POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET...

INNHOLD Rådmannens innledning... 2 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET... 4 1.1 Politisk virksomhet... 5 1.2 Stortingsvalg 2009... 5 1.3 Organisering av kommunens administrasjon og tjenester... 6 2. REGNSKAP 2009... 7 2.1 Styringskart økonomi... 8 2.2 Driftsregnskapet... 8 2.3 Investeringsregnskapet... 13 2.4 Balanseregnskapet... 14 2.5 Finansforvaltning... 16 2.6 Økonomiske nøkkeltall KOSTRA... 20 3. SAMFUNNSUTVIKLING... 22 3.1 Styringskart samfunnsperspektivet... 22 3.2 Befolkningsutvikling... 23 3.3 Boligbygging... 24 3.4 Sysselsetting og arbeidsledighet... 24 3.5 Klima og miljø... 25 3.6 Beredskap... 26 3.7 Kommunens informasjonsstrategi... 27 3.8 Salgs-, serverings- og skjenkebevillinger... 28 3.9 Andre aktuelle saker i 2009... 28 4. BRUKERPERSPEKTIVET... 32 4.1 Styringskart brukere og tjenesteproduksjon samlet... 32 4.2 Prioritering av tjenestene... 33 4.3 Oppveksttjenestene... 34 4.4 Helse- og omsorgstjenestene... 40 4.5 Andre tjenester... 44 5. MEDARBEIDERE I ARENDAL KOMMUNE... 46 5.1 Styringskart medarbeiderperspektivet... 46 5.2 Aksepterende og inkluderende arbeidsmiljø... 47 5.3 Nærvær... 49 5.4 Likestilling og mangfold... 50 5.5 IKT i kommunen... 52 Vedlegg til årsberetningen... 53 Vedlegg 1: Enhetens resultater... 54 Vedlegg 2: Enhetenes bemanningsoversikt 2007 2009... 55 Vedlegg 3: Oversikt over kommunal virksomhet ivaretatt av andre... 56 Vedlegg 4: Strategisk kart, skoler og barnehager... 58 Vedlegg 5: Elever kommunale skoler... 59 1

Rådmannens innledning Finanskrisen skapte store utfordringer for næringslivet gjennom hele 2009. I vår kommune har særlig båtbransjen vært hardt rammet, men også store deler av næringslivet for øvrig merket direkte og indirekte virkninger av de globale, økonomiske bølgene som finanskrisen skapte. Befolkningen i Arendal har som følge av dette hatt større utfordringer med å holde på /skaffe seg jobb i 2009 enn i de foregående år, og arbeidsledigheten har således vært stigende. Til tross for vanskelighetene i deler av næringslivet viser tallene at Arendal i 2009 hadde en befolkningsvekst på omkring 1 %. Boligbyggingen holdt seg i overkant av kommuneplanens mål, og det er fortsatt mange næringer som har en positiv utvikling. Lokalsamfunnet synes alt i alt å ha klart seg bra gjennom 2009, alle forhold tatt i betraktning. For Arendal kommune som organisasjon har driften i 2009 vært sterkt preget av behovet for å konsolidere økonomien etter et særdeles stort negativt netto driftsresultat i regnskapet for 2008. Spesielt er det gjennom hele året og på alle virksomhetsområder gjort store anstrengelser for å få kontroll med lønnsutgiftene. Netto lønnsutgifter ble i tråd med budsjettet. Det er gledelig å konstatere at kommuneregnskapets netto driftsresultat i 2009 er forbedret med 128 mill. kroner sammenliknet med året før. Regnskapet viser minus 1,2 mill. kroner i netto driftsresultat mot budsjettert minus 19 millioner. Økning i eiendomsskatten fra 2010 vil gi grunnlag for stabil drift framover, men kommunens lånegjeld kombinert med lave overføringer fra staten gjennom kommunenes inntektssystem (lave skatteinntekter som bare delvis blir kompensert) gir grunn til forsiktighet framover. Kommunens utgifter til renter og avdrag sammenholdt med løpende driftsinntekter er større enn i sammenliknbare kommuner, og det bør reetableres reserver for å møte eventuell renteoppgang. Ettersom vedtatt handlingsplan legger opp til ytterligere lånefinansierte investeringer i de nærmeste årene, må det arbeides intenst med reduksjoner i driftsutgiftene. I 2009 nådde kommunen statens mål om full barnehagedekning. Det ble åpnet 2 nye kommunale barnehagebygg i løpet av året, Strømsbuåsen barnehage og barnehagen i det nye Strømmen oppvekstsenter. Samlet sett har kommunens utgifter til egne barnehager (ca 30 % av barnehageplassene) sammen med overføringene til de private barnehagene vært langt større enn budsjettert. Administrativt har det vært problemer med å få på plass en god og forutsigbar overføring av driftsmidler til de private barnehagene. I løpet av 2009 er det ferdigstilt ny skole på Strømmen, store deler av Birkenlund skole er renovert, og Arendal internasjonale skole er flyttet til His. Omsorgssektoren har hatt hovedfokus på tilpasning av driften til budsjettet, ettersom det var et betydelig overforbruk i 2008, og virksomheten gikk inn i 2009 med et alt for høyt driftsnivå. For ledelse og ansatte har det krevd betydelig tilpasningsevne. Sykefraværet i kommunen har også i 2009 vært høyt, men det er gjort mye for å få på plass en systematisk oppfølging av de sykemeldte i tett samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. 2

Med virkning fra 1.8.2009 ble det iverksatt ny administrativ organisasjonsmodell med en tydeligere vekt på det faglige elementet i linjeledelsen. Videre er det brukt mye personell og økonomiressurser på innkjøp og implementering av ny programvare slik at innbyggerne gjennom kommunens innbyggerportal skal kunne få tilgang på kommunal informasjon og kommunale tjenester døgnet rundt. Resultatene vil bli synlige i løpet av 2010. I lys av den gode trivselen som kommer til uttrykk gjennom undersøkelsen av medarbeidertilfredsheten høsten 2009, faglig forsterket administrativ styringsmodell og nye ikt-verktøy, er det grunnlag for å forvente gode resultater både for våre brukere og ansatte i tiden som kommer. Innledning til årsberetningen Årsberetningen for 2009 er bygd opp etter samme mal som forrige beretning, og er inndelt i samsvar med vedtatt handlingsprogram 2009-2012. Det er flere steder henvist til og hentet ut KOSTRA-data fra SSB. Dette er foreløpige tall basert på kommunenes innrapportering for 2009. Rådmannen vurderer KOSTRA som et godt verktøy for å se egen utvikling over tid og for å kunne sammenligne Arendal med andre kommuner og kommunegrupper. Arendal kommune har innført styringskart for alle tjenesteområder. Indikatorsettet og ambisjonsnivået innen de ulike perspektivene (økonomi, samfunn, brukere, og medarbeidere), vurderes årlig i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsprogrammet. I årsberetningen er det kommentarer til målene som ligger i vedtatt handlingsprogram. Styringsinformasjonssystemet er et hjelpemiddel for å holde fokus mot flere målområder. Det bygger på strategiske dokumenter/verktøy og føringer og kan brukes aktivt både som styrings-, rapporterings- og ledelsesverktøy. 3

1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET Figur 1: Politisk organisering Arendal bystyre har i 2009 hatt følgende medlemmer. I oversikten er medlemmene fordelt på de komiteer de tilhører: Ordfører Torill Rolstad Larsen, Ap Varaordfører Tormod Vågsnes, Krf Komite for Kultur, miljø Komite for oppvekst Komite for helse og omsorg og næring Leder: Leder: Leder: Grundesen, Milly Olimstad (SP) Eikin, Terje (Krf) Svendal, Atle (Ap) Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet: Haugland, Line Langås, Yngvar Hansen, Eldrup A. Hæier, Josef Nilsen, Nils Johannes Skyttemyr, Tove Orrego Bjørndahl,Gjermund Nordli, Robert Cornels Tjuslia, John T. Vigdis S. Thorbjørnsen Kristelig Folkeparti: Kristelig Folkeparti: Sosialistisk venstreparti: Vågsnes, Tormod Strat, Tone H. Landmark, Karen Senterpartiet: Sosialistisk venstreparti: Høyre: Bjormyr, Kristen Mahmoud, Hayette Aidaoui Syrdalen, Peder * Dagestad Øygarden, Linda Sosialistisk venstreparti: Høyre: Sævre, Rune Aune, Irene Henriksen * Fremskrittspartiet: Halvorsen, Einar Austenå, Arne Høyre: Godskesen, Ingebjørg A. *** Lyngvi, Kristoffer ** Fremskrittspartiet: Pedersen, Øyvind (fra 11/2009) Skjulestad, Linda Longum, Odd Nilsen Torbjørn Skårmo Ingrid Fremskrittspartiet: Uavhengig: Haugland, Åshild K. * Venstre: Mørland, Knut Kylland, Anders Kløvstad, Jan Pensjonistpartiet: Uavhengig: Lindset, Jon Kolbjørn Knudsen, Kåre G. Venstre: Solsvik, Anne Tørå * nestleder i komite *** frem til november 2009 ** fast vararepresentant for Solfrid Helle Bystyrerepresentant Edward Terjesen, Frp, - leder av kontrollutvalget er ikke komitemedlem 4

Sammensetning av formannskap og planutvalg 2009: For Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre: Torill Rolstad Larsen (Ap), Tormod Vågsnes (Krf), Nils Johannes Nilsen (Ap), Anne T. Solsvik (V), Kristen Bjormyr (Sp). For Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet: Arne Austenå (Frp), Ingebjørg A. Godskesen (Frp) fram til november 2009, Ingrid Skårmo (Frp) fra november 2009. For Høyre: Einar Halvorsen (H), Irene Henriksen Aune (H) 1.1 Politisk virksomhet Gjennom året har bystyrets møter vært overført på internett. Møtene er lagret og innbyggerne kan i etterkant se det aktuelle møtet eller en sak de er særlig opptatt av. Det har vært et stort arbeidspress for de som er valgt til politiske verv i Arendal kommune i året som har gått. Dette skyldes stor aktivitet i kommunen blant annet knyttet til revisjon av kommuneplanen. Figur 2: Oversikt behandlede saker 2005 2006 2007 2008 2009 Bystyret 203 217 273 204 155 Driftsstyret/planutvalget 401 396 372 Driftsstyret 177 Formannskapet 165 Planutvalget 247 225 1.2 Stortingsvalg 2009 Stortingsvalget ble gjennomført etter valglovens krav og i tråd med sentrale forskrifter, ved tidligstemmegivning i Arendal kultur- og rådhus, ved ordinær forhåndsstemmegivning ved Arendal bibliotek og ved oppmøte i kommunens 17 valgkretser på valgdagen. Oversikten under viser valgresultatet ved Stortingsvalget: 5 Figur 3: Stortingsvalget 2009 - stemmefordeling Liste Opptalte stemmer % vis fordeling A 8426 36,6 SV 1029 4,5 R 148 0,6 SP 582 2,5 KRF 1876 8,1 V 756 3,3 H 3688 16 Antall stemmerberettigede: 30963 Antall fremmøtte: 23105 Fremmøteprosent: 74,6 % FRP 6215 27 Antall blanke stemmer: 84 DEM 11 0 Antall forekastede stemmer: 12 KSP 54 0,2 KYST 11 0 MDG 42 0,2 PP 184 0,8 Andre 0 0 Total 23022

1.3 Organisering av kommunens administrasjon og tjenester Administrativ organisering I løpet av 2009 ble det gjennomført en prosess for å endre Arendal kommunes administrative organisering. Ny organisasjonsplan ble vedtatt av bystyret i mars. Endringene medfører større spesifisering av faglig ansvar i kommunens ledergruppe. Etter omorganiseringen består lederlaget av rådmannen og fem kommunalsjefer med ansvar for områdene personal og organisasjon, økonomi, oppvekst, helse og omsorg og plan, kultur, miljø, næring. Kommunens kulturvirksomhet ble samlet i en ny enhet, som består av de tidligere enhetene Arendal kulturskole, Arendal bibliotek og rådhusenhetens kulturnettverk. I forbindelse med endringen ble et kommunalt eiendomsforetak utredet. Etter omorganiseringen er tre spesialrådgivere for områdene juss, innovasjon og informasjon direkte tilknyttet rådmannen. Ny organisering trådte i kraft fra 1. august 2009, med endelig iverksettelse av alle nye elementer, med unntak av eiendomsforetaket, fra januar 2010. Figur 4: Administrativ organisering Tillitsvalgte og hovedverneombud I Arendal kommune er det tillitsvalgt/kontaktperson i 24 ulike arbeidstakerorganisasjoner. 11 personer er frikjøpt i til sammen 9,5 årsverk. Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta har i kraft av antall medlemmer blitt valgt som representanter i flest prosjektgrupper og utvalg. Nytt hovedverneombud fra 2009 er Erik Ose. Hovedverneombudet er medlem i Arbeidsmiljøutvalget. 6

2. REGNSKAP 2009 Det fullstendige regnskapet for 2009 er presentert i eget regnskapsdokument. I årsberetningen gis det utfyllende informasjon og vurderinger av enkelte hovedtall i regnskapet. I følge Kommunelovens 48 skal årsberetningen gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling, resultat av siste års virksomhet samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Netto driftsresultat er forbedret med 128 mill. kroner fra 2008, selv om det i 2009 fortsatt er negativt med 1,2 mill. kr. Dette er likevel bedre enn budsjett 2009 der det var forventet et negativt resultat på 19,6 mill. kroner. Merforbruket i 2009 er gjort opp ved bruk av fondsmidler, slik at regnskapet er avsluttet i balanse. Enhetene har et samlet merforbruk på vel 30 mill. kroner. 20 enheter har balanse eller mindreforbruk i forhold til sin budsjettramme, mens 17 enheter har merforbruk. Omsorgsenhetene samt rådhusenheten står for mesteparten av merforbruket i enhetene. Når kommunen for 2009 har oppnådd balanse i sitt driftsregnskap skyldes dette i hovedsak noen få enkeltfaktorer. Detaljer rundt disse elementene er drøftet videre i årsmeldingen. Etterberegning av pensjoner (premieavvik) er ikke budsjettert, og er for 2009 inntektsført med 8,6 mill. kroner. Denne beregningen er først klar like før regnskapsavslutningen. Endelig beregning av skatteinntekter og inntektsutjevning gav et resultat for frie inntekter på 6,6 mill. kroner over budsjettert nivå. Netto finansutgifter er 15,7 mill. kroner under budsjettert nivå. Det er tidvis store variasjoner på en rekke av de større inntekts- og utgiftsforutsetningene som ligger til grunn for budsjettet. Det er viktig at kommunen tilstreber å bygge opp reserver for å møte slike svingninger. 7

2.1 Styringskart økonomi Figur 5: Styringskart økonomi Suksessfaktor Bærekraftig kommuneøkonomi God økonomistyring Styringsindikator Score 2007 2008 2009 Periode mål Netto driftsresultat (%) -0,6-6,3-0,1 3 Netto lånegjeld (%) 106,7 106,4 80 Endring i netto lånegjeld (%) 15,2 14,6 9,8 5 Driftsinntekter avvik fra budsjett (%) 104,7 103,9 100 Driftstgifter avvik fra budsjett (%) 106,1 103,8 100 Brutto driftsresultat avvik fra budsjett (%) 170,2 111,4 100 Styringskartet for økonomi viser en fortsatt utfordring i forhold til de langsiktige økonomiske indikatorene. Selv om resultatet er forbedret fra 2008 til 2009 ligger kommunen fortsatt betydelig under målet om netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter på 3 %. Veksten i lånegjeld på 9,8 % er fortsatt langt høyere enn periodemålet på 5 %. Det vil legge bindinger på driftsinntektene i form av store utgifter til renter og avdrag i årene som kommer. Egenfinansieringen av investeringer er fortsatt lav. 2.2 Driftsregnskapet Figur 6 viser et sammendrag av driftsregnskapet (hovedoversikt drift) for Arendal kommune. Kommentarene i årsberetningen tar utgangspunkt i denne. Fullstendig oppsett av hovedoversikten er inntatt i regnskapsdokumentet. Figur 6: Sammendrag av driftsregnskapet % endring Driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2009 Rev bud 2009 Regnskap 2008 2008/2009 Frie inntekter -1 277 383-1 270 749-1 151 100 11 % Brukerbetaling og salgsinntekter -331 322-313 769-305 790 8 % Andre inntekter -647 532-587 820-591 417 9 % Sum driftsinntekter -2 256 237-2 172 338-2 048 306 10 % Lønnsutgifter 1 111 511 1 092 594 1 060 610 5 % Sosiale utgifter 281 366 289 557 303 915-7 % Andre driftsutgifter 838 280 767 665 756 523 11 % Sum driftsutgifter 2 231 156 2 149 816 2 121 047 5 % Brutto driftsresultat -25 081-22 522 72 741-134 % Finansinntekter -78 840-71 403-78 695 0 % Renteutgifter 91 926 100 401 116 885-21 % Avdrag 88 065 87 900 84 601 4 % Motpost avskrivninger -74 835-74 746-65 781 14 % Netto driftsresultat 1 236 19 630 129 751-99 % Bruk av fonds -70 083-57 488-163 669-57 % Avsetning til fonds 68 847 37 858 33 918 103 % Regnskapsmessig resultat 0 0 0 8

Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er differansen mellom løpende driftsutgifter og driftsinntekter i regnskapsåret. For 2009 viser regnskapet et positivt brutto driftsresultat på 25,1 mill. kroner. Differansen mellom driftsinntekter og utgifter er forbedret fra 2008, og det er også i større grad i samsvar med budsjett. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er differansen mellom summen av drifts- og finansinntekter og summen av drifts- og finansutgifter inkludert motpost avskrivninger. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan disponere til investeringer og avsetninger etter at løpende driftsutgifter og netto renter og avdrag på lån er betalt Netto driftsresultat endte på negativt 1,2 mill. kroner (- 0,1 %) mot budsjettert negativt 19,6 mill. kroner. Utover driftspostene er også netto finansutgifter lavere i 2009 enn i 2008. Regnskapsmessig resultat Etter netto bruk av avsetninger på 1,2 mill. kroner viser driftsregnskapet en regnskapsmessig balanse for 2009. Regnskapene har siden 2000 blitt avsluttet med regnskapsmessig balanse eller mindreforbruk. Utviklingen de siste 4 år er vist i figur 7. Figur 7: Utvikling av regnskapsresultatet (1000 kroner) 2.2.1 Driftsinntekter Veksten i driftsinntekter fra 2008 til 2009 var på 10,2 %. Korrigert for (lønns- og prisvekst) på 4,5 % var den reell veksten på 5,7 %. I forhold til budsjett var merinntektene på 84 mill. kroner eller 3,9 % av brutto driftsinntekter. Figur 8: Driftsinntekter Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd fra staten. Budsjettet baserer seg på prognoser bearbeidet av KS. Arendal kommune har i store deler av året ligget med en høyere skattevekst 9

enn prognosen for landsgjennomsnittet (6,4 %), og endte med en vekst på hele 8,7 % i forhold til 2008 og betydelig bedre enn landssnittet på 5,9 %. Dette representerer en meget positiv utvikling. En av funksjonene til inntektssystemet er å justere den enkelte kommunes skatteinntekter i forhold til utviklingen på landsbasis. For Arendal kommune som er en lavinntekts - kommune er dette et viktig sikkerhetsnett. Det er en fordel for kommunen jo høyere utjevningsgraden er. For 2009 gir utjevningen isolert sett en inntekt til Arendal kommune på 49,6 mill. kroner. Regnskapet viser for 2009 en samlet inntekt fra skatt og rammetilskudd på 1 277,4 mill. kroner. Frie inntekter er basert på siste landstall for skatt 2009. Dette er 6,6 mill. kroner over revidert budsjett. Figur 9: Utvikling rammetilskudd Figur 10: Utvikling skatteinntekter Arendal kommune har i 2009 en større andel av inntekter fra rammetilskudd (20 %) enn i 2006 (18 %), dvs at kommunen er mer avhenging av overføringene nå enn i 2006. Andel frie inntekter fra rammetilskudd er også økt i tråd med regjeringens forutsetninger, og utgjør nå 35 % av de frie inntektene. Eiendomskatt for 2009 endte med en merinntekt på 0,9 mill. kroner i forhold til budsjettert beløp. Brukerbetaling og salgsinntekter relaterer seg i hovedsak til betaling for opphold (sykehjem, barnehage og SFO) på 78,1 mill. kroner, husleieinntekter 36,4 mill. kroner og eiendomsgebyrer (VAR) 142,7 mill. kroner. Økningen i brukerbetaling og salgsinntekter fra 2008 til 2009 var på 8,3 %. Det relaterer seg til volumøkning og økte satser på kommunale tjenester. Andre inntekter beløp seg i 2009 til 647,5 mill. kroner. Ulike statstilskudd står for 177,5 mill. kroner, sykelønnsrefusjoner 74,6 mill. kroner, mens Arendal mottok i alt 89,5 mill. kroner i momskompensasjon. Refusjon knyttet til toppfinansieringsordningen ble endret i 2008. Det medfører at beregnet tilskudd relatert til utgiftene i 2009 er ført i driftsregnskapet for 2009. Totalt ble det inntektsført 37,4 mill. kroner fra ordningen. Revidert budsjett for 2009 ble økt til 37,9 mill. kroner fra opprinnelig 28 mill. kroner. Sykelønnsrefusjonen økte med 9,5 % eller 6,5 mill. kroner fra 2008 til 2009, dvs fra 68,1 mill. kroner til 74,6 mill. kroner. Dette er 15,8 mill. kroner høyere enn budsjettert. Tradisjonelt budsjetteres sykelønn forsiktig i enhetene. Økning utover budsjettet må sees i sammenheng med merutgifter knyttet til vikarer og ekstrahjelp. 10

2.2.2 Driftsutgifter Driftsutgiftene i 2009 beløper seg til 2 231,2 mill. kroner. Det er 110 mill. kroner mer enn i 2008 og 81,3 mill. kroner høyere enn budsjettert. Nominell vekst er på 5,2 %. Justert for deflatoren på 4,5 % er den reelle utgiftsveksten på 0,7 %. Figur 11: Driftsutgifter Den største utgiftsposten er lønn og sosiale utgifter. Totalt er lønnskostnadene inklusive sosiale utgifter økt fra 1 364,5 mill. kroner i 2008 til 1 392,9 mill. kroner i 2009. Økning er på 28,4 mill. kroner eller 2,1 %. Målt mot budsjett 2009 viser lønningsregnskapet 10,7 mill. kroner mer enn budsjettert. Det tilsvarer et avvik på 0,8 % fra budsjetterte lønnsmidler. Merforbruket dekkes av ubrukte midler avsatt til lønnsoppgjøret. Fastlønn er vesentlig lavere enn budsjettert på grunn av vakanser i stillinger (876 mill. kroner mot 904 mill. kroner) mens lønn til vikarer, ekstrahjelp og overtid viser et betydelig merforbruk (155 mill. kroner mot budsjettert 107 mill. kroner). Her er det i stor grad forskyvninger mellom ulike lønnskostnader som slår ut, og kan relateres til et høyere sykefravær. Kommunen pensjonsinnbetalinger var i 2009 på 109,5 mill. kroner. Kommunen har avtaler med 3 pensjonskasser. I sum er lønnskostnader inkludert sosiale utgifter 10,7 mill. kroner over budsjettert nivå. Inkludert i posten for andre driftsutgifter er kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal produksjon. Her er utgiftsført 326,8 mill. kroner. Det gir en innsparing på 4,6 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Målt i forhold til regnskap 2008 har disse utgiftene økt med 38,9 mill. kroner, dvs en økning på 13,5 %. Kommunens kjøp av tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon utgjør om lag 200 mill. kroner. Det ble kjøpt tjenester fra andre kommuner for om lag 46 mill. kroner, mens kjøp fra private beløper seg til 107,9 mill. kroner. Tilskudd til private barnehager er den største posten her med 42 mill. kroner (skjønnsmidler). Kjøp fra interkommunale selskap, som kommunen er medeiere av, er utgiftsført med 36,2 mill. kroner. Netto renter og avdrag (resultat eksterne finansieringstransaksjoner) ble redusert fra 122,8 mill. kroner i 2008 til 101,2 mill. kroner i 2009. Økt utbytte fra Agder Energi med om lag 15 mill. kroner til 61,5 mill. kroner, bidro til å opprettholde eksterne finansinntekter. Lavere lånerenter reduserte renteutgiftene med om lag 24,2 mill. kroner. 2.2.3 Tiltaksmidler fra regjeringen Regjeringen la 26. januar 2009 frem melding om økte bevilgninger i statsbudsjettet 2009 med tiltak for å øke sysselsettingen innen bygge- og anleggsnæringen. Bystyret vedtok i sak 019/09 å fordele tildelt vedlikeholdstilskudd 27,5 mill. kroner - på følgende måte: 11 Vedlikehold bygg 19,0 mill. kroner herav 1,3 mill. kroner til kirkeformål Vedlikehold vei 7,5 mill. kroner Vedlikehold idrett/park 1,0 mill. kroner. Vedlikeholdsmidlene er fordelt på ulike prosjekter (jf. vedlegg til bystyresaken). Disse er i stor grad avsluttet i 2009. Det er foretatt enkelte administrative justeringer i tråd med

føringene om at tiltakene skulle iverksettes raskt. De midler som ikke er utgiftsført i regnskapsåret 2009, om lag 4 mill. kroner, er avsatt til bundet fond og vil bli nyttet til å ferdigstille prosjektene i 2010. Bruk av tiltaksmidlene er rapportert til fylkesmannen i samsvar med regelverket. Intensjonen fra statlig hold om å styrke aktiviteten i bygg og anleggsnæringen er godt ivaretatt. Tiltakspakka har vært meget verdifull for Arendal kommunes innsats på bygningsvedlikehold og veivedlikehold, men behovet på disse områdene er fortsatt meget stort. 2.2.4 Enhetenes resultater Skjema 1 B i regnskapsdokumentet viser oversikt over enhetenes driftsresultat for 2009 etter bruk av fondsmidler. 17 enheter har et merforbruk på 35,6 mill. kroner i 2009 i forhold til sine budsjettrammer. 13 enheter har mindreutgift med i alt 4,8 mill. kroner. Syv enheter leverte regnskap i balanse etter bruk av disposisjonsfond. De største avvikene er knyttet til omsorgsenhetene (enhet 64-68) som hadde et samlet merforbruk i 2009 på 10 mill. kroner. Av dette utgjør lønnskostnader og uløste sparetiltak det vesentligste. Rådhuset hadde et samlet merforbruk på vel 12 mill. kroner. Barnevernstjenesten, skole- og barnehagekontoret samt boligkontoret hadde et samlet merforbruk på 18,2 mill. kroner. Også utgifter til politisk aktivitet var høyere enn budsjettert. Dette ble delvis dekket innenfor rådhusenhetens øvrige tjenesteområder med mindreforbruk ift budsjett. Dette er ytterligere omtalt i vedlegg til årsberetningen. Enhetene med merforbruk har i samsvar med gjeldende retningslinjer hentet inn disposisjonsfond der dette har vært mulig. For de enhetene som har et merforbruk etter at fonds er hentet inn, vil det bli foreslått trukket inn 20 % av merforbruket, inntil 200.000 kroner på neste års budsjett. Forslaget om slikt trekk, i alt 2,5 mill. kroner, vil bli fremmet i regnskapssaken. I likhet med fjoråret er regnskapsresultatet 2009 for kommunen totalt sett slik at det ikke er mulig å avsette enhetenes besparelser til disposisjonsfond. Bare 1,2 mill. kroner er avsatt til disposisjonsfond ved regnskapsavslutningen. På samme måte som for 2008-regnskapet vil det bli vurdert å kompensere for manglende avsetning, når kommunens økonomiske situasjon tillater det. Spesielle forhold av økonomisk karakter i 2009: Oppreisningsordningen fra tidligere barnehjemsbarn. Utbetalinger under denne ordningen vil gå over to budsjettår. Det ble bevilget 7,5 mill. kroner fra fondsmidler i 2009, og regnskapet viser bruk av 7,650 mill. kroner. Omtaksering av eiendommer. Det ble bevilget 7,5 mill. kroner for hvert av årene 2009 og 2010. Regnskapet viser et forbruk i 2009 på 8,9 mill. kroner. Strømutgiftene til kommunen økte med 12 mill. kroner fra 2008 til 2009. Det var tatt høyde for en merkostnad i opprinnelig budsjett, og regnskapet viser et merforbruk på strøm på 0,8 mill. kroner totalt. Tjenesteområdene og utviklingen av disse er omtalt i kapittel 4. De ulike enhetene har egne beretninger som er vedlegg til årsberetningen. 12

2.3 Investeringsregnskapet Figur 12 vises et sammendrag av investeringsregnskapet. Den fullstendige oversikten finnes i regnskapsdokumentet. Figur 12: Sammendrag av investeringsregnskap Investeringsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2009 Rev bud 2009 Regnskap 2008 % endring 2008/2009 Brutto investeringsinntekter -39 880-33 667-199 478-400 % Brutto investeringsutgifter 328 996 599 027 518 491-58 % Avdragsutgifter 27 556 6 700 39 627-44 % Utlån 46 694 45 000 53 614-15 % Kjøp av aksjer og andeler 721 15 920 53 630-7338 % Avsetninger, div 43 905 0 17 044 61 % Finansieringsbehov 407 991 632 980 482 929-18 % Bruk av lån -348 405-594 136-429 950-23 % Mottatte avdrag på utlån -28 276-5 500-21 977 22 % Salg av aksjer og andeler -9 0 0 Overføringer, bruk av fonds, likviditetsre -31 301-33 344-15 837 49 % Sum finansiering -407 991-632 980-467 764-15 % Udekket/udisponert 0 0 15 165 Brutto investeringsinntekter Brutto investeringsinntekter beløper seg til 39,9 mill. kroner. De største posten er inntekter fra tomtesalg på 21,4 mill. kroner og 11,2 mill. kroner tilskudd fra Husbanken til kjøp av boliger. Brutto investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter for 2009 beløper seg til 329 mill. kroner. I skjema 2 B i regnskapsdokumentet er gitt en detaljert oversikt over investeringsprosjektene. Nedenfor nevnes noen av de større utbyggingsprosjektene i 2009 utenom vann- og avløpsprosjekter. Strømmen oppvekstsenter 24,2 mill. kroner Ombygging/renovering Birkenlund skole 67,5 mill. kroner Strømsbuåsen barnehage med adkomstvei 25,2 mill. kroner Asdal skole 3,7 mill. kroner Arealopparbeiding Eydehavn 3,1 mill. kroner Kunnskapshavna 4 mill. kroner Bjønnes Stadion 10,4 mill. kroner Prosjektering Arendal Idrettspark 5,0 mill. kroner Grunnarbeider Arendal idrettspark 14,3 mill. kroner Nye Breidablikk 6,3 mill. kroner, Munkehaugen kultursenter 4 mill. kroner Fasaderehabilitering Bomuldsfabrikken 5,2 mill. kroner Vollene seniorboliger 6,1 mill. kroner (kjøp av leiligheter) Boliger bostedsløse 5,9 mill. kroner Utvidelse Nedeneshallen 5,1 mill. kroner Kjøp Ringnes Arendal bryggeri 27 mill. kroner Flytting Arendal internasjonale skole til His skole (Fagerheim) 3,8 mill. kroner. 13

2.3.1 Framdrift investeringsprosjekter Figur 13 gir en oversikt over gjennomførte investeringsaktiviteter i 2009 sammenliknet med disponible budsjettmidler. Det er her listet tall for opprinnelig budsjett 2009, revidert budsjett (opprinnelig budsjett med tillegg av restbeløp fra tidligere bevilgninger til 2009-prosjektene samt nye prosjekter vedtatt i løpet av 2009) og regnskapsførte investeringsutgifter for 2009. Figur 13: Utvikling av investeringsnivået Sum investeringer 2009 (mill. kr) Regnskap Oppr budsj Rev budsj Sum investeringer budsjett 2009 215,1 301,6 332,6 Sum VA-investeringer 44,9 80,0 146,9 Sum tidligere bevilgninger for øvrig 69,7 135,5 Totale investeringer 329,7 381,6 614,9 Oversikten er gitt for følgende grupper: VA-investeringer, øvrige investeringer i henhold til vedtatt budsjett 2009 inkludert endringer i løpet av året, og til slutt er vist investeringer knyttet til vedtak i tidligere år. Det framgår av oversikten at det er et betydelig avvik mellom tilgjengelige budsjettmidler og faktisk gjennomførte investeringer. Opprinnelig og revidert budsjett gir et uttrykk for de betydelige behovene for ulike investeringstiltak som foreligger. Når gjennomføring av prosjektene ikke skjer i samme takt som bevilgningene blir vedtatt, har det mange årsaker. Kommunen er avhengig av at det er tilgjengelig ekstern kompetanse og kapasitet både på prosjekterings- og gjennomføringssiden. Den siste tida har det vist seg vanskeligere å få engasjert ekstern hjelp og det har i tillegg vært utfordringer knyttet til å få bemannet egne enheter med tilstrekkelig ingeniørkapasitet. I tillegg er det utfordringer knyttet til iverksetting av investeringer innenfor VA-sektoren fordi kommunens arbeider bør skje samtidig eller i hvert fall koordinert med arbeider i andre etater (vegvesenet, televerket osv). En rekke av de VA-prosjektene våre er utsatt i påvente av at slike samarbeidsløsninger kan etableres. Det er likevel grunn til å peke på at beholdningen av vedtatte, ikke gjennomførte, til dels også ikke oppstartede prosjekter fortjener en kritisk gjennomgang. Rådmannen vil ta initiativ til en slik gjennomgang i løpet av våren 2010. 2.4 Balanseregnskapet Figur 14 viser et sammendrag av balanseregnskapet. Fullstendig balanseregnskap finnes i regnskapsdokumentet. Figur 14: Balanseregnskap Balanseregnskapet (1000 kr) Regnskap 2009 Regnskap 2008 % endring 2008/2009 Anleggsmidler 4 750 397 4 574 424 4 % Omløpsmidler 558 047 513 255 9 % Sum eiendeler 5 308 444 5 087 679 4 % Egenkapital 24 000-235 367-110 % Langsiktig gjeld -5 038 027-4 542 223 11 % Kortsiktig gjeld -294 417-310 089-5 % Sum gjeld -5 332 444-4 852 312 10 % Sum gjeld og egenkapital -5 308 444-5 087 679 4 % 14

2.4.1 Egenkapital Egenkapitalen er gjennom 2009 redusert med 259,4 mill. kroner til en negativ saldo ved årsskiftet på 24 mill. kroner. Dette følger blant annet av at kapitalkontoen (jf note 7 i regnskapsdokumentet) er redusert fra negativ saldo ved begynnelsen av året på 73 mill. kroner til negativ saldo på 177,5 mill. kroner ved utgangen av året. Hovedårsaken til dette er at kommunen bruker eksterne lån til finansiering av nye investeringsprosjekter uten at det skjer en tilsvarende aktivering av avsluttede prosjekter. Som nevnt ovenfor er det ikke nok saksbehandlerkapasitet til å få rask regnskapsmessig avslutning av investeringsprosjektene. Samtidig avskrives aktiverte anleggsmidler i takt med objektenes avskrivningstid. 2.4.2 Fondsmidler Fondsmidlene er en del av egenkapitalen. Fordelingen av fondsmidler på fondstyper er vist i figur 15. Samlet fondsbeholdning er redusert med om lag 4 mill. kroner i løpet av 2009. Disposisjonsfond er ved utgangen av 2009 redusert fra inngående balanse 41,5 mill. kroner til utgående balanse 21,2 mill. kroner. Av saldoen på disposisjonsfondene er vel 12 mill. kroner knyttet til enhetene. Figur 15: Utvikling av fondsbeholdningen Beholdningen på bundne driftsfond og ubundne investeringsfond er økt noe i perioden. 2.4.3 Langsiktig lånegjeld Kommunens langsiktige gjeld består av to hovedgrupper: pensjonsforpliktelser og lån. Pensjonsforpliktelsene gir uttrykk for verdien av de pensjonsrettighetene kommunalt ansatte har opparbeidet seg i løpet av sitt ansettelsesforhold i kommunen. Oppfølging av forpliktelsene skjer gjennom pensjonskassene kommunen har avtale med. Figur 16: Utvikling av lånegjeld Lånegjeld pr 31.12 (mill. kroner) 2006 2007 2008 2009 Investeringsgjeld pr 31.12 1 814 2 028 2 233 2 497 Herav inntektsbringene investeringslån 533 520 548 553 Formidlingslån (mill. kr) 160 178 202 219 Pensjonsforpliktelser (mill. kr) 1 774 1 921 2 108 2 322 Sum langsiktig gjeld (mill. kr) 3 748 4 127 4 542 5 038 Langsiktig gjeld ekskl pensj.f. - kr pr innb. 49 285 54 208 59 031 65 212 Investeringslån - kr. pr innbygger 45 280 49 832 54 138 59 950 Økning langsiktig gjeld pr innbygger 17,10 % 10,00 % 8,90 % 10,50 % Øvrig langsiktig gjeld består av sum innlån til investeringsformål og lån til videre utlån (formidlingslån lånt fra Husbanken). I 2009 økte investeringsgjelden med nesten 265 mill. kroner. Det er en mye kraftigere vekst enn i 2007 og 2008. Økningen var disse to årene hhv 214 og 204 mill. kroner. Økningen i 2009 tilsvarer en vekst på om lag 10 %, både i absolutt nivå og gjeld pr innbygger. Ved utgangen av 2009 er investeringsgjelden kommet opp i 2 497 15

mill. kroner. Det er betalt avdrag på investeringslånene på om lag 88 mill kroner. Dette er innenfor kommunelovens krav til nedbetaling av slike lån. For en del av investeringslånene belaster lånekostnadene ikke driften direkte. Dette gjelder i særlig grad for VA-anlegg der lånekostnadene regnes inn i de kommunale eiendomsgebyrene. I noen grad får kommunen også for omsorgs- og skoleinvesteringer dekket deler av rentebelastningen ved statstilskudd. Opptak av nye investeringslån skjer i hovedsak i samsvar med opprinnelig vedtatt budsjett. Som omtalt ovenfor er det imidlertid et betydelig etterslep i gjennomføringen av vedtatte investeringer. For vedtak om nye investeringer finansiert ved lån, er disse låneopptakene i noen grad utsatt. Dette bidrar til å hindre ytterligere økning i rente- og avdragsbelastningen før prosjektene utføres. Utsatte låneopptak utgjør imidlertid nå mer enn 250 mill. kroner. Behovet for disse låneopptakene vil avklares etter den varslede gjennomgangen av ikke gjennomførte/utsatte investeringsprosjekter. Det er grunn til å peke på alvoret i utviklingen av den kommunale lånegjelden. Med en stadig økning i samlet gjeld for kommunen, vil en økende del av driftsmidlene måtte gå til dekning av renter og avdrag. For 2009 er situasjonen avhjulpet ved at det har vært et år med spesielt lave renter. For 2009 utgjorde renter og avdrag til sammen 180 mill. kroner. I et stigende rentemarked må det forventes at utgiftene i de nærmeste årene stiger. Figur 17: Utvikling lånegjeld (mill. kroner) 2.5 Finansforvaltning Den internasjonale finanskrisen med påfølgende sterke nedgangen i verdensøkonomien fikk også omfattende konsekvenser for norsk økonomi. Finanskrisen har likevel fått færre ringvirkninger i Norge enn i de fleste andre land. Norge hadde et bedre utgangspunkt for å møte krisen gjennom gode statsfinanser og lite arbeidsledighet. Landet har en næringsstruktur som har gjort at vi ikke er rammet særlig hardt. Den store stabiliteten i norsk økonomi og arbeidsliv har bidratt til å dempe effekten av den internasjonale krisen. 2.5.1 Utvikling på rentemarkedet I løpet av 2008 justerte Norges Bank sin foliorente i første halvår opp fra 5,25 % til 5,75 %. I løpet av 2. halvår ble renten redusert i flere omganger til den endte på 3 % ved utgangen året. I 2009 har situasjonen vært helt annerledes. I løpet av første halvår ble foliorenten redusert fra 3 % til 1,25 % i juni. Mot slutten av året økte Norges Bank deretter renten to ganger med 0,25 %-poeng. Ved utløpet av året er renten på 1,75 %. 16

Figur 18 viser renteutviklingen i Figur 18: Utvikling lånerenter perioden 2007-2009. Kurvene viser det gjennomsnittlige månedlige nivået for Norges Banks foliorente og 3 mndr NIBOR. Dessuten er vist marginen mellom disse størrelsene. Etter en periode med sterk stigning i rentene, ble det et brått fall fram til sommeren 2009. Deretter er det en svak økning fram mot årsskiftet. I den samme perioden ser vi at marginen mellom de to rentenivåene først øker og deretter avtar. Dette gjenspeiler hvordan banksystemet var inne i en problematisk periode med betydelig usikkerhet. Perioden etter sommeren 2009 gjenspeiler en viss normalisering av situasjon. Prisveksten ved årsskiftet 2009/10 var i underkant av 2,5 prosent. Aktiviteten i næringslivet øker, men det er fortsatt ledige ressurser i norsk økonomi. Veksten i boligprisene er høy og husholdningenes etterspørsel øker. Eksporten ser ut til å ta seg opp noe raskere enn ventet. På den andre siden kan petroleumsinvesteringene bli lavere enn anslått. Det er også tegn som indikerer at en bedring av økonomisituasjonen kan ta noe lengre tid. Kommunesektoren henter betydelige deler av sine lån fra Kommunalbanken og Kommunekreditt. Som en konsekvens av tilstrammingen i økonomien fikk Kommunekreditt problemer med driften. Problemene resulterte etter hvert i at KLP fikk konsesjon på erverv av samtlige aksjer i Kommunekreditt. Samtidig vedtok staten å overta KLP s aksjer i Kommunalbanken. Etter denne omstruktureringen er det fortsatt to store aktører på markedet som dekker kommunesektorens finansieringsbehov. For kommunesektoren er det en klar fordel at konkurransen på dette feltet opprettholdes. 2.5.2 Kommunale innlån Kommunen hadde ved inngangen av 2009 som nevnt en låneportefølje på 2 232,7 mill. kroner. I løpet av året er det betalt avdrag på 88 mill. kroner. Det ble tatt opp nytt lån på 352,5 mill. kroner. Ved utløpet av 2009 har kommunen en samlet investeringsgjeld 2 497,2 mill. kroner. I figur 19 er det gitt en oversikt over innlånssituasjonen ved utløpet av 2009. Figur 19: Fordeling av innlån - rentenivå Investeringslån Rente Ordinære banklån med flytende rente 2 173,4 1,95-2, % Lån med fast rente (bundet til 2016) 323,8 4,86 % Sum 2 497,2 Kommunalbanken og Kommunekreditt er de to viktigste finansieringskildene for norske kommuner. Ved utløpet av 2009 har kommunen en lånegjeld til Kommunalbanken på i alt 1 855,5 mill. kroner. Det innebærer da at nesten 75 % av kommunens lån ligger i denne banken. Andel lån i Kommunekreditt ligger på om lag 23 %, mens de resterende lån ligger i Sparebanken Sør (37,2 mill. kroner) og Husbanken (16,7 mill. kroner). 17

Kommunens innlån til investeringsformål skjer i hovedsak som store felleslån som dekker ulike tiltak. Innlån skjer i samsvar med finansreglementet ved at det innhentes tilbud fra flere låneinstitusjoner. For det meste av låneporteføljen er det avtalt flytende rente. Dette har vært kommunens hovedposisjon lenge. Kommunen har ett lån i Kommunalbanken med fast rente på 4,86 %. Det er også inngått en del rentebytteavtaler for deler av låneporteføljen (nesten 1 200 mill kroner). For 300.mill. kroner har kommunen sikret endelige renter på 3,98 %. For om lag 570 mill. kroner var det avtaler ved inngangen til 2009 på om lag 5,1 %. Fra august måned er den ene av disse avtalene avløst av ny avtale som gir oss 3 mndr NIBOR + en margin på 1,37 %. For 2009 gav den nye avtalen oss en rente på om lag 3,5 %. Endelig har kommunen en avtale på 300 mill. kroner som gir oss en rente på 2,07 %. Banken har sagt opp denne avtalen med virkning fra mars 2010. Rentebelastningen for kommunens lån i 2008 ble i gjennomsnitt beregnes til 5,03 %. For 2009 kan netto lånerenten i snitt beregnes til 3,5 %. Med den låneporteføljen kommunen har pr i dag og basert på de sikringsavtalene som er inngått, kan en regne med at en gjennomsnittlig heving av rentenivået med 1 % vil øke kommunens brutto renteutgifter med om lag 15 mill. kroner. 2.5.3 Plassering av kortsiktig likviditet Figur 20: Kommunale bankinnskudd (mill. kroner) Kommunale bankinnskudd År 2005 2006 2007 2008 2009 Pr 31.12 292,1 464,5 398,5 197,7 256,4 Månedlig gj.snitt 256,9 235,7 293,1 218,4 119,9 Kommunens bankbeholdning har vært fallende siden 2007 både målt som månedlig gjennomsnitt og målt ved beholdning pr 31.12. Regnskapsresultatet for 2008 med betydelig bruk av disposisjonsfond påvirker sterkt nivået for 2008. Månedlig gjennomsnitt for 2009 er fortsatt lavt. Nivået ved utgangen av året øker i forbindelse med opptak av nytt investeringslån på 352,5 mill. kroner. I henhold til bankavtalen har kommunen en løpende avkastning av innskuddene tilsvarende 3 måneders NIBOR. Kommunen skal sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig med likvide midler til å dekke sine løpende forpliktelser. Samtidig bør eventuell overskuddslikviditet plasseres slik at det oppnås en tilfredsstillende avkastning uten at risikoen blir vesentlig. Kommunen har et samarbeid med Bykle kommune, Konsesjonskraftfondet og Aust-Agder fylkeskommune om forvaltning av ledig likviditet. Kommunen plasserte ved utløpet av 2007 opprinnelig 40 mill. kroner i ulike obligasjonsfond. De opprinnelige plasseringene sto urørte gjennom hele 2008 og deler av 2009. For 2009 har det vært en gjennomsnittlig avkastning på disse obligasjonene på 5,9 %. Mot slutten av 2009 ble det imidlertid besluttet å justere plasseringene i noen grad i påvente av et stigende rentemarked. Samtidig ble det tegnet nye andeler for om lag 2 mill. kroner. Kommunens likviditetssituasjon anses fortsatt å være tilfredsstillende. 18

2.5.4 Kultur-, nærings-, og utviklingsfondet Figur 21 viser saldoen for kultur-, nærings- og utviklingsfondet ved begynnelsen og slutten av 2009. Det er i 2009 ikke brukt noe av hovedfondets midler, men fondet er tilført kr 400.000 i mottatte avdrag på utlån til Hove drifts- og utviklingsselskap. Figur 21: Saldo kultur-, nærings- og utviklingsfondet Saldo pr 1.1.2009 539 617 Mottatt avdrag Hove drifts- utviklingssselskap 400 000 Saldo pr 31.12.2009 939 617 Utviklingsfondet rentefond utgjorde i begynnelsen av 2009 kr 1 132 628. Det er inntektsført renteinntekter på i alt kr 160.000. Det er gitt et tilskudd til NSB til drift av Arendal stasjon på kr 350.000. I tillegg er det bevilget diverse mindre tilskudd på drøyt kr 100 000. Ved utløpet av 2009 beløper rentefondet seg til kr 815 000. 2.5.5 Formidlingslån Kommunens utlån til boligformål skjer nå som startlån. Saldo utestående lån omfatter i tillegg eldre etableringslån, særvilkårslån og utbedringslån. Figur 22: Formidlingslån (1 000 kr) Formidlingslån (1 000 kr) 2005 2006 2007 2008 2009 Samlet utlånsmasse pr 31.12 127 942 139 273 151 634 179 589 198 099 Avskrevne lån/tap i året 251 419 150 554 409 Gjennomsnittlig lånebeløp 154 176 234 281 292 Antall utlån 832 794 648 639 678 Utlån til innfordring/overvåking 5 624 5 233 4 781 6 074 10 029 Figuren over viser en del sentrale tall for utlånssituasjonen for perioden 2005-2009. Samlet utlånsmasse ved slutten av 2009 beløper seg til nærmere 200 mill. kroner. Totalt var det 678 utlån. Gjennomsnittlig lånebeløp har steget gjennom de siste åra, men økningen i 2009 var mindre enn foregående år. Utlån til innfordring/overvåking hadde en nedadgående tendens fra 2005 til 2007. Etter det har det vært en sterk økning i lån til innfordring/overvåking. Dette kan nok ses som et utslag av at en del låntakere det siste året har fått problemer pga finanskrisen. 19

2.6 Økonomiske nøkkeltall KOSTRA SSB legger frem foreløpige KOSTRA-tall pr. 15. mars hvert år. Etter hvert som kommunene i større grad skiller ut tjenester i egne enheter os selskaper, har SSB lagt til rette for å presentere konsern -regnskap for kommunene. Med konsern menes kommunens hovedregnskap inklusive tall for kommunale foretak. For Arendal kommune 2009 er det i regnskapet for kun Arendal Havn som utgjør en forskjell mellom KOSTRA tall for kommunal drift og konsern nivå. I tillegg til å sammenligne kommunens utvikling over tid, er sammenligning med kommunegruppe 13 interessant. Kommunegruppe 13 består av 39 store kommuner utenom de 4 største byene i landet. 39 kommuner i grupppe 13: Arendal Asker Askøy Bodø Karmøy Kongsberg Kristiansand Larvik Ringerike Ringsaker Sandefjord Sandnes Bærum Drammen Fredrikstad Lier Lillehammer Lørenskog Sarpsborg Skedsmo Ski Gjøvik Halden Molde Moss Skien Steinkjer Hamar Harstad Haugesund Nedre Eiker Oppegård Porsgrunn Tromsø Tønsberg Ullensaker Horten Rana Ålesund Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kommunen oppnådde et netto driftsresultat på -0,1 % av brutto driftsinntekter. På konsern nivå er netto driftresultat på 0% av brutto driftsinntektene. Kommunesektoren forbedret resultatet kraftig fra bunnåret 2008, og snittet for alle kommunene ble på 3 % av brutto driftsinntekter. Arendal kommune er et godt stykke unna dette nivået. Figur 23: Netto driftsresultat (konsern) 4 2 0 2 4 6 8 Arendal G 13 A Agder Alle kommuner 2007 0,7 2,1 2,2 2,9 2008 6,3 0,6 1,5 0,4 2009 0 2,6 1,5 3 Frie inntekter i kroner per innbygger Arendal kommune har over tid hatt betydelig lavere frie inntekter enn gruppe 13 kommunene. Sist år fikk Arendal kommune en vekst i frie inntekter på 9,9 %, mens gruppe 13 oppnådde en vekst på 8,3 %. Kommunen er likevel en skattesvak kommune med kun 89 % av skatteinntektene til landssnittet. Figur 24: Frie inntekter 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Arendal G 13 A Agder Alle kommuner 2007 26554 27764 29136 30254 2008 27912 29273 30373 31755 2009 30666 31711 33509 34183 20

Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Figur 25 viser at kommunen fortsatt har en betydelig lånegjeld i forhold til antall innbyggere. Lånegjelden har økt årlig, og veksten fra 2008 til 2009 var på i overkant av 10 %. Veksten for kommunegruppe 13 var på 8,8 % samme periode. Nivået på lånegjeld i kroner pr innbygger er etter regnskapet 2009 42 % høyere enn gruppe 13 kommunene. Utviklingen i lånegjeld er bekymringsfull, og innebærer en risiko i forhold til renteutviklingen. Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser i hvor stor grad disse belaster driftsinntektene. Figur 26 viser belastningen av netto renter og avdrag. Arendal kommune har en relativt stor andel av driftsinntektene bundet opp til tilbakebetaling av lån. Regnskapstallene viser at til tross for økt lånegjeld har belastningen fra finanskostnadene målt i forhold til brutto driftsinntekter blitt redusert siste år. Dette skyldes i første rekke lavere rente og høyere finansinntekter. Også gruppe 13 har hatt en stor reduksjon siste år. Figur 25: Utvikling av lånegjeld pr. innbygger 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Arendal G 13 A Agder Alle kommuner 2007 46865 35213 38529 30878 2008 53376 38187 43911 35041 2009 58943 41541 48813 33782 Figur 26: Utvikling finanskostnader 7 6 5 4 3 2 1 0 Arendal G 13 A Agder Alle kommuner 2007 4,2 3,7 2 3,3 2008 5,9 5,6 2,7 4,4 2009 4,5 2,8 1,5 2,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Arbeidskapitalen er styrket fra regnskap 2008. Det er en forbedring på 24 %, men arbeidskapitalen er fortsatt betydelig lavere enn sammenligningskommunene. Figur 27: Arbeidskapital siste tre år 35 30 25 20 15 10 5 0 Arendal G 13 A Agder Alle kommuner 2007 21,5 30,8 27,5 26,2 2008 9,9 26,8 22,8 22,6 2009 12,3 24,8 18,7 23,8 21

3. SAMFUNNSUTVIKLING Kommunens rolle som samfunnsutvikler er av avgjørende betydning for å skape gode levekår for innbyggerne. Kommunen er avhengig av å ha et næringsliv som lykkes i knivskarp konkurranse nasjonalt og internasjonalt. Arendals innbyggere forventer å bo i en kommune der det skjer mye både i offentlig og privat regi. Hovedinntrykket fra 2009 er at utviklingen går i en positiv retning, men året innebar store utfordringer ikke minst for vårt konkurranseutsatte næringsliv. 3.1 Styringskart samfunnsperspektivet Figur 28: Styringskart samfunnsperspektivet Suksessfaktor Kommunens utvikling skal være bærekraftig Styringsindikator Score Periode 2007 2008 2009 mål Klimagassutslipp pr innbygger 3869 3553 * Energiforbruk elektrisitet kwh/ pr innbygger 12270 15820 * Husholdningsavfall Kg/ pr innbygger 379 372 * Klimagassutslipp kommunal drift tonn/ CO2 (klimagassregnskapet) 7020 1516 * 702 Sysselsettingsutvikling i % 3,3 1,9 * 1,5 Befolkningsutvikling i % 1,6 1,3 1 1 Kommunen som Antall ferdigstilte boliger 290 234 326 275 sentral Arbeidsledighet i % arbeidsstyrken 2,8 3,4 samfunnsaktør Andel kvinner i arbeidsstyrken (%) 74,4 75,3 * 78,0 Fødselsoverskudd 83 100 152 100,0 Netto flytting 560 398 269 560 * Tall for 2009 foreligger ikke ennå Bærekraftig utvikling Reduksjonen i klimagassutslipp er på 8,2 % fra 2007 til 2008. Dette var før finanskrisen fikk effekt. Dette indikerer en positiv utvikling i forhold til bærekraftig utvikling. Samtidig er veksten i strømforbruket formidabel. Tallene for strømforbruk må derfor følges nøye for å avklare hvilke samfunnsområder som bidrar mest til denne utviklingen. Tallene for avfall 22

fortsetter å synke. Også utsorteringen av avfall øker. Kommunens formidable reduksjon i klimagass utslipp er knyttet til kjøp av elektrisitet med opprinnelsesgaranti (vannkraft, vindkraft). Et langt skritt ble tatt i retning av at kommunens virksomhet skal bli klimanøytral og for å nå målsettingen om en 90 % reduksjon. Samfunnsutvikling Sysselsettingsveksten er fortsatt høy selv om den er vesentlig redusert fra 2007. Det er fortsatt god vekst i folketallet selv om utviklingen er for nedadgående. Det er rimelig å knytte denne trenden til en utvikling i deler av vårt næringsliv med oppsigelser og permitteringer. Dette avspeiler seg også i tallet på arbeidsledige, som har vært økende. Økende fødselsoverskudd kompenserer til en viss grad for reduksjonen i tilflytningen og økningen for utflytting. Andelen kvinner i arbeidsstyrken viser en positiv utvikling. Dette er en meget viktig faktor for å bedre kommunens resultat på den nasjonale likestillingsindeksen. Som en ser av måltallet, er det fortsatt et godt stykke opp til et nasjonalt nivå. 3.2 Befolkningsutvikling Arendals folketall vokser Fra kommunen passerte 40.000 innbyggere i 2006 har det vært en god vekst i folketallet. Det er en utvikling som også gjelder for landet som helhet. Et markant trekk de siste årene har vært at flytteoverskuddet har fått en mindre dominerende rolle i denne utviklingen. Særlig siste år er dette markant. Figur 29: Innbyggere i Arendal Figur 30: Årlig vekst i folketallet Kommunen hadde et toppår for innflytting i 2007 med tett på 2000 innflyttinger. Utflyttingen har hele tiden vært vesentlig lavere, men i 2009 har den økt noe til om lag 1500. Dette kan avspeile en utvikling der arbeidsmarkedet tvinger flere til å søke ut av kommunen for å øke egen kompetanse og for å kunne nyttiggjøre seg egen utdanning, jfr. også statistikken for ledighet. Tallene for innflytting viser likevel at mange finner arbeid tilpasset egne kvalifikasjoner. 23