Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Like dokumenter
Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle. Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Alkoholintervensjoner hos fastlegen. Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/korfor/uib

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Helse og rusmiddelbruk når blir rusmiddelbruk et helseproblem?

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide?

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

FRIDA. Livstilsamtale med gravide

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

Eldre og rusavhengighet- i Drammen Kommune

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Informasjon om alkohol og helse til 60+ Kampanjen Aldring og alkohol. Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Helt normalt å spørre om alkohol!

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

2 Alkoholens ulike ansikter

Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017

Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker

Rus i et folkehelseperspektiv

Depresjonsbehandling i sykehjem

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS?

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

En App for det meste?

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

MANIFEST Eldre og rusproblematikk ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ELDRES BRUK AV ALKOHOL OG LEGEMIDLER

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD)

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Helsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra. Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen

Oppgave: MED5700_OPPGAVE4_V18_ORD

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Forebygging og tidlig innsats mot rusmidler ikke bare for ungdom!

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK

Gammel årgang nye vaner

Tidlig samtale om alkohol og levevaner - et nytt tilbud for gravide

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Slik skader drikkingen: Derfor er alkohol farligere for eldre


Spirometri som screening, egnet eller ikke?

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Partus-test ved overtidig svangerskap

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten

Legemidler og rusforebygging

ALVORLIG SYK: BEHOV FOR INFORMASJON OG SAMTALE Fra legens ståsted, med vekt på pasienten. Fosen 2015

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN HSE3001 Helsefremmende arbeid. Sist redigert 13/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK En kunnskapsoppsummering

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Add a friend Jentegrupper

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Bruk av denne powerpointen

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Halfdan Sørbye Leder, Ekspertpanelet Haukeland Universitets sykehus

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Transkript:

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Tekst Tekst Tekst Tekst

Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt vinforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

Hvorfor snakke om alkohol? Som myndighetsutøvelse Pga bekymring for drikkevaner Pga et helseproblem eller symptom

Hvorfor snakke om alkohol? Som myndighetsutøvelse Pga bekymring for drikkevaner Pga et helseproblem eller symptom Finne ut hvor mye de drikker? Se etter tegn på avhengighet eller skadelig forbruk? Snakke om alkohol når det kan være relevant for pasientens problem eller bekymring?

Det mest brukte diagnostiske verktøy Legens kliniske vurdering Sensitivitet 27% Spesifisitet 98%

Screening Generell eller universell Målrettet bestemte grupper Opportunistisk Case-finding

Mulige kartleggingsverktøy AUDIT 10 spørsmål. Forbruk + skade AUDIT C 3 spørsmål. Forbruk Ett spørsmål hvor mange ganger siste år har du drukket mer enn 4/5 enhet på en dag? CAGE 4 spørsmål. Skade TWEAK for gravide. 5 spørsmål. Skade

Screening and brief intervention (SBI) SBI anbefalt av WHO, Helsedirektoratet, legeforeningen Har litt effekt hos sånne som meg 3-4 tiår med implementering har mislyktes Nye, skreddersydde program for innføring i allmennpraksis har heller ikke ført fram

Alternativ til SBI: Pragmatisk case-finding Når det er klinisk relevant kliniske tegn og alkoholrelaterte tilstander Når det er relevant av andre grunner myndighetsutøvelse, helse og livsstil

Eksempler på kliniske tegn og alkoholrelaterte tilstander Depresjonsplager Hypertensjon Problemer på arbeidsplassen Søvnforstyrrelser Angstproblemer Skader Samlivsproblemer Fordøyelsesplager Arytmi Legemiddelbruk, spesielt polyfarmasi

Eksempler på myndighetsutøvelse og helse/livsstil Førstegangskontroll svangerskap Ny pasient Førerkort og offshoreattest «Helsesjekk» Samtaler om livsstil og helse

Eldre og alkohol Økning i alkoholforbruk relativt sett høyest hos eldre Stadig flere eldre Større skadepotensiale hos eldre Fysiologiske endringer Medisinske tilstander og behandlinger Flere intervensjonsmuligheter hos eldre Hyppigere kontakt med helsevesenet Forbruk reduseres med økende alder, men skadepotensialet øker

Utfordringer Det gode liv Fordi jeg fortjener det Skam Få gleder igjen i livet Samvirke med medikamenter, tas sjelden opp Men: Sannsynligvis enda større helsegevinst for tiltak hos eldre

Ved relevant helseproblem eller bekymring 1: Utforsk pasientens opplevelse av sammenheng med alkohol har du merket.. har du tenkt på om hva tror du selv hvordan var det i ferien

2: Informer om mulig sammenheng, gode forklaringsmodeller viktig hva vet du selv om skal jeg fortelle mer om hva tenker du om det jeg har sagt

3: Informer om behandling av helseproblemet, med alkohol som en av faktorene behandlingen kan bestå av hva tenker du dette vil du vite mer om

4: Informer om individuell sårbarhet alkohol gir ulik grad av bivirkninger sammenligne med individuelle forskjeller ved medikamentbivirkninger ulike organsystemer kan ha ulik grad av sårbarhet alkohol påvirker de fleste organsystemer

5: La pasienten teste om det er sammenheng avhold i 4-6 uker alt: halvering i 4-6 uker

6: Patologiske prøver? relevant, men underordnet hvis patologiske prøver, følge opp endring etter hvite perioder

Viktige momenter Forankret i symptom, plage, bekymring Ikke viktig å avdekke hvor mye pasienten drikker Ikke fokuser på misbruk eller avhengighet, men risikabelt drikkemønster Pasientens egen forståelse viktigst Målet er at pasienten skal tenke nytt om problem og mestring

Endringsstøtte 1: Formuler et mål Forankres i egne ønsker uavhengig av realisme Fokusér på tidligere mestringsopplevelser hva vil du forandre til? hvordan vil du helst kunne drikke alkohol?

2: Lag en handlingsplan Små endringer bedre enn ingenting Utforsk pasientens tanker om hvordan målene kan nås Gi en meny av alternativer Hvite perioder Ekstra støtte når pasienten skal begynne å drikke igjen

Viktige strategier Økt oppmerksomhet Økt frimodighet Vilje til å finne ut hva som er viktig for pasienten Respekt for pasientens valg Mulighet for råd, veiledning og samarbeid Evne til å formidle håp Mild standhaftighet