Årsberetning Side 1

Transkript

1

2 RÅDMANNENS INNLEDNING POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET Politisk virksomhet Bystyrets sammensetning Bystyrets sammensetning Kommunestyrevalget Administrativ organisering REGNSKAP Styringskart økonomi Hovedtall for Vesentlig endring fra 2010-regnskapet Driftsregnskapet Driftsutgifter Enhetenes resultater Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansforvaltning Kultur-, nærings-, og utviklingsfondet Formidlingslån Økonomiske nøkkeltall KOSTRA SAMFUNNSUTVIKLING Styringskart samfunnsperspektivet Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Boligbygging Sysselsetting og arbeidsledighet Klima, miljø og landbruk Beredskap Andre aktuelle saker BRUKERPERSPEKTIVET Oppveksttjenestene Skole Oppveksttjenestene Barnehage Arendalsmodellen Helse- og omsorgstjenestene Østre Agder brannvesen Østre Agder krisesenter Østre Agder overformynderi Legevakten i Arendal Samhandlingsreformen samarbeidet i Østre Agder Oppfølging av regionplan Agder Andre tjenester ARBEIDSGIVERSTRATEGI Styringskart arbeidsgiverstrategi Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen Lederutvikling Nærvær Helse, miljø og sikkerhetsarbeid Side 1

3 5.6. Likestilling og mangfold Implementering av IKT systemer ARENDAL EIENDOM KF Innledning Styret i Arendal Eiendom KF: Styremøter Organisering Gjennomføring av styrets strategi Spesielle utfordringer i Fellessamlinger mv HMS sertifisering Avdelingene Planlagt vedlikehold Kompetanseplan Organisasjonsutvikling/innovasjon Investeringsprosjekter ARENDAL HAVNEVESEN KF Årsberetning Årsregnskapet Kort oversikt havneaktivteten Vedlegg til årsberetningen Vedlegg 1: Enhetenes bemanningsoversikt årsverk Vedlegg 2: Oversikt over kommunal virksomhet ivaretatt av andre Vedlegg 3: Utvalgte tjenesteindikatorer KOSTRA Side 2

4 RÅDMANNENS INNLEDNING Det store bildet viser at Arendal fortsatt er i en positiv utvikling. Befolkningsveksten er også i 2011 større enn landsgjennomsnittet. Det ble bygd mange nye boliger og sysselsettingen øker. Samtidig er det skyer i horisonten. Sysselsettingen vokste svakere enn befolkningsveksten i 2011 og ledigheten var hele året klart høyere enn landsgjennomsnittet. Levekårsutfordringene sett i et nasjonalt bilde er fortsatt store. Det er mange unge voksne som ikke er selvhjulpne og som ikke klarer å leve av egen inntekt. Antall bekymringsmeldinger til barnevernet og antall barn under offentlig omsorg, øker. For Arendal kommune viser resultatene for 2011 at volum og kvalitet på kommunens tjenesteproduksjon er i en god utvikling. Det gjøres svært mye godt arbeid og resultatene fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er de beste som er målt, siden systematisk måling kom i gang i 2001 (måling annethvert år siden den gang). Regnskapsresultatet for 2011 er bedre enn budsjettert. Regnskapet gjøres opp i balanse, men netto driftsresultat er negativt. Det vil si at kommunen i 2011, som flere av de senere åra, har hatt større løpende utgifter enn løpende inntekter. Dette kan ikke fortsette. Investeringene, spesielt i kommunens bygningsmasse, har siste år vært meget store og i det alt vesentlige finansiert med lån. Dette presser kommunens økonomi. Samtidig er det vedtatt og igangsatt ytterligere byggeprosjekter finansiert med lån. Regnskapet for 2011 viser tydelig at skal kommunen klare å gjennomføre vedtatt ambisjonsnivå for drift og investering i åra som kommer, må det arbeides kontinuerlig med å identifisere og gjennomføre tiltak som bedrer driftsbalansen i regnskapene framover. Sterk vekst i kommunens pensjonskostnader sammen med gjeldsbelastningen gjør denne utfordringen særlig stor. Årsberetningen lest i sammenheng skaper inntrykk av en organisasjon som henger godt sammen. Når resultatene målt i volum og kvalitet utvikler seg så positivt som de gjør, og medarbeidernes trivsel øker, kan det neppe bety annet enn at samspillet mellom bystyrets ledelse, administrativ ledelse på ulike nivå og ansatte fungerer bra. Videre framgår det av årsberetningen at de ulike virksomhetsområdene har et kontinuerlig fokus på å finne mer effektive måter å løse oppgavene på. Det konstruktive endringsfokus som i økende grad preger organisasjonen, er den faktor som gjør det mulig å tro på at selv de store 3

5 økonomiske utfordringene som ligger foran, vil la seg løse gjennom målbevisst og godt arbeid politisk og administrativt. Harald Danielsen rådmann 4

6 1. POLITISK OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET 1.1. Politisk virksomhet I figur 1 er vist hvordan den politiske virksomheten er organisert fra høsten 2011 etter kommunevalget. Styrene for kommunale foretak Bystyret 39 medlemmer Kontrollutvalget klageutvalget Politikkområde Komité for oppvekst Komité for helse og omsorg Komité for kultur, miljø og næring Ungdommens bystyre Driftsorientert politikkområde Formannskapet Administrasjonsutvalget Kommuneplanutvalget Øvrige folkevalgte organer Rådmann Administrasjon - tjenesteproduksjon Figur 1: Politisk organisering fra høsten

7 1.2. Bystyrets sammensetning Arendal bystyre hadde frem til oktober 2011følgende medlemmer som i oversikten er fordelt på de komiteer de tilhører: Ordfører Torill Rollstad Larsen, Sp fra april, tidl. Uavh/Ap Varaordfører Tormod Vågsnes, Krf. Komité for kultur, miljø og næring (13 medlemmer) Leder: Milly M.O. Grundesen, Sp Arbeiderpartiet: Gjermund Orrego Bjørndal Line Haugland Vigdis S. Thorbjørnsen Josef Hæier Kristelig folkeparti: Tormod Vågsnes Knut Mørland (frem til august) Fremskrittspartiet: Arne Austenå Torbjørn Nilsen Øyvind Pedersen Høyre: Peder Syrdalen (Nestleder) Kristoffer Andreas Lyngvi Sosialistisk venstreparti: Karen Landmark Komité for oppvekst (12 medlemmer) Leder: Terje Eikin, Krf Arbeiderpartiet: Nils Johannes Nilsen Robert Cornels Nordli Yngvar Langås Senterpartiet: Kristen Bjormyr Venstre: Dega Abdi Aman Fremskrittspartiet: Åshild Karoline Haugland (Nestleder) Anders Kylland Høyre: Cato Johan Normann Linda Skjulestad Sosialistisk venstreparti: Hayette Aidaoui Mahmoud Pensjonistpartiet: Jon Kolbjørn Lindset Komité for omsorg (12 medlemmer) Leder: Atle Svendal, Ap Arbeiderpartiet: Eldrup Andreas Hansen Kristelig folkeparti: Tone Helene Strat Venstre: Jan Kløvstad Fremskrittspartiet: Ingrid Dorthea Skårmo Høyre: Irene Henriksen Aune (Nestleder) Einar Halvorsen Sosialistisk venstreparti: Rune Sævre Pensjonistpartiet: Odd Longum John Tellmann Tjuslia Uavhengige: Tove Skyttemyr Trygve Møgster Merknad: Ordfører Torill Rolstad Larsen og leder av kontrollutvalget Edward Terjesen, Frp, er ikke komitémedlemmer. Sammensetning av formannskap og planutvalg: For Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre: Torill Rolstad Larsen (Sp, tidl. Uavh/Ap), Nils Johannes Nilsen (Ap)Tormod Vågsnes (Krf), Tone Helene Strat (Krf), Kristen Bjormyr (Sp). For Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet: Arne Austenå (Frp), Ingrid Dorthea Skårmo (Frp). For Høyre: Einar Halvorsen, Irene Henriksen Aune. 6

8 1.3. Bystyrets sammensetning Arendal bystyre fikk etter valget 2011 følgende medlemmer som i oversikten er fordelt på de komiteer de tilhører: Ordfører Einar Halvorsen, H - Varaordfører Anders Kylland, Frp Komité for kultur, miljø og næring (12 medlemmer) Leder: Arne Austen, Frp Høyre: Benedikte Nilsen Geir Fredrik Sissener Kristin U. Finckenhagen Peder Syrdalen Fremskrittspartiet: Liv Heidi Arnesen Kristelig folkeparti: Kari-Mette Jomaas Arbeiderpartiet: Yngvar Langås Jarl Steinar Odinsen Morten Kraft Venstre: Pål Koren Pedersen Sosialistisk venstreparti: Rune Sævre (Nestleder) Komité for oppvekst (12 medlemmer) Leder: Maren C.Smith- Gahrsen, Krf Høyre: Kristoffer Andreas Lyngvi Robert Myhren Andre Roshan Fremskrittspartiet: Anders Kylland Torbjørn Nilsen Arbeiderpartiet: Robert Cornels Nordli Atle Svendal (Nestleder) Nina Jentoft Venstre: Anne Cathrine Høyesen Hall Sosialistisk venstreparti: Hayette Aidaoui Mahmoud Pensjonistpartiet: Odd Longum Komité for omsorg (13 medlemmer) Leder: Irene Henriksen Aune, H Høyre: Roar Gundersen Tore Oland Knut Arne Tveiten Fremskrittspartiet: Ingrid Dorteha Skårmo Edward Terjesen Kristelig folkeparti: Tormod Vågsnes Arbeiderpartiet: Line Haugland Asbjørn Karl Olsen Venstre: Jan Kløvstad (Nestleder) Sosialistisk venstreparti: Einar Krafft Myhren Senterpartiet: Olaf Nordbø Bakke Pensjonistpartiet: John Tellmann Tjuslia Merknad: Ordfører Einar Halvorsen, H og leder av kontrollutvalget Jan Askeland, Ap, er ikke komitémedlemmer. Sammensetning av formannskap: Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti: Einar Halvorsen (H), Irene Henriksen Aune (H), Kristin U. Finckenhagen (H), Anders Kylland (Frp), Tormod Vågsnes (Krf). Fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Robert Cornels Nordli (Ap), Line Haugland (Ap), Rune Sævre (SV) Fra Senterpartiet og Venstre: Pål Koren Pedersen (V). 7

9 Sammensetning av kommuneplanutvalg: Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti: Tormod Vågsnes, leder (Krf), Einar Halvorsen, nestleder (H), Irene Henriksen Aune (H), Ingrid Dorthea Skårmo (Frp), Torbjørn Nilsen (Frp). Fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Robert Cornels Nordli (Ap), Line Haugland (Ap), Einar Krafft Myhren (SV). Fra Senterpartiet og Venstre: Cathrine Høyesen Hall (V). Oversikt over behandlede saker: Bystyret Formannskapet Planutvalget* Driftsstyret 177 Kommuneplanutvalget* 56 *Planutvalgets oppgaver inngår i kommuneplanutvalget fra oktober 2011 Figur 2: Antall behandlede saker Kommunestyrevalget 2011 Kommunestyrevalget ble gjennomført etter valglovens krav og i tråd med sentrale forskrifter ved tidligstemmegivning i Arendal kultur- og rådhus og ordinær forhåndstemmegivning ved Arendal bibliotek og Arendal kultur- og rådhus og ved oppmøte i kommunens 17 valgkretser på valgdagen. Oversikten under viser resultatet ved kommunestyrevalget: Antall stemmeberettigede: Antall fremmøtte: (60,31 %) Antall blanke stemmer: 54 Antall forkastede stemmer: 30 Liste Opptalte stemmer %-vis fordeling Ap ,63 SV ,43 Sp 598 3,12 Krf ,65 V ,75 H ,09 Frp ,83 Kyst 37 0,19 PP ,86 Vpp 87 0,44 Figur 3: Kommunestyrevalget stemmefordeling

10 I forbindelse med kommunestyrevalget ble det også avholdt valg til fylkesting og rådgivende folkeavstemning om ett Agder. De aller fleste av de frammøtte ved valget deltok også i denne avstemmingen. 80,4 % stemte nei til sammenslåing, 17,2 % stemte ja, mens 2,3 % stemte blankt Administrativ organisering Nedenfor er vist den administrative organiseringen pr 31. desember Organisasjonen er statig i bevegelse og antall enheter har ikke vært likt fra ett år til et annet siden Figur 4: Administrativ organisering 9

11 2. REGNSKAP 2011 Regnskapet for 2011 er framlagt i eget regnskapsdokument og behandles som egen sak. Tilsvarende gjøres også for de kommunale foretakene Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF. Årsberetningen gir utfyllende informasjon og vurderinger av hovedtall i regnskapet. I følge kommunelovens 48 skal årsberetningen gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling, resultat av siste års virksomhet samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. I egne kapitler er inntatt årsberetningene for Arendal Eiendom og Arendal Havnevesen Styringskart økonomi Suksessfaktor Styringsindikator Score Mål Bærekraftig kommuneøkonomi Figur 5: Styringskart økonomi Netto driftsresultat (% av brutto driftsinntekter) 0,2 2,4-0,3 > 3 Netto lånegjeld (%) 108,0 101,7 106,1 < 80 Endring i netto lånegjeld (%) 11,8 0,7 12,5 < 5 Styringskartet for økonomi viser at kommunen ikke klarer å matche de målene som er satt opp for å etablere en bærekraftig kommuneøkonomi. Et negativt netto driftsresultat samt økt lånegjeld ligger til grunn for denne konklusjonen Hovedtall for 2011 Regnskapet for 2011 gjøres opp i balanse, det vil si at etter bruk av budsjetterte fondsmidler er driften i null. Netto driftsresultat for 2011 er negativt 7,6 mill. kroner mot 49,7 mill. kroner positivt for Den største endringen knytter seg til føring av beregnet premieavvik. Dette vil 10

12 bli omtalt særskilt seinere. Netto driftsresultat er likevel betydelig bedre enn revidert budsjett som la opp til et negativt resultat på vel 27 mill. kroner. Det har vært en innarbeidet praksis at de enheter som avslutter regnskapet med lavere netto utgift enn budsjettert, får beholde innsparte midler i form av avsetning til disposisjonsfond. Forutsetningen for å kunne gjøre dette er at det foreligger et totalt positivt regnskapsresultat som gir rom for slike avsetninger. Med et negativt netto driftsresultat kan slik avsetning ikke gjøres for Denne disponeringen må derfor utestå til kommunen igjen får et økonomisk handlingsrom som tillater det. Enheter med merforbruk i 2011 vil trekkes i budsjettet 2012 etter gjeldende regler, dvs 20 % av merforbruket (inntil kr ) Vesentlig endring fra 2010-regnskapet Det har i 2011 vært arbeidet videre med etableringen av det nye eiendomsforetaket. I første rekke er dette et arbeid som skjer i regi av foretakets styre og administrasjon. Det er imidlertid en rekke punkter som krever avklaring, endring og tilpasning mot kommunens egen drift. Dette vil også i stor grad påvirke kommuneregnskapet. I samsvar med bystyrets vedtak er foretakets balanse justert pr 1. januar Det innebærer på den ene siden at en betydelig del av kommunens eiendomsmasse er ført over til foretaket. Det understrekes at det i denne forbindelse ikke er gjort endringer mht tinglyste grunnbokshjemler. Overføringen innebærer at eiendommer med balanseverdier på til sammen 1 789,6 mill. kroner føres ut av kommunens balanse. Samtidig har også foretaket overtatt en tilhørende andel av kommunens gjeldsmasse, i sum 1 933,4 mill. kroner. Årsaken til at det er overført mer gjeld enn bokførte anleggsverdier er primært at det er tatt opp lån til investeringer som ennå ikke er fullført. Det er også lånt inn penger til prosjekter som er under arbeid eller der avsluttede prosjekter ennå ikke er aktivert i balansen. Kommunen er fortsatt ansvarlig for at samlede rente- og avdragsutgifter blir dekket i forhold til eksterne långivere i samsvar med låneavtalene og kommunelovens bestemmelser. Eiendomsforetaket blir fakturert for sin del av disse utgiftene. Det samme gjelder også for Arendal Havnevesen KF, men med et vesentlig lavere beløp. Eiendomsforetakets rente- og avdragsutgifter beløp seg i 2011 til 131,1 mill. kroner. Disse utgiftene vil med virkning fra 2012 bli inkludert i de kommunale husleiene. For 2011 har foretaket fått dekket sine rente- og avdragsutgifter ved overføring av tilsvarende beløp fra kommunen. Siden eiendomsforetaket har overtatt driften av kommunale eiendommer, vil dette føre til at tilhørende utgifter ikke lenger føres i kommunens regnskap. Foretakets utgifter til driften innregnes i den husleie som kommunens enheter må betale. I 2011 har kommunens enheter betalt husleie for i alt 73 mill. kroner til eiendomsforetaket. I kommentarene til kommuneregnskapet er det omtalt hvordan samhandlingen med Arendal Eiendom KF påvirker ulike tallstørrelser. 11

13 2.4. Driftsregnskapet Årsberetning 2011 Figur 6 viser et sammendrag av driftsregnskapet (økonomisk oversikt drift). I det følgende er det gitt kommentarer til elementer i denne oversikten. Fullstendig oppsett av oversikten er inntatt i regnskapsdokumentet. Driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2011 Rev bud 2011 Regnskap 2010 %-vis endring Frie inntekter ,0 Brukerbetaling og salgsinntekter ,7 Andre inntekter ,7 Sum driftsinntekter ,2 Lønnsutgifter ,2 Sosiale utgifter ,2 Andre driftsutgifter ,6 Sum driftsutgifter ,9 Brutto driftsresultat ,9 Netto finansutgifter inkl motpost avskrivninger ,6 Netto driftsresultat ,4 Bruk av fonds ,8 Avsetning til fonds og overføring til inv.regnskapet ,3 Regnskapsmessig mindreforbruk Figur 6: Sammendrag økonomisk oversikt drift Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er differansen mellom løpende driftsutgifter og driftsinntekter i regnskapsåret. For 2011 viser regnskapet et negativt brutto driftsresultat på 65,7 mill. kroner. For 2010 hadde kommunen et positivt brutto driftsresultat på 84,3 mill. kroner. Som vist i tabellen steg driftsinntektene i 2011 med 6,2 % i forhold til fjoråret, mens utgiftene steg med 12,9 %. Primært forklares den betydelige endringen i brutto driftsresultat ved at kommunen har overført 131 mill. kroner til dekning av foretakets rente- og avdragsutgifter, slik bystyret vedtok ved behandlingen av regnskapsrapporten for 2. tertial Netto driftsresultat Netto driftsresultat er differansen mellom sum drifts- og finansinntekter og sum drifts- og finansutgifter inkludert motpost avskrivninger. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan disponere til investeringer og avsetninger etter at løpende driftsutgifter og netto renter og avdrag på lån er betalt. Netto driftsresultat endte for 2011 på negativt 7,6 mill. kroner eller -0,3 % av brutto driftsinntekter. Dette er bedre enn vedtatt revidert budsjett for 2011, men er samtidig betydelig svakere enn i 2010 da vi hadde et positivt netto driftsresultat på 49,2 mill. kroner. En vesentlig faktor i denne sammenheng er at mens det i 2010 ble inntektsført et premieavvik på vel 41 mill. kroner, er det i 2011 utgiftsført et premieavvik på 5,7 mill. kroner. 12

14 Anbefalingen fra Kommunaldepartementet om et driftsresultat på 3 % av totale driftsinntekter ville for 2011 for oss betydd et resultat på 76,2 mill. kroner. Det er regnskapsført netto finansinntekter inklusive motpost avskrivninger på 58,1 mill. kroner i Dette er betydelig høyere enn i 2010 da netto finansutgifter var på 34,6 mill. kronene. Endringen her er igjen eiendomsforetaket som i 2011 har betalt inn renter og avdrag (131,1 mill kroner) for den gjelden foretaket har til kommunen pr 1. januar Regnskapsmessig resultat Etter sum netto avsetninger og overføring til investeringsregnskapet på 7,6 mill. kroner er driftsregnskapet avsluttet i balanse. Figur 7 viser utviklingen for resultatmålene de siste 5 år. For alle mål er det betydelige variasjoner over denne perioden, men felles for alle år er at resultatet må betegnes som relativt svakt. Fire av de fem årene er regnskapet avsluttet med negativt netto driftsresultat dvs at løpende driftsinntekter har vært for lave til å dekke løpende driftsutgifter og netto finansutgifter. Kun ett av de siste fem år år har netto driftsresultat vært positivt. I siste linje er til sammenlikning vist Kommunaldepartementets anbefalte minstenivå for netto driftsresultat (3 % av driftsinntektene). Tallene viser at Arendal kommune har et godt stykke fram til å oppnå slike resultater. Utvikling av regnskapsresultatet (1000 kr) Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsresultat Mål: 3 % av driftsinntektene Figur 7: Driftsresultat i perioden Figuren under viser den samlede utvikling av driftsutgifter og driftsinntekter i perioden Som figuren viser er det flere år med høyere nivå på driftsutgiftene, dvs at driften eventuelt må finansieres av fondsmidler. Enkelte år har balansen vært positiv, men for 2011 er nivået på driftsutgiftene betydelig høyere enn inntektene. 13

15 Driftsinntekter Driftsutgifter Figur 8: Driftsinntekter og utgifter (1000 kr) Driftsinntekter Veksten i driftsinntekter fra 2010 til 2011 var på 148,2 mill. kroner eller 6,2 %. Korrigert for deflator for 2011 (lønns- og prisvekst) på 3,4 % var den reelle veksten 2,8 %. I forhold til revidert budsjett var merinntektene 147,4 mill. kroner. Det tilsvarer en merinntekt på 6,2 %. Fordeling av driftsinntektene fra 2011 er vist i figur 9. Her fremgår det at det vesentligste av kommunens drift finansieres ved frie inntekter (65,7 %). Ulike overføringer bidrar med 18,6 % av inntektene mens salgsinntekter gir 12,4 % av de totale inntektene. Eiendomsskatt utgjør 3,3 % av inntektene. 3 % 3 % 3 % 0 % Frie inntekter Brukerbetalinger og salgsinntekter 13 % 12 % 66 % Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Andre overføringer Eiendomsskatt Figur 9: Driftsinntekter 2011 fordelt på hovedområder Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd fra staten. Regnskapet viser for 2011 samlede frie inntekter på 1 666,5 mill. kroner, en økning på 23,0 % ift Veksten henger i hovedsak sammen med at barnehagetilskuddet er innarbeidet i rammetilskuddet fra Dette utgjør isolert sett 214,3 mill. kroner. 14

16 En av intensjonene til inntektssystemet er å justere den enkelte kommunes totale frie inntekter i forhold til en avvikende utvikling i skatteinntektene sammenliknet med kommunene på landsbasis. For Arendal kommune som er en lavinntekts -kommune, er dette et viktig sikkerhetsnett. Det er videre en fordel for kommunen jo høyere utjevningsgraden er. For 2011 gir utjevningen isolert sett en inntekt til Arendal kommune på 58,5 mill. kroner. Brukerbetaling og salgsinntekter (313,8 mill. kroner) Brukerbetaling (85,0 mill. kroner) gjelder hovedsakelig opphold i barnehager, skolefritidsordning og sykehjem. Salg av varer og tjenester (43,0 mill. kroner) gjelder blant annet byggeanmeldings- og oppmålingsgebyr, kafeteriasalg, matombringingssalg og andre salgsinntekter. Husleieinntekter/festeavgifter mv (3,2 mill. kroner) er redusert fra 25,4 mill. kroner i 2010 primært fordi leieinntekter kommunale boliger og lokaler nå tilfaller eiendomsforetaket. Avgiftspliktige gebyrer (145,8 mill. kroner) gjelder VAR-gebyrer. Inntektene stiger svakt fra Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester beløper seg til 35,6 mill. kroner om lag på samme nivå som i Andre inntekter (322,0 mill. kroner) Overføringer med krav til motytelser er redusert betydelig fra 2010 (358,4 mill. kroner). Dette henger primært sammen med at statstilskudd til kommunale barnehager nå inngår i rammetilskuddet (45,1 mill. kroner i 2010). Momskompensasjon drift er også redusert fra 44,5 mill. kroner i 2010 til 39,4 mill. kroner i Etableringen av eiendomsforetaket forklarer det meste av denne reduksjonen. For øvrig utgjør sykelønnsrefusjoner 76,5 mill. kroner (71,1 mill. kroner i 2010). Andre overføringer (74,6 mill. kroner) Beløpet omfatter i første rekke overføringer fra Arendal Eiendom KF (67,3 mill. kroner) og overføringer fra fylkeskommunen (4,6 mill. kroner). Overføringen fra eiendomsforetaket er i 2011 øket fra 26,7 mill. kroner i Overføringen består av to elementer: overføring fra foretaket til dekning av lønnsutgifter for foretaket som til og med august måned ble utgiftsført i kommunens regnskap. Dessuten inngår et beregnet rente- og avdragselement knyttet til husleie på kommunale boliger utleid til innbyggere i kommunen.. Eiendomsskatt (83,8 mill. kroner) Inntekten her omfatter eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer og verker og bruk. For boliger og fritidseiendommer ble skattesatsen redusert til 5,6 for 2011, mens det for øvrige skatteobjekter har vært benyttet maksimalsatsen på 7,0. De samlede eiendomsskattene i 2010 var på 99,8 mill. kroner. Den reduserte satsen for 2011 har redusert inntektene med 16 mill. kroner til 83,8 mill. kroner. Andre direkte og indirekte skatter (0,3 mill. kroner) Beløpet gjelder reguleringsavgifter Nisservassdraget. 15

17 2.5. Driftsutgifter Årsberetning 2011 Driftsutgiftene beløper seg til mill. kroner i Dette representerer en merutgift på 133,4 mill. kroner i forhold til revidert budsjett og 298,2 mill. kroner mer enn i Nominell vekst er da på 12,9 %. Justert for kommunal deflator (3,4 %) er reell utgiftsvekst fra 2010 til 2011 på 9,5 %. Relativ fordeling av kommunens driftsutgifter vises i figur 10 under. 0 % Lønn og sosiale utgifter 17 % 10 % 12 % 61 % Kjøp som inngår i kommunal tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.produksjon Overføringer Avskrivninger og fordelte utgifter Figur 10: Driftsutgifter 2010 %-vis fordelt på hovedområder Lønn/sosiale utgifter Lønn og sosiale utgifter er til sammen de største utgiftspostene i regnskapet. Lønn og sosiale utgifter utgjorde i ,6 mill. kroner. Revidert budsjett er på 1 505,3 mill. kroner, en merutgift på 84,1 mill. kroner. Det er særlig pensjonskostnaden som har økt. Veksten er her 51,3 mill. kroner. Målt i forhold til 2010 har lønn og sosiale utgifter økt med 10,5 %. Av dette er imidlertid 35,7 mill. kroner lønnsutgifter for eiendomsforetaket. Lønnsutgiftene er ført i kommuneregnskapet, mens budsjettet ligger i foretaket. Kommunen har stått for lønnsutbetalingene fordi nytt personal- og lønnssystem ikke var i drift for foretaket før i september Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal produksjon (266,7 mill. kroner) Posten omfatter kjøp av varer og tjenester som inngår i den kommunale tjenesteproduksjonen. Det er regnskapsført 5,3 mill. kroner mer enn budsjettert. Målt mot 2010 er utgiftene redusert fra 297,2 mill. kroner. Reduksjonen må ses i sammenheng med at eiendomsforetaket har full drift i Kjøp som erstatter egen produksjon (427,5 mill. kroner) Posten har økt kraftig fra 2010 da utgiftene her var på 217,3 mill. kroner. Kjøp av tjenester fra staten, fra fylkeskommuner og andre kommuner utgjør i ,7 mill. kroner om lag som i Kjøp fra IKS-er der kommunen er medeier utgjør 44 mill. kroner. Dette ligger også på om lag samme nivå som i Økningen i 2011 er knyttet til kjøp av tjenester fra private som øker med 134,7 mill. kroner til 251,9 mill. kroner og kjøp av tjenester fra eget foretak 74 mill. kroner (0 i 2010). For det første 16

18 beløpet dreier det seg om effekten av omlegging av driftstilskudd til private barnehager, mens det andre beløpet gjelder husleiebetaling til eiendomsforetaket. Overføringer (306,6 mill. kroner) Overføringene ble i 2011 redusert med om lag 7 mill. kroner. Det var imidlertid store endringer på et par av postene. Overføring til private ble redusert med om lag 110 mill. kroner. Dette har sammenheng med omlegging av barnehagetilskuddene. Videre er posten for overføring til kommunale foretak økt med om lag 118 mill. kroner. Økningen forklares primært med at eiendomsforetaket fikk overført 131,1 mill. kroner til dekning av renter og avdrag på lån til kommunen. Avskrivninger (40,7 mill. kroner) Avskrivningene ble i 2011 utgiftsført med 40,7 mill. kroner. Utgiften var i ,5 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at kommunal eiendomsmasse ble redusert i 2011 ved at en rekke eiendommer ble overført til eiendomsforetaket. Avskrivningsutgifter føres i kommunalt regnskap som en utgift i driftsregnskapet i tillegg til avdragsutgiftene. For at avskrivningene ikke skal få resultateffekt blir det imidlertid også inntektsført en motpost til avskrivningene. Netto finansutgifter Netto renter og avdrag (resultat eksterne finansieringstransaksjoner) økte i 2011 til en inntekt på 17,4 mill. kroner fra en netto utgift i 2010 på 111,2 mill. kroner. Årsaken til denne kraftige endringen på i alt 128,6 mill. kroner, er igjen etableringen av eiendomsforetaket. Det er inntektsført renteinntekter/utbytte på 151,5 mill. kroner i kommunen. Her inngår 53,2 mill. kroner i utbytte fra Agder Energi (økt med 2 mill. kroner i forhold til 2010), renteinntekter beholdning på 17,6 mill. kroner (økning 8,3 mill. kroner fra 2010). Nytt i 2011 er renteinntekter fra lån til kommunale foretak på 72 mill. kroner hvorav nesten 71 mill. kroner kommer fra Arendal Eiendom KF. Det er videre inntektsført 60,3 mill. kroner i avdrag fra Arendal Eiendom i Dette er en ny post i kommuneregnskapet. Finansinntektene øker i 2011 til 211,9 mill. kroner målt mot inntektene på 67,9 mill. kroner i Det gir en økning på 144 mill. kroner som i hovedsak er knyttet til finansinntekter (renter og avdrag) fra Arendal Eiendom KF Spesielle poster i driftsregnskapet Momskompensasjon Kommunen mottar kompensasjon for betalt merverdiavgift. For 2011 var det opprinnelig budsjettert med en total kompensasjon på 73,4 mill. kroner. Av dette var 34,2 mill. kroner forutsatt kompensasjon for moms betalt for varer og tjenester til investeringsformål. I løpet av året ble en betydelig del av budsjetterte investeringer overført til eiendomsforetaket. Dette medførte da samtidig en betydelig reduksjon i beregnet mva-kompensasjon for investeringer i kommunen. Ved regnskapsavslutningen var det inntektsført 15,2 mill. kroner i mvakompensasjon investering, mens det for mva-kompensasjon drift var inntektsført 39,4 mill. kroner (mot budsjettert 39,2 mill. kroner). 17

19 Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester Tilskuddsordningen er etablert for at kommuner som yter særlig ressurskrevende tjenester til enkeltbrukere skal kunne søke om refusjon til delvis utgiftsdekning. Ordningen forutsetter at det er fattet enkeltvedtak for tildeling av tjenester. Tilskuddsordningen er betydelig. Det er også et betydelig arbeid knyttet til søknadsprosedyren for ordningen. Det var opprinnelig budsjettert med 34 mill. kroner på denne posten for I 1. tertial ble det klart at kommunen ville få en merinntekt på 4,9 mill. kroner i 2011 basert på endelig rapport for aktiviteten i I 2. tertial ble det vurdert at tilskuddet for 2011 basert på aktiviteten i 2011 kunne økes med 4 mill. kroner. Endelig revidert budsjett for 2011 er etter dette 42,9 mill. kroner. I regnskapet er det inntektsført 43,9 mill. kroner. Pensjonspremier Kommunens regnskapsførte pensjonspremier (inklusive arbeidsgiveravgift) beløp seg i 2011 til 164,2 mill. kroner. Dette representerer en betydelig vekst fra 2010, da tilsvarende utgift beløp seg til 112,9 mill. kroner. Premieavvik Pensjonskassene beregner årets netto pensjonskostnad i forbindelse med regnskapsavslutningen med utgangspunkt i regler gitt av Kommunaldepartementet. Differansen mellom betalte premier og den beregnede netto pensjonskostnaden gir årets premieavvik. Et positivt premieavvik, dvs at årets netto pensjonskostnad er lavere enn betalt premie, skal inntektsføres i regnskapet og bidrar til et forbedret driftsresultat. Beløpet blir samtidig avsatt som kortsiktig fordring i balansen og må avregnes over driftsbudsjettet i de følgende årene. Ved inngangen til 2011 hadde kommunen netto kortsiktige fordringer som følge av positive premieavvik på til sammen 107,8 mill. kroner (kortsiktige fordringer 115,3 mill. kroner og kortsiktig gjeld 8,5 mill. kroner). Fordelingen mellom fordringer og gjeld er justert ved regnskapsavslutningen 2011 siden amortisert beløp de siste årene bare har vært ført mot kortsiktige fordringer. I 2011 ble det regnskapsført netto amortisering på 10,8 mill. kroner. Medregnet et netto negativt premieavvik for 2011 på 5,7 mill. kroner vil kommunen gå ut av året med et akkumulert positivt premieavvik på 90,3 mill. kroner. Dette beløpet skal utgiftsføres over de resterende år av ordningen og vil gi en belastning på driftsregnskapene fremover. Arendal kommunale pensjonskasse har i 2011, i samsvar med etablert praksis, dekket årets reguleringspremie ved overføring fra premiefondet i kassens balanse. Tidligere har denne overføringen blitt regnet med i beregningen av premieavviket for kommunen. Etter en nærmere drøfting av denne praksisen med kommunens revisor, er det konkludert med at slik dekning av reguleringspremien ikke bør være en del av grunnlaget for beregning av premieavviket. Amortisering av premieavvik Nye premieavvik skal amortiseres over kortere tid enn tidligere. Det gjøres ved at amortiseringstiden med virkning fra 2011 er redusert til 10 år for nye avvik. Tidligere års premieavvik avregnes fortsatt over 15 år. 18

20 Med utgangspunkt i amortisering på 10,8 mill. kroner for 2011 og et negativt premieavvik på 5,7 mill. kroner, vil kommunen i 2012 måtte utgiftsføre en netto amortisering på 10,2 mill. kroner. Ordningen med etterregning av kommunenes faktiske premiebetaling og beregnet netto pensjonskostnad med tilhørende regnskapsføring av premieavviket har eksistert siden I ettertid har utviklingen vært preget av at mange kommuner får positive premieavvik og dermed akkumulerer kortsiktige fordringer. De norske kommunene hadde ved utløpet av 2010 et samlet premieavvik på om lag 20 milliarder kroner Enhetenes resultater Skjema 1 B i regnskapsdokumentet viser oversikt over de kommunale enhetenes regnskap for 2011 målt mot revidert budsjett for I tabellen er det også tatt med netto utgifter for Ved regnskapsavslutningen har de enhetene som hadde overskredet sine budsjetter, i samsvar med tidligere praksis blitt tilført midler fra vedkommende enhets disposisjonsfond. Etter dette viser regnskapet at 12 enheter har avsluttet 2011 med merforbruk. Merforbruket er på til sammen 25,4 mill. kroner. På den andre siden har 3 enheter avsluttet regnskapet i balanse, mens 27 enheter har innsparinger på til sammen 16,9 mill. kroner. Totalt sett innebærer dette at enhetene har merutgifter på 8,4 mill. kroner. I samsvar med etablert praksis skulle enheter med innsparing få avsatt ledige midler på disposisjonsfond. Slik avsetning forutsetter imidlertid at det totale kommuneregnskapet har ledige midler. Det er ikke tilfelle for På samme måte som det skjedde i 2008 og 2009 vil det derfor i regnskapssaken bli anbefalt for bystyret at det tas sikte på at aktuelle enheter får tilført midler seinere, når kommunens regnskap gir rom for det. For de enhetene som har overskredet sine rammer vil det i regnskapssaken, som tidligere, bli foreslått at enhetene trekkes for merutgiften i 2012-budsjettet. Trekket settes til 20 % av merutgiften, men begrenses til kr pr enhet Avsetninger Bruk av fonds (1000 kr) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Netto avsetninger Figur 11: Bruk av og avsetninger til fonds (1.000 kr) I regnskapet kan det avsettes midler til ulike fonds. Dette føres som utgifter i hhv drifts- og investeringsregnskapet for avsetning til drifts- og investeringsfond. Det kan videre brukes av tidligere avsetninger. Dette skjer da ved tilsvarende inntektsføring i regnskapet. Når det ved regnskapsavslutningen foreligger udisponerte deler av bevilgninger/overføringer fra eksterne 19

21 bidragsytere, der midlene skal brukes til nærmere definerte tiltak, må restbeløpene avsettes til bundne fond. Disse midlene må da brukes til formålet i senere regnskap. Bruk av disposisjonsfond (frie driftsfond) beløper seg i 2011 til 26,6 mill. kroner, mens bruk av bundne driftsfond utgjør 29,7 mill. kroner. Av dette beløpet er 23,4 mill. kroner knyttet til VARfond. Det er overført 9,3 mill. kroner til investeringsregnskapet. Mottatt kompensasjon for moms betalt på varer og tjenester til investeringsformål beløp seg i 2011 til 15,2 mill. kroner. Av dette må kommunen overføre minst 40 % til investeringsregnskapet. Dette tilsvarer 6,1 mill. kroner. Det var budsjettert med en overføring på 15,4 mill. kroner. Regnskapsresultatet for 2011 gir ikke rom for så stor overføring. Denne posten er derfor redusert i samsvar med regnskapsforskriftens strykningsbestemmelser Investeringsregnskapet Figur 12 inneholder tall fra økonomisk oversikt investering i komprimert form. Fullstendig hovedoversikt finnes i regnskapsdokumentet. Investeringsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2011 Rev bud 2011 Regnskap 2010 %-vis endring 2010/2011 Brutto investeringsinntekter ,5 % Brutto investeringsutgifter ,4 % Avdragsutgifter ,3 % Utlån ,5 % Kjøp av aksjer og andeler ,3 % Avsetninger div ,5 % Finansieringsbehov Bruk av lån ,1 % Mottatte avdrag på utlån ,1 % Salg av aksjer og andeler Overføringer, bruk av fonds ,3 % Sum finansiering Udekket/udisponert Figur 12: Hovedtall investeringsregnskapet (1.000 kr) Brutto investeringsinntekter omfatter diverse inntekter knyttet til investeringsprosjekter/anlegg i kommunen. Salg av fast eiendom utgjør det største elementet her. Det beløper seg til 101,5 mill. kroner. Her inngår salg av Myratunet til Arendal kommunale pensjonskasse med et beløp på 79,9 mill. kroner. Det er også inntektsført innbetalinger vedrørende Kunnskapshavna på om lag 24,9 mill. kroner. Det er videre inntektsført i investeringsregnskapet 4,2 mill. kroner fra Ager Energi AS i forbindelse med nedsetting av aksjekapitalen i selskapet. 20

22 Brutto investeringsutgifter er i revidert budsjett satt til 497,8 mill. kroner. Regnskapsførte utgifter beløper seg til 259,0 mill. kroner. Av dette utgjør investeringer til vann og avløp 76,2 mill. kroner. Videre er utgiftsført ekstraordinær premieinnbetaling (inkl arbeidsgiveravgift) til Arendal kommunale pensjonskasse med 91,2 mill. kr. Blant større investeringsposter kan nevnes IKT-utstyr skole 7 mill. kroner, Marisberg boligfelt 3,6 mill. kroner, bytunnelen sikringsarbeider 15,3 mill. kroner, tildekking forurensa masser i sjøen Eydehavn 21 mill. kroner. Avdragsutgifter på 60 mill. kroner omfatter ordinære avdrag på formidlingslån 8,1 mill. kroner, ekstraordinære avdrag på samme basert på tilsvarende innbetalinger fra låntakere i kommunen 20,3 mill. kroner og dessuten ekstraordinære avdrag til Kommunalbanken basert på udisponerte lånemidler etter avsluttede investeringsprosjekter 31,6 mill. kroner Kjøp av aksjer og andeler på 8,3 mill. kroner gjelder kjøp av aksjer i Pollen P-hus 5 mill. kroner, egenkapitalinnskudd KLP 0,7 mill. kroner og aksjer Myra Biovarme 2,6 mill. kroner. Utlån stiger kraftig fra 2010 til I 2010 var utlånet i hovedsak utlån av startlån til boligkjøpere i kommunen. I 2011 beløper dette seg til 52 mill. kroner mot budsjettert 65 mill. kroner. I tillegg lånte kommunen til Arendal Eiendom KF 158,8 mill. kroner. Dessuten er regnskapsført utlån til Arendal Havnevesen KF 60,9 mill. kroner. Finansieringsbehovet utgjør etter dette 529,8 mill. kroner. Som figur 9 viser så må kommunens investeringer i stor grad basere seg på lån. Bruk av lån beløper seg til 448,4 mill. kroner, mottatte avdrag 28,9 mill. kroner og overføringer fra driften/bruk av fond utgjør 52,5 mill. kroner. Avslutning investeringsprosjekter. Når kommunen har opprettet et eget eiendomsforetak til å ta ansvar for bygging, drift og vedlikehold av sin bygningsmasse, innebærer dette at det er foretaket som får ansvaret for det meste av investeringer i kommunen totalt sett i åra framover. Det gjenstår imidlertid et betydelig oppryddingsarbeid vedrørende det investeringsprogrammet som de siste åra har blitt vedtatt for kommunen. Som vist i skjema 2 B i regnskapsdokumentet er det mange prosjekter med en restbevilgning hvor det ikke har vært noen aktivitet i Det vil være hensiktsmessig at det foretas en sanering innenfor dette feltet. I regnskapssaken vil det derfor bli fremmet forslag om at alle prosjekter innenfor det feltet som omfattes av eiendomsforetakets ansvar, blir avsluttet i kommunens regnskap. Innsparte midler i denne forbindelse forutsettes benyttet til innbetaling av ekstraordinære avdrag på investeringslån. Det bør tas sikte på at forslag om slik sanering innarbeides i 1. tertialrapport Balanseregnskapet Figur 13 viser hovedtall fra balanseregnskapet for 2011 og Fullstendig balanseregnskap finnes i det trykte regnskapet. 21

23 Balanseregnskapet (1000 kr) Regnskap 2011 Regnskap 2010 %-vis endring 2010/2011 Anleggsmidler ,9 Omløpsmidler ,4 Sum eiendeler ,7 Egenkapital ,5 Langsiktig gjeld ,8 Kortsiktig gjeld ,6 Sum gjeld ,6 Sum gjeld og egenkaptial ,7 Figur 13: Hovedtall balanseregnskapet (1000 kr) Anleggsmidler øker fra 2010 til 2011 med 8,9 %. Bak dette tallet skjuler det seg imidlertid betydelige justeringer. Figur 14 viser anleggsmidlene fordelt på undergrupper. Balanseregnskapet (1000 kr) Regnskap 2011 Regnskap 2010 Endring 2010/2011 Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Anleggsmidler (A) Figur 14: Spesifisering anleggsmidler balanseregnskapet 2011 Faste eiendommer og anlegg er betydelig redusert fra Dette henger sammen med overføring av store deler av den kommunale eiendomsmassen til eiendomsforetaket. På den annen side har kommunale utlån øket med mer enn 2 milliarder kroner. Dette er igjen relatert til eiendomsforetaket og i en viss grad havneforetaket som også er låntaker i kommunen. For øvrig inngår kommunale pensjonsmidler i sum anleggsmidler. Pensjonsmidlene økte i 2011 til mill. kroner fra mill. kroner i Omløpsmidler er redusert med nesten 130 mill. kroner. Av dette er mesteparten redusert beholdning av ubrukte lånemidler (dvs innlån til budsjetterte investeringsprosjekter der det ennå ikke kreves utbetalinger). På passivasiden øker langsiktig gjeld med 11,8 % til mill. kroner. Av dette er 437 mill. kroner økning i pensjonsforpliktelsene. Kommunens likviditetssituasjon anses tilfredsstillende Egenkapital Ved inngangen til 2011 var det en positiv egenkapital på 428 mill kroner. Ved utgangen av året er den redusert til 165 mill kroner. Det gir en reduksjon på drøyt 260 mill kroner. Det er bare mindre endringer i fondsbeholdningen i løpet av Det er derfor på kapitalkontoen vi har 22

24 forklaringen på nedgangen i egenkapitalen. Kapitalkontoen er redusert med om lag 190 mill kroner. Som vist til i note 7 i regnskapet er det en rekke poster som bidrar til nedgangen. Det gjelder både for pensjonsforpliktelsene som øker med over 400 mill kr, mens pensjonsmidlene bare øker med 129 mill kroner. Bruk av midler fra eksterne lån var på 448 mill kroner i Det representerer en økning på om lag 220 mill kroner i forhold til På den annen side øker også utlån av egne midler også kraftig i 2011, om lag 175 mill kroner Fondsmidler Kommunale fonds inngår i den kommunale egenkapitalen. Figur 15 viser hvordan fondskapitalen har endret seg gjennom de siste årene. Fondsmidlene er fordelt på driftsfond og investeringsfond. De to gruppene er igjen fordelt på bundne og ubundne fonds Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Figur 15: Oversikt fondsmidler Det framgår tydelig av figuren at den kommunale fondsbeholdningen har blitt betydelig redusert gjennom de siste åra, spesielt gjelder det for disposisjonsfond Finansforvaltning Finansforvaltningen i Arendal kommune utøves av rådmannen i tråd med finansreglementet som vedtas av bystyret. Arendal bystyre vedtok et justert finansreglement i sitt desembermøte Reglementet er utarbeidet på grunnlag av kommuneloven og finansforskriften. Finansforskriften gir de grunnleggende reglene for hvordan kommunenes finansforvaltning skal innrettes. Forvaltningen kan rette seg mot plassering av kortsiktig og langsiktig likviditet og håndtering av kommunale innlån. Arendal kommune har ikke ledige likvide midler som kan forvaltes. Vår finansforvaltning er derfor rettet mot låneforvaltningen. Siden det er slik at finansreglementet gjelder for hele kommunen, dvs også for de kommunale foretakene, har kommunen innrettet låneforvaltningen slik at alle innlån skjer til kommunekassen. De kommunale foretakenes lånebehov dekkes så ved lån i kommunekassen. På denne måten kan styringen av låneporteføljen lettere innrettes mot det generelle kravet om lavest mulig finansielle kostnader uten at det påløper vesentlig finansiell risiko og kommunelovens krav om 23

25 minimumsavdrag. Samtidig kan de spesielle kravene mht rentesikringer som er inntatt i finansreglementet, bedre etterleves. Samarbeidet med kommunens hovedbankforbindelse Nordea er godt og kommunen bruker aktivt de ressursene som finnes i banken for å bedre finansforvaltningen. Rentebetingelsene i den nye bankavtalen har slått inn for fullt i Høyere marginer på innskudd i kombinert med litt høyere NIBOR rente, økt fokus på finansforvaltning samt tilfredsstillende likviditet førte til renteinntekter på 16,8 mill. kroner mot revidert budsjett på 12 mill. kroner. I 2010 ble det regnskapsført renteinntekter på 9,4 mill. kroner. Aktiv bruk av sertifikatlån og rentebytteavtaler har medvirket til at renteutgiftene i 2011 beløper seg til 98,1 mill. kroner. Dette samsvarer med revidert budsjett på 98 mill. kroner og 3 mill. kroner lavere enn opprinnelig budsjett. I 2010 ble det bokført renteutgifter på 84,5 mill. kroner. De avtalene kommunen inngår med sikte på å begrense usikkerhet omkring renteutviklingen og nivået på innlånsrentene, er alle etablert under forutsetning om at det ikke skal gjøres spesielle vurderinger mht verdien av avtalene ved regnskapsavslutningen hvert år. Det har imidlertid i det siste oppstått en viss usikkerhet om at dette regimet kan være under endring. GKRS (Foreningen for god kommunal regnskapsskikk) har tatt opp saken og vil utrede den nærmere. På sikt kan det tenkes at det vil bli innført justeringer på dette området. Utviklingen på rentemarkedet 2011 har vært et år preget av både økt optimisme og sterk pessimisme. Ved inngangen av året indikerte rentemarkedet både innenlands og utenlands at renten skulle opp i løpet første halvår. Dette er illustrert med grafen 5 års swap rente i figur 16. Det var en svak nedgang i arbeidsledigheten i USA i starten av året og flere økonomer trodde USA var på vei ut av resesjon. Norges Bank valgte også å sette opp styringsrenten i mai fra 2 % til 2,25 %. Dette var og med på å presse 5 års rentene oppover i Norge. I løpet av sommeren forsvant tilliten til Europa med frykt for konkurs blant flere av eurolandene. Dette snudde forventingene i økonomien og som en følge av dette falt de lange rentene relativt kraftig på kort tid. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des års SWAP rente 3 mnd NIBOR Figur 16: Utvikling rentemarkedet 2011 Tilliten mellom bankene begynte å rakne og dette førte til høyere innlånskostnader hos bankene. Dette har også fått konsekvenser for Arendal kommune. Som følger av høyere innlånskostnader 24

26 hos Kommunalbanken har kommunen fått et tillegg på 10 punkter over NIBOR på alle lån. Gjennomsnittlig rente på kommunens låneportefølje har vært på 3,5 % i både 2010 og 2011, selv om gjennomsnittlig 3-månders NIBOR rente har økt med fra 2,50 % i 2010 til 2,87 % i I oktober 2011 reduserte Norges Bank styringsrenten med 0,5 %-poeng til 1,75 %. Bystyret har i finansreglementet vedtatt en strategi for sikring av kommunens renteutgifter. I henhold til denne strategien skal det for deler av lånegjelden inngås avtaler som binder renten for ulike perioder til avtalt nivå. I figur 17 er vedtatt strategi angitt sammen med faktisk binding som er gjort for lånene. Finansreglementet angir at porteføljen kan avvike med 35 % fra hovedstrategi begge veier for flytende rente og 20 % for mellomlang og lang rentebinding. Låneportefølje (mill kroner) Periode Pr Andel binding Strategi Avvik fra strategi Flytende/kort rentebinding 0-1 år ,6 % 50,0 % -19,4 % Mellomlang binding 1-5 år ,7 % 25,0 % 12,7 % Lang rentebinding 5-10 år ,7 % 25,0 % 6,7 % Sum % 100 % Figur 17: Rentebinding låneportefølje mill. kroner er bundet ved bruk av renteswaper, 306 mill. kroner er bundet i Kommunalbanken i form av vanlig fastrentelån. Med de rentesikringsavtalene som er inngått i 2011, vil renteendringer få begrensede konsekvenser for kommunen på kort sikt. Ett prosentpoeng renteøkning på NIBOR vil føre til økte renteutgifter på årsbasis på ca 2 mill. kroner for Arendal kommune, mens et tilsvarende fall vil føre til reduserte renteutgifter på ca 6 mill. kroner. Langsiktig lånegjeld og kommunale innlån Kommunens langsiktig gjeld består av to hovedposter: lån og pensjonsforpliktelser. Pensjonsforpliktelsene gir utrykk for verdien av de pensjonsrettighetene kommunalt ansatte har opparbeidet seg i løpet av sine ansettelsesforhold i kommunen. Pensjonskassene Arendal kommune har avtale med står for oppfølgingen av forpliktelsene. Ved utløpet av 2010 hadde kommunen pensjonsforpliktelser på 2 545,4 mill. kroner. Ved utløpet av 2011 har disse forpliktelsene økt til 2 982,2 mill. kroner. Kommunens ordinære langsiktige gjeld består av investeringslån og formidlingslån. Som nevnt ovenfor skjer finansieringen av kommunale investeringer både de som skjer i ordinær kommunale regi og de som skjer i de kommunale foretakene ved lån som tas opp av rådmannen i samsvar med vedtatt budsjett. I figur 18 er vist hvordan denne gjelden er fordelt mellom kommunekassen og de kommunale foretakene. Ved inngangen av 2011 hadde Arendal kommune totale langsiktige lån på mill. kroner. I løpet av året tok kommunen opp lån på totalt 302,3 mill. kroner. Av dette gjelder 60,9 mill kroner som inngår i den delen av gjeldsporteføljen som havnevesenet er ansvarlig for. Arendal Havnevesen tok dessuten opp eget lån på 2 mill kroner i I forbindelse med investeringsaktivitetene i 2011 har eiendomsforetaket fått øket sin del av gjelden til 2 031,8 mill kroner. 25

27 Arendal kommune betalte 89,4 millioner i avdrag på investeringsgjelden i Disse avdragene følger av de låneavtalene som er inngått for de ulike lånene. Minimumsavdraget kommunen skulle betale i henhold til kommunelovens krav, beløper seg til om lag 84 mill kroner. I tillegg til dette betalte Arendal Havnevesen KF 1,3 millioner i avdrag. Det ble videre betalt 8,1 mill kroner i ordinære avdrag på formidlingslån. Dessuten ble det betalt ekstraordinære avdrag på til sammen 51,9 mill kroner til Kommunalbanken og til Husbanken.. Langsiktig gjeld (1000 kr) Regnskap 2011 Regnskap Langsiktig gjeld Arendal Eiendom KF %-vis endring 2010/ Langsiktig gjeld Arendal Havnevesen KF Langsiktig gjeld kommunekassen Formidlingslån Arendal kommune Total langsiktig gjeld Arendal kommune ,1 Figur 18: Fordeling langsiktig gjeld Gjelden fordeler seg på følgende måte : Formidlingslånene er lån i Husbanken. Investeringsgjelden er fordelt på følgende banker: Kommunalbanken 1 486,0 mill. kroner, DNB 1 263,4 mill. kroner og Nordea 90,3 mill. kroner. Av dette er 1 353,7 mill. kroner sertifikatlån. En del av kommunens investeringslån belaster ikke kommunens driftsbudsjett direkte. Eksempler på dette er lån hvor kalkulatoriske renter og avdrag knyttet til VA-anlegg dekkes gjennom de kommunale eiendomsgebyrene. I tillegg mottar kommunen rente- og avdragskompensasjon for enkelte lån knyttet til omsorgs- og skoleinvesteringer. I figur 19 vises total låneportefølje fordelt på lån som dekkes over driften, lån finansiert med gebyrer eller tilskudd (betegnet som gjeld med rentekompensasjon/selvkost). Lånegjeld pr (mill. kroner) Investeringsgjeld pr , , , , , ,0 Investeringsgjeld dekket over driftsbud , , , , , ,3 Gjeld med rentekompensasjon/selvkost 532,9 520,1 548,0 552,8 585,1 625,7 Formidlingslån (mill kr) 160,4 178,1 201,8 219,2 256,9 283,5 Figur 19: Utvikling lånegjeld

28 Lånegjeld pr (mill. kroner) Gjeld pr Herav inntektsbringene investeringslån Formidlingslån (mill kr) Pensjonsforpliktelser (mill kr) Sum langsiktig gjeld (mill kr) Langsiktig gjeld pr innb.(eks pensjonsforplktelser) Investeringslån - kr pr innbygger Økning langsiktig gjeld pr innbygger 10,0 % 8,9 % 10,5 % 5,9 % 5,7 % Figur 20: Gjeldsutvikling Figur 20 gir en oversikt over kommunens gjeldsforpliktelser. Her er også vist nivået på gjeld pr innbygger, samt økningen i investeringsgjeld pr innbygger de siste årene. Som det framkommer i figuren har låneveksten vært betydelig. I 2010 var det en noe svakere økning enn de øvrige årene Kultur-, nærings-, og utviklingsfondet Figur 21 viser saldo for kultur-, nærings- og utviklingsfondet for 2011 sammen med bevegelser i løpet av året. Med en inngående saldo på 1,3 mill kr og mottatte avdrag på 0,6 mill kr fra Hove drifts- og utviklingsselskap AS har fondet en utgående balanse på 1,9 mill kroner. Saldo pr Mottatte avdrag Hove drifts- og utvikl.selskap Saldo pr Figur 21: Kultur-, nærings- og utviklingsfondet Kultur-, nærings- og utviklingsfondets rentefond hadde ved begynnelsen av året innestående kr Det er inntektsført renter bank og renter lån til Hove drifts- og utviklingsselskap på til sammen kr Det er gitt et tilskudd til Norwegian Grand Prix på kr Saldo ved utløpet av året er på kr Formidlingslån For 2011 var det opprinnelig budsjettert med et låneopptak på 65 mill. Det viste seg at etterspørselen etter startlån var lavere enn antatt. Låneopptaket ble derfor redusert til 55 mill kroner. Det hadde også en sammenheng med at Husbanken anmodet kommunen å redusere låneopptaket fordi de trengte midlene til andre formål. Det ble behandlet 346 startlånsøknader i Arendal kommune har i tillegg mottatt tilskudd til etablering 4,1 mill. kroner og tilskudd til tilpasning av bolig på 2 mill. kroner fra Husbanken. Midlene er fordelt på henholdsvis 40 og 31 søkere. 27

29 Formidlingslån (1 000 kroner) Samlet utlånsmasse pr Avskrevne lån/tap i året Gjennomsnittlig lånebeløp Antall utlån Utlån til innfordring/overvåkning Figur 22: Gjeldsutvikling Figur 22 viser en del sentrale tall for utlånssituasjonen for perioden Samlet utlånsmasse ved utløpet av 2011 beløper seg til over 245 mill. kroner. Totalt er det 892 løpende lån. Gjennomsnittelig lånebeløp har vært noe lavere i 2011, sammenlignet med 2009 og Utlån til innfordring/overvåking har hatt en oppadgående tendens i Muligens har det en sammenheng med finanskrisen i 2009, hvor flere av lånetakerne hadde likviditetsproblemer. Det er avskrevet kr på lån i Økonomiske nøkkeltall KOSTRA SSB legger frem foreløpige KOSTRA-tall pr. 15. mars hvert år og endelige tall pr 15. juni. Etter hvert som kommunene i større grad skiller ut tjenester i egne enheter og selskaper, har SSB lagt til rette for å presentere konsern -regnskap for kommunene. Med begrepet konsern menes kommunens hovedregnskap inklusive tall for kommunale foretak. Det vil for Arendal kommune si at både Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF er en del av tallene under. Arendal kommune bruker i stor grad de mest like kommunene til å sammenligne seg med. Også snitt-tall for Aust-Agder og utvalgte kommuner er aktuelle for dette formålet. 39 kommuner i gruppe 13 Arendal Karmøy Ringerike Asker Kongsberg Ringsaker Askøy Kristiansand Sandefjord Bodø Larvik Sandnes Bærum Lier Sarpsborg Drammen Lillehammer Skedsmo Fredrikstad Lørenskog Ski Gjøvik Molde Skien Halden Moss Steinkjær Hamar Nedre Eiker Tromsø Harstad Oppgård Tønsberg Haugesund Porsgrunn Ullensaker Horten Rana Ålesund Figur 23: Oversikt over kommuner i KOSTRA-gruppe 13. Nedenfor følger et utdrag av de mest sentrale økonomiske indikatorene i KOSTRA. Flere indikatorer er vist i vedlegg 3. Ytterligere indikatorer kan hentes fra SSB s nettside. 28

30 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5 Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner ,2 2,8 1, ,4 2,3 2,7 2, ,2 1,7 1,1 2,1 Figur 24: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Resultatene for kommunesektoren samlet er svakere for 2011 enn for 2009 og Departementet signaliserer et ønsket netto driftsresultat på 3,0 %. Kommunesektoren har slitt med å møte dette de senere år. Også Arendal kommune har et mål om 3.0 % netto driftsresultat nedfelt i kommuneplanen. Som figuren viser var resultatet negativt 0,2 for kommunen som konsern. For kommunen isolert sett var resultatet negativt 0,3 %. Frie inntekter i kroner per innbygger Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner Figur 25: Frie inntekter i kroner pr innbygger Det har vært en positiv utvikling av frie inntekter for Arendal kommune siste år. Kommunen ligger likevel fortsatt på et lavere nivå enn snittet for kommunene i gruppe 13. Dette er en utfordring når innbyggerne har det samme forventningsnivået til en kommune med lave inntekter som til en kommune med større rammer. Økte inntekter i 2011 må sees i sammenheng med innlemmingen av barnehagetilskuddet i rammeoverføringene. 29

31 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner ,5 68, ,7 78,3 85,5 72, ,1 75,3 88,8 71,9 Figur 26: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Utviklingen i kommunens netto lånegjeld inkluderer alle investeringslån som kommunen hefter for, også der hvor rente og avdragsutgiften dekkes av brukere (vann og avløp) eller delvis kompenseres av andre. Utviklingen for kommunen viser en svak økning fra 2010 til Kommunens lånegjeld er likevel betydelig høyere enn sammenlignbare kommuner og innebærer en risiko for økte utgifter knyttet til eventuelle renteøkninger. Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner ,5 2,8 1,5 2, ,6 3,6 2,4 3, ,3 4,5 2,9 4,1 Figur 27: Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld belaster driftsregnskapet i form av renter og avdrag. Oversikten for 2011 viser at belastningen er gått noe ned. Her kan det være en feilkilde at Arendal Eiendom KF betaler kommunen for rente og avdragsutgifter som er knyttet til eiendomsporteføljen. 30

32 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner ,7 6,4 4,3 5, ,3 6 4,6 5, ,1 5,6 3,6 5,2 Figur 28: Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Utviklingen i sum disposisjonsfond, midler som kommunen fritt kan bruke til drifts- eller investeringstiltak, viser en reduksjon målt i forhold til kommunens driftsinntekter siste år. For å balansere regnskapet for 2011 tærer kommunen på oppsparte midler. For å møte endringer i inntekts- og utgiftsnivået er det vesentlig at kommunen bygger opp en økonomisk reserve framover. 31

33 3. SAMFUNNSUTVIKLING Ivaretakelse av kommunens rolle som samfunnsutvikler er viktig for å skape gode levekår for innbyggerne. Kommunen er avhengig av å ha et næringsliv som lykkes i skarp konkurranse nasjonalt og internasjonalt. Arendals innbyggere forventer å bo i en kommune der det skjer mye både i offentlig og privat regi Styringskart samfunnsperspektivet Suksessfaktor Styringsindikator Score Mål Klimagassutslipp kg/ pr innbygger * Kommunens utvikling skal være bærekraftig Husholdningsavfall Kg/ pr innbygger Klimagassutslipp kommunal drift tonn/ CO2 (klimagassregnskapet) Sysselsettingsutvikling i % -1,6 0,6 * 1,5 Befolkningsutvikling i % 1 1,38 1,35 1,30 Kommunen som sentral samfunnsaktør Antall ferdigstilte boliger Arbeidsledighet (årssnitt) Andel kvinner i arbeidsstyrken (%) 75,3 73,6 78,0 Fødselsoverskudd Netto flytting *) Tall foreligger senere i Måltall skal revideres. Figur 29: Styringskart samfunnsperspektivet Tallene i styringskartet drøftes i de følgende kapitler med unntak av kvinners deltakelse i arbeidslivet som omtales i kap.5.5 Likestilling 32

34 3.2. Samfunnsutvikling Årsberetning 2011 Effektene av finanskrisen ble meget tydelige for tallet på arbeidsplasser og antall sysselsatte i Arendal fra 2009 til 2010, og denne effekten rettes fortsatt ikke opp i 2011 selv om tallene går litt opp. Samtidig viser en sterk og økende tilflytting at det etterspørres arbeidskraft i byen og arbeidsmarkedsregionen. Med så høy innflytting og et jevnt nivå på om lag 800 arbeidsledige så er det tydelig at deler av arbeidsstyrken mangler kvalifikasjoner til å tilfredsstille kravene i de nye jobbene som skapes. Takten i boligbyggingen økte litt igjen i 2011, men kommunen nådde ikke ønsket nivå som bystyret har fastsatt som nødvendig i den nye kommuneplanen. Tallet på nye leiligheter økte sterkt i 2011 og det bidrar til å nå målene knyttet til høy arealutnyttelse og utbygging som styrker de viktigste kollektivaksene. Aktiviteten i byggenæringen er således fortsatt høy ikke minst på grunnlag av store offentlige investeringer på Myra og utviklingen av Kunnskapshavna. Avfallsmengden har økt fra 2009 til 2011 (361 kg i 2009 til 408 kg i 2010). Totale mengden avfall fra husholdningene og næringsliv er økende, men en økende andel gjenvinnes (bedre på kildesortering). Restfraksjonen nyttes til energiformål. Klimagassutslippene er noe redusert fra 2009 til 2010, men ligger fortsatt vesentlig over de mål som er satt Befolkningsutvikling Figur 30 viser utviklingen i folketall i Arendal kommune fra 2005 og frem til i dag. Ved årets slutt var folketallet i Arendal innbyggere, en vekst på 572 personer siste år. Folketallet i landet økte med mer enn innbyggere i Det var høyere enn noen gang før og bare Luxemburg og Tyrkia har sterkere vekst enn Norge i Europa. De fem siste årene har veksten vært større enn 1 % fra året før. Kommuneplanens mål er at veksten i Arendal minst skal være på linje med veksten i landet. I 2009 lå kommunen under dette målet, mens kommunen i 2010 og i 2011 ligger så vidt over landsveksten. I 2011 ble kommuneplanens mål innfridd når det gjelder befolkningsvekst. Samtidig må en være oppmerksom på at Norge hadde meget sterk vekst i 2011 med 1,33 %, sette i forhold til veksten i Arendal på 1,35 %. 33

35 Antall innbyggere i Arendal Årlig vekst i innbyggertallet 0,31 % 0,58 % 1,61 % 1,29 % 1,00 % 1,38 % 1,35 % 1,80 % 1,60 % 1,40 % 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Figur 30: Befolkningsutvikling Fødsler og dødsfall Figur 31 viser utviklingen i fødsler og dødsfall Fødte Døde Figur 31: Utvikling fødte og døde (antall personer) Kjennetegnet på utviklingen er at fødselsoverskuddet fortsetter å synke. Det gikk kraftig ned fra 2009 til Tendensen forsterkes ytterliggere fra 2010 til Den sterkeste årsaken til dette er kraftig økning i tallet på dødsfall samtidig som tallet på fødsler går litt ned. I 2010 var ca.20 % av befolkningsveksten knyttet til fødselsoverskudd, mens det var om lag 10 % i Sett i forhold til kommunens skolekapasitet er fødselstallet lavere enn en kunne ønske, da det er ønskelig med årskull som overstiger 500 innbyggere. Dette understreker nødvendigheten av å gjennomføre en vurdering av skolestrukturen som bystyret har varslet. Innflytting og utflytting Tallene viser en meget høy flytteaktivitet, ved at både innflytting og utflytting er vesentlig høyere enn tidligere. I 2011 passerte kommunen et innflyttingsoverskudd på 500. Hoveddelen av dette kommer fra utlandet. I 2010 utgjorde denne delen 70 %. I 2011 utgjorde den mer enn 80 %. Fortsatt er det innenlandsk flytteoverskudd både i Arendal og i Aust-Agder. 34

36 Innflyttinger Utflyttinger Figur 32: Inn- og utflytting (antall personer) 3.4. Boligbygging Boligbygging Boliger tatt i bruk Figur 33: Antall boliger tatt i bruk Fra 2010 til 2011 økte boligbyggingen litt igjen, men det er fortsatt langt opp til toppnivået i Fordelingen mellom boligtyper er vist i linjediagrammet. Eneboliger, eneboliger m/hybel, våningshus Tomannsboliger, rekkehus med mer Blokker Andre boliger i næringsbygg, bofellesskap Figur 34: Boligbygging fordelt på type I forhold til målene i kommuneplanen om konsentrert vekst langs kollektivakser og høy arealutnyttelse så peker tallene i 2011 i ulik retning. Veksten i tallet på boliger i blokk skulle indikere at utviklingen er i samsvar med målsettingene, men samtidig skjer det en vekst i tallet på eneboliger. Denne boligkategorien utgjør om lag 1/3 av nybyggingen. Skal det skapes en bedre sammensetning av den totale boligmassen, så bør en meget begrenset del av nybyggingen være eneboliger. Med flere eldre og flere aleneboende så har samfunnet et stort behov for mindre lettstelte boenheter med god tilknytning til et kollektivtilbud. 35

37 Prisen på leiligheter i Arendal er forholdsvis høy i forhold til prisen på eneboliger. Tall fra Eiendomspuls viser følgende gjennomsnittspriser i januar 2012 per m2- eneboliger kr , rekkehus kr , leilighet kr Disse prisene vil variere fra måned til måned, men hovedtrekkene er klare ved at mindre enheter er forholdsvis dyrere enn eneboligene. Plan og byggesaksbehandling Antall vedtatte reguleringsplaner i Arendal kommune 2010 og 2011er vist i figur 35. Type plan: Detaljregulering Mindre endring (politisk) 18 5 Små endringer (adm) 10 Figur 35: Antall vedtatte reguleringsplaner Før sommeren ble ny kommuneplan vedtatt i bystyret. Det har fått store konsekvenser for antallet reguleringsplaner som er økt meget sterkt. En del planforslag har skapt konflikter mot nasjonale hensyn, men gjennom forhandlinger med fylkesmannen har man klart å nå omforente løsninger. Ingen planer har måttet gå videre til behandling i departementet. Det at små endringer nå kan gjøres administrativ bidrar til at flere av de små endringene kan løses uten at det er behov for politisk behandling. Den høye aktiviteten i planavdelingen har bidratt til at en har kunnet innfri forventningene til gebyrinntekter i budsjettet. Det viser at tidsfirstene i de aller fleste tilfeller overholdes. Tall fra Kostra for gjennomsnittlig saksbehandling for byggesaker med 3 og 12 ukers frist for 2011 sammenlignet med tall fra utvalgte kystkommuner i Kostra gruppe Gj.snittl. Saksbehandl.tid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) Gj.snittl. Saksbehandl.tid for byggesaker med 3 ukers frist (kalenderdager) Figur 36: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid byggesaker Gjennomgående er behandlingen av byggesaker i Arendal effektiv sammenliknet med de andre kommunene i kostragruppe 13. Bare Haugesund har raskere behandlingstid enn Arendal for saker med 12 ukers frist. Det er en forbedring fra 2010 da tre kommuner var bedre enn oss. For byggesaker med tre ukers frist er gjennomsnittlig behandlingstid om lag 2 uker. Det som kan 36

38 forsinke prosessen, er mangelfulle søknader. Dispensasjonssøknader omfattes ikke av disse tallene. Slike saker kan ha vesentlig lengre saksbehandlingstid Sysselsetting og arbeidsledighet Sysselsetting De siste sysselsettingstallene for Arendal er fra Figur 37 viser en god utvikling i forhold til sysselsatte i Arendal totalt og netto innpendling. Sysselsetting og arbeidsmarked Sysselsatte med bosted i Arendal Sysselsatte med arbeidssted i Arendal Netto innpendling Figur 37: Antall sysselsatte Sysselsettingen falt fra 2008 til 2009 og det tok seg ikke mye opp fra 2009 til Denne utviklingen bekymrer kommunens ledelse. Arendal har lav sysselsettingsgrad, det innebærer at mange er ute av arbeidslivet. Mennesker med svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet lever gjennomsnittlig kortere og har flere helseproblemer enn gjennomsnittet i landet. Når folketallet øker uten at det registreres en tilsvarende vekst i arbeidsplasser og tallet på sysselsatte så gir det grunnlag for å se nærmere på utviklingstrekkene. Det er grunn til å frykte at hele arbeidsmarkedsregionen er i en uheldig utvikling. Derfor bør det tas et felles initiativ i regi av Østre Agder samt Grimstad for å studere disse utviklingstrekkene. Arbeidsledighet Figur 38 viser utviklingen i arbeidsledighet fram til utgangen av I løpet av er ledigheten redusert med 90, men fortsatt er ledigheten noe over landsnivået Totalt Opp til 25 år Over 50 år Innvandrere Figur 38: Antall arbeidsledige sysselsatte

39 Det er nå i underkant av 800 ledige. Det er nær hundre lavere enn ved forrige årsskifte. Fortsatt er en vesentlig over nivået i Et positivt trekk er at innvandrergruppens situasjon ikke forverres. Den generelle nedgangen avspeiles i denne gruppen. Næringsutvikling Næringslivet i Arendals regionen har hatt en positiv utvikling fra 2010 til 2011, men endringene i antall arbeidsplasser er lavere enn befolkningsveksten. Av en nasjonal analyse av næringsutvikling går det frem at Arendal har gått fra 4. plass i 2009 til 80. plass i 2010 og til plass 126 av 340 kommuner. Hele Sørlandet har hatt en lignende utvikling. Det er spesielt forholdet til nyetableringer og lønnsomhet i bedriftene hvor utviklingen har vært negativ. Dette gir grunn til bekymring. For å møte denne utviklingen må vi utnytte de ekspansjonsmulighetene som ligger i eksisterende næringsliv stimulere til nyetableringer og vekst bedre rammevilkårene for handelsnæringen. Regional Delplan for senterstruktur og handel (RDSH) har hindret en naturlig investeringsaktivitet i Arendal særlig i Stoa området. Kanskje så mange som arbeidsplasser har ikke blitt etablert på grunn av disse restriksjonene. En bør også være oppmerksom på at en del av disse arbeidsplassene krever begrenset kompetanse og slik skaper muligheter for innbyggere som sliter med å komme inn i arbeidslivet. Lokale kommunikasjonsknutepunkt som Krøgenes, med både industri og handel har en god utvikling. Denne utviklingen kan komme til å hindres hvis ikke området godkjennes som et lokalt senter i RDSH. Slike lokale sentra gir mange innbyggere nærhet til et bedret servicetilbud Klima, miljø og landbruk Kommunens klimagassutslipp fortsetter å synke i samsvar med målene i den vedtatte Klima og energiplanen. Reduksjonen fra fra 2010 til 2011 er på 7 %. Arendal kommunes klima og energiplan er fra Klimahandlingsplanen gjelder Ny statlig planretningslinje fra Miljøverndepartementet stiller nå krav til at planen gis en politisk bindende status, enten som en del av kommuneplanen eller som en tematisk kommunedelplan. (Hjemmelen er 6-2. i Plan og bygningsloven). Kommunedelplan for Klima og energi skal minimum inneholde: Strategisk plan Handlingsplan Handlingsplan og økonomi rulleres årlig i sammenheng med kommunens øvrige økonomi og handlingsplanarbeid. I oktober 2010 ble det sendt varsel om oppstart av planarbeid og planprogram Kommunedelplan for Klima og Energi Arendal kommune , med Klimahandlingsplan Planprogrammet har vært ute på høring. Arendal kommune har egen konsesjon på fjernvarmeleveranser i Myra-området. Det leveres i dag varme til barnehage og misjonskirke basert på elektrokjel og det er i 2011 etablert en ny varmesentral for varmeleveranse til ny skole og hall. Spillvarme fra isbanen benyttes også som varmekilde. 38

40 Arbeidet med å sertifisere enheter som Miljøfyrtårn pågår kontinuerlig. I 2011 har det blitt delt ut 11 nye sertifikater, 3 kommunale virksomheter og 8 private virksomheter. Totalt er 9 kommunale virksomheter og 27 private virksomheter Miljøfyrtårnsertifisert. Klimapartnerprosjektet som har sin opprinnelse i FN-byprosjektet, har i 2011 ekspandert til å bli en regional storsatsning på miljø og bærekraftig utvikling ansatte og 33 bedrifter er nå del av samarbeidet. Det har på kort tid vokst til å bli ett av Norges største klimanettverk for næringslivet. Prosjektet er i 2011 finansiert av Aust-Agder fylkeskommune og medlemskontingent. Arendal kommune er medlem og har hatt en aktiv rolle i flere av partnerskapets arrangementer. På den nordiske konferansen Sustainable Development in the Baltic sea Region i Turku var Arendal kommune blant de 25 beste praktiske eksemplene på hvordan bekjempe klimautfordringene. Arendal kommune presenterte Klimapartners kunnskapsnotat om Arealplanlegging og klima sammen med Kristiansand kommune og Asplan Viak. Arendal kommune og Klimapartner startet opp møteserien Klimaledelse i praksis i privat og offentlig virksomhet på Agder. I 2010 ble Klimakvoteprosjektet i Mwanza delfinansiert av Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og AsplanViak med ca 1 mill. kroner hver. Prosjektet er foreløpig lagt på is, da det ikke har lykkes å få positiv respons på ekstern fullfinansiering (NOK 3.6 mill) fra NDF (Nordic Development Fund) eller Utenriksdepartementet /ambassaden i Dar es Salaam. Arbeidet for å gjøre Arendal klimanøytral er krevende, men det høstes også gode tilbakemeldinger. Det ble kjøpt klimakvoter for kr: ,- Ordning med kommunal miljøambassadør ble drøftet i bystyret og vedtatt videreført i nye 3 år. Samtidig ønsket bystyret at det skulle skje en utlysning av oppdraget. 3 firma ga tilbud og Klima 2020 ved Svein Tveitdal ble tildelt oppdraget pga pris og innhold. Arendal kommune fikk i 2010 tildelt støtte fra Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) for å utarbeide en klimakommunikasjons-veiledning for norske kommuner. Arbeidet er et nasjonalt prosjekt, og ble sluttført i Resultatet ble KliKK, en webbasert måte å jobbe på som synliggjør hva kommunene gjør for å redusere klimagassutslippene. KliKK inspirerer til handling blant innbyggere, ansatte, politikere og næringsliv Arrangementer: Earth Hour, Klimapartnerskapets frokostseminarer og Internasjonale dager med mer. I Shells ordførerkonkurranse om mest miljøvennlig kjøring vant Arendals ordfører Toril R Larsen, og fikk ,- til et veldedig formål. Frivillighetsbanken i Arendal fikk pengene etter en avstemning i blant Arendals befolkning har vært FNs internasjonale Skogår. Det er lagt fokus på skogen både som ressurs, men også som opplevelse, klimaløsninger, naturmangfold og estetikk. Kommunen samarbeidet med fylkesmannen, fylkeskommunen og skogselskapet. Eydehavn tildekking av deponi og forurensede sedimenter i Bukkevika Det pågår et meget omfattende arbeid for å sikre forurensede masser på Eydehavn. Dette er del av en langsiktig strategi med sikte på å kunne redusere miljøbelastningene av disse gamle forurensningskildene og gi grunnlag for ny aktivitet i området. Samlet er det forventet utgifter til 39

41 dette arbeidet på over 30 mill.kr. I 2011 ble om lag halvdelen av det planlagte arbeidet utført og framdriften i prosjektet er god. Dessverre har det blitt avdekket mer forurensning enn det opprinnelig var forventet i prosjektet. Dette kan komme til å påvirke de samlede kostnader ved prosjektet. Kommunen forventer at en vesentlig del av kostnadene skal dekkes av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF). Det er søkt om støtte til dette, men det foreligger ikke endelig svar fra dem. Landbruksforvaltningen Det er behandlet 59 saker angående deling etter jordloven, omdisponering og konsesjonssaker. Det er mottatt og ekspedert ca 1200 egenerklæringer. Det er behandlet 185 søknader om produksjonstillegg. Det er innvilget 16 søknader om Spesielle miljøtiltak i landbruket med et samlet tilskudd på kr ,-. Det ble utbetalt kr ,- i kommunale midler til driftsbygninger i landbruket. I tillegg er det behandlet 14 søknader om BU-midler (bygdeutviklingsmidler) til tradisjonelle og nye næringer. Kommunen bistår gårdbrukere med planlegging og rettledning innenfor produksjonen. Generelt er det for tiden rimelig god aktivitet og optimisme i næringen og enkelte brukere satser rimelig stort. Året førte til avlingssvikt på korn pga stor nedbørsmengde, men det var gode grovforavlinger. Husdyrproduksjonen går ned. Spesielt bekymringsfull er situasjonen for melkeproduksjon. Det er satt i gang et beiteprosjekt med fokus på Flått i samarbeid med UiA og NSG (Norsk Sau og Geit). Skogbruket sliter med dårlige priser og det er derfor brukt lite midler til kulturarbeid i Det foregår et prosjekt på Bioenergi som man håper skal føre til økt aktivitet Beredskap 2011 var preget av hendelsene på Utøya og kommunens psykososiale kriseteam fikk mye å gjøre i etterkant av disse hendelsene. De var i 2011 involvert i 30 hendelser, mot normalt hendelser. Hendelsene på Utøya og i Oslo har også bidratt til større generelt fokus på beredskapsarbeidet. Fylkesmannen i Aust-Agder gjennomførte tilsyn av kommunens beredskapsarbeid, og kommunen vil gjennomføre foreslåtte forbedringer innen utgangen av Arbeidet med nye ROS-analyser på overordnet nivå for kommunen ble satt i gang høsten 2011, og videreføres i Brann og brannberedskap Bakgrunnsstatistikk, antall branner i Arendal, bygningstype, utvikling over tid, sammenligning med landet som helhet. Kilde: DSB 40

42 Alle bygg Boligbranner Garasje Annen bygning Næring Fritidsbolig Figur 39: Gjennomsnittlig antall branner pr bygningstype Linjediagrammene nedenfor viser utvikling i bygnings- og boligbranner i Arendal og i landet som helhet. Tallene for hele landet er omregnet til samme befolkning som i Arendal. Den store økningen i branner fra 2009 til 2010 skyldes at pipebranner er tatt med i statistikken fra Antall Arendal Antall landet Figur 40: Antall bygningsbranner pr år Arendal landet. Tallene for hele landet er omregnet til antall pr innbyggere Antall Arendal Antall landet Figur 41: Antall boligbranner pr år. Tallene for hele landet er omregnet til antall pr innbyggere 41

43 I løpet av de siste 15 år er det omkommet 3 personer i brann i Arendal. På landsbasis har det omkommet 885 personer i samme periode. Omregnet til en by på Arendals størrelse tilsvarer det 7,4 personer. Dødsfall pga brann ligger i Arendal på 40 % av landsgjennomsnittet. Linjediagrammene som viser utviklingen i bygnings- og boligbranner i perioden , viser en positiv trend i retning av færre branner. Fra 2010 er også pipebranner inkludert i statistikken. Det fører igjen Arendal opp over gjennomsnittet for landet i antall branner. En forklaring kan være at Arendal har 71 % eneboliger, og kun 8 % blokkleiligheter, mens for landet som helhet er andelen 52 % eneboliger og 23 % blokkleiligheter (kilde SSB boligstatistikk). Flere eneboliger og færre blokkleiligheter gir samtidig flere piper hvor det kan oppstå brann i Arendal enn i landet som helhet. Fordeling av boligtyper 2011; Arendal (SSB s boligstatistikk) 2 % 3 % 23 % 11 % 9 % 52 % Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Figur 42: Fordeling boligtyper 2011 Arendal Fordeling av boligtyper 2011; Hele landet 2 % 3 % Enebolig Tomannsbolig 23 % 11 % 9 % 52 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Figur 43: Fordeling boligtyper hele landet I løpet av de siste 15 år er det omkommet 3 personer i brann i Arendal. På landsbasis har det omkommet 885 personer i samme periode. Omregnet til en by på Arendals størrelse tilsvarer det 7,4 personer. Det gir Arendal en god statistikk i forhold til at det er få branner lokalt der mennesker har mistet livet (40 % av landsgjennomsnittet). 42

44 3.8. Andre aktuelle saker Sørlandet kunnskapshavn Utbyggingen av Sørlandet Kunnskapshavn første byggetrinn startet opp vinteren 2011 med Eurekabygget og Havnegården (til sammen ca m2). Begge byggene er fullt utleid, og bygges av private investorer. Planlegging for kommunens leiearealer i Eurekabygget har pågått gjennom hele året i tett samarbeid med utbygger. I samarbeid med Etablerersenteret IKS har kommunen hatt fokus på utvikling av det vekstmiljøet av kunnskapsbedrifter som er lokalisert i FN-bygget. Dette miljøet flyttes til Eurekabyggets 4. etasje og får til sammen ca. 50 arbeidsplasser. Vekstmiljøet i FN-byggets 2. etasje har fungert meget godt og har vært en god indikator på hvordan kommunen bør arbeide for å lykkes videre i kunnskapshavna. Sørlandet Kunnskapshavn som utviklingsprosjekt ble avsluttet i 2011, innenfor de bevilgede midler på 15 mill. kroner. Kommunens arbeider med vann, avløp og vei/fjellskjæring i området ble avsluttet høsten 2011, og arbeidet med rehabilitering av kaiene er igangsatt. Arbeidet med Pollen P-hus ble igangsatt høsten 2011 gjennom et privat selskap hvor kommunen er aksjonær. Første byggetrinn inneholder 510 parkeringsplasser samt en skatehall. Kommunen har påtatt seg en rolle som koordinator for alle utbyggingsprosjektene, noe som har vært viktig for å sikre fremdrift i et krevende og lite anleggsområde. Utbyggingen blir dokumentert gjennom film og bilder. Bystyret vedtok i desember 2011 endring av reguleringsplanen for Tollbodkaia. Dette muliggjør oppstart av Eureka trinn 2 våren Planlegging av kunnskapshavna trinn 3 (Dauholla/Skytebaneveien) ble igangsatt i 2011 i samarbeid med private grunneiere i utbyggingsområdet. Det ble også satt i gang planlegging av et felles servicebygg i området, som skal ivareta behovene for vann, avløp og strøm til nærområdet, byggene i kunnskapshavna samt større fartøyer som anløper Tollbodkaia. Det har i 2011 vært gjennomført en rekke tiltak i EU-prosjeket Skandinavisk Kompetanseutviklingsnettverk, både i Danmark, Sverige og Norge. Gjennom Eureka Kompetanse har rådmannen tatt initiativ til økt satsing på etter- og videreutdanning i regionen, noe som også er ett av bystyrets satsingsområder. Vitensenteret Sørlandet Vitensenteret Sørlandet, som er en viktig del av Sørlandet Kunnskapshavn, har i 2011 hatt besøk av ca besøkende i de midlertidige lokalene i FN-bygget. Det har vært utviklet og gjennomført en rekke undervisningsopplegg for elever fra barnehage til videregående skoler. I tillegg har det vært utviklet et eget fritidstilbud kalt Vitenklubben. Aktivitetene er blitt gjennomført både i FN-huset, ute på skoler i begge fylkene, på UiA og i Sørlandet Kunnskapspark i Kristiansand. Vitensenteret Sørlandet har fått et spesielt ansvar for matematikkundervisning for flere kommuner i Østre Agder finansiert gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Det er nå inngått avtaler med GARD, Skeie Group, Agder Energi, Gjensidigestiftelsen og Agder Renovasjon om sponsorsamarbeid. I tillegg er det inngått samarbeid med flere nasjonale, 43

45 regionale og lokale aktører. Det har vært arbeidet aktivt for å få statlig finansiering til vitensenteret gjennom den regionale vitensentersatsingen. Virksomheten i 2011 er blitt drevet uten statlig støtte. 44

46 4. BRUKERPERSPEKTIVET Brukerperspektivet presenterer kommunens tjenesteproduksjon i De store tjenesteområdene er oppvekst og omsorg. Disse får mest oppmerksomhet i årsberetningen og har også høy prioritet politisk. For øvrig vises det også til årsberetningsbidraget fra de enkelte enhetene. Figur 44 viser den økonomiske prioriteringen av de ulike tjenestene i Arendal kommune og Kostra-gruppe 13. Det er relativt små endringer fra ett år til et annet. Andel brutto driftsutgifter ulike tjenesteområder Arendal 2009 Arendal 2010 Arendal 2011 G G Styring og fellesutgifter 5,6 4,9 5,5 5,9 6 6 Barnehage 11,3 11,8 12,1 12,3 12,7 12,9 Grunnskoleopplæring 20 20,6 20,7 21,4 21,4 21 Kommunehelse 3,5 3,7 3,6 3,4 3,5 3,5 Pleie og omsorg 26,2 26,8 26,2 26,1 26,1 26,1 Sosialtjeneste 5,1 5,1 5,4 4,6 4,8 4,8 Barnevern 2 2 1,9 2,5 2,7 2,9 Vann, avløp, renovasjon/avfall 5,5 5,5 5,2 5 4,9 4,9 Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,6 1,6 1,6 1,5 1,5 1,5 Kultur 3,6 3,3 3, Kirke 0,9 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 Samferdsel 2,2 2,1 2,1 2,1 2 1,9 Bolig 1,5 1,9 1,7 1,7 1,7 1,6 Næring 0,6 0,7 0,7 1,1 1 0,9 Brann og ulykkesvern 2,5 2,4 2,4 1,6 1,5 1,5 Internkommunale samarbeid ( 27) 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,3 Tjenester utenf. ord. komm. ansvar 0,4 0,4 0,1 0,4 0,4 0,3 Figur 44: Prioriteringav ulike tjenester, andel av brutto driftsutgifter G

47 4.1. Oppveksttjenestene Skole Årsberetning 2011 Rådmannen la frem tilstandsrapport for kommunale grunnskoler 2011 for Bystyret i januar I denne tilstandsrapporten belyses alle områder innenfor skole, og det er gjort en vurdering innenfor hvert enkelt område. Det vil derfor i årsmeldingen være få vurderinger og analyser av resultater som er oppnådd, kun en skjematisk oversikt over mål og faktisk oppnådd resultat. For en total oversikt over resulter og tilstand henvises det til tilstandsrapporten for Tilstandsrapporten gjenspeiler målsetninger i strategisk kart for Arendal kommune og inneholder også en rapportering på siste aktiviteter innen for satsingsområdene i Arendalsskolen. Det er et nasjonalt og kommunalt mål at alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør de unge i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Arendalsskolen har for tiden særlig fokus på: Lesing Regning Sosial kompetanse Vurdering for læring Ledelse på alle nivå Resultatene ved nasjonale prøver høsten 2011 viser, i grove trekk, en positiv utvikling fra forrige skoleår. Dette er svært gledelig. Gjennomsnittsverdier sier noe, men ikke nok. I Strategisk kart ønsker en særlig å påvirke gjennomsnittet ved å redusere betydelig andelen elever på mestringsnivå 1 for elever på 5. trinn og mestringsnivå 1 og 2 for elever på 8. og 9. trinn. Dette har kommunen i stor grad lykkes med. Trivsel henger sammen med motivasjon og påvirker læringen. Et godt forhold mellom lærer og elev er avgjørende for læringsresultatet. Elevundersøkelsen viser en positiv utvikling på 7.trinn mht trivsel med lærerne, men noe mindre trivsel med lærerne på 10.trinn. Det er satt fokus på dette bl.a. gjennom Vurdering for læring og Læringsstrategier i lesing og regning. Elevundersøkelsen viser at det fortsatt må settes fokus på skolemiljø/læringsmiljø for å forebygge mobbing. Arendal kommune har noe dårligere resultat enn det nasjonale snittet. Strategisk kart pålegger alle barnehager og skoler å arbeide systematisk med elevenes sosiale ferdigheter. Det jobbes med å utjevne forskjellen mellom nasjonalt og kommunalt resultat m.h.t. mobbing. Når det gjelder sluttvurderingen på 10. trinn, er det i Arendal et godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer bedre enn i mange andre kommuner i Aust Agder. Grunnskolepoeng (summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer, ganget med 10) lå våren 2011 på nasjonalt nivå, 39,8. Året før var tallet 38,7. Det er en stor framgang! 46

48 Når det gjelder registrerte elever i videregående opplæring høsten 2010 etter uteksaminering fra grunnskolen, er tallet for Arendal 97,5 % av alle som tok fullførte 10. trinn våren Tallene for 2011 er ikke kommet ennå. Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn i lesing viser positive resultater, det samme gjør resultatene i regning på 2. trinn og til dels også 3. trinn. Det er forøvrig store variasjoner mellom skoler m.h.t. resultater på alle kartleggingene og prøvene Strategisk kart for grunnskoleopplæringen Arendal kommune har som overordnet satsningsområde Lærings- og oppvekstmiljø. Under dette kommer det tre underområder: Faglig utvikling, Sosial kompetanse, Medvirkning. Dette er forankret i det strategiske kartet som Arendalsskolen jobber etter. Hovedmålene under Lærings- og oppvekstmiljø i det strategiske kartet er: et faglig utfordrende læringsmiljø med høyt kvalifisert personale der elevene opplever mestring alle elever skal settes i stand til å fullføre grunnopplæringen (det 13-årige skoleløpet) skolen skal oppleves som en profesjonell arena Felles styringskart for skolene i Arendal kommune Nedenfor vises styringskart for skolene. Resultatene for de ulike satsingsområdene; faglig utvikling, sosial kompetanse og medvirkning er kommentert nedenfor Faglig utvikling Nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamen og grunnskolepoeng er indikatorer for faglig utvikling. Innenfor faglig utvikling har Arendal kommune to hovedsatsningsområder. Det er Lesing og regning. Inn i disse faglige satsingene går også Vurdering for læring. Resultatindikator brukere - faglig utvikling Mål 2011 Resultat 2011 Leseferdighet 1. trinn (gj.snitt) Leseferdighet 2. trinn (gj.snitt) Regneferdighet 2. trinn (gj.snitt) 58 58,3 Regneferdighet 2. trinn (kritisk grense) under 15.0% 13,1 % Leseferdighet 3.trinn (gj.snitt) Regneferdighet 3.trinn (gj.snitt) 55 62,5 Regneferdighet 3. trinn (kritisk grense) under 20.0% 20,4 % Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 2,0 2 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2,0 1,9 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2,0 Annullert Nasjonale prøver 5 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 under 25.0% Annullert Nasjonale prøver 5 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 under 25.0% 24,8 % Nasjonale prøver 5 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 under 25.0% 29,1 % 47

49 Resultatindikator brukere - faglig utvikling Mål 2011 Resultat 2011 Nasjonale prøver 8. trinn - lesing 3,1 3,2 Nasjonale prøver 8. trinn - regning 3,1 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 3,0 3,0 Nasjonale prøver 8 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 26.0% 27,6 % Nasjonale prøver 8 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 25.0% 27,3 % Nasjonale prøver 8 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 30.0% 33,7 % Nasjonale prøver 9. trinn - lesing 3,5 3,4 Nasjonale prøver 9. trinn - regning 3,4 3,3 Nasjonale prøver 9. trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 under 20.0% 20,1 Nasjonale prøver 9. trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 Under 20.0% 21,0 Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,6 3,6 Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,4 3,0 Eksamenskarakter skr. engelsk 3,6 3,7 Eksamenskarakter skr. matematikk 3,2 3,2 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,5 39,8 Figur 45: Styringskart skoler For utdypende kommentarer og videre analyser knyttet til resultater henvises det til tilstandsrapporten for grunnskole for Sosial kompetanse Trivsel henger sammen med motivasjon og påvirker læringen. Et godt forhold mellom lærer og elev er av betydning for læringsresultatet. Elevundersøkelsen viser en positiv utvikling mht trivsel med lærerne. Kommunen ønsker å forsterke fokuset på dette bl.a. gjennom arbeidet med Vurdering for læring og Læringsstrategier i lesing og regning. Elevundersøkelsen viser at kommunen fortsatt må ha fokus på læringsmiljø for å jobbe forebyggende med mobbing. Arendal kommune har noe dårligere resultat enn det nasjonale snittet mht mobbing. Strategisk kart pålegger alle barnehager og skoler å arbeide systematisk med elevenes sosiale ferdigheter. Indikator i elevundersøkelsen Mål 2011 Siste resultat Faglig veiledning 7. trinn 3,6 3,3 Faglig veiledning 10. trinn 3,4 3,1 Trivsel med lærer 7. trinn 4,0 4,0 Trivsel med lærer 10. trinn 3,8 3,6 Mobbing på skolen 7. trinn 1,4 1,5 Mobbing på skolen 10. trinn 1,4 1,6 Figur 46: Indikatorer elevundersøkelsen 48

50 Medvirkning Årsberetning 2011 Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Trivsel med lærere er svært viktig for opplæringen og elevenes læringsutbytte. Det har vært en postitiv utvikling de siste årene i Arendal kommune på elevundersøkelsen på dette punktet. Samtidig ser en at det å ha lærere som gir elevene lyst og motivasjon til å jobbe med fagene i større grad, må få fokus. Kommunen ønsker å forsterke dette gjennom satsinger som Vurdering for læring og Flere og bedre læringsstrategier i lesing og regning. Samtidig vil Arendalsskolen ha et stort fagfokus, noe som også bidrar til at elevene får lyst til å jobbe med fagene. Forskrift til opplæringsloven ble endret i august 2009, og kapittelet om vurdering gjennomgikk store endringer. Gjennom den nasjonale satsingen Vurdering for læring som skoler i Arendal deltar i, er kommunen i gang med å utvikle en endret og bedre vurderingspraksis som blant annet setter fokus på faglig veiledning fra læreren til elevene. De grunnleggende prinsippene i Vurdering for læring som er nedfelt i forskriften i er: Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kompetanseheving i skolene. Gjennom satsingsområdene våre i strategisk kart er det i løpet av 2011 gjennomført en rekke samlinger og kompetansehevingstiltak for lærere og skoleledere. Alle Kartleggingsprøver og Nasjonale prøver i lesing og regning har analyser og samlinger for lærere og skoleledere med fokus på: hvordan jobbe videre med resultatene og bruke dette videre i elevenes læring. I tillegg har skolekontret gitt tilbud om 2 besøk med tema lesing. Tema for møte med trinnlærere: Lesing og foreldresamarbeid. Tema for 5.-7.trinnslærere: Lesing i alle fag. I løpet av 2011 har Arendal kommune satset på regning som en grunnleggende ferdighet. Det var regning som ble prioritert i forhold til Videreutdanning, og da kommunen søkte om skjønnsmidler hos fylkesmannen sammen med de øvrige kommunene i Aust-Agder, var det regning som ble prioritert. På dette området har Arendalsskolen minst kompetanse, og da særlig på barnetrinnet. Dette gjør at regning også i årene som kommer vil måtte være et satsningsområde som er viktig for kommunen. Barnehage- og skolekontoret samarbeider tett med Vitensenteret Sørlandet, og for høsten 2011 var det frikjøpt 4 ressurspersoner i regning som holder kurs for lærere og elever på skolene. Kursene er praksisnære og det blir lagt vekt på Tall og tallforståelse som er den største utfordringen ved regning som grunnleggende ferdighet. Dette kommer klart frem gjennom analyser av nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Vurdering for læring har i løpet av 2011 vært et satsningsområde og det har vært gjennomført en rekke fellessamlinger og samlinger på skoler. Arendal kommune har også deltatt på sentralt arrangerte kursdager. 49

51 4.2. Oppveksttjenestene Barnehage Barnehageplasser Pr. 15. desember 2011 hadde 2312 barn plass i barnehager i Arendal, fordelt på kommunale og private barnehager. Hovedtyngden er private - i alt 50 barnehager fordelt på familiebarnehager og ordinære barnehager. De kommunale barnehagene utgjør 30 % av plassene. Ved utgangen av august måned 2011 hadde alle med rett til barnehageplass og som søkte ved hovedopptaket, fått tilbud om barnehageplass. I 2011 ble 3 private barnehager avviklet to ordinære barnehager med til sammen ca 30 plasser (Sandslottet med 10 plasser og Øyestad Menighetsbarnehage med 20 plasser) og en familiebarnehage. Furukollen barnehage (privat) som startet opp i november måned 2010 har økt med ca 40 plasser i løpet av Skarvedalsveien FUS barnehage (privat) startet opp med 20 midlertidige plasser i lokalene til Øyestads menighets barnehage som ble avviklet juli Resultater fra brukerundersøkelser Suksessfaktor Styringsindikator Score Mål Brukertilfredshet (gj.snitt alle spørsmål) - 4,8-4,8 Fornøyde brukere Åpningstider - 5,0-4,8 Opplevelse av respektfull behandling - 5,3-4,8 Opplevelse av brukermedvirkning - 4,5-4,8 Svarprosent brukerundersøkelse (%) - 49,0-60,0 Figur 47: Resultat brukerundersøkelser Det ble gjennomført brukerundersøkelse for barnehagene i 2010, og det vil bli gjennomført ny brukerundersøkelsen våren Brukerundersøkelsen i 2010 ga gode resultater som fører til motivasjon for å bli enda bedre på det barnehagetilbudet enhetene ønsker å levere. De enkelte enhetene har laget tiltak på bakgrunn av det de ønsket å bli enda bedre på, eller øke bevisstheten om, for å holde det gode resultatet Arendal kommunes arbeid med nytt finansieringssystem for barnehager fra 2011 Nytt finansieringssystem for barnehager har krevd svært tett oppfølging. Kommunen har økt sin kompetanse og saksbehandlerkapasitet på dette feltet. Gjennom hele året er det jevnlig avholdt møter med Private Barnehagers Landsforbund (PBL) i Arendal, samt felles informasjonsmøter med de private barnehageeierne Etablering av ny web løsning for barnehageopptak i Arendal kommune. Alle kommunale og private barnehager fikk etablert Hypernet for barnehage med fokus på bedre søknadsprosess og selvbetjening. Denne web løsningen har også gitt de private barnehagene samme mulighet for å få totaloversikt på ventelistene som de kommunale barnehagene. 50

52 Det har vært opplæring av alle barnehagene (private og kommunale) i webløsningen flere ganger i løpet av Felles kompetanseheving i kommunale barnehager. Det har ikke vært gjennomført felles kompetanseløft i løpet av 2011, men det har vært gjennomført en assistentopplæring, som videreføres i første halvdel av Pedagogisk-psykologisk tjeneste Bystyret vedtok i desember 2010 at arbeidsgiveransvaret skulle flyttes fra 8 områdeledere til PPT-leder. Men første halvår av 2011 var det en svært krevende situasjon i Arendal PPT. Leder kom ikke på plass i nyopprettet lederstilling. Flere stillinger var ubesatt våren Da leder ble tilsatt sommeren 2011, bidro dette sterkt til at det også ble gode søkere til fagstillingene. PPT-leder er nå tilsatt, det samme gjelder fagstillingene. Arendal bystyre økte antall stillingshjemler til 12 i junimøtet En arbeider nå fram gode løsninger for at PPtjenesten skal fungere som én god tjeneste Arendalsmodellen Våren 2011 startet arbeidet med en evaluering av Arendalsmodellen med sikte på å foreta nødvendige justeringer av modellen. I bystyresak 108/2011 i august tok Arendal bystyre Intern evaluering av Arendalsmodellen til etterretning. Arendal bystyre ba rådmannen, på bakgrunn av innhentet informasjon, å iverksette en prosess med formål å foreta nødvendige justeringer i Arendalsmodellen for å sikre at barn og unge i størst mulig grad opplever mestring. Det ble høsten 2011 arbeidet bredt med dette, og sak om justert Arendalsmodell vil bli lagt fram for Arendal bystyre våren Helse- og omsorgstjenestene Kommuneplanen, spesielt om kapittel 10 - Helse- og omsorg Kommuneplanen Arendal - Varm, stolt og utadvendt ble vedtatt i bystyrets junimøte. Målene i kapittel 10 har vært systematisk jobbet med fram mot budsjettbehandling Hovedfokus har vært på: Stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse, og legge til rette for sunne valg. Innbyggerne skal på egne premisser settes i stand til å mestre eget liv, til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Innbyggere som trenger hjelp og har behov for bistand skal erfare at kommunen gir omsorgstjenester som er tilpasset den enkeltes behov. Ivareta fremtidens kompetansebehov. Folkehelseperspektiv i all samfunnsutvikling. Tjenesteproduksjon med høy kvalitet. Skape en innovasjonskultur som bidrar til valg av gode løsninger. Bystyret vedtok august 2011 at rådmannen skulle arbeide ut en modell og filosofi på hvordan et mestringsfokus med sikte på å bygge opp under den enkeltes evne til fremtidig mestring av eget liv kunne innarbeides i tjenesten. 51

53 Det har vært arbeidet systematisk med å få fram satsningsområder i årene framover som er: Ny struktur og organisering av tjenestene, som legger til rette for at det arbeides faglig godt og effektivt med de oppgavene og utfordringene som skal løses. Kompetanse Aktivere brukernes egne ressurser gjennom tverrfaglig og forebyggende innsats - hverdagsrehabilitering. Planlegge boliger med heldøgns omsorg gjennom å spille på lag med arkitektur, teknologi, brukere, pårørende, nærmiljø og fagpersonell Økonomi I forbindelse med bystyrets budsjettbehandling desember 2010 ble budsjettrammene til Omsorg Vest og Øst styrket med kr Dette ble fordelt med kr til Omsorg Vest og kr til Omsorg Øst, og er nærmere beskrevet i enhetenes årsmeldinger. Omsorgsenhetene har i 2011 hatt spesielt fokus på økonomistyring med jevnlig rapportering til kommunalsjef helse og omsorg på prognose. Det har blitt iverksatt tiltak underveis i budsjettåret. Enhetene har, med unntak av omsorg Øst, oppnådd positivt resultat. Totalt sett har dette gitt et mindreforbruk på kr i omsorgssektoren Tjenesteproduksjon Omsorgsenhetene melder om et høyt aktivitetsnivå, som understøttes av produksjonstallene som følger. I hjemmesykepleien brukes estimert tid som viser antall timer direkte brukertid pr uke. Estimert tid inkluderer ikke den tiden som brukes til andre gjøremål som f. eks reise- og gangtid, skriftlig og muntlig rapport, møter, etc. Estimert tid er den tiden en antar det vil ta og utføre tjenesten, og kan derfor avvike noe fra faktisk medgått tid. Av denne grunn må ikke estimert tid oppfattes som et nøyaktig styringstall. Figur 41 viser at det har vært en liten økning i antall brukere og en svak nedgang estimert tid i hjemmesykepleien i Omsorg Vest og Omsorg Øst. Hjemmesykepleie i Omsorg Vest og Omsorg Øst Brukere Estimert tid Gjennomsnitt estimert tid og brukere Gjennomsnitt estimert tid og brukere Gjennomsnitt estimert tid og brukere Figur 48: Hjemmesykepleien - antall brukere og estimert tid Omsorg Øst har hatt en svak nedgang i estimerte timer (- 193) og en liten økning i antall brukere (8). Omsorg vest har hatt noe økning både i estimerte timer (172) og brukere (20). Denne tabellen viser gjennomsnittet for hele året, og en får ikke fram variasjon i timer og brukere som kan være til dels store i kalenderåret. 52

54 Arendal kommune samlet: Antall institusjonsplasser korttid Antall trygghetshybler Antall institusjonsplasser rehabilitering Antall institusjonsplasser langtid 228* * Herav - antall langtidsplasser fortsatt boliggjort Antall brukere av hjemmesykepleie i løpet av året Antall brukere av hjemmesykepleie pr Antall brukere av hjemmehjelp i løpet av året Antall brukere av hjemmehjelp pr Antall brukere under 67 år (alle tjenester) Tjenester unntatt tekniske hjelpemiddel Antall brukere over 67 år (alle tjenester) Tjenester unntatt tekniske hjelpemiddel Antall brukere med trygghetsalarm pr Personer over 80 år bosatt i kommunen Personer over 90 år bosatt i kommunen * Endring fra 2009 skyldes vedtak om omgjøring boliggjøring. Figur 49: Produksjonstall omsorg For kommunen som helhet viser tabellen en nedgang i antall brukere med hjemmesykepleie og hjemmehjelp fra 2010 til Dette gjelder om en ser på tallene for hele året eller øyeblikksbildet fra Det har i hele 2011 vært jobbet målbevisst med å kvalitetssikre og bedre styringsverktøyet estimert tid. I tillegg startet en høsten 2011 med gjennomgang av rutiner på IPLOS-data (funksjonsvurdering av bruker). Resultatet er mer riktige produksjonstall. Dette er en pågående prosess, som vil fortsette inn i 2012, og kan gi ytterligere endringer Gjennomsnittlig liggetid for brukere med korttidsplass Sykehjem/bokollektiv/aldershjem (Plankemyra, Myratunet, Nyskogen, Saltrød, Tromøy, Flosta, Solhaug) 32,58* Rehabilitering døgn (Myratunet) 27, ,54 Plankemyra, Myratunet, Tromøy Solhaug (3 plasser) 25,3 *Endret registrering av gjennomsnitt liggetid fra tidligere år ved at gjennomsnitt beregnes av alle disponible korttidsplasser (avlastning, korttidsopphold, utredning/behandling og trygghetshybel). Figur 50: Gjennomsnittlig liggetid brukere med korttidsplass Utviklingshemmede: Boveiledertjeneste antall brukere * Brukere Ellengård dagsenter Brukere avlastning (Fagerheim, Røedtunet, Myratunet, Madshaven, Jovanntunet) *Det ble foretatt en grenseoppgang mellom Mestring & Rehabilitering og Psykisk helse & Rus vedrørende boveiledertjenester i januar Registreringen er derfor endret og antall brukere er fordelt på personer med utviklingshemming og psykisk helse/rusproblematikk. Figur 51: Utviklingshemmede antall brukere 53

55 Psykisk helse og rus Boveiledertjeneste antall brukere * Miljøarbeidertjenesten antall brukere Brukere Langsæ dagsenter Brukere Moland dagsenter Brukere Arendal dagsenter 85** Antall bruker av psykiatrisk sykepleietjeneste * Det ble foretatt en grenseoppgang mellom Mestring & Rehabilitering og Psykisk helse & Rus vedrørende boveiledertjenester i januar Registreringen er derfor endret og antall brukere er fordelt på personer med utviklingshemming og psykisk helse/rusproblematikk. ** Længsæ og Moland dagsenter er nå Arendal dagsenter. Figur 52: Psykisk helse og rus antall brukere Tjenesten dagrehabilitering og hjelpemiddelformidling (antall brukere) Brukere dagrehabilitering 116* Bevegelse, syn, hørsel, kognisjon og data Antall brukere som har fått vurdert boligtilrettelegging *Nytt produksjonstall Figur 53: Dagrehabilitering og hjelpemiddelformidling antall brukere Brukertilfredshet Suksessfaktor Styringsindikator Score Mål Brukertilfredshet (gj.snitt) - hjemmetjeneste - 3,3-3,4 Brukertilfredshet (gj.snitt) - pårørende institusjon Brukertilfredshet (gj.snitt) - beboere institusjon Trygghet og respektfull behandling - hjemmetjenesten - 3,2-3,4-3,2-3,2-3,5-3,6 Fornøyde brukere omsorgstjenesten Respektfull behandling - beboere institusjon - 3,5-3,8 Respektfull behandling - pårørende institusjon - 3,6-3,7 Brukermedvirkning - hjemmetjeneste - 3,1-3,2 Brukermedvirkning - beboere institusjon - 3,3-3,2 Brukermedvirkning - pårørende institusjon - 3,1-3,1 Trivsel - beboere institusjon - 3,3-3,5 Trivsel - pårørende institusjon - 3,2-3,3 Figur 54: Styringsindikatorer brukerperspektivet omsorg 54

56 Det ble gjennomført brukerundersøkelse for omsorgsenhetene Øst, Vest og Hjemmehjelpstjenesten i 2010, og det vil bli gjennomført ny brukerundersøkelsen høsten Når det gjelder brukerne rapporteres derfor ikke tallresultater for 2011, kun tiltak som er satt i gang i den enkelte enhet. I hovedsak følges brukerundersøkelsen opp gjennom tiltaksplaner på enhets- og teamnivå. På enhetsnivå er det iverksatt tiltak innenfor brukermedvirkning, informasjon til brukerne og respektfull behandling, som er tatt videre ned på teamnivå. Videre har flere team i hjemmesykepleien opprettet tjenesteansvarlig sykepleier for alle brukere, samt en primærkontakt for brukere med særlige behov, og det er et mål at dette skal iverksettes i alle team. Formålet med denne organiseringen er å sikre bedre kvalitet og oppfølging av den enkelte bruker, samt økt arbeidsmotivasjon og effektivitet gjennom riktig bruk av kompetanse. Enheten psykisk helse og rus gjennomførte sist brukerundersøkelse i 2007, og det vil bli gjennomført ny brukerundersøkelse vinteren Samarbeidet med NAV er systematisert både på ledernivå og på utøvende nivå. I Mestring & Rehabilitering er det gjennomført tre brukerundersøkelser i Det er allerede igangsatt forbedringsarbeid på områdene informasjon og brukermedvirkning Medarbeidertilfredshet - medarbeidertilfredshetsundersøkelse 2011 Det ble gjennomført medarbeidertilfredshetsundersøkelse høsten Flere team innen omsorgsenhetene har gjennomført ny medarbeiderundersøkelse i februar Årsaken har sannsynligvis vært at mange ansatte har misforstått hvor de skulle registrere sitt svar, dvs. at svaret er gitt i feil enhet. Dersom en ser bor fra dette er resultatene i omsorg i tilfredsstillende i forhold til målene. Det lages tiltaksplaner på enhets og teamnivå, for å følge opp resultatene fra disse. Det vises til enhetenes årsberetninger for detaljer både på resultat undersøkelse og tiltaksplaner Nærvær Nærværet for alle omsorgsenhetene ligger lavere enn mål som er satt for dette, men det er store variasjoner mellom teamene. Det er utarbeidet nærværsplaner og det er jobbet godt med IA oppfølging. Kommunens nærværsteam trekkes inn i arbeidet når det er behov for dette. Eksempel på tiltak nærvær hjemmehjelp I perioden økte nærværet for hjemmehjelpere fra 86 % til 92,8 %. Høsten 2009 satte team hjemmehjelp to mål som tok utgangspunkt i å videreføre høyt nærvær, gjennom å etablere arbeidslag og flere baser med PC. I 2010 ble det søkt om tilretteleggingstilskudd fra NAV og støtte fra Nærværsprogrammet, og dette ble imøtekommet. Høsten 2010 (med varighet ett år) ble det gjennomført trening i slynge hvor 30 frivillige hjemmehjelpere var påmeldt og fikk fikk individuelt program og veiledning fra fysioterapeut. Trening foregikk på fritid og veiledning ble gitt i arbeidstid. Det er iverksatt flere andre tiltak som innføring av moderne renholdsutstyr inkludert opplæring, etablering selvstyrte grupper og kompetanseheving satt i system gjennom faste undervisningssamlinger. 55

57 Resultatet i 2011 er et nærvær på 94,17 % for team hjemmehjelpere som har en fysisk krevende jobb og hvor det i hovedsak arbeider kvinner med en gjennomsnittsalder på 56 år. Den gode utviklingen ser ut til å fortsette med et nærvær de to første månedene i 2012 på 97,44 % Organisatoriske endringer Enhetslederne i omsorg fikk våren 2011 kontorplasser på rådhuset. Team stab/støtte på Plankemyra er splittet opp og tilknyttet ulike nettverk på rådhuset. Stab helse og omsorg ble etablert samtidig etter en større omstilling som har involvert tidligere helsenettverk, stab/støtte Plankemyra og enhet Aktivitet og service. Tjenestekontoret ble fra juli 2011 organisatorisk plassert under kommunalsjef helse og omsorg. I enhet psykisk helse og rus er Længsæ og Moland dagsenter blitt ett dagsenter Arendal dagsenter som holder til på Eydehavn. Transporttjenesten og hjelpemiddelmontørene ble samordnet i 2011 i enhet Mestring & Rehabilitering. Dette har medført bedre utnyttelse av personalressursene i begge team. Alle enhetene har jobbet med ledertetthet og endret lederstruktur samt sammensetning av team gjennom å tilsette flere teamledere Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Innføring av nytt lovverk, formalisering av samarbeidsavtaler med helseforetaket Sørlandets sykehus, og iverksetting av tre økonomiske virkemidler har vært jobbet med i hele Det har krevd planlegging og forberedelser både innad i Arendal kommune og i samhandling med øvrige kommuner i Østre Agder. Felles samordning med øvrige kommuneregioner på Agder har også vært viktig for å styrke samhandlingsarbeidet med helseforetaket Sørlandets sykehus (SSHF). Følgende oppgaver har hatt prioritet: Juridiske forpliktende samarbeidsavtaler og delavtaler med Sørlandets sykehus. Forberedelser og gjennomføring av lovpålagt oppgave om juridisk bindende samarbeidsavtaler mellom helseforetaket Sørlandets sykehus (SSHF) og kommunene i Østre Agder har hatt høyeste prioritet. Samarbeidsavtalen og fire delavtaler ble framforhandlet og vedtatt i bystyret Informasjonsarbeid rettet mot både politisk, administrativt og tjenestenivå har hatt høy prioritet. Innholdet i orienteringen har vært konsekvenser av nytt nasjonalt lovverk (folkehelselov og helse og omsorgslov), forskrifter knyttet til betalingsplikt for ferdigbehandlet pasienter, kommunal medfinansiering og nye økonomiske virkemidler. Alle ansatte i helse og omsorgssektoren er gitt orientering om reformen. Høringsarbeid: Arendal kommune har samarbeidet tett med øvrige kommuner i Østre Agder om høringer knyttet til nytt lovverk, forskrifter og planarbeid. Juridisk nettverk i Arendal kommune har bistått særskilt i alle høringsarbeidene. 56

58 Arendal kommune har i gang flere pilotprosjekter, hvor noen av prosjektene er i tett samarbeid med omkringliggende kommuner i regi av Østre Agder. Eksempler på dette er pasientforløp for hoftebruddspasienter, og utredning av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen I regi av samhandlingsprosjektet Arendal helsehus, som er et internt samhandlingstiltak, ble det i 2011 videreført to aktiviteter som har gitt verdifull erfaring. Gruppebasert behandlingsprogrammer med tidlig intervensjon for utvalgte diagnosegrupper i samarbeid med Hisøy legesenter hvor målet har vært å lage en modell for en mer integrert fastlegetjeneste og hjemmebasert rehabilitering for eldre brukere med behov for kommunale rehabiliterings og pleietjenester d.v.s. hjemmebasert rehabilitering. Hjemmebasert rehabilitering (hverdagsrehabilitering) Denne piloten ble opprettet i 2010 med et eget team på 2,4 årsverk som skal legge til rette for opptrening og rehabilitering av brukeren i eget hjem. Piloten er finansiert med prosjektmidler fra helsedirektoratet og har begrenset varighet. Hovedmålet er at den enkelte bruker skal være deltaker i en prosess som gir fysisk opptrening, mestring og framgang, i stedet for å bli en passiv mottaker av hjelpetjenester. Kriterier for inntak har hele tiden vært: Brukere inneliggende på SSHF etter nylig ervervet skade/ sykdom/fallepisode (uavhengig av diagnose) som skal utskrives til hjemmet eller til korttidsopphold i Arendal kommune før endelig hjemreise. Brukere som fastlege ved konsultasjon mistenker begynnende fall i funksjon/nylig har hatt fall i funksjon. Brukere som har et begynnende behov for hjemmetjenester. Voksne/eldre. Erfaringene gjort i forhold til 25 brukere så langt i prosjektet viser at 17 brukere som alle hadde hjemmesykepleie ved inntak hjemmerehabilitering enten hadde redusert behov for hjemmesykepleie eller klarte seg helt uten etter endt rehabilitering. Seks brukere fikk ikke fullført grunnet utenforliggende årsaker. En bruker hadde ikke hjemmesykepleie i utgangspunktet. En bruker har ikke fått redusert tjenesten, men er blitt tryggere i forflytning. Meldingsløftet i kommunene Arendal kommune er en av 11 hovedsamarbeidskommuner for Helsedirektoratet i Meldingsløftet i kommunene (MiK). Formålet med MiK er utbredelse av effektiv og helhetlig elektronisk informasjonsutveksling mellom kommunehelsetjenesten og deres samarbeidsaktører. I dette inngår legekontor, pleie- og omsorgstjenesten, helseforetak og helsestasjoner. Arendal kommune utveksler nå e-meldinger med 10 av 11 fastlegekontorer i Arendal kommune. Fra Sørlandet Sykehus HF mottas det epikriser til Omsorg, helsestasjoner og fengselshelsetjenesten. I løpet av 2011 har det vært jobbet for å få de andre kommunene i Østre Agder til å ta i bruk meldinger. ACT- team Dette er et samarbeid mellom Arendal kommune, Grimstad kommune og DPS Aust-Agder. ACT-teamet skal være et aktivt oppsøkende behandlingsteam og hadde oppstart september

59 Oppfølgingen foregår i hovedsak på brukers egen arena. Målgruppen for ACT-teamet er voksne personer med diagnostisert eller mistanke om alvorlig psykisk lidelse, bosatt i Arendal eller Grimstad kommune. Teamet skal evalueres Kompetanse Samhandlingsreformen, demografiske utfordringer og økning av antall innbyggere som har behov for spesielle og sammensatte tjenester øker. Arendal kommune skal være i stand til å møte dagens og framtidige utfordringer i forhold til kunnskaper, holdninger og ferdigheter. I dette arbeidet er det to strategiske grep som er mer viktig enn andre; ledelse og kompetanse. Våren 2011 deltok flere ledere og hovedtillitsvalgte på nettverkssamlinger i regi av KS hvor tema var strategisk kompetansestyring. Mai 2011 startet kompetanseprogrammer for ledere i omsorg. Parallelt med dette har en arbeidet med strategisk kompetanseplan for ledere i Omsorg Tjenestekonsesjon Bystyret har i to saker behandlet konkurranseutsetting i helse og omsorg og praktisk bistand i hjemmet private aktører. Rådmannen er gitt fullmakt til å igangsette en prosess hvor ideelle organisasjoner og private aktører er med å avklare områder som kan være aktuelt å konkurranseutsette.. I august vedtok bystyret at private tilbydere skulle inviteres inn som partnere i tjenesten Praktisk bistand i hjemmet gjennom tildeling av tjenestekonsesjon. Rådmannen er bedt om utarbeide og gjennomføre de tiltak som er nødvendig for iverksetting. Det er utarbeidet kravspesifikasjon og administrasjonen har bare igjen noen få avklaringer på hva som skal ligge i praktisk bistand og en siste kontroll på beregnet timepris. Tilbudsinnbydelsen er klar til å publiseres på Doffin når kravspesifikasjonen har fått de siste avklaringene Lavterskeltiltak I januar vedtok bystyret å videreføre brukerstyrt senter gjennom å bevilge kr Aktiviteten ved senteret har økt og det er skapt en positiv atmosfære. Det er etablert nye verksteder og det er fokus på å nå nye brukergrupper. SOS Natthjemmet AS hadde fram til driftsavtale med Arendal kommune som omfattet midlertidige plasser inne på Torbjørnsbu Gård samt noe tilsyn med 4 miniboliger. Med bakgrunn i redusert belegg på Natthjemmet besluttet rådmannen etter en vurdering rundt offentlige anskaffelser å innlede forhandlinger om ny avtale med Natthjemmet for perioden frem til Blå Kors starter opp sitt tilbud i 20 nye varige boliger på Torbjørnsbu i En videreføring av dagens avtale med Natthjemmet ville resultert i et krav om utlysning i tråd med reglene om offentlig anskaffelse. Etter forhandlinger ble resultatet at avtalen opphørte, og Miljøarbeidertjenesten overtok ved årsskiftet oppfølging av beboere i midlertidige boliger inntil Nye Torbjørnsbu står ferdig Boliger med heldøgns omsorg Bystyret godkjente i februar fremforhandlet avtale med Blå Kors rehabilitering sør AS om bygging og drift av boliger hvor målgruppen er mennesker med et langvarig og omfattende 58

60 rusmisbruk, som etter hvert har medført lav evne til livsmestring. Avtalen forutsatte ferdigstillelse Av ulike årsaker er det blitt forsinkelser og Blå Kors har meldt at oppstart drift vil være Ørbek 2 startet opp høsten 2011, og er et botilbud med heldøgns bemanning. Målgruppen er personer med sammensatte og langvarige behov for tjenester. Tilbudet driftes av enhet psykisk helse og rus. Nye Heimdalsveien 6 stod ferdig ved årsskiftet. Det nye bofellesskapet med 7 leiligheter ble bygd på den opprinnelige tomta. Økning på 3 boenheter er foretatt innenfor samme personalramme som tidligere, ved at personalressursene for 3 nærliggende boliger er planlagt brukt mer fleksibelt Boligsosialt arbeid BASIS (boligsosialt arbeid satsning i sør) er et langsiktig samarbeid mellom Husbanken og Arendal kommune, med oppstart det er tilsatt 2,4 årsverk i prosjektet. I 2011 har fokus vært på kompetanseheving, samarbeidsrutiner kommune/kf/nav og på å optimalisere bruk av tilgjengelige virkemidler. Bystyret har i 2011 vedtatt forskrift og instruks for tildeling av boliger til sosialt vanskeligstilte samt forskrift for tildeling av omsorgsboliger Frivillighet og sivilsamfunnsutvikling Samspill ideelle organisasjoner Etter to behandlinger i bystyret ble det undertegnet en intensjonsavtale om velferdsutvikling i Arendal med fem ideelle organisasjoner og KS Agder. Det er Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Røde Kors og Blå Kors. Arbeidet konkretiseres nå gjennom et forprosjekt som skal kartlegge og avdekke humanitære behov i Arendal og klargjøre områder hvor det kan være aktuelt med et utvidet samarbeid. Det skal utvikles en ny modell for samarbeid mellom partene. Løsningene skal være innovative og nytenkende og fokusere på hvordan man kan styrke og vedlikeholde frivilligarbeidet i Arendal. Det skal se nærmere på forebyggende tiltak for barn og unge, utfordringene med demente og service- og boligløsninger for utsatte grupper. Avtalen forutsetter at andre ideelle og humanitære organisasjoner inkluderes etter hvert. Konklusjonene vil bli innarbeidet i handlingsplanen for Annet frivillig arbeid. Det har vært stor aktivitet i samspill og samarbeid med frivilligsentraler og andre lokale humanitære organisasjoner. Det skjedde en klar nivåheving for østre del av kommunen da en lyktes med å få Eydehavn-Kuben frivilligsentral godkjent. De har høye ambisjoner i sin rolle som lokalsamfunnsutvikler. Som en del av dette partnerskapet lyktes man å få til et samarbeid om selvbetjent bibliotek drevet av frivillige. Dette løste en utfordring som bystyret har hatt på dagsorden i en lang periode. 59

61 Frivillighetsbanken er Norges første web-portal som frivillige lag og foreninger, samt kommunen kan bruke for å etterspørre frivillig innsats. Kommunen får nå økt erfaring og det meldes at noen får tilgang på nye grupper av frivillige. Det åpne bo - og omsorgssenter. I samarbeid med Livsglede for eldre startet sertifiseringsprosessen med Solhaug aldershjem. Dette er første skritt på videre sertifisering av institusjoner i Arendal. Parallelt har det vært arbeidet systematisk i samarbeid med fylkesmannen i Aust-Agder og nabokommunene med å få etterutdannet nøkkelpersonell som skal bidra til visjonen om det åpne bo - og omsorgssenter. Dette har vært en stor suksess og gitt merkbare forandringer i samspillet med omgivelsene fra de stedene hvor man har hatt kursdeltakere Østre Agder brannvesen Østre Agder brannvesen består av 64 heltidsansatte, 125 deltidsansatte og 60 skogbrannstyrker. Enheten er delt inn i fire hovedfunksjoner som er 110 nødalarmsentral, forebyggendeavdeling, feieravdeling og beredskapsavdeling. I tillegg leder og administrerer enheten Interkommunalt utvalg mot Akuttforurensing i Aust-Agder hvor også Grimstad er med. Enheten har totalt 8 stasjoner og 3 depoter i alle kommunene. Det ytes tjenester for innbyggere mht brann og redning, innbyggere på Agder mht nødmeldetjeneste og mindre enn innbyggere mht akuttforurensing. Østre Agder brannvesen har i året arbeidet iherdig med den nye bannstasjonen. Ansatte, organisasjoner og andre f eks Agder Arbeidsmiljø har deltatt på en positiv måte for å bistå AEKF slik at den nye brannstasjonen blir en god arbeidsplass og et senter for beredskapsarbeid i Østre Agder. Bygget blir et referansebygg med god standard. Det er arbeidet for å samlet AMK (113) og Brann- og redningstjenesten (110) ved å tilby de plasser i den kommende brannstasjonen. AMK er ikke interessert i en slik løsning. ØABV har satset på å gjøre en felles HMS håndbok tilgjengelig for alle stasjonene i de 7 kommunene. Utfordringen med at ikke alle er på Arendal kommune sitt datanettverk er dette løst ved å bruke vår intranettside og legge ut HMS håndboka med mer der. Nå kan alle lese det samme Østre Agder krisesenter Østre Agder krisesenter er et døgnåpent tilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold og mishandling. Krisesenterets melder et positivt regnskapsresultat på kr Senteret har hatt høy aktivitet i 2011, og også vært i sitt første driftsår som kommunal enhet. Det er stort behov for å informere om Østre Agder krisesenter gjennom møtevirksomhet. Styret opplever at Østre Agdersamarbeidet er en god arena for samhandling og felles strategier. Botilbud Østre Agder krisesenter gir et botilbud til kvinner, menn og deres barn i en akutt og vanskelig situasjon. 60

62 Det har vært meget stor aktivitet i Det har bodd 50 kvinner, 1 mann og 39 barn på senteret i løpet av året. Til sammen har disse overnattet 5589 døgn, som betyr et gjennomsnitt på over 15 brukere hver natt. Det har aldri i noe tidligere år vært så mange overnattingsdøgn på krisesenteret. Det er flere kvinner enn tidligere år var det første året krisesenteret også har hatt tilbud til menn. Det har bodd 1 mann på krisesenteret i 2011 (7 overnattingsdøgn). Antall beboere Overnattingsdøgn År: Kvinner Menn Barn Kvinner Menn Barn Totalt Figur 55: Antall beboere antall overnattingsdøgn Dagbrukere Krisesenteret tilbyr samtaler for brukere som ikke bor på senteret. I 2011 har 97 brukere vært på 361 dagsamtaler på krisesenteret, og dette fordeler seg på 76 kvinner og 21 barn. Samtaler med dagbrukerne har også økt betydelig i År: Dagbrukere Dagbesøk Figur 56: Antall dagbrukere antall dagbesøk Krisetelefon: Krisesenteret tar imot telefoner hele døgnet. Mange ringer og spør om ulike problemer hvor det ofte fører til at brukeren får tilbud om en dagsamtale eller opphold på senteret Østre Agder overformynderi Østre Agder overformynderi dekker kommunene Arendal, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli og Risør med en befolkning på vel Det er totalt 227 mindreårige og 292 hjelpevergetrengende ved årsskiftet. I tillegg er det 26 enslig mindreårige flyktninger/ asylsøkere som har hjelpeverge. En person er umyndiggjort. Kommunen har i 2011 fortsatt med å gjøre vedtak om å inndra midler i forvaltning for mange av våre hjelpevergetrengende. Hjelpevergetrengende tilbys å benytte Nordea Bank som er vår hovedbankforbindelse. Ved årsskifte er det vel 120 mill. kroner plassert i Nordea bank. Den totale kapitalforvaltningen er på vel 140 mill. kroner. Den enkelte kommune har fått tilbakeført sin andel av forvaltningsavgift som er innkrevd av overformynderiet. 61

63 4.8. Legevakten i Arendal Årsberetning 2011 Legevakten i Arendal er et heldøgns og helårs legevaktsamarbeid mellom 10 kommuner; Arendal, Froland, Fyresdal, Gjerstad, Grimstad, Nissedal, Tvedestrand, Vegårshei, Risør og Åmli. Legevakten har telefonformidling for Valle og Bykle. Legevakten driver også overgrepsmottak for alle deltakende kommuner. Legevakten er egen enhet i Arendal kommune. Arendal kommune er ansvarlig for organisering og drift av legevakten. I dette ligger budsjett og arbeidsgiveransvar, samt ansvar for daglig ledelse. Totalt antall henvendelser i 2011 var , sammenlagt for telefoner/konsultasjoner/ sykebesøk. Antall klager utgjorde 0,02 %. Lønnsutgiftene i 2011 var høyere enn budsjettert grunnet sentrale avtaler. Ved årsskiftet 2010 /2011 rundet Legevaktens distrikt innbygger. Dette fikk betydning for avlønning til legene på natt. I tillegg har det blitt en tilnærming mellom skift/turnus, slik at de fleste sykepleierne har gått ned til 33,6 t/uke. Dette medfører samme antall arbeidstimer, men høyere stillingsprosent og lønnsutbetaling. Legevakten fikk inn mer inntekter enn budsjettert, mesteparten fra pasientrefusjoner. Det samlede merforbruket dekkes delvis av fjorårets overskudd, resten faktureres de deltakende kommuner etter innbyggertall Samhandlingsreformen samarbeidet i Østre Agder Iverksettingen av Samhandlingsreformen fra 1.januar 2012 krevde intensiv innsats fra samtlige kommuner samt Grimstad for å få på plass lovpålagte samarbeidsavtaler mellom helseforetaket Sørlandets sykehus (SSHF) og kommunene. Administrativ prosjektgruppe for samhandlingsreformen som består av alle rådmennene og kommunalsjefene for helse og omsorg har hatt ansvar for å forberede reformen. I tillegg har det vært arbeidsgrupper med kommunelegene og ledere fra pleie og omsorgstjenestene som har bistått i ulike utviklingsprosjekter og forarbeid på ulike felt. Harry Svendsen har vært engasjert fra Durapart i 50 % stilling som prosjektleder med særlig ansvar for å ivareta deltakerkommunenes interesser under arbeidet med reformen. Det har vært en stor mengde møter med sykehuset, samtidig som tempoet i reformen setter store krav til kompetanseheving. Dette gjelder både prosjektledelse og blant medarbeidere i kommunene. I tillegg har det vært stort behov for å informere de folkevalgte om iverksettingen av reformen. Kommunene har valgt å kanalisere 50 % av øremerket midler de mottok til reformen til fellestiltak i regi av Østre Agder. Forventningene er at ressursbruken skal bidra til å redusere faglige og økonomiske utfordringer knyttet til iverksetting av reformen. Ubrukte midler fra kommunene og tildelte statstilskudd er i regnskapet avsatt til bruk i 2012 som er oppstartsår for reformen. Samlet mottok Østre Agder over en 1 mill.kroneri samhandlingsmidler gjennom prosjektsøknader til Helsedirektoratet. Dette var i tilegg til midler tildelt gjennom rammetilskuddet. Det avlegges eget regnskap for bruken av midler til Samhandlingsreformen i Østre Agder Oppfølging av regionplan Agder Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder har igangsatt et prosjekt for å sikre systematisk oppfølging av regionplanen. Arendal kommune deltar i dette arbeidet både gjennom sin deltakelse i Østre Agder og gjennom egen representasjon i de arbeidsgrupper som er etablert. 62

64 Ordfører, rådmann og kommunalsjef for plan, utvikling, byggesak og landbruk deltar i styringsgruppen og arbeidsgrupper. I tillegg representeres vi i fellesskap av leder Jan Dukene fra styret i Østre Agder i den politiske styringsgruppen. Rådmann Lars Lauvhjell fra Gjerstad deltar i rådmannsgruppen og næringsmedarbeider i Risør Kamilla Solheim i den administrative oppfølgingsgruppen Andre tjenester Legevakten i Arendal Legevakten melder et positivt driftsresultat på kr Legevakten ble miljøfyrtårnsertifisert høsten Gjennom året har det vært henvendelser og antall klager utgjorde 0,02 %. Legevakten har et høyt nærvær NAV Nav melder positivt driftsresultat på kr Hovedmålet for Nav er arbeid, og dette gjenspeiles i aktivitetene og tiltakene. Spesielt satsningsområde i 2011 har vært unge, hvor ulike tiltak er tatt i bruk. Sosialhjelpsutbetalingene går ned, mens områder som rusbehandling øker. Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011, og den viser at organisasjonen er stabil, har stort engasjement og kan tåle noe motgang. Nærværstallene er noe under måltall, og det jobbes aktivt med dette gjennom tiltak i HMS-plan og HMS-utvalg Bosetting flyktninger Bystyret vedtok i mars at Arendal kommune skulle bosette 55 flyktninger i 2011, og dette målet er nådd. Bystyret vedtok i samme sak og bosette enslige mindreårige som vedtatt i 2009 og 2010 i Høsten 2011 skulle en vurdere om det var mulig å bosette flere, og da med et maksimum på 15 enslige mindreårige flyktninger. Det ble bosatt 5 mindreårige flyktninger Bevillinger Ved årets slutt 2011 hadde Arendal kommune 64 restauranter/puber/spisesteder med serveringsog skjenkebevilling, 40 dagligvarehandler med salgsbevilling for øl/rusbrus og 39 kafeer/bensinstasjoner/gatekjøkken med serveringsbevilling. 6 steder med skjenkebevilling, 1 med kun serveringsbevilling og 5 med salgsbevilling ble overdratt/sluttet/gikk konkurs i Det ble gitt skjenkebevilling ved 73 enkeltanledninger inkl. festivaler (fra 1 til 6 dager) og 38 ambulerende bevillinger. Det ble gitt ett avslag på skjenkebevilling og to avslag på serveringsbevilling. Det ble også gitt avslag på utvidet åpningstid ved et serveringssted og søknad om utvidet skjenkebevilling til lekter. 1 storkiosk hadde dispensasjon fra åpningstidsbestemmelsene i Det har vært konkurs ved 1 skjenkested.. 2 skjenkesteder opphørte i 2011 og 3 nye skjenkesteder er etablert. Securitas foretok tilstrekkelig antall kontroller etter loven. Mye av kontrollene ble utført som kontrollrunder. Det har også vært kontroller 3 dager under Hovefestivalen. Alle salgssteder for øl har vært kontrollert. 63

65 Det ble i 2010 innført en ny måte å kontrollere skjenkesteder på såkalte kontrollrunder. Det ble for 2011 avholdt 10 slike runder. Måten det da kontrolleres på er at Securitas kan gå innom et skjenkested flere ganger i løpet av en kveld. På denne måten får kommunen bedre kontroll til en rimeligere pris. Denne metoden gir imidlertid ikke helt riktig utslag i antall utførte kontroller totalt, da det ikke nødvendigvis skrives rapport på de stedene det ikke er noe å rapportere om. Antallet kontroller er således ikke helt representativt for hvor mye det er kontrollert. Det ble sendt ut 3 skriftlige advarsler i Et skjenkested fikk en ukes inndragning av skjenkebevillingen. Budsjettet for bevillinger er uforutsigbart da kommunen ofte går glipp av avgiftene ved konkurs. Det er minimalt kommunen kan påvirke avgiftsinntektene da disse blir fastsatt fra sosial- og helsedirektoratet. Siste justering ble foretatt i Det har vært avholdt årlig dialogsamling mellom restaurantbransjen, Securitas og kommunen i år. Denne ble avholdt i februar Tilbakemeldinger sier at denne samlingen er opplysende og gir nyttig informasjon begge veier, det styrker samarbeidet og øker forståelsen for hverandres arbeid. Det er for 2011 også avholdt en rekke individuelle rådgivningssamtaler med bevillingshavere av serverings-, skjenke- og salgsbevillinger. 64

66 5. ARBEIDSGIVERSTRATEGI Bystyret tilkjennegir store ambisjoner for hvordan kommunens tjenester skal utøves og kommuniseres. Gjennom vedtatt etiske retningslinjer, og gjennom rådmannens lederavtale tydeliggjøres de forventninger som gjelder for det administrative arbeid i kommunen. I dette arbeidet er kommunen helt avhengig av alle ansatte for å nå de mål bystyret har trukket opp. Gjennom godt samarbeid og gode relasjoner vil medarbeidere, ledere og tillitsvalgte sammen utøve god tjenesteutvikling og skape arbeidsplasser med høy trivsel Styringskart arbeidsgiverstrategi Suksessfaktor Styringsindikator Score Mål Aksepterende og inkluderende arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet Arendal kommune 4,8-5,0 4,7 Medarbeidertilfredshet egen arbeidsplass 5,0-5,1 4,7 Opplevelse av å bli sett og hørt av nærmeste leder 4,9-5,0 4,7 Opplevelse av medvirkning 4,7-4,8 4,7 Andel ansatte i omsorg i deltidsstillinger under 40% (%) 18,8-14,8 15,0 Antall nye uføre (AKP) < 20 Netto økning i antall uføre (AKP) < 10 Nærvær (%) 90,6 91,7 91,5 92,0 Fravær langtid (%) 7,4 6,5 6,3 6,5 Fravær korttid (%) 2,0 1,8 2,2 1,5 Likestilling Andel kvinnelige ledere (%) 64,0 47,9 56,5 50,0 Fremtidsrettet kompetanseutvikling HMS Opplevd egen kompetanse 5,0-5,0 5,0 Opplevd egen IKT kompetanse 4,3-4,5 4,0 I hvilken grad har du kjennskap til HMS håndboka? 3,6-4,0 5,0 65

67 Suksessfaktor Styringsindikator Score Mål I hvilken grad kjenner du til system for avviksrapportering Figur 57: Styringskart medarbeiderperspektivet 4,3-4,6 5, Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen 2011 På den bakgrunn gjennomføres en medarbeidertrivselsundersøkelse hvert annet år. Medarbeidertrivselsundersøkelsen 2011 ble gjennomført i november med en svarprosent på 67 % og et antall besvarelser på Undersøkelsen viser at ansatte i Arendal kommune trives, at de liker arbeidsoppgavene sine, at de har tilfredsstillende kompetanse, at de er fornøyd med nærmeste leder og at de anbefaler andre å søke jobb på sin arbeidsplass. Fjorårets undersøkelse er den 5. i rekken. Resultatene har vist en jevn økende tilfredshet gjennom disse åra, der undersøkelsen i 2011 setter rekord både i antall svar og grad av tilfredshet. Det er gledelig å registrere at kommunens ansatte i svært stor grad mener brukerne er fornøyd med den tjenesten de får, noe som for øvrig også bekreftes i de brukerundersøkelsene kommunen gjennomfører. I 2011 har man jobbet med å fornye kommunens arbeidsgiverstrategi både på nett og med en enkel folder som skal brukes aktivt på de enkelte arbeidsplasser. Arbeidsgiverstrategien ble fremlagt politisk gjennom handlingsprogrammet i desember Lederutvikling Det er kontinuerlig behov for å bygge engasjement og motivasjon i organisasjonen. Helt siden høsten 1999 har det pågått et lederutviklingsprogram. Programmet har hatt varierende fokus, men hele tiden bestått av en komponent knyttet til løpende virksomhet og en komponent knyttet til ledelsesfaget i videste forstand. Tema for lederutvikling i Arendal kommune i 2011 har som i 2010 vært Forvaltningsskikk/ forvaltningsetikk. Tema for fjorårets samlinger i tilknytning til løpende virksomhet har vært arbeidsgiverstrategi, ny IA avtale og budsjett/virksomhetsplaner. Det har videre vært avholdt 2 parallelle dagskurs for ledere/mellomledere i midlertidige ansettelser. I april 2011 deltok alle enhetsledere, hovedtillitsvalgte og lederlaget på ledersamling i Firenze for å bli inspirert av de store lederne som levde i rennesansen, og hvordan de utøvde ledelse. Sammen med oss var Kjetil Eikeset, en av forfatterne av boken Makt og verdighet. Han utfordret på det å mestre lederrollen sett i lys av det som skjedde i Firenze og dagens utfordringer i Arendal kommune. Med bakgrunn i dette har ledelse og mestring vært et tilbakevendende tema på samlingene 2011 og lederne har blitt utfordret på sin forpliktelse som leder i Arendal kommune. I 2011 har 24 ledere/mellomledere tatt 10 studiepoeng fordelt på ulike fagområder innenfor ledelse Stillingsbanken Siden 1999 har kommunen regelmessig gjennomført store eller mindre omstillinger. I 2000 opprettet kommunen en stillingsbank for å ta hånd om overtallige i forbindelse med de store omstillingsprosessene i kommunen. Det pågår kontinuerlig omstillinger og stillingsbanken har 66

68 fremdeles en viktig funksjon i å ivareta og bidra til at overtallige ansatte overføres til nye arbeidsoppgaver og andre stillinger. Stillingsbanken er fortsatt en viktig arbeidsgiverfunksjon i omstillingsarbeidet. I løpet av året er det flere som har vært plassert i vikariater som er blitt overført til fast stillinger og er derved ikke lenger stillingsbankens ansvar. Det pågår fremdeles prosesser i kommunen som vil resultere i nye overtallige som må gis alternativ sysselsetting. Til enkelte ansatte har det vært meget vanskelig å finne alternative stillinger, vikariater eller faste, men det er foreløpig ikke hjemmel for å avslutte deres ansettelsesforhold Heltid /deltid i omsorgsenheten Det er et kontinuerlig fokus på utviklingen i deltidsstillinger i omsorgsenhetene. Figur 58 viser fordelingen av stillinger innenfor alle de fem omsorgsenhetene samlet og fordelt på stillingsstørrelse. Heltid deltid over tid 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % stilling 33 % 15 % 15 % 40-79% stilling 44 % 49 % 46 % % stilling 23 % 36 % 39 % Figur 58: Stillingsprosent innenfor omsorgstjenestene Seniorpolitiske tiltak Alderssammensetningen blant våre ansatte medfører at en betydelig andel av kommunens medarbeidere vil gå av med pensjon i løpet av de neste 10 årene. Aksetittel Aldersfordeling alle stillinger/ansatte Figur 59: Aldersfordeling alle ansatte 2007/

69 Ansatte i Arendal kommune har en høy snittalder og kommunen vil kunne få større utfordringer knyttet til rekruttering i de neste 10 årene. Rekrutteringsutfordringen øker ytterligere fordi mange kommuner har tilnærmet like høy snittalder. Kommunen har iverksatt seniorpolitiske tiltak fra Disse er evaluert og i bystyrets møte den 19. november 2009 ble det vedtatt å videreføre tiltaket med noen få justeringer. Det skal gjennomføres ny evaluering i 1. halvår Totalt har 18 personer fått bonustillegg i I tillegg har 12 medarbeider fått innvilget ekstra fritid. Fra tiltakene ble igangsatt har 129 personer fått bonustillegg og 55 personer er innvilget ekstra fritid. Kostnad for bonustillegget i 2011 er beregnet til kr ,-. Seniortiltak Stillingsreduksjon Bonustillegg Figur 60: Seniortiltak Det er videre i samarbeid med Arendal kommunale pensjonskasse gjennomført motivasjons- og inspirasjonssamling over 4 dager i 2011 for 65 arbeidstakere eldre enn 58 år. I september 2011 markerte kommunen at 131 ansatte nådde en tjenestetid på 20 år i kommunen, 32 nådde 30 års tjenestetid og 4 nådde 40 år. Jubileene ble markert med festmiddag på Arendal Gamle Rådhus Lærlinger Ved utgangen av desember 2011 er det registrert 23 lærlinger i barne- og ungdomsarbeid, 4 kokkefaglærlinger, 30 helsefaglærlinger og 3 i teknisk sektor. I tillegg har både NAV og fylkekommunen lærlinger plassert i Arendal kommune. På årsbasis hadde Arendal kommune totalt 64 lærlinger i 2009, 71 lærlinger i 2010 og 60 lærlinger i Uføre Ut fra tallene i pensjonskassene er det totalt 718 uførepensjonister i Arendal kommune. Det er fortsatt et urovekkende høyt tall, men det kan se ut som om tallet er i ferd med å stabilisere seg. 68

70 Aksetittel Utvikling i uføre AKP SPK KLP Figur 61: Endring antall uføre I lys av Arendal kommunes nye samarbeidsavtale om et inkluderende arbeidsliv og det pågående arbeidet i Nærværsprogrammet er det viktig fortsatt å ha et tydelig fokus på å forebygge og redusere antall nye uførepensjonister.. Det var en netto endring i antall uførepensjonister på -24 i Dette omfatter både helt og delvis uføre, og beregnes ut fra brutto økning fratrukket de som blir friskmeldte, alderspensjonister og personer som er døde eller har ukjent status. Tallene omfatter alle 3 pensjonskassene Nærvær Fokuset på nærvær gjennom Nærværsprogrammet er en del av kommunens ordinære drift. En egen nærværskonsulent som koordinerer nærværsprogrammet er tilknyttet enheten Organisasjon og IKT. Administrasjonsutvalget er programmets styringsgruppe. Nærværsprogrammet rapporterer også til Arbeidsmiljøutvalget. Siktemålet med programmet er å øke nærvær og forebygge fravær. Et langsiktig mål er å redusere fraværet med 2 prosentpoeng til 7,3 % innen I 2011 var nærværet i Arendal kommune 91,5 %, dette er en liten nedgang i forhold til Nærværet tilsvarer et totalt sykefravær på 8,5 %. Langtidsfraværet er på 6,3 % og korttidsfraværet er på 2,2 %. På tross av en økning i fraværet fra 2010 til 2011, er utvikling i langtidsfraværet positivt. Her er det en nedgang de siste årene fra 7,4 % i 2007 til 6,3 % i Nærvær totalt 90,7 % 91,0 % 90,6 % 91,7 % 91,5 % Figur 62: Nærvær totalt I januar 2011 ble det arrangert en Nærværsdag med ca 230 deltakere. Hovedtema var Frisk nok for livet med Jørgen Skavlan. Dagen inneholdt også parallelle sesjoner hvor deltakerne jobbet med ulike aktuelle temaer. Det har blant annet ført til at temaene Medarbeidersamtalen og Aktivitetsbanken er jobbet videre med. I etterkant av Nærværsdagen 2011 har Arendal kommune besluttet at alle medarbeiderne skal ha en medarbeidersamtale pr år. Aktivitetsbanken 69

71 ble etablert som et forprosjekt og vil videreføres som et hovedprosjekt i Begge temaene vil i 2012 bli en del av prosjektet Tilrettelegging for Nærvær som er nærmere beskrevet under. I 2011 har Nærværsprogrammet gjennomført 8 kurs i Den nødvendige samtalen. Målet med kurset er å skape en organisasjon med kultur for å ta raskere tak og på den måten bidra til et bedre arbeidsmiljø og større kvalitet på arbeidet. Fire av kursene dette året har vært spesielt tilrettelagt for enhetene, og er en utvikling som sannsynligvis vil forsterkes. Nærværsprogrammet bistår også i ulike prosesser med prosessveiledning. Dette arbeidet foregår i hele organisasjonen. Ny IA avtale ble undertegnet i mars 2011, og Nærværsprogrammet hadde ansvar for prosessen med å utarbeide og ferdigstille Arendal kommunes delmål i avtalen Tilretteleggingsutfordringer Etter Arbeidsmiljølovens kap skal arbeidsgiver så langt som mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker, som har fått redusert arbeidsevne, kan beholde et passende arbeid. Fortrinnsvis skal den ansatte gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, men det kan også være aktuelt å overføre til annet arbeid i virksomheten. Det vil si at hele kommunen må sees på som en virksomhet. Vi er derfor ofte helt avhengig av at de ulike enheter samarbeider og aksepterer at de må være med å legge til rette for arbeidstaker fra annen enhet. I praksis er dette en utfordring. Den enkelte enheten har et krav på seg til å levere best mulig tjenester og de ansatte i enheten må yte maksimalt. Ved ledighet i stillinger er det derfor ofte vanskelig å få aksept for at enheten må overta en ansatt fra annen enhet som muligens ikke fyller kravene til stillingen fult ut. Det er den enkelte enhetsleder som har ansettelsesmyndighet og de ønsker selvfølgelig å ansette den de mener er best kvalifisert for stillingen. Fram til juli 2011 var det en mulighet til å prøve ut en ansatt mens vedkommende var sykemeldt eller gikk på arbeidsavklaringspenger. Det vil si at den enhet som tok imot for utprøving ikke forpliktet seg økonomisk. Etter dette tidspunkt er hovedregelen at arbeidsgiver skal betale lønn til egne ansatte som er i arbeid/ aktivitet. Aktiv sykemelding er ikke lenger et alternativ og arbeidsrettet aktivitet for sykemeldte med arbeidsavklaringspenger, er kun mulig hos annen arbeidsgiver. Det vil si at ansatte som skal prøves ut må friskemeldes helt eller delvis og lønn betales av den arbeidsplass som arbeidstakeren prøves ut på, ved jobbrotasjon eller bruk av ledige vikariater og lignende. Denne regelendring har helt klart vanskeliggjort mulighetene for å få til gode løsninger internt i Arendal kommune. Representanter fra personalnettverket har vært deltaker på de møter hvor ansatte/enheter har sett behov for skifte av arbeidsplass. Spesielt har det vært behov for slike vurderinger i forhold til ansatte i omsorg. Personalnettverket har vært benyttet i slike sammenhenger da de har en god oversikt over ulike muligheter i organisasjonen. Som et resultat av disse møtene har personalnettverkets representant hatt kontakt også med de arbeidsplasser hvor utprøving har vært aktuelt. Personalnettverket har hatt ansvar i forhold til ansatte med fravær ut over 2 år hvor en vurdering av de framtidige arbeidsforhold i Arendal kommune er nødvendig. Den i personalnettverket som har et spesielt ansvar i slike saker har i løpet av 2011 deltatt på i overkant av 50 møter på de ulike enheter. 70

72 Det er i nærværsprogrammet igangsatt arbeid med å utvikle systemer som setter oss bedre i stand til å ta i bruk hele organisasjonen Arendal kommune når det skal tilrettelegges for ansatte som trenger tilrettelegging utenfor egen arbeidsplass. Arendal kommune er i 2011 tatt opp i det nasjonale programmet «Saman om ein betre kommune. Det er utviklingsprosjektet Tilrettelegging for Nærvær som er grunnlag for vår søknad om deltakelse i programmet. Det langsiktige mål for prosjektet er å sikre at tilrettelegging for jobbnærvær i vid forstand er en del av den helhetsvurderingen som den enkelte medarbeider i Arendal kommune er sikret gjennom systematisk oppfølging og tilrettelegging. Prosjektet gjenspeiles også direkte gjennom kommunens delmål i samarbeidsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Som deltaker i programmet vil kommunen få anledning til å arbeide sammen med andre kommuner om det tema som kommunen har valgt, og også ta del i et større faglig fellesskap Helse, miljø og sikkerhetsarbeid Arbeidsmiljøutvalget ble i 2011 endret slik at med virkning fra november 2011 var det administrasjonen som representerer arbeidsgiversiden i AMU. Sekretariatsfunksjonen i AMU ivaretas av enhet Organisasjon og personal. Det ble også i 2011 gjennomført en årlig HMS-kartlegging i enhetene. Enhetene har et kontinuerlig fokus på HMS og jobber i samsvar med sine handlingsplaner. Det ble i 2011 utarbeidet nye rutiner for oppfølging av sykmeldte i tråd med ny arbeidsmiljølov Likestilling og mangfold SSBs likestillingsindeks for 2011 viser at kommunene på Sørlandet fortsatt er minst likestilt sammenlignet med resten av kommunene i landet. Arendal kommune er fortsatt i kategorien kommuner med middels høy likestilling. Dette er nest høyeste nivå blant de fire nivåene til SSB. Under styringsindikatorene for samfunnsutvikling er en faktor i likestillingsindeksen tatt med det er andel kvinner i arbeidsstyrken. Tallene viser at nivået falt fra 75,3 % i 2009 til 73,6 % i Dette er en uheldig utvikling for det måltall kommunen har satt seg. Det er ønskelig med økt kvinnelig deltakelse i arbeidslivet. Også menns sysselsettingsgrad ble redusert. Det er opprettet innvandrerråd i Arendal kommune. Innvandrerrådet fikk vedtatt et nytt mandat av bystyret Rådet har 7 faste medlemmer. Leder i 2011 var Andre Roshan og nestleder var Irene H. Aune. Rådet har i 2011 hatt 11 møter og gitt uttalelse til bystyret i 7 saker. Fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen 2011 fremkommer følgende tall når det gjelder ansatte med en annen kulturell bakgrunn. 7,3 % av de ansatte som svarte har en annen kulturell bakgrunn: 73,5 % av disse har fast stilling og 26,5 % har vikariat 56,3 % har 80 % stilling eller mer, 35,9 % har mellom 40 og 79 % stilling, 7,8 % har mindre enn 40 % stilling 32,7 % ønsker utvidet stilling 71

73 Kjønnsferdeling - gruppert i % % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Alle Omsorg skole barnehage Andre Antall kvinner 80 % 90 % 78 % 96 % 62 % Antall menn 20 % 10 % 22 % 4 % 38 % Figur 63: Kjønnsfordeling ansatte Fordeling av kjønn pr. sektor/ledere Andelen ansatte som er kvinner har økt fra 2010 til 2011, og var i % Implementering av IKT systemer har vært det første fulle driftsåret for den felles IKT forvaltningsorganisasjonen i IKT Agder samarbeidet. Året har båret preg av at den nye organisasjonen har funnet sin nye form og de enkelte forvaltningsgruppene for fagprogramvarene har tilegnet seg nye rutiner. Den koordinerende arbeidsgruppen og overordnet forvaltingsgruppe har etablert en systematikk for innmelding og godkjenning av prosjekter og fordeling av midler til prosjektene. Det er i løpet av 2011 gjennomført flere IKT prosjekter i felles regi og det har også blitt gjennomført enkelte implementeringer og mindre tiltak i Arendal kommune alene. En av de mer utadrettede og synlige elektroniske tjenestene som er på gang er meldingstjenesten Si fra! som setter innbyggere og andre i stand til å melde fra til kommunen om mangler og feil som manglede snørydding, slukte gatelys med videre. Tjenesten videreformidler innkomne meldinger rett inn i kommunens fagsystem og innmelder kan følge status for retting av forholdet på kommunens hjemmeside. Tjenesten fikk i sine to første driftsmåneder inn over 500 meldinger. Det har i løpet av året også blitt mulig å bestille vannmåler på nettet for innbyggere og næringsdrivende. For profesjonelle aktører innen sanitærbransjen er det etablert en digital innmeldingstjeneste for eksempel ferdigmelding for utbedring av sanitæranlegg, hvor brukeren også kan holde oversikt over sine meldinger. Arendal kommune har i løpet av året deltatt i et nasjonalt standardiseringsprosjekt for geodata. I løpet av året er det tilgjengeliggjort et betydelig antall (ca 20) nye elektroniske skjema på kommunens innbyggerportal. Her finnes blant annet skjema for ulike konsesjons- og bevillingssøknader, skjema for forhold knyttet til klageadgang og skjema knyttet til andre søknader som for eksempel søknad om boligtilskudd. 72

74 Kommunens gjennomføring av e-demokrati er styrket gjennom funksjonalitet for søking i postlister og publisering av materiell og dokumentasjon for ulike politiske og administrative råd og utvalg. Kommunens politikere har startet opp med bruk av Ipad som arbeidsverktøy. I kommuneadministrasjonen er det i løpet av 2011 også gjennomført flere IKT relaterte forbedringer og anskaffelser. Barnevernet har fått nytt system og det samme gjelder barnehagene som har fått nytt barnehageadministrativt system knyttet til kommunens IKT systemer innen oppvekstsektoren. Innen administrasjon er det gjennom året løst flere mindre utfordringer knyttet til bruk av personal / lønn / økonomisystem. Det er også startet utbredelse av elektronisk reiseregning og ulik annen funksjonalitet knyttet til selvbetjening for kommunens ansatte. 73

75 6. ARENDAL EIENDOM KF 6.1. Innledning Arendal Eiendom KF ble formelt opprettet 1. juli Foretaket er en egen organisatorisk virksomhet underlagt bystyret i Arendal kommune. Bystyret er øverste formelle organ og utpeker foretakets styre. Aktiviteten i et kommunalt foretak er regulert i kommunelovens kapittel 11. Bystyrets forutsetninger for å opprette Arendal Eiendom KF ble definert i sak til bystyret i november Hovedpunktene i denne saksfremstillingen, og dermed bystyrets bestilling, er som følger: 74

76 Planmessig vedlikehold: Kommunens boligmasse er i dag preget av et mangelfullt vedlikehold som har vedvart over flere år. Det foreligger et betydelig etterslep som medfører en organisasjonsmessig og økonomisk utfordring Arealeffektivitet og arealøkonomisering: Ved at det innføres en intern husleie skal kommunens skoler, barnehager og omsorgssentra ha incitament til å være arealeffektive En bedre utnyttelsesgrad og forvaltning av kommunale leiligheter: Arendal Eiendom KF har forvaltningsansvar for Arendal kommunes eide og innleide leiligheter. Det må etableres en klar ansvarsfordeling med samarbeidspartnere inklusiv kommunale enheter og NAV Strategi for optimalisering av boligmassen til kommunens bruk Innføring av kvalitetssystemer på hms, vedlikehold og eiendomsoppfølging En god personaloppfølging Foretningsmessig drift Bystyrets forutsetninger for opprettelsen av Arendal Eiendom KF ble formalisert i foretakets vedtekter Styret i Arendal Eiendom KF: Nils Johannes Nilsen, styreleder Tormod Vågsnes, styrets nestleder Anders Kylland, styremedlem Benedikte Nilsen, styremedlem Linda Skjulestad, styremedlem Torill Sandvik, styremedlem (ansattes representant) Arild Hammer, styremedlem (ansattes representant) 6.3. Styremøter Styret har avholdt 14 møter i Det er der behandlet 62 saker: Sentrale beslutninger i styret i 2011: Salg av Bjorbekk administrasjonsbygg Ny brannstasjon Rammeavtale for eiendom, bygg og anlegg mellom Arendal kommune og Arendal Eiendom KF Arendal idrettspark finansiering Ny skole Stuenes Styrets strategidokument 6.4. Organisering Selskapet er organisert med tre avdelinger med følgende hovedfunksjoner: Tekniske tjenester har ansvar for drift, vedlikehold og investeringsprosjekter i regi av Arendal kommune. Avdelingen organiserer også vaktmester- og håndverkertjenesten Miljøservice organiserer renhold i kommunale bygg samt tar oppdrag for andre aktører 75

77 Eiendomsforvaltning håndterer kontrakter om kjøp/salg og utleie av kommunale leiligheter, bygg og øvrige eiendommer. Avdelingen organiserer også kommunale eiendomsprosjekter Foretaket ledes av Øystein Sangvik Gjennomføring av styrets strategi Styrets strategidokument har dannet grunnlag for aktiviteter i Strategidokumentet er styringsdokumentet for foretakets aktiviteter og utvikling og skal danne grunnlag for rapportering til styret og bystyret. Dokumentet er i 2011 preget av utfordringer knyttet til foretakets etablering og den arbeidsgiverstrategi som skal ligge tilgrunn for en positiv kulturutvikling blant foretakets ansatte i en overgang til en ny organisasjonsform. Strategidokumentet vedlegges årsberetningen. Måloppnåelse vil fremgå av punktene i årsberetninger og i vedlagte regnskap for Arendal Eiendom KF. Strategidokumentet er i 2011 ikke forankret i et bystyrevedtak. Dette må ivaretas i foretakets fremtidige strategiprosesser Spesielle utfordringer i har vært et utfordrende år for Arendal Eiendom KF. I og med at dette er foretakets første hele driftsår, er administrasjonens arbeid delvis preget av den overgangen som har skjedd ved at oppgaver og ansvar er overført fra kommunen til eiendomsforetaket. Av spesielle utfordringer nevnes kort: Økonomi: Foretaket har økte inntekter spesielt pga god oppfølging av kommunale leiligheter. Det er ivaretatt stram styring med utgiftssiden som har gitt et positivt netto driftsresultat. Lånegjeld og kapitalutgifter er i løpet av året overført til eiendomsforetaket og fremkommer i regnskapet. Det har vært spesielle utfordringer med tanke på momskompensasjon. Her er det skjedd endringer i løpet av året som har påvirket foretakets regnskapsmessige resultat Personalpolitikk og lønnsutvikling: Eiendomsforetaket opererer på et område som er utsatt for konkurranse fra andre aktører. Vi har i løpet av 2011 opplevd at det er vanskelig å beholde og rekruttere medarbeidere til enkelte stillinger i foretaket. En sentral faktor her er det kommunale lønnsnivået som ligger vesentlig lavere enn hva våre konkurrenter i det private markedet tilbyr Kompetanse: God kompetanse blant våre ansatte er helt sentralt for å kunne gi en kvalitetsmessig god tjeneste og ikke minst ved den oppfølgingen foretaket skal gjøre ved investeringsprosjektene. Kompetanse har vært et satsningsområde i 2011 og dette videreføres i Det er påbegynt arbeid med en kompetanseplan som blir gjenstand for styrets behandling i løpet av 2012 Styringssystemer: Det er innført styringssystemer for utleie og drift av kommunale leiligheter som har gitt gode resultater mht inntjening og ryddighet på utleie. Det samme gjelder oppfølging og styring av vedlikeholdsplaner, opplæring her er igangsatt men ikke fullført. Arbeidet med styringssystemer for oppfølging av energibruk på formålsbygg er prioritert i 2011 og er planlagt samlet i en felles styringssentral i Sør Amfi i løpet av

78 Ansatte Årsberetning 2011 Arendal Eiendom KF har 122 årsverk. Om lag 2/3 av de ansatte er kvinner, hovedsakelig i Miljøservice. Gjennomsnittsalderen er 48,9 år, noe som betyr at vi har mange ansatte med lang erfaring. I snitt beholder vi våre ansatte i 13,4 år. Vi har mange flerkulturelle arbeidstakere, 29 personer er opprinnelig fra andre land, blant annet Thailand, Filippinene, Bosnia og Russland. Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) i 2011 viser en positiv utvikling på flere områder i forhold til forrige undersøkelse fra 2009 (eget vedlegg). Sykefravær er registrert til 6,40 % i 2011 mot 9,5 % i (eget vedlegg) Figur 64: Fellessamling i Kragerø juni Fellessamlinger mv I 2011 har AEKF arrangert en 2 dagers fellessamling med fokus på å bygge en positiv felles kultur. Ansatte har jobbet med slagord, samspillregler og gitt innspill til hva de ønsker seg av lederne i AEKF. Trivselsgruppen i AEKF har i tillegg arrangert felles julelunsj og julebord HMS sertifisering AEKF har videreført uvikling av et eget selvstendig HMS system. Arbeidet med dette systemet skal tilfredsstille det langsiktige målet med sertifisering i OHSAS I dette arbeidet har følgende tiltak vært sentrale: HMS-håndbok til ansatte Håndboken har blitt oppdatert og delt ut til de ansatte og gjennomgått som en del av den interne opplæringen innen HMS Fokus på avviksmeldinger AEKF har gjennom året hatt flere samlinger i gruppene hvor HMS og bruk av avviksmeldinger har vært et sentralt tema. I inneværende år har vi mottatt 40 (mot 24 i 2010) avviksmeldinger. 77

79 Internkontroll Årsberetning 2011 AEKF har gjennom året jobbet med flere deler av internkontrollsystemet. Dette arbeidet er viktig, både av hensyn til kvalitet på tjenestene og av hensyn til sikkerhet på arbeidsplassene HMS Utvalg AEKF har eget HMS utvalg. Utvalget hadde i møter (mot 2 i 2010). Eiendomssjefen er valgt som utvalgsleder i inneværende periode Verneombud AEKF har valgt verneombud innen alle våre tjenestegrener, tre for renhold, en for vaktmester / håndverker / badevakter og en for administrasjonen. Av disse er ett verneombud valgt til foretaksverneombud Avdelingene Miljøservice Avdelingen har ansvar for rengjøring av alle kommunale skoler og barnehager i Arendal kommune. I tillegg til flere bo- og omsorgssentre, kontorer og andre bygg kommunen eier / disponerer. I Miljøservice var det ved årets utløp 85 ansatte fordelt på 62 årsverk. Aktiviteten er organisert i to team og en ressursgruppe. Ressursgruppa utfører mange oppgaver utenom faste ansvarsområder, blant annet rengjøring av leiligheter for eget foretak, Nav og private aktører. Miljøservice har gode resultater både på kvalitet og inntjening i I teamene rullerer ansatte ift oppgaver, ulike bygg og på tvers av team etter behov for best mulig ressursutnyttelse, læring, kvalitetssikring og felles kultur Eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltning representerer kommunen som grunneier og er kontaktpunkt for alle henvendelser knyttet til kommunal eiendom. Ansvaret omfatter blant annet kjøp og salg av fast eiendom. I tillegg har avdelingen ansvar for planlegging og utvikling av nye boligområder. Det er iverksatt/fulgt opp regulering på Marisberg, Løddesølåsen trinn II, Engene, Nygård, Klinkenberg og Kloppene. Det er solgt 9 festetomter, og i samarbeid med kirkevergen igangsatt prosessen med overdragelse av kirkegårder og kirker til kirkesoknet. Administrasjonsbygget på Bjorbekk, Trommestadveien 149 og Arrestbakken 1 er solgt. (bilde) Stuenes gård er kjøpt inn. Skolebakken 22 er lagt ut for salg. 78

80 Bolig- og eiendomsforvaltningen, består av 6 stillinger. Avdelingen bruker ressursene dynamisk, men over tid er det om lag 3 stillinger som er dedikert boligforvaltning. Boligforvatning administrerer 492 boenheter, hvorav 468 er eiet, resten er innleid. Nye rutiner for vedlikehold, kontraktsoppfølging, fakturering og restanseoppfølging er etablert. Det er innkjøpt nytt system for eiendomsforvaltning, (Facilit), med egen modul for boligforvaltning. Systemet gir god oversikt, og innføringen av systemet har sammen med økte bemanning bidratt til økte inntekter og bedre oversikt over leieforholdene. Tomgangsleien er i løpet av året på ca. 5 %, noe som er over målsettingen på 3-4 %. Arrestbakken 1 og Trommestadveien 149 har stått tomme i forbindelse med salgsprosessen, i tillegg har det skjedd en større utbedring av boliger i Nesgata på Eydehavn. Restansene for husleie utleieboliger pr utgjør kroner I forbindelse med regnskapsavslutningen er det avskrevet 1 million kroner i tap på fordringer Tekniske tjenester Avdelingen forvalter Arendal kommunes bygningsmasse på ca m2, fordelt på 17 skoler, 18 barnehager, 15 bo og omsorgsenter og 468 boenheter. Tekniske tjenester er organisert under en fagleder med ansvaret for håndverkergruppen, ingeniørgruppen og vaktmestergruppen. Det er 44 årsverk i avdelingen. BYGNINGSKATEGORI Areal m2 19 Drift/Diverse 2 776,41 m2 20 Næringsvirksomhet ,37 m2 21 Førskolelokaler 8 959,37 m2 22 Skolelokaler ,71 m2 30 Administrasjonslokaler ,52 m2 32 Helsestasjoner 901,5 m2 33 Veier og p-hus ,02 m2 34 Aktivisering eldre og f.h ,69 m2 79

81 BYGNINGSKATEGORI Areal m2 39 Brannstasjoner m2 60 Hove leirområde m2 61 Institusjonslokaler ,46 m2 65 Kommunale boliger ,87 m2 81 Idrettsbygg og idrettsanlegg ,88 m2 86 Kommunale kulturbygg ,21 m2 90 Presteboliger 543 m2 SUM Figur 65: Fordeling bygningsareal Håndverkergruppen ,01 m2 Har ansvaret for kommunens leiligheter fordelt over hele kommunen. Består av syv fagarbeidere som har ansvaret for utvendig og innvendig vedlikehold av egne og innleide boliger. Håndverkergruppen har en oppsynsmann med ansvar for å forvalte personell og gjennomføre oppdragene i henhold til budsjett Prosjektgruppen Består av 5 ingeniører med ansvaret for prosjektering, bygging, anbudsdokumentasjon, kontrahering, oppfølging av nye investeringsprosjekter, større vedlikeholdsprosjekter og vedlikeholdsplaner. Alle tilsynsoppgaver og serviceavtaler blir også forvaltet her Vaktmestertjenesten. I løpet av 2011 er det innført ny organisasjonsmodell for vaktmestertjenesten. Modellen innebærer at sonene ble redusert fra fem til tre, med 28 vaktmestere fordelt på 3 soner. Hver sone har en oppsynsmann som har den løpende oversikten over drift og personalet innenfor sin sone. Hovedarbeidsoppgavene er den daglige driften, mindre vedlikeholdstiltak, forvaltning av personell og tildelt økonomi innenfor sonen Planlagt vedlikehold Vedlikeholdet har over mange år vært preget av for mye areal og for lite penger. Innføring av objektnummer har gitt oss mulighet for å registrere byggspesifikke kostnader som ett innspill til utarbeidede vedlikeholdsplaner. Arealeffektivisering, videre nedsalg av uhensiktsmessig arealer og en økning av vedlikeholdsbudsjettene vil være en 80

82 forutsetning for en reduksjon av vedlikeholdsetterslepet. En annen utfordring fremover vil være å finne finansiering til de lovpålagte arbeidsmiljøtiltakene som utløper i (43 mill kr) I 2011 ble Bjorbekktunet bos og Myratunet bos overført til Arendal Kommunale Pensjonskasse Kompetanseplan Følgende tiltak er gjennomført i Miljøservice: Miljøservice har mange fremmedspråklige medarbeidere og har startet opp arbeidsrettet norskopplæring. Foretaket har oppfordret ansatte til å ta fagbrev. Grunnleggende dataopplæring er gjennomført. Tekniske tjenester: Tekniske tjenester har gjennomført flere kurs i forhold til aktuelle lover, forskrifter og standarder. Bolig- og eiendomsforvaltning: Bolig har innhentet kunnskap fra andre kommunale eiendomsforetak i forhold til bedre rutiner og planlegging innen boligforvaltningen. Eiendomsforvaltningen har tilegnet seg økt kompetanse om grunnerverv og tomtekjøpsavtaler Organisasjonsutvikling/innovasjon Etter forankring i fellessamlingen i juni 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med følgende mandat: Utforme slagord for Arendal Eiendom KF Gruppens arbeid munnet ut i følgende slagord: Et driftig foretak Uforme Samspillregler for Arendal Eiendom KF: Stole på hverandre Være et JA menneske Vi gjør dagen positiv Humør, respekt, kommunikasjon, nytenkning og samarbeid Hils og smil Lederutvikling / ledertrening er gjennomført med to av tre halvdags samlinger i 2011: Medarbeidersamtaler okt 2011 Iverksettes fra 2012 Hvordan legge til rette for god arbeidsledelse / gruppeledelse nov 2011 Møtepunkter og samarbeid iverksettes 2012 (Kompetanseplan feb 2012) 81

83 Tekniske tjenester har i 2011 i tillegg startet en organisasjonsutviklingsprose ss hvor formålet er en mer fleksibel, samordnet og effektiv drift for å møte endrede rammevilkår. Samarbeid med Miljøservice for bedret drift av kommunale bygg er en del av denne prosessen Investeringsprosjekter Arendal Idrettspark Arendal Eiendom KF bygger ny flerbrukshall (Sør Amfi) på Myra som ferdigstilles sommer Anlegget skal inngå i et felles idrettsanlegg med isbane, nærmiljøanlegg og kunstgressbaner under betegnelsen Arendal Idrettspark. Oppdraget gjennomføres som en totalentreprise. 82

84 Stuenes oppvekstsenter Årsberetning 2011 Arendal Bystyre har gitt en bestilling på utredning av ny skole for 825 elever og planlegging av et konkurransebasseng ved Stuenes skole. Planarbeidet ble påbegynt i 2011, skolen forventes ferdig vår 2014 og svømmeanlegget i løpet av Ny brannstasjon Det er inngått avtale med Arendal Branneiendom AS om bygging av ny brannstasjon. Sivilforsvaret er tilbudt lokaler i tilknytning til brannstasjonen. Tomt og bygningsmasse inklusive drift og vedlikehold, skal leies gjennom en OPS-avtale over en periode på inntil 35 år. Kommunen overtar eiendommen vederlagsfritt ved kontraktens utløp. Brannstasjon i Arendal skal bygges på Stoa og være i drift før sommeren Enøk 2011 Arendal Eiendom KF har hatt sterkt fokus på energi og effektiviseringstiltak. Dette vil frigjøre midler til økt vedlikehold og støtte opp under den miljøprofilen styret har vedtatt for foretaket. Foretaket har engasjert en medarbeider som skal vurdere energiforbruk og energieffektiviseringstiltak på våre formålsbygg, og komme med anbefalinger hvor investeringene bør foretas. Utførte enøk-tiltak i 2011: Utskifting av varmepumper i Stinta svømmehall, SD-styring av varme/ventilasjon på Færvik bos og på Kilden, etterisolering av taket på Nedenes og His skole og energitiltaksvurdering/merking av Plankemyra bos og Flosta skole. 83

85 7. ARENDAL HAVNEVESEN KF 7.1. Årsberetning 2011 Firma: Adresse: Org. form Kommunalt Foretak (Kommunelovens 11) Org. Nr Styringsform: Havnestyre (Havne- og farvannsloven 17) Arendal havn. (Registrert navn Arendal Havnevesen KF) 4810 Eydehavn Leder Havnestyret: Kristoffer A Lyngvi (Vigdis S Thorbjørnsen til ) Daglig leder Rune Hvass Årsberetningen er skrevet i henhold til kommuneloven 48 nr 5, og skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme den økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremkommer av årsregnskapet 84

86 Foretakets virksomhet og lokalisering. Arendal Havn har 5 hovedvirkeområder, alle i Arendal Havnedistrikt. Kommersiell havn. Eydehavn havneterminal, Sandvikodden tankterminal og sentrum. Småbåtplasser. Utleie av ca 1200 plasser i etablerte båthavner Arendal Gjestehavn. (Sesongvirksomhet for båtturister, lokalisert til Tyholmen). Myndighetsutøvelse etter havne og farvannsloven og vedtekter for foretaket. Kommunens havnefaglige organisasjon med forvaltning, drift og vedlikehold av offentlig eide brygger. Fortsatt drift Arendal Havn har velordnet økonomi og vil utvilsomt forsette virksomheten i Opplysninger om arbeidsmiljø Foretaket har ved utgangen av 2011: 6 fast ansatte, renholdsarbeider i 20% stilling, 1 person på omskolering i regi av NAV, for øvrig benyttes inneleide personer til prosjekter. 1 person har sluttet, og det er rekruttert og ansatt 1 ny medarbeider i Arbeidsmiljøet er godt. Det er ikke registrert sykemeldinger i I perioder er arbeidstempoet høyt og det genereres mye overtid for enkelte. Virksomhetens påvirkning av det ytre miljø Havnen påvirker miljøet i liten grad. Skip som anløper havnen er underlagt internasjonale regler for utslipp til luft og sjø. Sjøtransport er miljøvennlig fordi store mengder varer transporteres med et lavere forbruk og mindre utslipp per transportert tonn. Gjestehavnen generer lite forurensing. Håndtering av søppel og kloakk er godt tilrettelagt. Overløp fra kommunal ledninger påvirker badevannskvaliteten i Badehushagen ved regnvær. Småbåtanleggene antas å kunne påvirke det marine miljø lokalt. Havnestyrets mål er å arbeide langsiktig og kontinuerlig for å redusere miljøpåvirkningen fra alle aktivitetene til et minimum Årsregnskapet 2011 Føring av regnskapet i et kommunalt foretak, er underlagt spesifikke regler. På oppfordring fra Bystyret i 2011, er regnskapets oppdeling endret fra Enkelte nye prinsipper er innført i regnskapsføringen. Dett gjelder bla avskrivninger, avsettinger til tap på fordringer, avsetting til fremtidige pensjonsforpliktelser, periodisering av finansutgifter, forsiktighetsprinsipp med mer. Ved førstegangs innføring gir dette et negativt utsalg på regnskapet for Regnskapet for 2011 viser et regnskapsmessig underskudd fra driften på kr. Budsjettet for 2011 la til grunn balanse, og resultat er derfor svakt dårligere en forventet. 85

87 Inntekter (eks finans) 2011 utgjør kr Årsberetning 2011 Kommentar til driften. Resultatet er litt under budsjettert. Havnen er inne i en ekspansiv fase, med mange og store prosjekter bla utbygging på Eydehavn, tilrettelegging for fremtidig cruise, utbygging av flere nye småbåthavner med mer. Inntektsbortfall ved tidlig flytting av rigg. Resultatdisponering. Underskuddet fra driften i 2011 dekkes fra etablerte fond i havnekassen Kort oversikt havneaktivteten 2011 Utviklingstrekk ( ): Kun godstrafikk. ( Cruise, fisk, orlogsfartøy, kranfartøy og anløp uten godshåndtering ikke inkludert) Kommentar Antall anløp Arendal Kun spot. Anløp private kaier* Anløp offentlige* kaier Antall anløp noe ned Total godsmengde (tonn) over kai i Arendal Lastet (ut fra Arendal) Losset (inn til Arendal) Private kaier Offentlige kaier Figur 66: Godstrafikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Stabil godsmengde God retningsbalanse, men lave totale verdier God retningsbalanse, men lave totale verdier (NB! Tall fra private kaier er ikke verifisert) Tørrbulk: Tremasse, trevirke, tømmer, sand Tørrbulk: salt, flis, trevirke Projektlaster: teknisk utstyr Private kaier: AT Trepark, NYMO (Eydehavn), Sørkomp Pusnes, Betong Sør, Rygene Smith Vindholmen. Offentlige havner: Eydehavn, Sandvikodden. *stykkgods over offentlig kai regnes i antall enheter og ikke per vekt. **Tallene fra private aktører er usikre og kan inneholde feil. Godsmengden er stabil. Færre anløp, men større båter og mer gods per anløp er som forventet. Offshore utrustningshavn / Rigghavn Eydehavn har kort og dyp innseiling og gode kaidybder. Eydehavn har også i 2011 vært benyttet til konvertering av rigger i regi av AS Nymo. Nærheten til og samarbeidet med as Nymo er viktig. Det samme er nærheten til verdensledende teknologi 86

88 bedrifter innen olje og gass som samlet utgjør det sterke offshore clusteret NCE NODE på Sørlandet Havnen er leverandør av havnetjenester (areal, kaifronter, kraner, trucker, vann, strøm, infrastruktur med mer) for lagring, mellomlagring, lasting og lossing. Intern logistikk mellom kaiene på Eydehavn er for dårlig. Dette påvirker økonomien i prosjektene. Arendal havn har i 2011 derfor kjøpt areal av Eydehavn vekst As, for å legge bedre til rette. Kjøp av areal og tilrettelegging er avgjørende for å sikre nye prosjekter og bidra til fortsatt utvikling og vekst. I 2011 har det vært gjennomført oppkjøp av areal, og det har vært stor aktivitet for å tilrettelegge områdene. Offshore aktivitetene på Eydehavn skjer i konkurranse med andre steder i Norge (Stavanger, Haugesund, Ølen, Stord, Bergen osv) og utlandet (Rotterdam, Polen, Skottland). Havnestyret er av den oppfatning at Eydehavn har komparative fordeler for større offshore enheter. Det vil kreve innsalg og markedsføring overfor eiere, selskaper og beslutningstakere for å lykkes. Det er gjort betydelig nye funn i Nordsjøen, sammen med en høy oljepris vil dette trolig sikre fortsatt høy aktivitet. Antallet større rigger og strukturer som trenger klassing (verifisering og godkjenning), er økende. Utrusting av nye rigger og ombygging av eksisterende enheter på vei til eller kontrahert for nye felt og oppdrag er et nærliggende marked. Kommersiell havnevirksomhet (Eydehavn, Sandviken, sentrumskaier) Antallet anløp til/fra Eydehavn viser en nedgang i Det totale godsvolumet er stabilt, men må allikevel betegnes som lavt. Det er i 2011 arbeidet med å etablere fast ruteforbindelse fra Eydehavn. Dette arbeidet har man ikke lykkes med. For byen og regionen vil en ruteforbindelse være attraktivt for å tiltrekke nyetableringer, gi større aktivitet og flere ringvirkninger. Muligheten for nyetableringer av bedrifter på industriarealene på Eydehavn, har i 2011 vært begrenset. Dette vil bedre seg i 4de kvartal Nyetableringer krever at ny vei til havneområdet blir bygget som forutsatt i regulerings og rekkefølgebestemmelsene. For å få økt godsstrøm over Eydehavn, er man avhengig av bedre veiforbindelse fra havneområdet til E 18. Fremtiden og utviklingen av havnen er derfor avhengig av den politiske vilje både lokalt og sentralt. Lokalt for å etablere ny trase utenom Eydehavn sentrum til Neskilen bru, og sentralt for at ny E 18 mellom Arendal og Tvedestrand skal få en trase og avkjøring som fremmer bruk av havnen. Utbygging av tidligere havneområder i sentrum pågår for fullt. Havn har ansvar for å videreføre satsingen mot cruise, som tidligst vil kunne la seg realisere fra Havnestyret er av den oppfatning at Arendal havn har en positivt omdømme både hos vår eier, våre kunder og i vår region. Den velvilje og det omdømme som Arendal havn har, må ikke tas 87

89 for gitt. Virksomheten skal derfor drives i tett men også offentlig dialog med eier, kunder og berørte parter. Småbåthavner: Strømsbubukt er utvidet med 45 nye plasser i Dette er i samsvar med fremdrift vedtatt i Kommunedelplanen for småbåter. Arbeidet med ny etablering av småbåthavner fortsetter i 2012, og det er planlagt ca 160 nye plasser i Gjestehavn Arendal gjestehavn hadde ca 4000 betalende båter i Dette er på nivå med tidligere år. Den korte avstanden mellom byene og gjestehavnene på Sørlandet, gjør at konkurransen er betydelig om besøk fra båtfolket. I snitt har hver båt ca 3,5 personer om bord. Det er således overnattet ca personer i Arendal gjestehavn sommeren Gjestehavnsdriften går med underskudd i Dette skyldes i all hovedsak at leietaker i Restauranthuset ikke betalte leie, og at havnestyret har utbetalt utestående lønn til berørte arbeidstakere. Forholdet er anmeldt. Avslutning: Tilrettelegging av havneareal på Eydehavn og etablering av nye kunder/brukere vil være et hovedfokus i Oppstart av ny gjestehavn vil også ha prioritet vil for Arendal havn være krevende i forhold til pågående og ekspansiv utbygging, gjennomføring av flere store prosjekter innen alle foretningsområder og med betydelige investeringer. 88

90 Vedlegg til årsberetningen Vedlegg 1: Enhetenes bemanningsoversikt årsverk Resenh Resenh(T) rapportering fra enhetene 01 Administrasjonsenheten 62,8 64,4 02 Informasjon og service 45,0 24,5 03 Infrastruktur og geodata 97,4 92,2 04 Helse,barn og unge 30,7 28,7 05 Barnevern 32,8 36,0 06 Kulturenheten 62,3 54,9 09 Organisasjon og IKT 55,2 53,1 10 Østre Agder Brannvesen 64,0 64,0 23 Arendal voksenopplæring 43,0 35,8 25 Birkenlund skole 53,6 43,0 26 Arendal International School 13,7 14,2 27 Asdal skole 74,1 66,4 28 Stuenes skole 53,9 50,0 29 Nedenes skole 44,1 37,5 30 Stinta skole 59,4 60,1 31 Sandum skole 5,7 5,2 32 Roligheden skole 56,7 49,3 36 Eydehavn skole 17,1 17,7 37 Flosta skole 16,4 13,7 40 Løddesøl oppvekstsenter 14,5 13,5 41 Moltemyr skole 56,4 48,6 42 Myra skole 26,5 24,3 44 Nesheim skole 13,1 11,9 46 Rykene Skole 13,0 10,8 47 Sandnes skole 23,4 18,2 50 Strømmen oppvekstssenter 40,6 37,3 53 Tromøy barnehagene 25,9 24,5 54 Hisøy barnehageenhet 23,8 22,7 55 Barnehager Sentrum Øst 25,7 26,2 56 Stinta barnehageenhet 26,9 26,6 57 Jovannslia/Lia barnehage 32,5 32,4 63 Øyestad barnehageenhet 17,3 23,0 64 Omsorg Vest 210,1 230,8 65 Omsorg Øst 223,6 233,8 66 Psykisk helse og rus 77,3 91,8 89

91 Resenh Resenh(T) rapportering fra enhetene 67 Mestring og Rehabilitering 215,0 216,9 68 Aktivitet og Service 115,7 81,6 75 Nav-Arendal 37,4 32,9 76 Østre Agder Krisesenter 9,4 80 Legevakten 14,8 15,1 82 Hisøy skole 54,5 44,4 88 Rådmannen m/stab 96,4 84,0 Skolebibliotekarer (ikke i GSI-tallene ovenfor) 3,1 Kontorteknisk personale (ikke i GSI-tallene ovenfor) 15,1 Annet personale i elevrettet arbeid utenom undervisning (ikke i GSI-tallene ovenfor) Arendal kommune 2 272, ,7 10,4 Tall for 2011: er hentet fra enhetenes beretninger pr , med unntak av: Skolene: som rapporterer pr GSI Barnehagene: som rapporterer pr Basil Tall for 2010: Tall er hentet fra Årsberetning 2010, med noen korrigeringer. 90

92 Vedlegg 2: Oversikt over kommunal virksomhet ivaretatt av andre Agder Arbeidsmiljø IKS Arendal kommune kjøper bedriftshelsetjenester av Agder Arbeidsmiljø IKS. I 2011 beløp dette seg til ca 3,5 mill. kroner. Agder Arbeidsmiljø er et interkommunalt selskap som eies av Arendal kommune, Froland kommune og Aust-Agder fylkeskommune. IKT Agder IKS IKT Agder IKS er et interkommunalt IKT-driftsselskap for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Aust-Agder fylkeskommune. Selskapet er eiernes drifts- og innkjøpsselskap. Selskapet bidrar til å styrke kompetansen på IKT og derigjennom oppnå god effektivitet. Kommunen kjøpte IKT-tjenester gjennom IKT Agder IKS for om lag 44,3 mill. kroner i Arendal Revisjonsdistrikt IKS Kommunen kjøpte revisjons- og rådgivningstjenester gjennom Arendal Revisjonsdistrikt IKS for ca. 2,9 mill. kroner i Langemyr interkommunale skole Langemyr interkommunale skole i Grimstad gir tilbud til elever med multifunksjonshemming, autisme og sammensatte lærevansker. Skolen eies av kommunene Arendal, Lillesand, Birkenes og Grimstad med sistnevnte som driftsansvarlig. I 2011 kjøpte kommunen tjenester for ca.1,1 mill kroner. Friluftsrådet Sør Friluftsrådet Sør består av Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Gjerstad og Nissedal kommuner. Arendal kommune yter tilskudd til Friluftsrådet Sør med kr 9,13 pr innbygger i Arendal kommunale pensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse er pliktig pensjonsordning for arbeidstakere som har et arbeidsforhold på minst 14 timer pr. uke i virksomhetene Arendal kommune, Arendal Havnevesen KF, Arendal Eiendom KF, Arendal kirkelige fellesråd, Torbjørnsbu Verksted, Hove Drifts- og Utviklingsselskap, Etablerersenteret IKS, Arendal Kulturhus AS, og pensjonskassen. Unntatt fra medlemskap er lærere som er tilsluttet Statens Pensjonskasse og sykepleiere og leger som er tilsluttet Kommunal Landspensjonskasse. Andre virksomheter kommunen kjøper tjenester av/yter tilskudd til Arendal kommune kjøpte i 2011 sysselsettingstjenester gjennom ulike bedrifter for omlag 2,8 mill. kroner. Arendal kommune bidro med tilskudd på 2,5 mill kroner til Aust-Agder Kulturhistoriske Senter. T5 senteret mottok kr Kommunen gav i 2011 tilskudd til eldresentrene med i alt kr og kr til drift av bussen Karjolen. Tromøy, Hisøy og Eydehavn/Kuben frivillighetssentraler har mottatt tilskudd for 2011 med i alt kr Aust-Agder Røde Kors mottok tilskudd på kr Til Sørlandets Europakontor Kristiansand ble bevilget kr i

93 Vedlegg 3: Utvalgte tjenesteindikatorer KOSTRA Barnehage Arendal 2009 Arendal 2010 Arendal 2011 G Aust-Agder 2011 Alle komm 2011 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass 85,8 86,3 86,3 90,6 88,3 90,4 Andel barn med oppholdstid 33 timer +/uke 84,9 87,5 89,8 95,3 85,3 92,4 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 34, ,2 33,6 32,7 32,9 Arendal Arendal Arendal G13 Aust-Agder Alle komm Grunnskole Netto dr. utgifter til grunnskolesektor per innb 6-15 år Netto dr.utgifter til skolefritidstilbud, per innb 6-9 år Netto dr.utgifter til voksenopplæring, per innb Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9 9,3 9,5 8 10,8 8,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15 14,5 14,3 14,4 13,5 13,4 Arendal Arendal Arendal G13 Aust-Agder Alle komm Kommunehelsetjenesten Netto dr.utgifter pr. innbygger kommunehelsetjenesten Netto dr.utgifter til forebyggende arbeid helse pr. innb Legeårsverk pr innb. 8,3 8,5 9,2 8,9 9,9 9,6 Omsorgstjenester Arendal 2009 Arendal 2010 Arendal 2011 G Aust-Agder 2011 Alle komm 2011 Netto dr.utgifter pr. innb, pleie- og omsorgtjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinst. 94,4 99, ,9 Andel innb 80 år og over, beboere på institusjon 13,4 13,3 13,3 12,6 14,8 13,8 Korr brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetj Korr brutto dr.utgifter, institusjon, pr. kommunal plass Arendal Arendal Arendal G13 Aust-Agder Alle komm Sosial - barnevern Netto dr.utgifter til sosialtj pr. innbygger Netto dr.utgifter til øk. sosialhjelp pr innb år Andelen sosialhjelpsmottakere ift innb 3,4 3,5 3,4 2,5 3 2,4 Netto dr.utgifter pr innb 0-17 år, barnevernstjenesten Andel barn med barnevernstiltak ift. innb 0-22 år 2,5 3,5 3,8 3,4 4,4 3,7 Andel undersøkelser med beha.tid over tre mnd 13,3 24,4 23,3 20,5 23,6 26,5 Arendal Arendal Arendal G13 Aust-Agder Alle komm Kultur Netto dr.utgifter for kultursektoren pr innbygger Netto dr.utgifter til kommunale idrettsbygg pr innb Netto dr.utg til kommunale kulturbygg pr innb Netto dr.sutgifter til folkebibliotek pr innb Netto dr.utgifter til aktivitetst. barn og unge pr innb 6-18 å Netto dr.utg til komm. musikk- og kultursk. pr innb 6-15 å Arendal Arendal Arendal G13 Aust-Agder Alle komm Eiendomsforvaltning - Samferdsel Netto dr.utgifter til komm eiendomsf pr innb Samlet areal på formålsbygg, kvm pr innb 4,7 4,6 4,5 4,5 5,3 5 Netto driftsutgifter i kr pr. innb, samferdsel i alt Nto driftsutg. til tilr. og bistand for næringslivet pr. innb Nto driftsutg. til landbruksforv. pr. innb