560 16. Telekommunikasjon 390 16. Internett 40 17. Seremonier og kultur 600 18. Helse og sanitet 55 19. Forpleining 300 20. Transport 465 21. Sikkerhet 175 22. Paralympics 102 23. Marked, profilering og informasjon 515 24. Administrasjon 960 25. Før-olympiske arrangementer 50 26. Annet 400 26. Reserve 300 B2 Sum Gjennomføringsutgifter 9 786 C ANLEGGSINVESTERINGER non OCOG-kostnader / Statlige non OCOG-kostnader 1. Politi og forsvar (inkl. reise og innkv.) tas senere 2. Midler til planlegging og infrastruktur i kommunene 568 3. Stats- og fylkesveger 84 4. Jernbane 5. Havneinvesteringer 6. Evt. bidrag utbygging av tele/bredbåndstj. 7. Sivil luftfart 8. Andre transporttiltak i statlig eller fylkeskommunal regi 21 9. Etterbruksfond 250 C Sum Statlige non OCOG 923 C2 Tredjeparts non OCOG-kostnader 1. IBC (NTNU) 780 2. MPC / 3. MAC 4. Deltakerlandsby 1 (Trondheim) 1 302 4. Deltakerlandsby 2 (Oppdal) 364 5. Medialandsby 1 1 304 5. Medialandsby 2 1 075 6. Elveparken 20 6. Andre bygg og anlegg 7. Utbygging av infrastruktur for telekom. C2 Sum tredjeparts non OCOG-kostnader 4 845 Sammenstilling B1 OCOG investeringer 2 830 B2 OCOG gjennomføring 9 786 A OCOG inntekter (5 933) A9 OCOG netto kostnad 6 683 C Statens non OCOG 923 Statens netto bidrag 7 606 5
2. Naturgitte forhold på arrangementsstedet 2a. Hvordan er klimaforholdene i den Olympiske perioden? Trondheim foreslår følgende perioder for Lekene: Olympiske Vinterleker fredag 9. - søndag 25. februar 2018 Paralympiske Vinterleker fredag 9. - søndag 18. mars 2018 Denne tiden av året har meget gunstige klimatiske forhold i Trondheim og Oppdal. Høydedragene rundt Trondheim har gjort det mulig for byens befolkning å drive vinteridrett under gunstige forhold fra historisk tid til i dag. De flotte skiområdene har normalt gunstige forhold mht. temperatur, snø og vind store deler av vinteren. Februar er den mest snøsikre og stabile måned. Oppdal har relativt tørt innlandsklima med stabile snø- og temperaturforhold gjennom vinteren. i. Detaljèr gjennom statistikk for snødekke, min/maks. temp., vindforhold og nedbør I og med at forskjellige deler av arrangementområdet har ulike klimatiske karakteristika, er det innhentet spesifikke data for hvert av de sentrale områdene. Dokumentasjonen har egen statistikk for Trondheims sentrumsområde, Granåsen, Vassfjellet og Oppdal. Målte og beregnete normalverdier for februar Sted Beregnet normalnedbør Beregnet Normal snødybde Beregnet normaltemp (moh) for februar, mm for februar, cm for februar, Celsius Granåsen 240 74 66-3.7 Vassfjellet nede 200 71 63-3.5 Vassfjellet oppe 500 89 83-5.3 Oppdal nede 596/543 66 89-5,0 Oppdal oppe 803/885 45 102-9,5 Trondheim nede 13/20 58 8-2,3 Lysforhold i februar Dato i februar Soloppgang Solnedgang Timer 9. 08.31 16.37 08.06 18. 08.02 17.05 09.03 25. 07.39 17.26 09.47 6
Vindforhold TRONDHEIM - TY HOLT Februar 1971-300 N 30% 25% 20% 15% 10% 5% 1981 W 0% 6 240 330 210 S 30 150 60 E 120 Vindhastigheter: U>12 ms-1 9-12 ms-1 6-9 ms-1 3-6 ms-1 0-3 ms-1 6 Stille (%) Statistikken viser lite vind i Trondheim i perioden, og hyppigst forekommende er sør og sørvest, og denne retning er den mest gunstige i og med at hoppbakken i Granåsen er godt skjermet ift. denne vindretning. OPPDAL- MAURHAUGEN Februar 1993-300 N 30% 25% 20% 15% 10% 5% 1999 W 0% 14 240 330 210 S 30 150 60 E 120 Vindhastigheter: U>12 ms-1 9-12 ms-1 6-9 ms-1 3-6 ms-1 0-3 ms-1 14 Stille (%) Statistikken viser lite vind i Oppdal i perioden, og hyppigst forekommende er sør og sørvest, og denne retning er den mest gunstige ift. de mest utsatte deler av alpintraseene. Prognoser Beregninger av klimaendringer i Norge, utført av Meteorologisk Institutt og NVE, viser at det trolig vil skje en økning i lufttemperaturen med litt over 0,2 o C i økning pr 10-år framover mot år 2100. Ved å anta at denne økningen skjer jevnt over tid, er det beregnet at lufttemperaturen i februar vil øke med 0,9 o C fra -3.7 o C i normalperioden 1961-90 og opp til -2.8 o C for året 2018 for Granåsen. Til sammenligning har temperaturen i de siste 20 år vært litt høyere, -2,0 o C i middel for Granåsen, eller 0,8 o C høyere enn det klimaforskerne prognoserer for 2018. Ved å studere data for de siste 20 år er det mulig å påvise at det ikke finnes noen trend verken i retning av høyere lufttemperatur eller mindre snø i februar i det høydeintervallet der arenaene ligger. Dette betyr at de forholdene en har hatt i disse 20 årene trolig også vil fortsette med små eller ingen endringer fram mot 2018. Dette bekreftes ut fra beregninger av hvordan klimaendringene ventes å slå ut. Disse beregningene gir faktisk noe lavere temperatur og dermed trolig mer snø enn det som har vært observert de siste 20 årene. Hvis vi derfor bruker statistikken for vær- og snøforhold for de siste 20 år for å karakterisere forholdene i 2018, skulle en ligge på den sikre siden. 7
2b. Hva er muligheten for at de kan oppstå værforhold som kan påvirke transport, telekommunikasjon og TV-overføringer? Værstatistikk, annen statistikk, andre observasjoner og erfaringer over lang tid viser at det ikke er sannsynlig at det oppstår værforhold som kan påvirke avviklingen vesentlig. 2c. Hvordan er terrengets egnethet og tilgjengelighet for arenaer og infrastruktur? Når det gjelder idrettsarenaer: Alle åtte haller for isidrettene ligger i bynære områder som allerede i dag har velutviklet veitilførsel og annen infrastruktur. Leangen, Tiller og Stjørdal ligger i kort avstand til hovedveisystemet. Brattøra ligger sentralt i byen med gode forbindelser som styrkes ytterligere med ny ringvei som nå bygges nord for sentrum. Granåsen ligger i kort avstand fra E6 og transportsystemer og infrastruktur er utprøvd i forbindelse med en rekke store arrangementer gjennom mange år, spesielt VM på ski i 1997. OL-planen forutsetter i tillegg en betydelig oppgradering av veiforbindelsen fra E6 sør og ny forbindelse fra Sluppen og sentrum over Munkvoll. Vassfjellet har god forbindelse til E6, og OL-planen forutsetter forbedringer av veiforbindelse helt inn i anlegget og utvidelse av veifremføring opp i fjellet. Oppdal er meget lett tilgjengelig med godt utbygd veinett. I tillegg går jernbanen parallelt nord-sør gjennom bygda. Oppdal ligger i en meget oversiktlig U-dal. Arenaene Hovden og Fritidsparken er lett tilgjengelig innenfor gåavstand fra sentrum. Målområdet for arena Kinnpiken ligger i kort avstand til E6 nord for sentrum. Terrenget opp til og rundt målområdet er lett tilgjengelig med eksisterende veier. Det finnes veifremføring i fjellet i deler av det aktuelle løypenettet, og det er lagt til rette for ytterligere bygging av serviceveier. Når det gjelder andre arenaer: Trondheim sentrum sør med mediesentra (Gløshaugen), arena for åpnings- og avslutningsseremonier (Lerkendal stadion), medielandsbyer (Lerkendal og Sorgenfri) og deltagerlandsby (Tempe), er områder med i hovedsak ferdig utviklet infrastruktur. Det må skje en oppgradering i forbindelse med utbyggingene, som er ukomplisert i og med den sentrale beliggenhet bl.a. i forhold til hovedveisystemer og jernbane. Trondheim Torv er benyttet ved en rekke anledninger til kulturarrangementer med publikumsmengder tilsvarende det som er aktuelt til OL. Beliggende midt i byen blir all transport i nærområdet basert på gående trafikk, med transportterminaler i randsonen. 8
3. Overordnet transportkonsept 3a. Internasjonal og regionale flyplasser som skal benyttes og kapasiteten ved disse Trondheim lufthavn, Værnes vil ha normal kapasitet som er i stand til å håndtere forventet OL-trafikk. Værnes er en internasjonal lufthavn som kan ta imot alle aktuelle flytyper fra både europeiske og interkontinentale destinasjoner. Flyplassen betjente ca. 3,2 mill. passasjerer i 2006, derav 0,5 mill. på utland. Trondheim lufthavn er Norges tredje største. Innenlands trafikkeres 17 destinasjoner: Oslo, Sandefjord, Bergen, Stavanger, Ålesund, Molde, Kristiansund, Namsos, Rørvik, Brønnøysund, Mosjøen, Sandnessjøen, Mo i Rana, Bodø/Tromsø, Harstad/Narvik. Utenlands trafikkeres 11 destinasjoner: Amsterdam, København, Stockholm, London, Praha, Nice, Dubrovnik, Murcia, Riga, Malaga, Alicante. Nøkkeltall Trondheim lufthavn, Værnes 2006 (eksist.) 2018 (planlagt)* Utganger innland 11 14 Utganger utland 6 9 Totalt utganger 17 23 Terminalkapasitet: maks. pax per dag 14.700 : maks. pax per time 1.700 Rullebanekapasitet (flybevegelser per time) 32 40 * Tall for 2018 er Avinors planer uavhengig av OL 25.000 2.750 Daglig publikumstrafikk over Værnes er beregnet til 7.000 passasjerer (sum ankomst og avreise) pr dag. Dette volum tilsvarer ca 46 flybevegelser per døgn, som er relativt lite i forhold til dagens rullebanekapasitet på ca 32 flybevegelser per time. Avreisedagen etter arrangementets avslutning vil ha den største trafikken. Da er det regnet med opp mot 30 000 avreisende OL-passasjerer, akkrediterte og publikum. Værnes har kapasitet til å håndtere dette med midlertidige økninger i kapasiteten for ekspedering og sikkerhetskontroll av passasjerer og bagasje. Det kan gjøres med relativt enkle midlertidige løsninger, og det finnes bygninger på Værnes som kan brukes til slike formål. Tilbringertrafikken denne dagen vil fordre mer enn 600 bussankomster til Værnes. Det vil være kapasitet til å håndtere denne trafikken, i tillegg til trafikk over lufthavnens jernbanestasjon. Oppdal flyplass har rullebane på 1.200 meter i dag. Den planlegges bygd ut til å ta imot fly med 60-70 passasjerer. Slike fly har rekkevidde på 1.500-2.000 km. Det innebærer at det er mulig å fly direkte til Oppdal fra Gardermoen, Stockholm, København, Helsingfors, St. Petersburg, Amsterdam og andre europeiske knutepunkter. Ørland flyplass kan fungere som reserveflyplass for Værnes. Den har like gode flyoperative forhold som Værnes, men mangler terminal for stor passasjertrafikk. Reisetid Ørland - Trondheim er ca to timer med buss eller noe over en time med hurtigbåt. 9
3b. Lokalt og regionalt nettverk og transportkapasitet. Trondheim 2018 har laget detaljerte transportplaner for hver av de tre hovedgruppene: A. Akkreditert transport B. Publikum til ulike OL-arrangement C. Regionens ordinære trafikk OL-området beliggende midt i Norge er lett tilgjengelig med parallell kapasitet på jernbane og hovedveisystemer fra sør, nord og øst. I tillegg er det gode veiforbindelser mot vest, og i denne retning er det også regional transportkapasitet med båt. Dette i tillegg til kapasiteten over Trondheim lufthavn, Værnes. Se kartoversikter i appendiks 1A 1G. Vei og jernbane er også godt utbygd innen regionen med kapasitet til å betjene en befolkning på vel en halv million mennesker (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Romsdal og Nord-Møre). Store konsentrasjoner av befolkningen bor i korte avstander til idrettsarenaene og øvrige sentrale områder for OL-arrangementet. Kommunikasjoner fungerer stabilt i en relativt flat og homogen topografi, uten store utfordringer mht. vær- eller føreforhold. Trafikk opp til høyereliggende områder i Oppdal har også høy driftsstabilitet på vei og jernbane. Trondheims sentrale posisjon som jernbaneknutepunkt har stor kapasitet på jernbane i tillegg til de volumer som må gå med buss. Jernbanen kan dekke store grupper for daglig inntransport fra sør, øst og nord, og internt på strekningen Oppdal - Trondheim - Stjørdal/Værnes - Steinkjer. Det er lagt opp til et eget togtilbud med høy frekvens for media og andre akkrediterte grupper mellom Lerkendal stasjon/trondheim sentralstasjon og Oppdal. Det er gjennomført detaljerte analyser og beregninger av trafikken som OL utløser, fordelt på akkrediterte grupper og publikum. Alle trafikkvolumer er beregnet for den enkelte strekning og for de enkelte tidsperioder, og det er satt i sammenheng med regionens ordinære trafikk. Det er forutsatt at så mye som mulig av trafikken håndteres med kollektive transportmidler. Kapasitetsanalysene fremgår av appendiks 1E 1G. Beregningene viser at det vil være tilstrekkelig infrastruktur i form av jernbane, veier, parkeringsplasser, trafikkterminaler, lufthavn og båtforbindelser til å håndtere OL-trafikken med den ønskede sikkerhet, tilgjenglighet og komfort. Dette er dokumentert i en meget detaljert transportplan. Noen nøkkeltall er gjengitt i tabellen nedenfor (ref. appendiks). Noen nøkkeltall for OL-transporten Antall personer i akkreditert trafikk Ca 50.000 Antall personturer pr dag akkrediterte 150.000 Antall konkurranser innen 7 km fra deltagerlandsby 72 Antall øvelser innen 7-35 km fra deltagerlandsby 14 Antall publikum (budsjettert billettsalg) Ca 1,9 mill. Antall publikum til øvelser Trondheimsområdet (budsjettert salg) Ca 1,6 mill. Antall publikum øvelser Oppdal (budsjettert salg) Ca 330.000 Antall publikum pr dag total (budsjettert salg) 80.000 140.000 10
OL-trafikk i forhold til kapasitet jernbane, vei og busser Trondheim Beregnet antall tilskuere fra andre steder per døgn (gjennomsnitt) Ca 36.000 Kapasitet jernbane (antall personer inn og ut per døgn) Ca 12.600 Beregnet OL-trafikk på veg til og fra Trondheim (PBE per maksdøgn) Ca 11.000 Ordinær trafikk på veg til/fra Trondheim (PBE per døgn 2006) Ca 55.000 Kapasitet for biltrafikk til/fra Trondheim (PBE per døgn 2018) Ca 100.000 Antall lokale personturer som følge av OL, gjennomsnitt per døgn Ca 250.000 Antall lokale personturer normalt, gjennomsnitt per døgn Ca 600.000 OL-trafikken som andel av normaltrafikken 42 % Oppdal Beregnet antall tilskuerer fra andre steder per døgn (gjennomsnitt) Ca 10.000 Kapasitet jernbane (antall personer inn og ut pr døgn) Med i kapasitet under Trondheim Beregnet OL-trafikk på veg til/fra Oppdal (PBE per maksdøgn) Ca 6.000 Ordinær trafikk på veg til/fra Oppdal (PBE per døgn 2006) Ca 8.000 Kapasitet for biltrafikk til/fra Oppdal (PBE per døgn 2018) Ca 40.000 Trondheim og Oppdal Antall busser for akkrediterte og publikum Ca 1.850 Antall personbiler akkrediterte grupper Ca 1.400 Planlagte investeringer i infrastruktur i regionen uavhengig av OL Ca 10,8 mrd. kr 3c. Reiseavstand og reisetider mellom arenaer og deltagerlandsby(er). TRANSPORTAVSTANDER OG TIDER TRONDHEIM Til Deltakerlandsby Medielandsby Fra km min km min Midtbyen 3,4 6 2,8 5 Deltakerlandsby 0 0 1 2 Medielandsby 1 2 0 0 Granåsen 6,4 8 7,5 10 Vassfjellet 23 22 24 23 Leangen 6,4 11 5,3 9 Tiller 6,5 7 7,6 9 Brattøra 4,7 8 4 7 Stjørdal 35 30 34 29 Trondheim lufthavn, Værnes 33 29 33 28 Oppdal 117 87 117 87 TRANSPORTAVSTANDER OG TIDER OPPDAL Til Deltakerlandsby Pressesenter Fra Km min km Min Jernbanestasjonen 1,9 3 0,5 1 Deltakerlandsby 0 0 1,4 2 Pressesenter 1,4 2 0 0 Hovden 0,3 1 1,1 2 Kinnpiken 6 10 7,4 10 Fritidsparken 4,8 8 3,4 6 Transporthastighetene er beregnet som kjøring med buss, med 75 km/t reisehastighet på motorveg og tilsvarende, 60 km/t på hovedveger av god standard, og 35 km/t på veger i tettbebyggelse. 11
4. Overordnet overnattingskonsept 4a. Antall rom i hhv. 3-, 4- og 5-stjerners hoteller Eksisterende hoteller Trondheim Eksisterende hoteller Oppdal 3.160 rom 550 rom 4b. Antall rom i andre hotellkategorier Ikke planlagt benyttet 4c. Antall rom i planlagte hoteller Planlagte hoteller Trondheim Planlagte hoteller/kommersielle rom Oppdal 2.460 rom 1.950 rom 4d. Antall rom i midlertidig overnatting, Ikke planlagt benyttet. 4e. Antall rom i privat innkvartering Ikke planlagt benyttet. Konsept for innkvartering På samme måte som IOCs kommisjon som vurderte 2014-søknadene, har Trondheim 2018 lagt til grunn at kapasiteten på 22.800 rom (IOC kravet), i hovedsak må være 3 til 5-stjerners hoteller som ligger innenfor 50 km fra arenaene. Trondheims plan legger til grunn at organisasjonskomiteen leier den overnattingskapasitet som er nødvendig for det innkvarteringsbehov som arrangøren har ansvaret for. Det innebærer at der det må fremskaffes ny kapasitet, vil organisasjonskomiteen ikke selv stå for utbyggingen. Utbyggingen skjer av kommersielle, profesjonelle aktører. Dette var den måten som innkvarteringen også ble løst på for 1994-Lekene, og det foreligger meget gode erfaringer med å organisere seg på en slik måte. Alle innkvarteringsenhetene vil være permanente i Trondheims løsning. Innkvarteringsplan for løsning av IOCs krav (22.800 rom): Hoteller Trondheim Eksisterende 3.160 + planlagt 2.460 = totalt 5.620 (80 %) = 4.700 som fordeles slik: 5* = 1.730, 4* = 1.160, 3* =1.810 Hoteller/kommersielle rom Oppdal Eksisterende 550 + planlagt 1.950 = totalt 2.500 (80 %) = 2.000 som fordeles slik 5* = 785, 4* = 160, 3* = 1.055 Deltakerlandsby Trondheim = 2.850 Deltakerlandsby Oppdal = 900 Medieinnkvartering Trondheim = 7.500 12
Medieinnkvartering Oppdal = 2.500 Storgårder = 1.000 Eksisterende studentboliger = 775 Utleieboliger oppført av TOBB = 800 Til sammen 23.025 Innkvartering for politi, leverandører, funksjonærer, andre IOCs krav om 22.800 rom dekker ikke det faktiske behov for overnatting for et OLarrangement. Organisasjonskomiteen har ansvar for å skaffe innkvartering for grupper i tillegg som omfatter funksjonærer, politi, bussjåfører, leverandører, etc. Det er beregnet at dette vil utgjøre følgende antall personer: Politi 2.000 Leverandører 6.000 Funksjonærer (frivillige) 13.000 Forsvaret 2.000 Til sammen 23.000 Trondheim løser innkvarteringen for disse gruppene slik (antall personer): Funksjonærer som bor privat i Trondheim og omegn 13.000 Leverandører som bor i Trondheim og omegn 3.000 Brakkerigg 1.000 Hytter Oppdal 1.000 Militærleirer 2.000 Privat utleie Trondheim 3.000 Til sammen 23.000 Innkvarteringsmuligheter for publikum Det er i IOCs krav avsatt bare 3.000 rom til publikum. Dette er et altfor lite for et OLarrangement i Norge. For publikumsinnkvartering ut over 3.000 rom som er i IOCs krav, har Trondheim innenfor ca 2 timer reisetid følgende innkvarteringskapasitet: Eksisterende hoteller 3.500 rom 6.000 senger Cruisebåter 2.000 rom 4.000 senger Storgårder 500 rom 1.000 senger Utleiehytter 3.000 x 8 senger 24.000 senger Andre hytter 23.000 x 6 senger 138.000 senger Åre 22.500 senger Til sammen 195.500 senger I tillegg vil et betydelig antall publikummere ha mulighet til overnatting i private boliger i området. 13
5. Status arenaer Hele 14 av de totalt 16 idrettsanleggene (inklusive tre treningshaller) ligger i eksisterende idrettsanlegg eller på steder som er planlagt for idrettsanlegg uavhengig av OL. Anleggene er gruppert i clustere slik at de til sammen er konsentrert til syv geografiske lokasjoner. Alle nye anlegg er permanente (en treningshall skal flyttes). Når det gjelder arenaene a) Deltagerlandsby i Trondheim, b) Stadion for åpnings- og avslutningsseremoni, c) Pressesenter og radio- og TV-senter, og d) Medielandsbyer, ligger alle i ett felles område i søndre del av Trondheim sentrum. Medaljeseremoniene vil finne sted på Trondheim Torv. Av dette følger at alle arenaer er plassert innenfor totalt ni geografiske lokasjoner. Se også arenaoversikter i appendiks 2A 2E. 5a. Eksisterende av 2014-standard, 5b. Eksisterende, trenger oppgradering til 2014-std Granåsen Olympiske Arena Langrenn, hopp, kombinert, skiskyting, langrenn Paralympics Avstand til deltagerlandsby 6,4 km Tilskuerkapasitet langrenn 50.000 Tilskuerkapasitet hopp/kombinert 40.000 Tilskuerkapasitet skiskyting 40.000 Granåsen har status som nasjonalanlegg for nordiske grener og ble betydelig oppgradert i forbindelse med VM på ski i 1997. Det arrangeres World Cup i anlegget hvert år. Nytt skiskytteranlegg bygges i godt skjermet område i nordre del av stadionområdet. Adkomst for publikum til fots og ved transport fra E6 syd (kryss Tonstad). Strekning Tonstad-Granåsen utvides og oppgraderes. Området er planlagt for nåværende formål i kommuneplanen. Oppdal Olympiske Arena Hovden Slalåm, storslalåm, alpint Paralympics Avstand til deltagerlandsby 0,3 km Tilskuerkapasitet 30.000 Hovden er den eldste delen av løypesystemet i Oppdal, med krevende konkurranseløyper der det ved flere anledninger har vært World Cup og andre renn på internasjonalt nivå. Heisanlegg, snøproduksjonsanlegg og bygg og servicefasiliteter utbygges og oppgraderes. Adkomst for publikum til fots og via buss- og jernbaneterminaler innen kort avstand. Tilrettelegging for OL forbruker ingen arealer permanent utover det som allerede er i bruk. 14
Vassfjellet Olympiske Arena Snowboard, freestyle Avstand til deltagerlandsby 23 km Tilskuerkapasitet 15.000 Vassfjellet Skisenter er Trondheims bynære anlegg for bl.a. alpint, freestyle og snowboard. Anleggene for Olympiske øvelser nybygges i skisenteret. Adkomst for publikum ved transport fra E6 Trondheim syd via riksvei 704. Utvidelse av anlegget i forhold til dagens omfang er ikke i konflikt med natur-, miljøvern-, fritids- eller næringsinteresser. 5c. Planlagte, og status for planlagte arenaer Oppdal Olympiske Arena Kinnpiken Super-G, utfor Avstand deltagerlandsby 6 km Tilskuerkapasitet 40.000 Anlegget nybygges i fjellet Kinna, en del av fjellområdet som er utbygd for alpin skiidrett i Oppdal, med toppen Kinnpiken som karakteristisk landemerke. Terrenget og de aktuelle løypelinjene er inspisert av både NSF og FIS og det er gitt skriftlige rapporter som konkluderer med at løypene egner seg godt for Olympiske Vinterleker. Adkomst for publikum til fots og via bussterminal innen kort avstand. Området er regulert for formålet i gjeldende kommuneplan. Oppdal Olympiske Arena Fritidsparken Bob, skeleton, aking Avstand til deltagerlandsby 4,8 km Tilskuerkapasitet 15.000 Kombinert bane bygges i Oppdal fritidspark. Adkomst for publikum til fots fra buss- og jernbaneterminaler innen kort avstand. Banen vil i all hovedsak ligge innenfor fritidsparken som er regulert for tilsvarende formål. 15
Brattøra Olympiske Arena Hurtigløp skøyter Avstand til deltagerlandsby 4,7 km Tilskuerkapasitet 6.000 Ny hall for hurtigløp skøyter på Brattøra i sentrum av byen. Anlegget vil ligge i sjøkanten og kan bli et spennende signalbygg for Trondheim. Adkomst for publikum til fots fra kollektivknutepunktet på Sentralstasjonen og via gang- og sykkelvegforbindelser, og ved direkte inntransport via gode forbindelser til hovedveisystem. Plasseringen på Brattøra legger også til rette for kommersiell virksomhet i hallen (messer, kongresser), som supplement til den idrettslige bruk (friidrett, andre hallidretter og skøyter). Området er regulert for næringsvirksomhet i gjeldende planer. Leangen Olympiske Arena (2 haller) Ishockey, kunstløp, kortbane, kjelkehockey Paralympics Avstand til deltagerlandsby 6,4 km Tilskuerkapasitet ishockey 10.000 Tilskuerkapasitet kunstløp / kortbane 12.000 1 treningshall i eksisterende ishall, og 1 treningshall i hall med byggestart 2007. Hovedhall for ishockey og felles ishall for kunstløp og kortbaneløp nybygges i eksisterende Leangen idrettsanlegg sentralt i Trondheim. Adkomst for publikum til fots og ved transport via hovedveisystemer i og rundt byen. Det er utarbeidet moderne løsninger som integrerer hallene med gjeldende planer for videreutvikling av Leangen som idrettssenter. Tiller Olympiske Arena Ishockey Avstand til deltagerlandsby 6,5 km Tilskuerkapasitet 6.000 Tilstøtende treningshall (bygges til OL) flyttes til Steinkjer, Verdal eller Levanger etter OL. Ishockeyhall nr to bygges i Tiller bydel sør for Trondheim sentrum. Denne del av byen har ca 50.000 innbyggere, og det er stort behov for en fleridrettshall i området. Adkomst for publikum til fots og ved transport via god tilknytning til E6 sør som får kryss til Tillerbyen/Heimdal i dette området. Området er regulert til idrettsformål. 16
Stjørdal Olympiske Arena Curling, rullestolcurling Paralympics Avstand til deltagerlandsby 35 km Tilskuerkapasitet 3.000 Arenaen bygges i sentrum i Stjørdal i tilknytning til eksisterende idretts- og skoleanlegg. Adkomst for publikum til fots, og ved transport via god veiforbindelse til E6. Området er regulert til idrettsformål. 5d. Midlertidige arenaer Det er ingen midlertidige arenaer i Trondheims OL-plan. En av treningshallene vil bli flyttet fra Tiller i Trondheim for å bli permanent flerbrukshall på Innherred (sted er under utredning). 5e. IBC/MPC Trondheims plan omfatter meget gunstige løsninger for media med et felles område for mediesentrene og medielandsbyene Trondheim Olympiske Media Campus. 7.500 medierepresentanter bor i landsbyene som ligger i kort gangavstand til radio- og TV-senter, pressesenter, arena for åpnings- og avslutningsseremonier (Lerkendal Stadion), deltagerlandsbyen og Lerkendal jernbanestasjon (se også appendiks 2C). Radio- og TV-Senter IBC NTNU, Gløshaugen Nybygg på 40.000 kvm er planlagt oppført syd for Realfagbygget ved NTNU. Plassering og utformingen skjer etter nærmere avtale med NTNU, som ser verdiskapende synergier med OL ved å stille arealer til disposisjon. Bygget har meget gunstig beliggenhet sentralt i Trondheim, som nabobygg til pressesenteret og i kort gangavstand til medielandsbyene og Lerkendal jernbanestasjon. Pressesenter MPC NTNU, Gløshaugen Areal 30.000 kvm. i Realfagbygget ved NTNU ved å bruke byggets nederste etasjer. Om nødvendig benyttes også arealer i tilstøtende bygninger. Byggets konstruksjon og rominndeling er slik at det ikke er nødvendig med særlige tilpasninger for bruk som pressesenter. Bygget har meget gunstig beliggenhet sentralt i Trondheim, som nabobygg til radio- og TV-senteret og i kort gangavstand til medielandsbyene og Lerkendal jernbanestasjon. 17
6. Etterbruk av arenaene 6a. Lokale, regionale og nasjonale planer og behov Hensynet til etterbruk er en helt sentral premiss for Trondheims OL-plan. Flere forhold har bidratt til at det har vært mulig å ivareta dette hensyn på en god måte: Trondheim har fokus på fortetting i sentrum i gjeldende planer for byutvikling Økende arealbehov ved NTNU Økende behov for studentboliger Boligbyggingsprogram i Trondheim med høy veksttakt Behov for oppgradering av Granåsen skisenter som nasjonalt og regionalt anlegg Behov for videreutvikling av bynært alpinanlegg i Vassfjellet Behov for videreutvikling av alpinanleggene i Oppdal Høy veksttakt i hyttebygging / leiligheter Oppdal Stort udekket behov for idrettshaller Eksisterende behov og OL-behovene lar seg kombinere på en effektiv måte. Aktuelle eiere, drivere og brukere av anleggene er identifisert. Det er behov for flere av anleggene snarest mulig, slik at det vil være aktuelt å bygge for bruk før OL. 6b. Idrettslig etterbruk og driftskonsept, 6c. Næringsmessig etterbruk STED / IDRETT HOVDEN KINNPIKEN Oppdal Alpint FRITIDSPARKEN Oppdal Bob Skeleton Aking VASSFJELLET Klæbu Snowboard Freestyle UTENDØRSANLEGG LØSNING FOR OL 2018, BRUK OG ETTERBRUK Anlegget i Hovden (storslalåm, slalåm) vil bli leiet til Lekene (privat anleggseier). OL-investering i anlegget er vederlag for leie. Kommersiell drift som alpinanlegg etter 2018. Tilskudd fra etterbruksfond ikke aktuelt. Utbygging i Kinnpiken (utfor, super-g) finansieres over OL-budsjettet. Overtas av kommersiell aktør som søkes identifisert før byggestart. Flere aktuelle interessenter. Utbygging før 2018 aktuelt. Drives som kommersielt anlegg. Tilskudd fra etterbruksfond ikke aktuelt. Bygging og drift til og med Lekene finansieres over OL-budsjettet. Overtas av Oppdal kommune. Drives som idretts- og turistanlegg etter 2018 etter tilsvarende modell som for Hunderfossen i Lillehammer. Tilskudd fra etterbruksfond aktuelt dersom nødvendig utover egeninntekter og ordinært kommunalt driftstilskudd. Anlegget vil bli leiet til Lekene (privat anleggseier). OL-investering i anleggene er vederlag for leie. Kommersiell drift som skianlegg etter 2018. Tilskudd fra etterbruksfond ikke aktuelt. 18
GRANÅSEN Trondheim Hopp Langrenn Kombinert Skiskyting Stilles til disposisjon som offentlig eid idrettsanlegg. Utbygging og oppgradering finansieres over OL-budsjettet. Drives som kommunalt/regionalt idrettsanlegg og aktivitetssenter med noe kommersiell aktivitet. Tilskudd fra etterbruksfond aktuelt dersom nødvendig utover egeninntekter og ordinært kommunalt driftstilskudd. ARENA/ IDRETT LEANGEN Trondheim Ishockey Kunstløp Kortbane BRATTØRA Trondheim Skøyter Hurtigløp TILLER Trondheim Ishockey STJØRDAL Curling H A L L E R LØSNING FOR OL 2018, BRUK OG ETTERBRUK To nye haller bygges med finansiering over OL-budsjettet. Overtas av Trondheim kommune. Bygging før 2018 aktuelt på grunn av stort behov i dag. To eksisterende treningshaller stilles til disposisjon som kommunale idrettsanlegg. Drives videre som kommunale idrettsanlegg, dvs. som flerbrukshaller, bl.a. hovedhall for håndball. Noe ombygging etter 2018 for å frigjøre tribune- og garderobearealer til idrettsflater. I tillegg kommersiell aktivitet (messer, konferanser etc.), og det foreligger intensjoner om samarbeid med Leangtravets Eiendom om næringsmessig utvikling og bruk (travbanen er tilstøtende tomt). Tilskudd fra etterbruksfond aktuelt dersom nødvendig utover egeninntekter og ordinært kommunalt driftstilskudd. Bygging og drift til og med Lekene over OL-budsjettet. Overtas av kommunen og driftes som kommunalt anlegg, evt. samarbeid med kommersielle aktører. Kommunen er indirekte tomteeier gjennom Trondheim havn. Idrettslig etterbruk som flerbrukshall; tilrettelegges bl.a. for friidrett, kombinert med bruk som skøytehall. Hallens unike lokalisering muliggjør kommersiell bruk. Tilskudd fra etterbruksfond aktuelt dersom nødvendig utover egeninntekter og ordinært kommunalt driftstilskudd. Hovedhall og treningshall bygges med finansiering over OL-budsjettet. Hovedhall overtas av Trondheim kommune som kommunal flerbrukshall for bydelen. Intensjonsavtale med parter på Innherred (Nord-Trøndelag) om flytting av treningshall for permanent plassering. Bygging av hovedhall før 2018 aktuelt pga. stort behov. Hall på Tiller blir kommunal flerbrukshall for bydelen. Noe ombygging av tribunearealer for å frigjøre idrettsflater. Hall på Innherred blir kommunalt eid flerbrukshall for regionen. Tilskudd fra etterbruksfond aktuelt dersom nødvendig utover egeninntekter og ordinært kommunalt driftstilskudd. Hall bygges med finansiering over OL-budsjettet. Overtas av Stjørdal kommune. Bygging før 2018 aktuelt pga. stort behov. Drives som kommunal flerbrukshall. Tilskudd fra etterbruksfond aktuelt dersom nødvendig utover egeninntekter og ordinært kommunalt driftstilskudd. 19
STED / ARENA TEMPE Trondheim Deltager- Landsby LERKENDAL SORGENFRI Trondheim Kommune Medielandsbyer HOVDEN Oppdal Deltagerlandsby DELTAGER- OG MEDIELANDSBYER LØSNING FOR OL 2018, BRUK OG ETTERBRUK Intensjonsavtale foreligger med Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB) med sikte på utbygging av boliger, eierskap og kommersielt ansvar. Boligmassen bygges med tilpasning som deltagerlandsby og leies med finansiering over OL-budsjettet. Utbygger finansierer bygging og er ansvarlig for salg. Kjøpere flytter inn etter noe bygningsmessig tilbakeføring etter OL. Tempe er et attraktivt område for boliger med godt markedspotensial. Tilskudd fra etterbruksfond ikke aktuelt. Intensjonsavtaler foreligger med NTNU/Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) med sikte på utbygging av studenthybler, og med Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB) om utbygging av boliger. Boligmassen bygges med tilpasning som medielandsbyer og leies med finansiering over OL-budsjettet. Utbygger finansierer bygging og er ansvarlig for salg (boligdelen). Kjøpere flytter inn etter noe bygningsmessig tilbakeføring etter OL. Andel av boligmassen som blir studenthybler gjennom NTNU /SiT aktuelle for utbygging før 2018 pga. stort behov i dag, og studenter kan flyttes ut til OL (denne løsning er ikke å anbefale mht. private boligkjøpere). Lerkendal og Sorgenfri er meget attraktive områder for både studenthybler og boliger med godt markedspotensial for salg av boligene. Tilskudd fra etterbruksfond ikke aktuelt. Intensjonsavtale med kommunen og grunneiere om å finne investorer som tar ansvar for utbygging, eierskap og kommersielt ansvar. Bygningsmassen tilpasses som deltagerlandsby og leies med finansiering over OL-budsjettet. Utbygging aktuelt før 2018. Kjøpere flytter inn etter noe bygningsmessig tilbakeføring etter OL. Hovden er meget attraktiv område for bolig, fritidsboliger og hytter med godt markedspotensial. Tilskudd fra etterbruksfond ikke aktuelt. STED / ARENA GLØSHAUGEN Trondheim Radio- og TV-senter GLØSHAUGEN Trondheim Pressesenter MEDIESENTRA LØSNING FOR OL 2018, BRUK OG ETTERBRUK Intensjonsavtale foreligger med NTNU om leie av nytt bygg som universitetet trenger for egen ekspansjon. Bygget vil være en verdifull arealtilvekst for NTNU til å dekke behov for laboratorier, læringsareal og kontorer. OL organisasjonen leier bygget for OL perioden (ca 1 år) med finansiering over OL-budsjettet. Overtas for NTNUs bruk etter noe bygningsmessig tilpasning etter Lekene. NTNU vil eie og drive bygget som del av egen bygningsmasse. Tilskudd fra etterbruksfond ikke aktuelt. Intensjonsavtale med NTNU om leie av Realfagbygget. Bare mindre bygningsmessige tilpasninger nødvendig. NTNU eier og driver bygget som i dag. Tilskudd fra etterbruksfond ikke aktuelt. 20
SEREMONIER STED / ARENA LERKENDAL Trondheim TORVET Trondheim Medalje- Seremonier TORGET Oppdal Medaljeseremonier LØSNING FOR OL 2018, BRUK OG ETTERBRUK Intensjonsavtale med RBK om utbygging, tilpasning og leie av Lerkendal Stadion for seremoniene som finansieres over OL-budsjettet. Drives videre som Rosenborg Ballklubs stadion. Tilskudd fra etterbruksfond ikke aktuelt. Tilrettelegging og tilbakeføring finansieres over OL-budsjettet. Kommunen eier området. Videreføres som byens sentrumstorv etter OL. Tilskudd fra etterbruksfond ikke aktuelt. Tilrettelegging og tilbakeføring finansieres over OL-budsjettet. Kommunen eier området. Videreføres som byens sentrumstorv etter OL. Tilskudd fra etterbruksfond ikke aktuelt. ETTERBRUKSFOND Som det fremgår er det sannsynlig at følgende anlegg vil ha behov for økonomiske tilskudd til vedlikehold og evt. drift etter OL: Bob- og akebanen Granåsen Haller Brattøra, Leangen, Tiller og Stjørdal Trondheim 2018 foreslår et drifts- og vedlikeholdsfond i OL-budsjettet som grunnlag for tilskudd etter Lekene. Ved tilskudd fra etterbruksfondet er det viktig at det etableres ordninger som 1) Sikrer mest mulig rasjonell drift av anlegget, 2) Tilfører anlegget tilskudd over ordinære budsjetter for drift av idrettsanlegg, og 3) Stimulerer til aktivitet for å skaffe egeninntekter i anlegget (eksempelvis gjennom turisme). Etterbruksfondet bør ideelt dimensjoneres slik at det kan bidra til balansert drift og tilskudd til oppgraderinger i et perspektiv på 20 30 år etter Lekene. Det er gjort estimat for et slikt fond i OL-budsjettet på 250 mill. kr. Med et balansert uttak over 25 år vil fondet kunne gi et samlet årlig tilskudd i størrelsesorden 10 mill. kr, og i tillegg finansiere oppgraderinger for totalt 90 100 mill. kr. Fondet og avkastningen (kalkyle basert på 3 prosent årlig rente) vil da være forbrukt i løpet av ca 25 år (alle tall 2007-kroneverdi). 21
7. Kandidaturets iboende attraktivitet Trondheims søknad er utformet med den ambisjon å være best i verden, ikke bare best i Norge. Det er lagt stor vekt på å dokumentere attraktiviteten i forhold til IOCs evalueringskriterier, og løsningene er basert på Trondheim 2018s omfattende analyse av IOCs valg av arrangørbyer de siste 10 15, år med tilhørende beslutningskriterier og prosedyrer. IOCs prosedyre fokuserer hovedsakelig på tekniske kriterier i første kvalifiseringsrunde. Søknaden har derfor en omfattende dokumentasjon av infrastruktur, logistikk og andre forhold knyttet til gjennomføringsevne. Men Trondheim vet samtidig at når grunnleggende infrastruktur er på plass, dreier OL og Paralympics seg først og fremst om idrett, om opplevelser for mennesker, og om det å være godt vertskap, om å ha hjerte for idretten, og rom for verden! 7a. Urbane kvaliteter og servicetilbud Trondheim ønsker å presentere det moderne, åpne og internasjonalt orienterte Norge for resten av verden. Trondheim er en utadvendt kompetanse- og opplevelsesby i rask utvikling og vekst. Befolkningen preges av unge mennesker, anført av mer enn 30.000 studenter. Innbyggere fra mer enn 100 nasjonaliteter er representert i byen, og flerkulturelle aktiviteter og tilbud øker i omfang. Derfor har Trondheim naturlig utviklet storbyens tilbud innen handel, servering, service, kunst, kultur og andre opplevelsesaktiviteter. Den nye, åpne og internasjonalt orienterte byen, i stor grad preget av unge mennesker, vokser frem med sin rike historie som trygg ballast, og med sine historiske bygninger som bakgrunn. I dette møtet mellom ny tid og historiske verdier oppstår et spenn som vil gi besøkende og TV-seere en ekstra dimensjon i opplevelsen. Trondheim har vært vertskap for store nasjonale og internasjonale begivenheter både i historisk og moderne tid, og besitter arrangementserfaring og ressurser til å gjennomføre et prikkfritt arrangement. Et OL kommer i en riktig fase i byens utvikling og vekst, og vil være et naturlig bidrag i utviklingen. 7b. Nærings- og markedspotensial Det internasjonalt anerkjente universitets- og høyskolemiljøet, med NTNU og SINTEF som hovedaktører, har bidratt til en rask vekst innenfor kunnskapsbaserte næringer. Byen opplever en formidabel knoppskyting innenfor dette området. Trondheim har ambisjoner om, og evner til, å påvirke framtida med grensesprengende teknologi, bl.a. knyttet til store arrangementer og idrett. Her fostres idrettsutøvere på høyt internasjonalt nivå med bidrag fra forskning som i verdenssammenheng er grensesprengende. Det innovative og internasjonalt orienterte næringslivet er ideelle samarbeidspartnere og verdifulle drivkrefter for å skape spennende løsninger for OL. Allerede i søknaden presenteres framtidsrettede løsninger innen eksempelvis miljøteknologi og miljøvennlige transportløsninger. Næringsliv og kunnskapsindustri har et stort utbyggingsbehov, noe som har gjort oss i stand til å presentere gode og langsiktige løsninger uten provisorier. Vi bygger for framtida, og låner ut til OL. IKT-kompetansen i regionen muliggjør nye og langt mer effektive og fleksible løsninger for blant annet billetter til arenaer og transport, dekking av 22