Transport og miljø. Transportens miljøpåvirkning i kontekst og de viktigste miljøutfordringene Drivkrefter for endring og noen løsninger

Like dokumenter
Transport og miljø. Konrad Pütz, Bellona Marintekniske dager 25 okt 2007

Transport og miljø. Konrad Pütz, Bellona Maritim Forening Sunnmøre 1610

Mandat for Transnova

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

LNG som drivstoff for skip

Status og premisser for videre utvikling av alternative drivstoff

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Regjeringens visjon om grønn skipsfart

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff.

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Statoils satsing på klima og miljø

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

The new electricity age

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Trenger verdens fattige norsk olje?

Busser, klimapolitikk og utslipp

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Det grønne skiftet er i gang. Martin Kirkengen, IFE 25/2 2014

Grønn IT Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september

Mesta viser vei egne verdivalg og krav som stilles til våre leverandører

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

Taxisentralen i Bergen BA

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Industriutvikling i Grenland

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Miljøstiftelsen Bellona

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

MARITIME UTSTYRSPRODUSENTER I 2016

Transport i klimasammenheng Hvordan bidra til oppfyllelse av Parisavtalen og veien mot lavutslippssamfunnet?

Rapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Grønt Skipsfartsprogram

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Derfor er sjøtransport vegen å gå

IEA-REWP Renewable Energy Working Party. Andreas Bratland, Forskningsrådet

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Gass er ikke EUs klimaløsning

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Transkript:

Transport og miljø Transportens miljøpåvirkning i kontekst og de viktigste miljøutfordringene Drivkrefter for endring og noen løsninger Konrad Pütz, Bellona Logistikkforeningen 4 april 2008

Bellona: Løsningsorientert Internasjonalt fokus Samarbeid med næringslivet Investering + Kapital FINANS Marked, Media, Info + Undervisning SAMFUNN Aksept, Virkemidler & Tiltak Rammevilkår + Virkemidler POLITIKK Demo er, Produksjon + Infrastruktur INDUSTRI

Veien framover, en kort intro Vi må miljøforbedre transporten ved å Handle straks på de felt der det finnes gode løsninger allerede idag (teknologi, rammevilkår, kunnskap, operasjonelle valg) og Bidra til langsiktig utvikling og implementering av ny teknologi. På sikt trenger vi et systemskifte basert på nye drivstoff og nye energi/motor løsninger

Transport i kontekst Klimaendringer Matproduksjon Fattigdom Luftkvalitet Helse Sur nedbør Ulykker, kø, støy

Noen utfordringer og paradokser For å unngå en temperaturstigning på mer enn 2-2,4 grader (med tilhørende konsekvenser) må vi utslipp av drivhusgasser være lavere om 10 år enn i dag. I 2050 må utslippene være mindre enn 50% av hva de er i dag. Men..CO2-utslippene fra transport vil ved business as usual akselerere i tiden som kommer Teknologiske og operasjonelle tiltak for utslippsreduksjoner finnes, men er bare i begrenset grad i bruk

The Stern Report Stern: Climate change will reduce global GDP by 5 20 %

Verden er kompleks

Hvordan ser framtida ut om vi forlenger dagens trender Fossil fuel Source: IEA Reference Scenario

Hvordan bør framtida se ut? Mål: Å redusere CO2-utslipp med 50-80% innen 2050 Energy year 0 Decarbonised Fossil energy Renewable energy Time

Norge: Svak nedgang i de fleste sektorer, økning for transport

Eller med andre ord.

Hvem bør ta ansvar?

Sammenligning av transportmidler: biler har langt lavere energieffektivitet enn skip.. Dieseltog har omtrent samme energibruk pr tonnkm som tunge godsbiler Eltog rundt 25%

Men har redusert utslipp av partikler og NOx vesentlig

Europa: NOx-utslipp; noen trender

Europa: SOx-utslipp, noen trender

Løsningene: Eksempel fra skipsfart: Stort forbedringspotensial på kort sikt. Tekniske tiltak eksisterende skip Tekniske tiltak nye skip Operasjonelle tiltak : opptil 20% reduksjon opptil 30% reduksjon opptil 40% reduksjon (Marintek, Econ, DNV, Carnegie Mellon (2000): Study of Greenhouse Gas Emissions from Ships)

..Og enda større på lang sikt: Storskala innfasing av rene eller fornybare drivstoff: Hydrogen, metanol, biodrivstoff gir 30-100% reduksjon Nye teknologier: Brenselcelle gir 30-50% økt effektivitet Annen fornybar energi: Vind, sol, bølger etc Ulike transportnisjer har ulike forutsetninger og løsninger

The first light bulb was not cheap and the first mobile phone was not small. All teknologi er ikke lønnsom fra første stund

Store forandringer skjer. 1987: 47.000 kr 7000 g 2003: 500 kr 150 g

Husk Vi må redusere CO2-utslipp med 50-80% innen 2050 Energy year 0 Decarbonised Fossil energy Renewable energy Time

Andre utslipp, eksempler fra skipsfart: Forbedrede teknologier finnes allerede i dag NOx: 90+% reduksjon: SCR, HAM, LNG SOx 90+% reduksjon Lav svovel olje, renseustyr? Partikler 90+% reduction Renere drivstoff, renseutstyr?. men ikke uten utfordringer

Endringsbarrierer på mange nivå, noen eksempler Internasjonal konkurranse og stor treghet i globale reguleringsregimer Politisk feighet/kort tidsperspektiv Investorer og eiere: kort tidsperspektiv Kompliserte logistikkjeder med mange og svært ulike aktører Bedriftsinterne beslutnings og kontrollrutiner og fragmentert miljøansvar Manglende transparens og kunnskap

Hva er driverne? Myndigheter: reguleringer, incentiver, påvirke og skape nye markeder Investorer: CSR, identitet, verdier Laste-eiere: Miljørapportering for hele logistikkjeden, merkevare Transportører:Tilgang til oppdrag, miljøprestasjon som konkurransefordel Skipsverft: Nye markedsnisjer Produsenter: Nye produkter Kunder: Verdier, trender Media: Trender, informasjon, transparens Interesseorganisasjoner?? Dagens endringer vil forsterkes i tiden som kommer

Hvilke virkemidler hjelper?

Virkemidler Ikke nødvendigvis øke avgifter, men kombinasjoner av virkemidler: miljødifferensierte avgifter, miljøfond, styrket FoU: Ikke skatt i hjel folks miljøengasjement! Miljøforbedrede løsninger må bli lønnsomme, nye teknologier kan trenge hjelp til å overkomme barrierer (infrastruktur, stordriftsfordeler, FoU) Norske myndigheter må etterspørre forbedrede løsninger som eier og oppdragsgiver (ferje, hurtigbåter, hurtigruten, bussdrivt etc) Miljømerking og miljøinformasjon: Økt transparens for at endringsdrivere kan forplante seg i forsyningskjeden Hvilke tiltak trengs for at næringen skal satse? Hvordan bidra til at tilgjengelige løsninger blir tatt i bruk?

Hva kan dere gjøre ( bransjen )? Bidra med tekniske løsninger og vise muligheter Bidra til implementering av nye løsninger og til reduserte kostnader på forbedringer Påvirke oppover og nedover i forsyningskjeden Påvirke politikere og opinion her hjemme gjennom relevante fagkanaler Forbedringspotensialet innen mange segmenter er stort!

Eksempler på virkemidler CO2-indeksering og synliggjøring av CO2-utslipp fra transport (ref Schenker) kan føre til mer bevisste oppdragsgivere/kunder Lavutslippssoner med tilgang avhengig av bilers utslipp, kombinert med omlastingssentraler Miljødifferensierte avgifter ved kjøp og drift (vektårsavgift, veiprising etc) kan bidra til valg av bedre teknologi (for eksempel Euro V framfor Euro IV) og ettermontering av utslippsreduserende teknologi Hastighetsreduksjoner? Større bidrag til FoU samt miljøkrav i offentlige innkjøp kan bedre tilbud og etterspørsel etter miljoforbedret teknologi og senke prisene Om reguleringene er regionale (EU++) eller globale blir virkningene større og konkurransedreiningen mindre

Hva skjer med større miljøfokus og økte drivstoffpriser eller avgifter på forurensing? Større fokus på effektivitet i hele transportkjeden Større investeringer i utslippsreduserende teknologier Mer fokus på og større investeringer i alternative drivstoff og energiteknologi Hurtigere utfasing av eldre teknologier Ny produktmiks: overgang til transportformer og aktiviteter som er mindre energikrevende Mer krevende kunder Større fokus på samfunnsansvar Endrede konkurranseforhold og nye markedsmuligheter

Så hva vil du gjøre? Utslipp fra transport øker i absolutte så vel som relative termer, og er en stadig økende bidragsyter til luftforurensing og klimautslipp Hva er endringsbarrierene i din bedrift? Koordinering? Reguleringer? Organisering? Tidsperspektiv? Kostnader? Teknologi? Kunnskap? Motivasjon?

The best way to predict the future is to invent it!