Arendal kommune Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 2. POLITISK ADMINISTRATIV VIRKSOMHET 3. REGNSKAP Driftsregnskapet 3.2 Spesielle poster i driftsregnskapet 3.3 Enhetenes resultater 3.4 Investeringsregnskapet 3.5 Balanseregnskapet 3.6 Finansforvaltning 3.7 Økonomiske nøkkeltall KOSTRA 4. ARBEIDSGIVERSTRATEGI 4.1 Arbeidsgiverstrategi 4.2 Medarbeidertrivsel 4.3 Lederutvikling 4.4 Eureka kompetanse 4.5 Stillingsbanken 4.6 Nærvær 4.7 Tilrettelegging 4.8 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4.9 Likestilling og mangfold 4.10 Rekruttere og beholde 4.11 IKT 4.12 Kommunikasjonsstrategi 5. SAMFUNNSUTVIKLING 5.1 Folketallsutvikling 5.2 Næringsliv og arbeidsplasser 5.3 Miljø 5.4 Boligbygging og arealbruk 5.5 Kultur og identitet 5.6 Beredskapsarbeid 5.7 Styringskart samfunnsindikatorer 6. KUNNSKAPSSAMFUNNET 6.1 Oppveksttjenester - skole 6.2 Oppveksttjenester barnehage 6.3 Arendalsmodellen 7. MESTRING HELSE OG OMSORGSTJENESTER 7.1 Kommuneplanen, spesielt om kapittel 10 - Helse- og omsorg 7.2 Boliger med heldøgns omsorg boliger og institusjon 7.3 En vital og åpen omsorgstjeneste i samspill med brukere, pårørende og nærmiljø 7.4 Velferdsteknologi

2 7.5 Økonomi og tjenesteproduksjon omsorgsenhetene 7.6 Samhandlingsreformen 7.7 Andre satsningsområder i ARENDAL EIENDOM KF 9. ARENDAL HAVNEVESEN KF 10. Vedlegg til årsberetningen

3 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 2012 ble et godt år for Arendal Arendalsuka, Hovefestivalen, Canal Street, Arendalskonferansen, Øif Arendal, Leonard Richard og en rekke andre har bidradd til at Arendal i større grad enn på svært lenge har vært synlig på den den nasjonale arena. Kommunen hadde også i 2012 sterk befolkningsvekst. 535 flere personer bodde i Arendal ved utgangen av året enn da året startet. Prosentvis er dette på nivå med landsgjennomsnittet og målt i antall personer er veksten like stor som i Froland og Grimstad til sammen. I 2012 ble det tatt i bruk 440 nye boliger i Arendal. Dette er rekord. Rådmann Harald Danielsen Kommunens løpende virksomhet viser resultater som i det alt vesentlige indikerer kvalitetsforbedring på de fleste områder. Særlig gledelig er utviklingen av læringsresultatet i 5. klasse i fagene matematikk og lesing. Men, økonomisk er 2012-resultatet ikke bra! Selv om netto driftsresultat er ca 15 mill kroner bedre enn revidert budsjett og regnskapet gjøres opp i balanse, tærer kommunen vesentlig på opparbeidd kapital (ca 30 mill kroner). Dette kan ikke fortsette. Kommunens drift er for kostbar sett i forhold til inntektene kommunen har. Fra og med inneværende år må tjenestene leveres rimeligere og det kan også bli nødvendig å redusere omfanget av tjenesteleveranser. Vedtatt budsjett for driften av kommunens tjenesteenheter i 2013 ligger 2,5 % lavere enn det opprinnelige nivået for Nivået for 2012 klarte ikke enhetene totalt sett å drive for og det tilsier at 2013 blir meget krevende. Årsrapporten som her legges fram, dokumenterer entydig at det må større omstillinger til om driften av kommunens tjenesteytende enheter skal kunne opprettholde leveransen med hensyn til volum og kvalitet i årene framover. Harald Danielsen rådmann 3

4 2. POLITISK ADMINISTRATIV VIRKSOMHET Politisk organisering Styrene for kommunale foretak Bystyret 39 medlemmer Kontrollutvalget klageutvalget Politikkområde Komité for oppvekst Komité for helse og omsorg Komité for kultur, miljø og næring Ungdommens bystyre Driftsorientert politikkområde Formannskapet Administrasjonsutvalget Kommuneplanutvalget Øvrige folkevalgte organer Rådmann Administrasjon - tjenesteproduksjon Figur 1. Politisk organisering 5

5 Bystyrets sammensetning Arendal bystyre fikk etter valget 2011 følgende medlemmer som i oversikten er fordelt på de komiteer de tilhører: Ordfører Einar Halvorsen, H - Varaordfører Anders Kylland, Frp Komité for kultur, miljø og næring (12 medlemmer) Leder: Arne Austenå, Frp Høyre Benedikte Nilsen Geir Fredrik Sissener Kristin U. Finckenhagen Peder Syrdalen Fremskrittspartiet Liv Heidi Arnesen Kristelig folkeparti Kari-Mette Jomaas Arbeiderpartiet Yngvar Langås Jarl Steinar Odinsen Morten Kraft* Venstre Pål Koren Pedersen Sosialistisk venstreparti Rune Sævre (Nestleder) Komité for oppvekst (12 medlemmer) Leder: Maren C. Smith-Gahrsen, Krf Høyre Kristoffer Andreas Lyngvi Robert Myhren Andre Roshan Fremskrittspartiet Anders Kylland Torbjørn Nilsen Arbeiderpartiet Robert Cornels Nordli Atle Svendal (Nestleder) Nina Jentoft Venstre Anne Cathrine Høyesen Hall Sosialistisk venstreparti Hayette Aidaoui Mahmoud Pensjonistpartiet Odd Longum Komité for omsorg (13 medlemmer) Leder: Irene Henriksen Aune, H Høyre Roar Gundersen Tore Oland Knut Arne Tveiten Fremskrittspartiet Ingrid Dorteha Skårmo Edward Terjesen Kristelig folkeparti Tormod Vågsnes Arbeiderpartiet Line Haugland Asbjørn Karl Olsen Venstre Jan Kløvstad (Nestleder) Sosialistisk venstreparti Einar Krafft Myhren Senterpartiet Olaf Nordbø Bakke Pensjonistpartiet John Tellmann Tjuslia Merknad: Ordfører Einar Halvorsen, H og leder av kontrollutvalget Jan Askeland, Ap, er ikke komitémedlemmer.* Morten Kraft har hatt permisjon fra I hans sted har Gjermund Orrego Bjørndal trådt inn som fast medlem. Sammensetning av formannskap Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti: Einar Halvorsen, ordfører (H), Irene Henriksen Aune (H), Kristin U. Finckenhagen (H), Anders Kylland, varaordfører (Frp), Tormod Vågsnes (Krf). Fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Robert Cornels Nordli (Ap), Line Haugland (Ap), Rune Sævre (SV). Fra Senterpartiet og Venstre: Pål Koren Pedersen (V). Sammensetning av kommuneplanutvalg Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti: Tormod Vågsnes, leder (Krf), Einar Halvorsen, nestleder (H), Irene Henriksen Aune (H), Ingrid Dorthea Skårmo (Frp), Torbjørn Nilsen (Frp). Fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Robert Cornels Nordli (Ap), Line Haugland (Ap), Einar Krafft Myhren (SV). Fra Senterpartiet og Venstre: Cathrine Høyesen Hall (V). 6

6 Oversikt over behandlede saker Bystyret Komite for helse og omsorg Komite for kultur, miljø og næring Komite for oppvekst Formannskapet Planutvalget* Kommuneplanutvalget* Figur 1. *Planutvalgets oppgaver inngår i kommuneplanutvalget fra oktober

7 3. REGNSKAP 2012 Regnskapet for 2012 er framlagt i eget regnskapsdokument og behandles som egen sak. Tilsvarende gjøres også for de kommunale foretakene Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF. Årsberetningen gir utfyllende informasjon og vurderinger av hovedtall i regnskapet. Ifølge kommunelovens 48 skal årsberetningen gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling, resultat av siste års virksomhet samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. I egne kapitler er inntatt årsberetningene for Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF. Regnskapsresultatet for 2012 gir grunn til bekymring for kommunens økonomiske stilling. Det har over år vært et for høyt driftsnivå i forhold til de løpende inntekter kommunen har. Det er i budsjettsammenheng lagt opp til bruk av fondsmidler, og regnskapssaken viser at vi også for 2012 måtte tære på avsatte reserver. Høy lånegjeld og en lavere likviditet enn tidligere tilsier stort fokus på kommunens økonomiske bæreevne fremover. Suksessfaktor Styringsindikator Score Mål Netto driftsresultat (% av brutto driftsinntekter) 2,4-0,3-0,1 > 3 Bærekraftig kommuneøkonomi Netto lånegjeld (%) 101,7 106,1 102,7 < 80 Endring i netto lånegjeld (%) 0,7 12,5 0,8 < 5 Figur 2. Økonomiske nøkkeltall (konsern) 3.1 Driftsregnskapet Figur 3 viser et sammendrag av driftsregnskapet (økonomisk oversikt drift). I det følgende er det gitt kommentarer til elementer i denne oversikten. Fullstendig oppsett av oversikten er inntatt i regnskapsdokumentet. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er differansen mellom løpende driftsutgifter og driftsinntekter i regnskapsåret. Dette viser balansen mellom løpende inntekter og løpende utgfter. Et negativt resultat her viser at vi forbruker mer enn vi har av inntekter. For 2012 viser regnskapet et negativt brutto driftsresultat på hele 88,9 mill. kroner. For 2011 hadde kommunen et negativt brutto driftsresultat på 65,7 mill. kroner. Som vist i tabellen steg driftsinntektene i 2012 med 4,3 % i forhold til året før, mens utgiftene steg med 5,1 %. 8

8 Hovedtall driftsregnskapet Driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap 2012 Rev bud 2012 Regnskap 2011 %-vis endring Frie inntekter ,20 % Brukerbetaling og salgsinntekter ,90 % Andre inntekter ,20 % Sum driftsinntekter ,30 % Lønnsutgifter ,80 % Sosiale utgifter ,60 % Andre driftsutgifter ,80 % Sum driftsutgifter ,10 % Brutto driftsresultat ,30 % Netto finansutgifter inkl motpost avskrivninger ,70 % Netto driftsresultat ,30 % Bruk av fonds ,40 % Avsetning til fonds og overføring til inv.regnskapet ,00 % Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Figur 3. Driftsregnskapet Netto driftsresultat Netto driftsresultat er differansen mellom sum drifts- og finansinntekter og sum drifts- og finansutgifter inkludert motpost avskrivninger. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan disponere til investeringer og avsetninger etter at løpende driftsutgifter og netto renter og avdrag på lån er betalt. Denne størrelsen er en av de mest brukte for å vurdere kommunens økonomiske stilling. Netto driftsresultat endte for 2012 på negativt 30,4 mill. kroner eller -1,2 % av brutto driftsinntekter. Dette er et svakt resultat for kommunen og viser at det tæres på tidligere avsatte midler for å dekke kostnader knyttet til driften i Resultatetet er noe bedre enn vedtatt revidert budsjett, men samtidig betydelig svakere enn i 2011 (negativt 7,6 mill. kroner). Kommunene samlet ligger an til et positivt netto driftsresultat men lavere enn målsetningen om 3 % i forhold til brutto driftsinntekter. Figur 4 viser utviklingen for resultatmålene de siste årene. Fem av de seks årene er regnskapet avsluttet med et negativt netto driftsresultat dvs at løpende driftsinntekter har vært for lave til å dekke løpende driftsutgifter og netto finansutgifter. Kun ett av de siste årene (2010) har netto driftsresultat vært positivt, da kommunen måtte inntektsføre et større premieavvik i regnskapet. Utvikling av regnskapsresultatet (1000 kr) Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsresultat Figur 4. Resultatutvikling siste år Regnskapsmessig resultat Etter sum netto avsetninger og overføring til investeringsregnskapet på 30,4 mill. kroner er driftsregnskapet avsluttet i balanse. Det er hentet inn i alt 73,4 mill. kroner av disposisjonsfond og bundne fond til dekning av driftsutgifter i Det vises her blant annet til at bystyret ved behandlingen av 1. tertial vedtok å inntektsføre 21,5 mill. kroner blant annet fra disposisjonsfond til en rekke enheter. Det er videre inntektsført 30,9 mill. kroner fra bundne fond hvorav 19,9 mill. kroner til enhet 03 Infrastruktur. Det meste gjelder her inntektsføring av tidligere avsatte VA-gebyrer. Det er overført 7,3 mill. kroner til investeringsregnskapet. Det tilsvarer 60 % av mottatt kompensasjon for betalt mva på investeringsutgiftene. Overført beløp er redusert noe i forhold til vedtatt budsjett i samsvar med regnskapsforskriften for å unngå et regnskapsmessig merforbruk. 9

9 Justert resultat For i større grad å kunne sammenligne driftsresultatet over år er det ettehvert flere kommuner som presenterer tall eksklusive spesielle regnskapsmessige elementer. Det vil si at premieavviket, momskompensasjon og utbytteinntekter holdes utenfor regnskapet. Tabellen under viser hvordan regnskapet for ville være uten disse postene. (1000 kr) Korrigert Regnskap 2012 Korrigert Regnskap 2011 Korrigert Regnskap 2010 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat Figur 5. Justert resultat Korrigert for premieavvik og momskomp inv Korrigert for premieavvik og momskomp inv + utbytte AE Korrigert for premieavvik og momskomp inv + utbytte AE +overf mva.komp til inv. Figur 5 viser at netto driftsresultat, og regnskapsresultatet, ville ha vært negativt for hele perioden. Utbyttet fra Agder Energi AS utgjør hhv. 41 mill, 53 mill og 51 mill. kroner for de tre årene. Selv om en legger tilbake disse midlene som ordinære driftsmidler ville kommunen hatt et svekket resultat i perioden. Premieavviket var spesielt høyt i 2010 med en inntektsføring på 33 mill. kroner. For de to siste årene har netto premieavvik (årets pluss akkumulert) vært utgiftsført med hhv 12 og 15 mill. kroner. Konsernresultater Tall og kommentarer i denne årsmeldingen gjelder i stor grad for sitt regnskap. Kommunens to kommunale foretak er presentert i egne kapitler og med egne regnskapssaker. Fra 2011 ble vesentlige deler av kommunens driftsoppgaver skilt ut i eget eiendomsforetak. For sammenligning med andre kommuner og sammenligning over tid vil det være mer riktig å bruke konsern -oversikter. Dette er gjennomført i KOSTRA-sammenheng og alle grafer og oversikter som presenteres der baserer seg på samlet aktivitet for kommunen og de to KF som er etablert (eiendom og havn). Utvikling av regnskapsresultat (1000 kr) Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsresultat Firma Arendal commune Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Sum konsernet Arendal commune Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Sum konsernet Arendal commune 0 0 Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Sum konsernet Figur 6. Resultater for kommunen samlet (konsern) Som figur 6 viser, har det vært en god del variasjon for alene og for de kommunale foretakene. Dette har i stor grad sammenheng med at det har skjedd en endring i regnskapsføringen mellom enhetene. Spesielt gjelder det for føring av renter og avdrag på foretakets lån i og kommunens husleie til foretaket. De tre enhetene er en felles juridisk enhet og kommunen er ansvarlig for de forpliktelser foretakene pådrar seg. Det er dessuten slik at kommunen i prinsippet er eier av positive resultater i foretakene med et visst unntak for mindreutgifter i havneforetaket knyttet til havnevirksomhet. Slik mindreutgift 10

10 finnes ikke i regnskapet for Etter dette viser det samlede konsernregnskapet for 2012 et samlet overskudd (mindreutgift) på 7,2 mill kroner. Hvorvidt positive resultater i foretakene bør disponeres av kommunen ved bystyret, må ses i sammenheng med hvilke rammebetingelser som gjelder for foretakenes drift. Nærmere om driftsinntektene Veksten i driftsinntekter fra 2011 til 2012 var på 109 mill. kroner eller 4,3 %. Korrigert for deflator for 2012 (lønns- og prisvekst) på 3,0 % var den reelle veksten 1,3 %. I forhold til revidert budsjett var merinntektene 96,9 mill. kroner. Posten overføringer med krav til motytelser bidrar med 41,5 mill. kroner av det positive avviket. Dette er inntekter som baserer seg på tjenester levert til andre, sykelønnsrefusjon, momskompensasjon mv. Inntektene baserer seg på kommunens aktivitet og utgifter på en rekke områder. Fordeling av driftsinntektene i 2012 er vist i figur 7 under. Her viser bildet tydelig at det vesentligste av kommunens drift finansieres ved frie inntekter (68,7 %). Andel frie inntekter er økt med 3 prosentpoeng fra året før. Ulike overføringer bidrar med 12,2 % av inntektene, mens salgsinntekter gir 9,1 % av de totale inntektene. Inntekter fra iendomsskatt utgjør 3,2 % av inntektene. 3,2 % 2,9 % 0,4 % Rammetilskudd 3,4 % Inntekts- og formuesskatt 9,1 % 12,2 % 35,4 % Overføringer med krav til motytelse Andre salgs- og leieinntekter Brukerbetalinger Eiendomsskatt 33,3 % Andre statlige overføringer Andre overføringer Figur 7. Fordeling av kommunens inntektsposter Frie inntekter Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd fra staten. Det er en betydelig økning i frie inntekter hvor økning i skatteinntektene står for 3,8 % av økningen, mens økningen i rammetilskudd inkl. inntektsutjevningen er på hele 14,8 %. Også sum brukerbetalinger øker betydelig med 7,8 % i forhold til året før. En av intensjonene til inntektssystemet er å justere den enkelte kommunes totale frie inntekter i forhold til en avvikende utvikling i skatteinntektene sammenliknet med kommunene på landsbasis. For som er en lavinntekts -kommune, er dette et viktig sikkerhetsnett. Arendal fikk for 2012 en skattevekst på 3,8 %, mot landstallet på 6,8 %. Den økte skatteinngangen for landet som helhet ble varslet i november måned, men kommunen foretok ikke en oppjustering av eget anslag etter dette. Isolert sett er budsjettavviket på skatteinntekter på 5,6 mill. kroner. Skatteinntekter pr innbygger er for 2012 på kroner. Dette er betydelig lavere enn landssnittet. En skatteinngang på landssnittet ville gitt Arendal en merinnekt på vel 140 mill. kroner årlig. Kommunen kompenseres gjennom inntektsutjevningen for årets avvik på skattevekst, og får en merinntekt på vel 20 mill. kroner i forhold til budsjettert nivå. Totalt er kompensasjonen på 87 mill. kroner for Etter inntektsutjevningen har Arendal en skatteinntekt på vel 94 % av landssnittet. Brukerbetaling og salgsinntekter Brukerbetalinger utgjør drøyt 90 mill. kroner. Av dette er mer enn 40 mill. kroner betaling for langtidsopphold ved kommunale omsorgsinstitusjoner, mens et tilsvarende beløp gjelder foreldrebetaling i SFO, barnehager og kulturskolen. De største salgsinntektene får kommunen i form av huseiergebyrer for vann, avløp og renovasjon. I 2012 beløper dette seg til 153,9 mill. kroner. 11

11 Eiendomsskatt Inntekter fra eiendomsskatt ble i 2012 snaut 85 mill. kroner. Dette er marginalt over budsjettert beløp og i tråd med utviklingen siste år. Bystyret har vedtatt at merinntekter på eiendomsskatt skal avsette til fond. Med et negativt driftsresultat, samt en marginal merinntekt på regnskapsposten, har rådmannen ikke avsatt midler til eiendomsskattefond. Nærmere om driftsutgiftene Driftsutgiftene beløper seg til mill. kroner i Dette representerer en merutgift på 121 mill. kroner i forhold til revidert budsjett og 132 mill. kroner mer enn i Nominell vekst er da på 5,1 %. Justert for kommunal deflator (3,0 %) er reell utgiftsvekst fra 2011 til 2012 på 2,1 %. Den relative fordeling av kommunens driftsutgifter vises i figur 8 under. 7,6 % 1,7 % Lønn og sosiale utgifter 21,0 % 21,0 % 60,6 % Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod. Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod. Overføringer Avskrivninger Figur 8. Fordeling av kommunens utgiftspostenr Lønn/sosiale utgifter Lønn og sosiale utgifter er til sammen de største utgiftspostene i regnskapet. Forbruk av lønn i 2012 ble 35 mill. kroner høyere enn revidert budsjett, dvs 2,3 % høyere enn budsjettert nivå. Revidert budsjett er på vel 1,5 milliard kroner ( ). Netto lønn er lønn fratrukket sykerefusjon. Merforbruk netto lønn får konsekvenser for enhetenes driftsresultater. Enkelte enheter kompenserer dette med lavere driftsutgifter eller høyere inntekter på andre områder. Tabellen under viser budsjetterte og regnskapsførte lønnsutgifter for pr måned for januar mars mai juli september november 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % Bud netto lønn 2012 (just bud) Netto lønnsutgifter 2012 %-vis vekst ifht 2011 (akkumulert) Figur 9. Utvikling av lønn/sosisale utgifter 2012 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal produksjon Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal produksjon i 2012 utgjorde 278,6 mill. kroner. Det er en økning på om lag 12 mill. kroner i forhold til I forhold til revidert budsjett er det en merutgift på 22,5 mill. kroner. Av dette er om lag 10 mill. kroner merutgift på kjøp av energi. 12

12 Kjøp som erstatter egen produksjon Kjøp som erstatter egen produksjon er i 2012 økt med nesten 150 mill. kroner. Det meste av denne økningen skyldes at kommunens husleier til eiendomsforetaket i 2012 er fakturert inklusive foretakets rente- og avdragsutgifter. Overføringer Overføringer ble i 2012 redusert med om lag 100 mill. kroner i forhold til Det er overført 51,4 mill. kroner til statlige helseforetak som kommunens bidrag til delfinansering av samhandlingsreformen. I budsjettet er dette beløpet lagt inn som kjøp av tjenester som erstatter kommunens egenproduksjon. Denne overføringen er ny utgift i regnskapet. På den annen side er overføringer til kommunale foretak redusert med om lag 150 mill. kroner. Dette henger sammen med at eiendomsforetakets rente- og avdragsutgifter nå blir dekket av kommunen som del av våre husleieutgifter og ikke som en ren overføring til foretaket. Avskrivninger Avskrivningene føres i det kommunale regnskapet som en driftsutgift. Siden avdrag også utgiftsføres, blir det ført en motpost til avskrivningene som inntekt. Dette gjøres for å unngå at avskrivningene får resultateffekt i regnskapet. Avskrivningen beløp seg i 2011 til 40,7 mill. kroner. I 2012 er det utgiftsført 45,3 mill. kroner. Netto finansutgifter inkl motpost avskrivninger Netto finansutgifter inklusive motpost avskrivninger beløper seg til 58,4 mill. kroner. Netto renter og avdrag alene utgjør en inntekt på 13,1 mill. kroner. Det er drøyt 4 mill. kroner mindre enn i Dette skyldes primært reduksjon i betalte avdrag på om lag 10 mill. kroner. Utbytte fra Agder Energi var om lag 12 mill. kroner lavere i 2012 enn i Dessuten ble renteinntektene om lag 3 mill. kroner lavere. 3.2 Spesielle poster i driftsregnskapet Momskompensasjon Inntekter fra momskompensasjonsordningen for driftsutgifter ble betydelig lavere enn budsjettert, med et avvik på 7,2 mill. kroner. Momskompensasjonen ligger likevel på om lag samme nivå som i Administrasjonen har hatt en gjennomgang av denne posten for regnskapet til enhetene for 2012, hvor vi spesielt har sett på de enheter med størst reduksjon i momskostnad de siste to årene. I tillegg har de konti med størst grad av avgiftspliktig virksomhet vært vurdert. Etter gjennomgangen er det ikke fremkommet systematiske feil eller problemområder som kan forklare avviket. Momkompensasjon knyttet til investeringer ble nesten 1 mill. kroner høyere enn budsjettert. 60 % av momskompensasjon investeringer er overført investeringsregnskapet i tråd med forskrift. Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester Tilskuddsordningen er etablert for at kommuner som yter særlig ressurskrevende tjenester til enkeltbrukere skal kunne søke om refusjon til delvis utgiftsdekning. Ordningen forutsetter at det er fattet enkeltvedtak for tildeling av tjenester. For 2012 er det inntektsført 45,8 mot budsjettert 43,9 mill. kroner. Pensjonspremier Kommunens andel av pensjonspremiene til de ulike pensjonskassene beløp seg i 2012 til 151,6 mill. kroner. Dette er en betydelig utgiftspost i det kommunale regnskapet. Arbeidsgivers pensjonspremie fastsettes av de enkelte pensjonskassene som grunnlag for at pensjonskassene kan svare for de pensjonsrettigheter arbeidstakerne opparbeider seg i løpet av sine ansettelsesforhold i kommunen. Innbetalingene er i stor grad i tråd med budsjetterte midler. Premieavvik I samsvar med regnskapsforskriften skal kommunens regnskap gi uttrykk for faktisk pensjonskostnad i regnskapsåret. Pensjonskassene beregner derfor årets netto pensjonskostnad ved regnskapsavslutningen med utgangspunkt i regler gitt av Kommunaldepartementet. Differansen mellom betalte premier og beregnet netto pensjonskostnad gir årets premieavvik. Et positivt premieavvik (det vil si at netto pensjonskostnad er lavere enn betalt premie) skal inntektsføres i regnskapet og bidrar til et forbedret driftsresultat. Tilsvarende gir et negativt premieavvik en svekkelse av driftsresultatet ved at premieavviket skal utgiftsføres. 13

13 For 2012 er det utgiftsført et netto premieavvik på 4,4 mill kroner. Av dette er negative premieavvik i AKP og SPK på henholdsvis 11,4 og 2,4 mill kroner, mens det i KLP er et positivt premieavvik på 9,3 mill kroner. Et regnskapsført negativt premieavvik skal føres i balansen som kortsiktig gjeld, mens et positivt premieavvik skal føres som kortsiktig fordring i balansen. Amortisering av premieavvik Balanseførte premieavvik skal amortiseres i balansen ved tilsvarende føringer i driftsregnskapet påfølgende år. Nye premieavvik fra 2011 og 2012 skal amortiseres over 10 år. Tidligere års premieavvik avregnes fortsatt over 15 år. har ved regnskapsavslutningen 2012 et netto akkumulert premieavvik på 75,2 mill kroner. I 2012 ble det regnskapsført en netto amortiseringsutgift 10,1 mill kroner. 3.3 Enhetenes resultater Det har vært et sterkt fokus på enhetenes budsjettrammer og aktivitet. I løpet av første halvdel av budsjettåret 2012 ble det avdekket at det var et for høyt driftsnivå i forhold til inntekter. Enhetene fikk derfor redusert sine nettorammer med 0,5 % pr juni ved behandlingen av tertialrapporten for 1. tertial. Dette har vært en særlig krevende utfordring for enhetene. Dette gjenspeiler seg også i endelig regnskap der flere enheter enn tidligere har et negativt resultat i forhold til revidert budsjett. Ved regnskapsavslutningen har enheter med merforbruk i fohold til rammene, blitt tilført midler fra vedkommende enhets disposisjonsfond i samsvar med tidligere praksis. Etter dette viser regnskapet at 21 enheter har avsluttet 2012 med merforbruk. Merforbruket er på til sammen 44 mill. kroner. På den andre siden har 6 enheter avsluttet regnskapet i balanse etter bruk av fondsmidler, mens 16 enheter har innsparinger på til sammen 17,5 mill. kroner. Totalt sett innebærer dette at enhetene har merutgifter på driften på 26,5 mill. kroner for Etablert praksis innebærer at enheter med innsparte midler ved regnskapsavslutningen, får avsatt innsparingen på eget disposisjonsfond. Slik avsetning forutsetter imidlertid at det totale kommuneregnskapet gir rom for slike avsetninger. Det er ikke situasjonen for 2012, og enheter med innsparinger får derfor ikke avsatt noe til disposisjonsfond. Enheter med merforbruk vil bli trukket i inneværende års budsjett 20 % av merforbruket inntil kroner. Disse midlene vil bli foreslått avsatt til fond ved 1. tertial. I sum utgjør trekket ca 1,8 mill. kroner. ABEK-listen Etter modell av ROBEK-listen har rådmannen etablert en liste for enheter som har merforbruk ved regnskapsavslutningen. Listen betegnes ABEK (Arendal Betinget Kontroll). Lederlaget har presisert innholdet i denne ordningen for enhetslederne i felles samling og arbeidet med oppfølging av enhetene som er i denne situasjonen er startet. Det vil være den respektive kommunalsjef som vil legge tilrette for særskilt oppfølging av enhetene på listen. Enheter meldes ut av ABEK-listen dersom det leveres resultat i balanse ved senere regnskapsavslutninger. Hensikten er å legge til rette for bedre styring og budsjettbalanse. Regnskapsavslutningen 2012 viser at det er hele 21 enheter som har gått med merforbruk i fohold til revidert budsjett. To av disse har disposisjonsfond som det ved en feil ikke ble hentet midler til ved regnskapsavslutningen. Enhet 88 er sammensatt av overordnet aktivitet og staber og står således i en særstilling ift denne listen. ABEK-listen vil etter dette bestå av 18 enheter pr regnskap Målsettingen om ingen røde enheter står fast og er et viktig element for den overordnede økonomistyringen og internkontroll i kommunen. Enheter - ABEK listen Avvik R12 vs RB 12 (1000 kr) Avvik R12 vs RB12% Barnevern ,4 % IKT-strategi og -forvaltning ,3 % Østre Agder Brannvesen ,4 % Birkenlund skole ,8 % Asdal skole ,7 % 14

14 Enheter - ABEK listen Avvik R12 vs RB 12 (1000 kr) Avvik R12 vs RB12% Stinta skole ,9 % Roligheden skole ,8 % Eydehavn skole ,6 % Flosta skole ,1 % Myra skole ,9 % Nesheim skole ,3 % Rykene skole ,9 % Sandnes skole ,4 % Tromøy barnehagene ,4 % Øyestad barnehageenhet ,7 % Omsorg Øst ,3 % Hisøy skole ,4 % Rådmannen m/stab ,1 % Figur 10. Enheter på ABEK listen pr regnskap 2012 Enkelte forhold kan være vanskelig for enhetene å fange opp i den løpende budsjettstyringen. For 2012 oppsto det forsinkelser i innsending av refusjonskrav for sykepenger mv. Det ga da en uventet inntektssvikt for enkelte av enhetene. Videre innebar lønnsoppgjøret 2012 betydelige endringer i revidert budsjett. Deler av endringene var først klare helt mot slutten av året slik at budsjettkontrollen rundt endelig lønnskostnad for enheten ble vanskeliggjort. Enhetene vil i egne årsmeldinger vurdere eget driftsresultat for 2012 og eventuelle tiltak som vil bli iverksatt for å bedre regnskapsbalansen for Investeringsregnskapet Hovedtall investeringsregnskapet Figur 11 inneholder tall fra økonomisk oversikt investering i komprimert form. Fullstendig hovedoversikt finnes i regnskapsdokumentet. Regnskap 2012 Rev bud 2012 Regnskap 2011 %-vis endring Brutto investeringsinntekter ,6 % Brutto investeringsutgifter ,1 % Avdragsutgifter ,4 % Utlån ,4 % Kjøp av aksjer og andeler ,1 % Avsetninger div ,1 % Finansieringsbehov ,9 % Bruk av lån ,9 % Mottatte avdrag på utlån ,9 % Overføringer/bruk av fonds ,2 % Sum finansiering ,9 % Udekket/udisponert ,0 % Figur 11. Investeringsregnskapet Brutto investeringsinntekter beløper seg til 45,9 mill. kroner. Av dette utgjør tomtesalg 12,2 mill. kroner og mottatte statstilskudd 17,6 mill. kroner. For øvrig inngår en del mindre salgsinntekter og tilskudd. 15

15 Brutto investeringsutgifter utgjør samlet 168,1 mill. kroner. VA-investeringer er det viktigste området med om lag 70,4 mill. kroner. Videre er det investert nesten 60 mill. kroner i ulike prosjekter i tilknytning til kunnskapshavna. Avdragsutgifter på 93,2 mill. kroner omfatter ordinære avdrag på formidlingslån 9,7 mill. kroner, ekstraordinære avdrag på samme basert på tilsvarende innbetalinger fra låntakere i kommunen 17 mill. kroner og dessuten ekstraordinære avdrag til Kommunalbanken basert på udisponerte lånemidler etter avsluttede investeringsprosjekter 66,5 mill. kroner Kjøp av aksjer og andeler på 4,3 mill. kroner gjelder overtakelse av aksjer i Eydehavn Vekst AS i forbindelse med avvikling av selskapet, stifting av selskapet Kystveien Utvikling AS med kr og egenkapitalinnskudd i KLP på 0,8 mill. kroner. Utlån er redusert med 33,4 % i forhold til Utlånene består i formidlingslån fra Husbanken på 86,7 mill. kroner, utlån til Arendal Eiendom KF 71,8 mill. kroner og Arendal Havnevesen KF med 20,3 mill. kroner. Det siste gjelder flytting av havnas innlån fra eksterne långivere til kommunen. Videre er det i samsvar med bystyrevedtak gitt et ansvarlig lån på kr til Kystveien Utvikling AS og lån på 1,5 mill. kroner til Hove Drifts- og utviklingsselskap AS. Finansieringsbehovet beløper seg etter dette til 424,2 mill. kroner. Som vist i figur 11 er dette behovet dekket ved bruk av lån på 314,3 mill. kroner, mottatte avdrag på utlån på 26,9 mill. kroner og bruk av avsatte fonds på 83 mill. kroner. Det er grunn til å understreke at vi fortsatt har et etterslep i investeringsbudsjettet. Opprinnenlig vedtatt budsjett for 2012 gav rom for investeringsutgifter på i alt 112,4 mill. kroner. I tillegg til dette var det udisponerte midler fra tidligere år på i alt 183,1 mill. kroner. Total disponibel ramme for 2012 var etter dette 295,5 mill. kroner. Udisponerte midler utgjør ved regnskapsavslutningen 127,4 mill. kroner. 3.5 Balanseregnskapet Figur 12 gir hovedtall fra balanseregnskapet. Fullstendig regnskap er tatt inn i regnskapsdokumentet. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens balanseførte eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet (1000 kr) Regnskap 2012 Regnskap 2011 %-vis endring Anleggsmidler ,6 % Omløpsmidler ,3 % Sum eiendeler ,2 % Egenkapital ,7 % Langsiktig gjeld ,5 % Kortsiktig gjeld ,8 % Sum gjeld ,7 % Sum gjeld og egenkapital ,2 % Figur 12. Balanseregnskapet Eiendeler Eiendeler består av anleggsmidler og omløpsmidler. Sum eiendeler økte fra mill. kroner i 2011 til mill. kroner i Økningen på 277,2 mill. kroner skyldes hovedsaklig økning i anleggsmidler ved at diverse investeringprosjekter er avsluttet og aktivert. I tillegg er utlån (herunder utlån til kommunale foretak) økt med 93,7 mill. kroner. Inkludert i anleggsmidlene er også kommunens pensjonsmidler, dvs midler som er avsatt for å møte framtidige pensjonsutbetalinger. Pr utgjør pensjonsmidlene samlet (alle tre pensjonskasser) mill. kroner. På grunn av en presisering regnskapsforskriften som kom i 2011, skal egenkapital i pensjonskassene ikke lenger medregnes i pensjonsmidlene. Dette gir en reduksjon i balanseførte pensjonsmidler på om lag 130 mill kroner. Totalt sett blir pensjonsmidlene redusert med 26,2 mill kroner fra 2011 til Det understrekes for øvrig at praksis med aktivering av eiendeler i balansen først etter at investeringsprosjektene er sluttført, innebærer en viktig forskjell mot regnskapsføring etter regnskapsloven, der det skjer en kontinuerlig endring i balansen etter hvert som prosjektene blir drevet framover. 16

16 For øvrig består anleggsmidlene av finansielle anleggsmidler, dvs investeringer i verdipapirer (blant aksjer) ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. Slike investeringer skal i balansen føres til anskaffelseskost. Note 5 i regnskapet viser hvilke verdipapirer det er tale om. Her vises spesielt til aksjeposten på 172,5 mill kroner i aksjer i Agder Energi AS. Omløpsmidler er redusert med 65,2 mill. kroner. Inkludert i dette er en økning i kortsiktige fordringer på 29,2 mill. kroner, mens kasse, bankinnskudd er redusert med 89,3 mill. kroner til 289,1 mill. kroner. Gjeld Kommunens langsiktige gjeld øker med 397,1 mill. kroner i 2012, mens kortsiktig gjeld øker med 102,6 mill. kroner. Sum gjeld ved utløpet av 2012 er etter dette like i overkant av 7 milliarder kroner. Dette inkluderer pensjonsforpliktelser på 3,3 milliarder kroner. Det understrekes at pensjonsforpliktelsene baserer seg på dagens opptjente pensjoner men inkluderer også beregnet økning i forpliktelsene basert på gitte forutsetninger om framtidig lønns/pensjonsutvikling, renteutvikling, levealder mv. Dette medfører at pensjonsforpliktelsene på balansetidspunktet vil være høyere enn pensjonsmidlene i alle pensjonskassene. For AKP er det i denne differansen også inkludert et element av en faktisk finansiell underdekning. Denne er nå i underkant av 200 mill. kroner, men vil være avviklet i løpet av Sum pensjonsforpliktelser økte i løpet av 2012 med 333 mill kroner. Formidlingslån Formidlingslån (1 000 kroner) Samlet utlånsmasse pr Avskrevne lån/tap i året Gjennomsnittlig lånebeløp Antall utlån Utlån til innfordring/overvåkning Figur 13. Formidlingslån Inkludert i kommunens gjeld er lån i Husbanken til videre utlån til kommunens innbyggere som grunnlag for kjøp av egen bolig. Etterspørselen etter lån steg kraftig i løpet av Det ble opptatt nytt lån på 65 mill kroner i Husbanken. På grunnlag av 442 mottatte søknader ble det innvilget 346 nye lån. Figur 13 gir sentrale tall for kommunens utlån i perioden Etter et visst fall i gjennomsnittlig lånebeløp i 2011 steg nivået i Dette antas å ha sammenheng både med økende boligpriser og økt behov for denne finansieringsløsningen fordi bankene for øvrig har strammet inn sin utlånspolitikk. Egenkapital Kommunens balanseførte egenkapital tilsvarer forskjellen mellom eiendeler og gjeld og er inndelt i kapitalkonto og fonds (egenkapitalens fondsdel). Som vist i figur 12 hadde kommunen i 2011 en positiv egenkapital på 164,8 mill. kroner. I 2012 er denne redusert til negativt 123,1 mill. kroner. Endringer for pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er de vesentligste årsakene til redusert egenkapital. Fondsmidler Figur 14 viser også hvordan fondskapitalen er fordelt ved utløpet av Dessuten er vist utviklingen fra

17 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Figur 14. Utvikling av fondsbeholdning Fondsmidlene er fordelt på driftsfond og investeringsfond. De to gruppene er igjen fordelt på bundne og ubundne fonds. I figuren er målestokken for nivået pr fondsgruppe vist i venstre akse, mens høyre gir målestokk for total fondsbeholdning. Beholdningen av fondsmidler er betydelig redusert siste år. Dette er spesielt fremtredende for de frie fondene (disposisjonsfond) hvor det i sum kun er ca 20 mill. kroner avsatt etter regnskapet I opprinnelig budsjett var det budsjettert med 6,5 mill. kroner i bruk av disposisjonsfond. Av dette var 6 mill. kroner avsatte midler til samhandlingsreformen. Ved behandlngen av 1. tertialrapport ble det vedtatt å inntektsføre ytterligere 21,5 mill. kroner av disposisjonsfond. Det meste var midler fra felles disposisjonsfond, noen mindre beløp fra fond som hadde stått urørt over lengre tid, mens 4 mil kroner ble hentet fra 3 av enhetene med de største reservene. Ved behandlingen av 2. tertialrapport ble det vedtatt å hente inn ytterligere 7,3 mill. kroner av enhetenes disposisjonsfond, fordelt over alle tilgjengelige disposisjonsfond. Resultatet for 2012 viser at det nå kun er 20 enheter som har egne fonds å tære på ved uforutsette kostnader. Disse er fordelt med ca 7 mill. kroner til oppvekstenheter (10 fond), 5,2 mill. kroner til helse og omsorgsenheter (6 fond), 2 mill. kroner til administrasjonsenheter og 5,8 mill. kroner til øvrige enheter inkl. kultur og rådmannens stab på enhet 88. Kapitalkonto Saldo på kapitalkontoen i kommuneregnskapet skal vise størrelsen på den delen av eiendelene som ikke er finansiert med gjeld eller dekket ved fonds. Ved inngangen til 2012 hadde kommunen en negativ kapitalkonto på 33,5 mill kroner. Ved utgangen av 2012 kapitalkontoen svekket ytterligere, slik at den nå er på negativt 231,4 mill kroner. Balanseregnskapet indikerer at kommunen har en gjeld som overstiger eiendelene. Denne situasjonen er direkte relatert til de regler som regulerer hvordan kommunens etablerte pensjonsforpliktelser og avsatte pensjonsmidler skal vurderes i balanseregnskapet. Regelverket fører til at pensjonsmidlene systematisk vurderes til lavere verdier enn pensjonsforpliktelsene. Uten slik føring ville kapitalkontoen i vårt regnskap blitt styrket med om lag 940 mill kroner og egenkapitalen ville beløpt seg til drøyt 800 mill kroner. 3.6 Finansforvaltning Finansforvaltningen i utøves av rådmannen i henhold til vedtatt finansreglement. Reglementet er vedtatt av bystyret i medhold av kommuneloven og finansforskriften. Finansforskriften gir retningslnjer både for plassering av likviditet/fondsmidler og for forvaltning av kommunale innlån. har ikke frie midler som kan plasseres på lang sikt. Kortsiktig likviditet er plassert på konto hos vår hovedbankforbindelse. 18

18 Som for en rekke kommuner er det gjeldsforvaltningen som er hovedsaken i den kommunale finansforvaltningen. Forvaltningen er innrettet slik at alle lån tas opp og forvaltes av rådmannen. Foretakenes lånebehov inkluderes i kommunens innlån. Deretter lånes midlene videre til foretakene. Kommunen har bankavtale med Nordea som hovedbankforbindelse. Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld består av investeringsgjeld og av lån opptatt i Husbanken for videre utlån (formildingslån). Langsiktig gjeld har slik fordeling ved utløpet av 2012 som vist i figur 15. Tilsvarende tall er vist for Oversikten viser investeringsgjelden (målt i kr) fordelt på kommunen og de to foretakene Arendal eiendom KF og Arendal Havn KF. I tillegg er vist saldo på innlånte formidlingslån (1000 kroner) Regnskap 2012 Regnskap 2011 %-vis endring Langsiktig gjeld Arendal Eiendom KF ,6 % Langsiktig gjeld Arendal Havnevsen KF ,9 % Langsiktig gjeld kommunekassen ,8 % Formidlingslån ,5 % Total langsiktig gjeld ,4 % Figur 15. Fordeling langsiktig gjeld Når veksten i total langsiktig gjeld er så pass liten fra 2011 til 2012, har det sammenheng med at bystyret i desember 2012 godkjente prosjektregnskapene for en rekke investeringsprosjekter. Samtidig ble det besluttet at innsparte midler (mindreforbruk) på prosjektene skulle innbetales som ekstraordinært avdrag på utestående gjeld. Innlånene fordeler seg slik ved utgangen av 2012: formidlingslån Husbanken 321,4 mill. kroner, langsiktige lån Kommunalbanken 2 000,3 mill. kroner og sertifikatlån 865,2 mill. kroner. I løpet av 2012 har innslaget av sertifikatlån blitt redusert fra 1 353,7 mill. kroner ved inngangen til året med en tilsvarende økning av lån i Kommunalbanken. For en del av kommunens gjeld foreligger ordninger som gjør at gjelden ikke representerer en egentlig belastning på kommuneregnskapet. Dette gjelder i første rekke for finansiering av VA-anlegg. I samsvar med selvkostregimet, som gjelder for disse investeringene, kan vi regne med at renter og avdrag dekkes over de kommunale huseiergebyrene for VAR-tjenester. I tillegg til dette har kommunen fått del i kompensasjonsordninger som innebærer at beregnede renter og avdrag til investeringer til omsorgsinstitusjoner blir dekket ved tilskudd. Endelig mottar vi rentekompensasjon for en del skoleinvesteringer. Figur 16 gir oversikt total langsiktig gjeld, investeringsgjeld og saldo formidlingslån. Videre er vist hvordan investeringsgjelden dekkes over driften eller ved rente/avdragskompensasjon eller selvkost. (mill kroner) Investeringsgjeld pr Investeringsgjeld dekket over driftsbudsjettet Gjeld med rente/avdragskompensasjon/selvkost Formidlingslån Figur 16. Utvikling lånegjeld Gjeldsforvaltning Kommunalbanken er den dominerende låneinstitusjonen for norske kommuner. Det er imidlertid en klar tendens de siste årene i retning av økt bruk av sertifikater. En del kommuner legger også ut obligasjonslån. Ved inngangen til 2012 dekket sertifikater 47 % av våre investeringslån, mens resten var lån i Kommunalbanken. I løpet av 2012 har andelen sertifikatlån blitt redusert til om lag 30 %. Kommunens gjeldssituasjon innebærer betydelige rente- og avdragsutgifter for hvert år. I 2012 betalte vi rente- og avdragsutgifter på over 180 mill. kroner. Det er spesielt renteutgiftene som representerer et usikkerhetsmoment for kommunen, fordi vi ikke kan være sikker på renteutviklingen framover. 19

19 Norges Bank Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Renten fastsettes av Norges Banks hovedstyre. Vedtak om renten vil normalt bli truffet i hovedstyrets rentemøter seks ganger i året. Hovedstyret vedtok på sitt møte 31. oktober 2012 å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. På samme møte vedtok hovedstyret at styringsrenten bør ligge i intervallet 1 2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 14. mars 2013, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Finansstrategi Bystyret har gjennom det vedtatte finansreglementet gitt retningslinjer for hvordan rådmannen skal innrette gjeldsforvaltningen i kommunen. Målsettingen er å sikre rentenivået for en del av lånegjelden for tida framover. Ved å sikre rentenivået er risikoen for at kommunen blir direkte rammet av en renteoppang i lånemarkedet. Rentesikringen skjer primært ved at det inngås rentebytteavtaler for deler av gjeldsporteføljen. I figur 17 er hvilken rentesikringsstrategi bystyret har valgt. Videre er vist hvordan den faktiske situasjonen er ved utløpet av 2012 og avviket i forhold til hovedstrategien. Når det gjelder variasjonsområdet rundt hovedstrategien, har bystyret gitt rom for at flytende rente kan avtales for +/- 35 %, mens det for mellomlang og lang rentebinding er rom for +/- 20 %. Låneportefølje (mill kroner) Periode Pr Andel binding Strategi Avvik fra strategi Flytende/kort rentebinding 0 1 år ,7 % 50,0 % -18,3 % Mellomlang periode 1 5 år ,9 % 25,0 % 11,9 % Lang rentebinding 5 10 år ,4 % 25,0 % 6,4 % Sum ,0 % 100,0 % Figur 17. Låneportefølje Rentesikringen ligger ved utløpet av 2012 om lag på samme nivå som ved inngangen til året. Rentenivået (målt ved 3 måneders NIBOR) har vist et markert fall i løpet av Snittrenten for januar 2012 var på 2,7 %, mens den var falt til 1,87 % i desember Gjennomsnittlig rente for 2012 kan beregnes til 2,24 %. I løpet av 2012 har kommunen betalt 97,9 mill kroner i rente på sine investeringslån. Det gir da en gjennomsnittlig rente på 3,4 %. I forbindelse med 2. tertialrapport for 2012 ble det anbefalt at kommunens avdrag til långiverne skulle reduseres til 79 mill kroner. Dette er innenfor kommunelovens regler for minimumsavdrag. 3.7 Økonomiske nøkkeltall KOSTRA Foreløpige sammenlikningstall for kommunene (KOSTRA-tall) ble publisert av SSB 15. mars. Med forbehehold om mindre feil så er dette ett av de beste verktøy for å sammenlikne kommuner på tvers. I grafene under er det hentet ut økonomiske nøkkeltall fra over de siste tre år som sammenlignes med tilsvarende tall for gruppe 13 (de 39 kommunene som er likest Arendal i størrelse og areal), kommunene i Aust-Agder og landet kom helhet uten Oslo kommune. Netto driftsresultat Resultatene for kommunesektoren samlet er en forbedring fra forrige år. Det er imidlertid stor spredning mellom kommunene. Samlet for alle kommuner er netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (konsern) på 2,8 %. For konsern er dette negativt med -0,1% for

20 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5 Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner u/oslo ,4 2,3 2,7 2, ,2 1,7 1,1 2, ,1 2,9 1,6 2,8 Figur 18. Netto driftsresultat i % av bruto driftsinntekter (konsern) Frie inntekter Frie inntekter pr innbygger er økende med 21,3 % siste år, men likevel lavere enn veksten for gruppe 13 (22,7 %). har over tid hatt et lavere nivå på frie inntekter. Grunnen til dette er et lavere skattenivå enn snittet. Økte inntekter fra 2010 til 2011 må sees i sammenheng med innlemming av barnehagetilskuddet i rammeoverføringene. Det har ikke vært store endringer i 2012 knyttet til inntektssystemet Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner Figur 19. Frie inntekter i kroner pr innbygger Netto lånegjeld Det har vært mye fokus på utviklingen i netto lånegjeld i kommunen. Indikatoren er viktig for å vurdere den langsiktige handlefriheten i kommunen. Høy gjeld øker dessuten risikoen på grunn av muligheten for renteøkninger. Oversikten under viser at gjelden sett i sammenheng med inntektsnivået har blitt noe forbedret siste år, men fortsatt ligger kommunen høyere enn sammenlignbare kommuner og kommunegrupper. Utviklingen i netto lånegjeld må sees på samlet for hele konsern, da vesentlige deler av porteføljen ligger til Arendal Eiendom KF Arendal G 13 A-Agder Alle kommuner ,7 78,3 85,5 72, ,1 75,3 88,8 71, ,7 75,6 86,3 74,8 Figur 20. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (konsern) 21

21 Disposisjonsfond Disposisjonsfond er midler som kommunen fritt kan bruke til ulike drifts- og investeringstiltak. Indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for hvor stort disposisjonsfondet bør være. Endringen i fondet er betydelig siste år, og utgjør nå kun 2,1 % i forhold til kommunens brutto driftsinntekter. I tildligere avsnitt er det redegjort for utviklingen av ulike fonds, og det er i realiteten ikke frie fondsmidler tilbake om en ser bort fra enhetenes fond og andre særskilte disposisjonsfond. Sammenlignet med andre grupper har det også hær vært en reduksjon siste år, men beholdninge er i snitt betydelig høyere Arendal G 13 A-Agder Figur 21. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter (konsern) Alle kommuner Kristiansand Grimstad ,7 6,4 4,3 5,5 8 0, ,3 6 4,6 5,5 8,6 0, ,1 5,6 3,6 5,2 7,8 0,5 22

22 4. ARBEIDSGIVERSTRATEGI 4.1 Arbeidsgiverstrategi Kommuneplanens mål er tjenester med høy kvalitet. Dette mål styrer også arbeidsgiverstrategien. Bystyret tilkjennegir store ambisjoner for hvordan kommunens tjenester skal utøves og kommuniseres. Gjennom vedtatte etiske retningslinjer, og gjennom rådmannens lederavtale tydeliggjøres de forventninger som gjelder for det administrative arbeid i kommunen. I dette arbeidet er kommunen helt avhengig av alle ansatte for å nå de mål bystyret har trukket opp. Gjennom godt samarbeid og gode relasjoner vil medarbeidere, ledere og tillitsvalgte sammen utøve god tjenesteutvikling og skape arbeidsplasser med høy trivsel. 4.2 Medarbeidertrivsel Siste medarbeidertrivselundesøkelse ble gjennomført i november 2011 med svært gode resultater. Ny undersøkelse gjennomføres høsten I 2012 er det gjennomført 7 kurs i Den nødvendige samtalen. Kursen har som siktemål å videreutvikle en kultur som raskere tar initiativ til samtaler for å bedre arbeidsmiljø og å øke kvaliteten på tjenestene. Deltakerne evaluerer kursene fortløpende og gir gjennomgående gode tilbakemeldinger. Kurset benyttes stort sett etter forespørsel fra den enkelte avdelingsleder, og skreddersys etter ønske og behov i avdelingen. 80 % av alle ledere med personalansvar har gjennomført kurs i Den nødvendige samtalen ved utgangen av Lederutvikling Fra Handlingsprogram for hentes følgende: Kommunens ledelsesutviklingsprogram tar sikte på å stimulere til en utviklingsorientert kultur. Målet er å sikre sammenhengen mellom ambisjonen om å være en innovativ og lærende organisasjon og samtidig ha fokus på de daglige lederoppgaver. Tema i lederutvikling har i første halvdel av 2012 hatt fokus på Forvaltningsskikk og forvaltningsetikk, høstens samlinger fikk overskriften Mestring, Innovasjon og Endringskompetanse. I tilknytning til den løpende virksomhet har Samhandlingsreformen, oppfølging av Medarbeidertrivselundersøkelsen 2011, Hovedavtalen, kommunens tilretteleggingsansvar for ansatte (Aktivitetsbanken), kommunens kommunikasjonsstrategi samt kompetanseutvikling vært tema. 23

23 Det har vært avholdt to større ledersamlinger for både på enhetsledere, mellomledere og tillitsvalgte sammen. Overskriftene var Å gjøre en forskjell vilje til ledelse og Endringskompetanse. Mestring av lederrollen har vært et tilbakevendende tema gjennom hele året, der arbeidet med boka Roma Victrix av Eikeset, Bjortveit og Kjærstad har vært det teoretiske grunnlag for refleksjon siden utgivelsen i september. Det er også igangsatt et systematisk lederutviklingsprogram for alle ledere og mellomledere i omsorg i tråd med strategisk kompetanseplan for ledere i omsorg. Videre er det påbegynt et lederopplæringsprogram for ansatte i barnehagene der både ledere, mellomledere samt potentielle nye ledere i barnehagene deltar. Viktige satsningsområder som det fortsatt må holdes fokus på. 4.4 Eureka kompetanse Eurekabygget stod ferdig høsten Kunnskapsinstitusjoner på ulike nivå er nå samlokalisert i et nytt læringsmiljø for voksne, der Arendal Voksenopplæring, Eureka kompetanse sammen med Vitensenteret vil være sentrale kommunale aktører. Eureka kompetanse fikk faste kurslokaliteter som ga nye muligheter for en mer bevisst satsning på kompetanseheving i vår organsiasjon. En ny fast stilling som kompetansemegler ble opprettet i 2012 og stillingen tiltrådd i august Dette har gitt et forsterket fokus og målrettet arbeid høsten Sammen med de øvrige aktørene i Sørlandet kunnskapshavn er Eureka kompetanse en viktig aktør i et nytt læringssenter for voksne. Eureka kompetanses fire kursrom har helt fra åpningen hatt et høyt belegg. Bystyret bevilget 3 mill. kroner til kompetansehevende tiltak i 2012 i tillegg til kurs- og opplæringsmidler som ligger i enhetenes budsjetter.. De to største sektorene oppvekst og helse og omsorg har jobbet systematisk med strategisk kompetanseutvikling i regi av Eureka hele 2012 og da innenfor de av bystyrets bevilgede midler. Omsorg har gjennomført en systematisk opplæring i observasjon og praktiske øvelser i bruk av medisinsk utstyr overfor ca 40 ansatte. Innen oppvekst er det gjennomført en etterutdanningskonferanse i matematikk for matematikklærere på ungdomstrinnet. Det er engasjert en veileder i lesing for videre oppfølging av leseprosjektet i til å drive veiledning og etterutdanning av alle våre grunnskoler. Det er også gjennomført en kursrekke i praktisk hjelp i spesialundervisningen. Kompetansemegleren har gjennomført et kompetansemeglerstudie sammen med fire andre medarbeidere fra henholdsvis omsorg, oppvekst og organisasjon og personal. Dette betyr at Arendal kommune er godt rustet når vi nå har begynt med kartlegging av kompetanse og konkrete opplæringstiltak. Eureka kompetanse har høsten 2012 sammen med ansatte i oppvekst stått for utvikling av et lederutviklingsprogram for barnehageledere. Programmet ble startet opp i november. Det er også arbeidet med et veilederopplæringsprogram knyttet til lærlinger som vil bli iverksatt i Stillingsbanken Siden 1999 har kommunen regelmessig gjennomført større eller mindre omstillinger. I 2000 opprettet kommunen en stillingsbank for å ta hånd om overtallige i forbindelse med disse prosessene. Det pågår kontinuerlig omstillinger. Stillingsbanken har fremdeles en viktig funksjon i å ivareta og bidra til at overtallige ansatte overføres til nye arbeidsoppgaver og andre stillinger. I løpet av året har overtallige blitt plassert i ledige faste stillinger, overført fra vikariater til faste stillinger eller midlertidig plassert i ledige vikariater. Da det fremdeles pågår prosesser i kommunen som vil kunne resultere i nye overtallige som må gis alternativ sysselsetting, har stillingsbanken fortsatt en viktig arbeidsgiverfunksjon i omstillingsarbeidet. Til enkelte ansatte har det vært meget vanskelig å finne alternative stillinger, vikariater eller faste. 4.6 Nærvær Fokuset på nærvær gjennom Nærværsprogrammet er en del av kommunens ordinære drift, og er et ønske om et sterkt fokus på arbeidet med å øke nærværet hos alle ansatte. Nærværsprogrammet har det siste året også vært en del av Kommunal- og regionaldepartementets utviklingsprogram Saman 24

24 om ein betre kommune og skjer i samarbeid med KS, LO Kommune, YS Kommune, Unio og Akademikerne. Dette samarbeidet vil fortsette i Det er tilsatt en spesialkonsulent tilknyttet enhet for Organisasjon og personal som koordinerer, følger opp og videreutvikler Nærværsprogrammet. Administrasjonsutvalget er programmets styringsgruppe og det rapporteres regelmessig til arbeidsmiljøutvalget. Målet med nærværsprogrammet er å øke nærvær og forebygge fravær. Målet er at nærværet skal øke til 92,5% innen utgangen av I 2012 var nærværet i 91,6%, som er tilnærmet stabilt sammenlignet med Nærværet tilsvarer et totalt sykefravær på 8,4%. Langtidsfraværet er på 6,2% og korttidsfraværet på 2,2% Nærvær totalt 90,7% 91,0% 90,6% 91,7% 91,5% 91,6% Figur 22. Nærvær I januar 2012 ble Nærværsdagen arrangert med om lag 230 deltakere fra HMS-utvalgene i kommunen. Tema for dagen var; Gravid og i jobb v/ Bjørg E. Romedal og Helge Nilsen og Hvordan skape mestring og arbeidsglede i hverdagen v/ psykolog John Berglund. Prosjektet Raskere frisk ble igangsatt 1. august og går frem til 1. august Firmaet Quick Care er aktør i prosjektet. Quick Cares ansatte er fysioterapeuter og tilbyr individuelt tilpasset aktivitet gjennom 8 uker for medarbeidere som er sykmeldte, eller står i fare for å bli sykmeldte. Allerede etter 3 måneders drift viser prosjektet svært gode resultater. Om lag 40% av deltakerne som var 100% sykemeldte ved oppstart ble 100% friskmeldt etter 8 uker. Om lag 50% av deltakerne i Raskere frisk har hatt aktivitet av forebyggende karakter, noe som betyr at det er medarbeidere som står i fare for å bli sykmeldte, eller som har en sykehistorie fra tidligere. 92% av disse deltakerne sier at aktiviteten har motvirket en sykemelding. Aktivitetsbanken ble opprettet i oktober 2012, og er tilgjengelig både på ansattportalen og på innbyggerportalen. Dette er et system for tilrettelegging der alle ledere skal legge ut alle vikariater med varighet 3 6 måneder i Webcruiter, slik at sykemeldte med behov for utprøving og tilrettelegging kan søke på disse stillingene. Aktivitetsbanken skal evalueres i juni Kurset Den nødvendige samtalen er blitt benyttet i mange enheter i Nærværsprogrammet bistår også i ulike utviklings- og endingsprosesser med veiledning. Dette arbeidet foregår i hele organisasjonen, og omfanget øker fra år til år. I 2012 har det blitt gjennomført over 25 ulike prosesser. Kommunens oppfølgingssystem for sykmeldte er videreutviklet i Det er blitt avholdt regelmessige Workshops for ledere med personalansvar. Kommunens oppfølgingssystem for sykemeldte er videreutviklet i Det er blitt avholdt regelmessige Workshops for ledere med personalansvar, og målet om at alle ledere skal ha gjennomført kurset ved utgangen av 2012 er i hovedsak nådd. Det er opprettet et Nærværsforum november Forumet består av utvalgte ansatte; avdelingsledere, enhetsleder, tillitsvalgte og representanter fra organisasjon og personal enheten. Forumet skal komme med innspill og fungerer en pulsmåler for nyttige innspill til nærværsarbeidet i kommunen. 4.7 Tilrettelegging Aktivitetsbanken som er etablert i november 2012 under Nærværsprogrammet har som siktemål å bidra til å synligjøre og tilgjengeliggjøre stillinger for de som har behov for å skifte arbeidsted/arbeidsoppgaver. Etter Arbeidsmiljølovens kap skal arbeidsgiver så langt som mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker, som har fått redusert arbeidsevne, kan beholde et passende arbeid. Fortrinnsvis skal den ansatte gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, men det kan også være aktuelt å overføre til annet arbeid i virksomheten da hele kommunen anses som en virksomhet. Vi er derfor ofte helt avhengig av at de ulike enheter samarbeider og aksepterer at de må være med å legge til rette for arbeidstaker fra annen enhet. Det at en ikke lenger har mulighet til å prøve ut under sykmelding, i form av aktiv sykmelding, har vanskeliggjort muligheten for å få til gode løsninger internt i. Representanter fra organisasjon og personal er deltakere på møter hvor ansatte/enheter har sett behov for skifte av arbeidsplass. Bakgrunnelse for dette er at Organisasjon og personal har god oversikt 25

25 over de ulike muligheter i organisasjonen. Også i møter hvor en skal vurdere om arbeidsforholdet for ansatt som har hatt fravær ut over 2 år bør avsluttes, deltar Organisasjon og personal. Totalt har det vært avholdt ca. 60 (vel 50 i 2011) møter i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) I 2012 ble arbeidsmiljøutvalget omstrukturert slik at samtlige arbeidsgiverrepresentanter er fra den administrative ledelsen. I 2012 har vi hatt en anbudskonkurranse for å få på plass en nettbasert HMS-håndbok / Kvalitetshåndbok. Det var også et krav at leveransen skulle ivareta kommunens behov for elektronisk avviksbehandling, risikovurdering og et godt system for internkontroll. har valgt Kommuneforlaget som sin leverandør da disse leverer et komplett og helhetlig kvalitetssystem. Det er i 2012 utarbeidet nye retningslinjer for omstilling/organisasjonsendring. I tillegg er det utarbeidet en prosedyre for Bedrifthelsetjenestens medvirkning ved organisasjonsendring/omstilling. Gjennom disse retningslinjene og prosedyrene vektlegges viktigheten av en risikovurdering av arbeidsmiljøet ved større endringer og omstillinger. 4.9 Likestilling og mangfold SSBs likestillingsindeks fra 2012 er endret slik at det ikke lenger er en samlet indeks for kommunen. SSB opererer nå med 16 indikatorer for kjønnslikestilling. Oversikt over utvikling på de 16 indikatorene: Indikatorer for likestilling - Endring Snitt Norge Andel barn 1 5 år barnehage (%) 86,3 86,3 0 89,7 Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (%) 28,2 28,2 0 38,2 Andel menn med høyere utdanning (%) 23,1 24,3 1,2 25,6 Andel kvinner med høyere utdanning (%) 26,9 28,7 1,8 30,7 Andel menn ( år) i arbeidsstyrken (%) 80 79,9-0,1 82,5 Andel kvinner ( år) i arbeidsstyrken (%) 73,6 73,6 0 76,7 Gjennomsnittlig bruttoinntekt menn (kr) Gjennomsnittlig bruttoinntekt kvinner (kr) Andel sysselsette menn (20 66 år) som jobber deltid (%) 15,7 14,8-0,9 13,8 Andel sysselsette kvinner (20 66 år) som jobber deltid (%) 43,1 42-1,1 35,5 Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden (%) 58,9 60,8 1,9 64,6 Grad av kjønnsbasert næringsstruktur (skår) 0,61 0,61 0 0,60 Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offentlig sektor (%) 70,1 70 0,1 70,6 Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat sektor (%) 36,4 36,4 0 Kjønnsbalanse i utdanningsprogram videregående skole (skår) 0,67 0,67 0 0,66 Figur 23. Likestillingsindikatorer Likestillingsindeksen viser at kvinners utdanningsnivå i Arendal øker, og at andelen kvinner med høyere utdanning også øker sammenlignet med Arendals mannlige befolkning. På tross av dette øker inntektsforskjellene mellom kvinner og menn. Gjennomsnittelig årslønn for kvinnelige ansatte i Arendal kommune er kroner, for menn er gjennomsnittelig årslønn kroner. Det er et uttalt mål at skal føre en arbeidsgiverpolitikk som gir kvinner og menn likeverdige arbeids-, lønns og utviklingsmuligheter. I det lokale lønnsoppgjøret i 2012 ble resultatet at menn fikk en noe sterkere vekst enn kvinner. I 2013 vil kommunen revidere de lønnspolitiske retningslinjene. Arendal har færre kvinner i arbeidsstyrken enn landsgjennomsnittet, og de jobber mer deltid. Utviklingen viser en svak nedgang i deltidsarbeid for både kvinner og menn. I 2012 er gjennomsnittelige stillingsstørrelse i 62,9 % stilling for kvinner, og 78,6 % 26

26 stilling for menn. Det jobbes aktivt med å redusere uønsket deltid, og det er en svak økning i andelen ansatte som har en stillingsstørrelse over 80% i I likestillingsinndeksen fremkommer det en økning i antall fedre som tar ut hele fedrekvoten eller deler mer av foreldrepengeperioden, men økningen er beskjeden. Det er en liten økning i andelen kvinner blant de tilsatte i. Fra 2011 til 2012 økte andelen fra 80,3% til 80,5%. Alle Omsorg Skole Barnehage Andre Antall kvinner 81% 91% 78% 95% 61% Antall menn 19% 9% 22% 5% 39% Figur 24. Kjønnsfordeling grupper 2012 Dersom vi ser de ulike sektorene for seg så har barnehagene har den laveste andelen menn. Helse og omsorg har også få mannlige medarbeidere. Best kjønnsbalanse er det i gruppen andre som inkluderer administrasjon og tekniske tjenester. I tråd med den vedtatte kommuneplanen jobbes det med å forbedre kjønnsfordeling innen for oppvekst og helse- og omsorgssektoren. Arbeidet sikres gjennom en aktiv rekrutteringsstrategi i. har gjennom sin IA avtale et mål om å tilrettelegge for personer med redusert funksjonsevne ved å etablere et system for å gi medarbeidere med redusert arbeidsevne mulighet til å forsøke seg i annet tilrettelagt arbeid gjennom en individuell vurdering om tilrettelagt arbeid. Arendal kommune er åpen for henvendelser fra NAV for personer som har behov for utprøving av sin arbeidsog funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Kommunen tilstreber til enhver tid å ha 10 aktive plasser til dette formålet. Dette målet er nådd i har i 2012 til sammen 46 enhetsledere og kommunalsjefer. Disse fordeler seg med 25 kvinner og 21 menn. Denne kjønnsfordelingen er relativt stabil. Ledere på likt nivå har samme avlønning uavhengig av kjønn. Rekrutteringsplanen vår Jorda er flat har tiltak for å sikre at etniske minoriteter blir innkalt til intervju Rekruttere og beholde Figur 25. Alderfordeling alle ansatte 2007/2012 Ansatte i Arendal har en høy gjennomsnittsalder og kommunen vil kunne få større utfordringer til rekruttering i de neste 10 år. Rekrutteringsutfordringen økes ytterligere da mange kommuner har tilnærmet samme aldersutfordring. 27

27 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % stilling 33 % 15 % 15 % 17 % % stilling 44 % 49 % 47 % 45 % % stilling 23 % 36 % 38 % 38 % Figur 26. Stillingsprosent innenfor omsorgenhetene Det er et kontinuerlig fokus på utviklingen av deltidsstillinger i omsorgsenhetene. Figuren viser fordelingen av stillinger innenfor alle omsorgsenhetene samlet og fordelt på stillingstørrelse. Det er bekymringsfullt at andel ansatte i 0 39% stilling har økt. Dette skyldes i hovedsak at det i høst ble utlyst helgestillinger i forbindelse med opphør av de noen av de faste sykevikarstillingene som ble etablert under det tidligere heltids-deltidsprosjektet Stillingsreduksjon Bonustillegg Figur 27. Seniortiltak De seniorpolitiske tiltakene fra 2007 var oppe til evaluering og ny behandling i 2012, og ble besluttet videreført i samme form. Antall ansatte som bruker dette tiltaket er økende. Den årlige motivasjons- og inspirasjonssamlingen som gjennomføres i samarbeid med Arendal kommunale pensjonskasse hadde i år 60 (65 i 2011) deltakere. I september 2012 markerte kommunen at 94 (131) ansatte nådde en tjenestetid på 20 år, 45 (32) nådde 30 års tjenestetid og 1 (4) 40 år. Jubileene ble markert med festmiddag på Arendal Gamle Rådhus. Ved utgangen av desember 2012 er det i registrert 22 lærlinger i barne- og ungdomsarbeid, 26 lærlinger innen helsefag, 4 kokkefaglærlinger og 3 i teknisk sektor. I tillegg har NAV og fylkeskommunen lærlinger plassert i. På årsbasis hadde 71 lærlinger i 2010, 60 lærlinger i 2011 og 55 lærlinger i AKP SPK KLP Figur 28. Endring antall uføre

28 Det var en netto endring i antall uføre på 24 i 2012, tallet i 2011 var -24. Dette omfatter alle tre pensjonskasser, både helt og delvis utføre og beregnes ut fra brutto økning fratrukket de som blir friskmeldte, alderspensjonister og personer som er døde eller har ukjent status IKT I løpet av 2012 er det gjennomført flere felles IKT-prosjekter i IKT Agder samarbeidet og også gjennomført enkelte IKT-prosjekt og -tiltak i alene. Innenfor webportaler har kommunens webside blitt tilgjengliggjort for mobile plattformer. Innen administrasjonsområdet har det blitt innført et system for økt kvalitet og forenklet forvaltning av personalressurser. Dette er en modul i Agresso kalt RPW ressursforvaltning på web. Systemet forenkler dokumentflyten internt i kommunene mellom ledere og lønnskontor når det gjelder meldinger om endringer for ansatte. Systemet forbedrer også kvaliteten på utsendelser i forbindelse med ansettelser. Arbeidet med å digitalisere lønnsslipper ble påbegynt i 2012 og innføring starter våren Kommunen har i løpet av året innført mulighet for mottak og utsendelse av elektroniske faktura. Dette vil effektivisere kommunens fakturering og fakturabehandling betydelig. Det planlagte prosjektet for identitetshåndtering (IAM) ble i løpet av 2012 stoppet og eierskap og ansvar overført til IKT Agder. Prosjektet er teknisk krevende og IKT forvaltningen fant dette hensiktsmessig. Prosjektet vil starte igjen i 2013, hvor første fase vil være en anbudsrunde på teknisk løsning. Kommunens sak og arkivsystem, Ephorte, ble oppgradert til ny versjon sommeren Dette var en mindre oppgradering som rettet en del meldte feil og ga noen mindre forbedringer på funksjonalitet i systemet. Versjonen støtter endringer i plan og bygningsloven. Kulturskolen har fått eget administrativt system som gir de en mer egnet håndtering av sine tjenester enn det de har hatt i sitt tidligere system. Det nye systemet gir mulighet for tjenester på web (innmelding mv) og har gitt kvalitetsforbedring og effektivisering i administrasjonen med hensyn på fakturering og personaladministrasjon. Feide - Felles Elektronisk IDEntitet - er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Det er en fellesløsning for alle skolesystemer og gir elever og lærere èn sikker ID mot alle systemer i skoleverket. har i 2012 blitt godkjent for Feide. Den generelle ID håndteringen i offentlige systemer ble i 2012 endret fra løsningen Min ID til å omfatte flere muligheter for identifikasjon. Dette er samlet i løsningen kalt ID porten. viderefører sitt prosjekt for å tilpasse sine løsninger via ID Porten. Ved årsskiftet var en innlogging til min side klar og visning av lønnsslipper blir den første tilgjenglige tjenesten. Innen omsorg er MiK (Meldingsløftet I Kommunene) gjennomført i Arendal og kommunen mottar nå støtte fra Norsk Helsenett til å bistår andre kommuner på Agder i å gjennomføre meldingsløftet. Det er i 2012 utviklet en webbasert løsning for Individuelle planer. Denne var ferdigstilt ved årsskiftet og vil implementeres i løpet av våren Det er ikke gjennomført spesifikke tiltak for anvendelse av velferdsteknologi i i I skoleskyssprosjektet er det utviklet en webbasert løsning der publikum og saksbehandlere får tilgang til elevinformasjon og får beregnet avstanden fra elevens hjem til skole via godkjent og kontrollert vegnett. Løsningen effektiviserer administrasjonen av skoleskyss og sørger for at fri skoleskyss tildeles riktig. Det skal videreutvikles funksjonalitet mot skysstilbyderne Kommunikasjonsstrategi Arendal bystyre vedtok i 2012 kommunikasjonsstrategi og revidert grafisk profil for. Strategien skal bidra til å oppnå kommuneplanens mål, og definerer mål, prinsipper og utfordringer for kommunikasjon i. Strategien er gjort tilgjengelig på innbygger- og ansattportal og følges opp gjennom det daglige arbeidet med kommunikasjon i kommunen. Det er høy aktivitet innenfor kommunikasjonsfeltet i. Det er den enkelte leder som er ansvarlig for kommunikasjon i sin enhet. Enhet for Informasjon og service har ansvar for drift og 29

29 utvikling av nettsider, kommunens aktivitet i sosiale medier, støtte til produksjon av informasjonsmateriell og kommunikasjonsrådgivning til hele organisasjonen. Det har vært fokus på forbedring og utvikling av kommunikasjonsaktiviteten. Det er foreslått å slå sammen skrankefunksjonen for Turistkontoret og Servicesenteret. Dette gir muligheter for større fleksibilitet og bedre publikumsmottak i rådhuset. Kommunikasjonsaktiviteten beskrives ytterligere i del 2 av årsberetningen under enhet 02 Informasjon og service. 30

30 5. SAMFUNNSUTVIKLING 5.1 Folketallsutvikling Norge opplever en meget sterk vekst i folketallet og vi ble totalt flere innbyggere i Det gir en økning på 1,31 % på et år. Samtidig viser folketallet vekst i alle fylker og det store flertall av kommuner. Veksttakten er svært forskjellig i ulike deler av landet. Rogaland ligger helt på topp med 2,05 %. Andre med meget høy vekst er Akershus, Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag. De som øker minst er i innlandsfylkene, Sogn og Fjordane og Telemark. Aust-Agder og Vest-Agder vokser henholdsvis 1,15 % og 1,16 %. Det er under landet, men fortsatt er veksten høy. Arendal fikk 535 nye innbyggere i Det utgjør 1,25% og er marginalt under måltallet i kommuneplanen som er at Arendal skal vokse minst på linje med landsgjennomsnittet. Veksten i Arendal er 0,10 %-poeng mindre enn veksten i Antall innbyggere i Arendal Årlig vekst i innbyggertallet 1,00 % 1,38 % 1,35 % 1,25 % Årlig økning Figur 29. Innbyggertall Årlig økning Fødsler og dødsfall Fødte Døde Figur 30. Fødte Døde 31

31 Med flere fødsler og færre dødsfall øker fødselsoverskuddet til 120 i Det tilsier at fødselsoverskuddet har fått økt betydning for veksten i folketallet. Fødselstallet ligger stabilt i underkant av 500, mens tallet på dødsfall igjen faller under 400. Inn og utflytting Innflyttinger Utflyttinger Figur 31. Flytting til og fra kommunen Innflyttingen synker litt fra 2011, men den er fortsatt meget høy. Samtidig er utflyttingen fortsatt høy. Derfor blir innflyttingsoverskuddet redusert i Av innflyttingsoverskuddet er 331 fra utlandet. Dette innebærer at innflytting fra utlandet får stadig økende betydning for at kommunen oppnår vekst i folketallet. Befolkningssammensetning Fra 1.jan 2007 til 1.jan økte folketallet i Arendal med 3283 personer eller 8,2 %. Økningen varierer svært mye mellom aldersgruppene. Pr.1/1 0-5år 6-15 år år år år år år 90 år+ Sum Endring %-vis endring 14,2 0,0 7,8 5,8 17,5 16,9-4,3 42,6 8,2 Figur 32. Alderssammensetning Tabellen viser store variasjoner i aldersgruppene over tid. Mens aldersgruppen 80 til 89 år er redusert med 69 personer eller - 4,3 %, så er aldersgruppen over 90 økt med 106 personer eller 42,6 %. Også gruppen 67-79år er økt med 591 personer. Dette utgjør en økning på 16,9 %. Samlet gir disse endringene grunnlag for en økt etterspørsel etter tjenester i omsorgssektoren noe som de kommunale tjenestene har måttet dekke. Tallet på personer i alderspennet mellom 20 til 66 år er økt med Dette alderspennet omfatter den gruppen som utgjør hovedtyngden av arbeidstakere. Nesten 50 % av denne økningen er kommet i aldersgruppen fra 55 til 66 år. Denne utviklingen vil senere i årsberetningen bli vurdert i forhold til utviklingen i tallet på arbeidsplasser. Tallet på barn i grunnskolealder er stabilt, mens tallet på førskolebarn er økt mer enn den generelle veksten. Sett i forhold til at det samtidig er skjedd en meget sterk vekst i etterspørselen etter barnehageplasser så understreker dette hvilken formidabel oppbygging av barnehagetilbud som er kommet på plass i løpet av denne korte tidsperioden. Dette må sees i forhold til at barnehagetilbud er blitt en rettighet i løpet av disse årene. Totalt har vi 3146 barn i førskolealder og av dem har 2380 plass i barnehage pr har da ikke barnehageplass og av disse er 490 født i Regnestykket forutsetter at vi har en utveksling av barnehageplasser med våre nabokommuner som er i balanse. 32

32 5.2 Næringsliv og arbeidsplasser Arbeidsplasser og sysselsatte Kommunen forventer at det skal være en klar sammenheng mellom vekst i arbeidsplasser og sysselsatte, og vekst i de aldersgruppene som er mest yrkesaktive. Med bakgrunn i at sysselsettingsgraden i Arendal har ligget under gjennomsnittet så har kommuneplanen hatt en ambisjon om at tallet på arbeidsplasser og sysselsatte skal øke mer enn veksten i folketallet. Tidligere i årsberetningen er det vist at befolkningsgruppen mellom 20 og 66år er økt med nesten 2100 personer fra 2007 til Statistikk for sysselsetting og arbeidssted foreligger ikke for 2012, så siste år vi har statistikk for er Sysselsetting og arbeidsmarked Sysselsatte med bosted i Arendal Sysselsatte med arbeidssted i Arendal Netto innpendling Figur 33. Sysselsetting Tallmaterialet viser at Arendal har utfordringer med å få til en vekst i antall sysselsatte og i tallet på arbeidsplasser. Enten har vi en økning av sysselsatte i virksomheter som ikke fanges opp av den offisielle statistikken eller så har vi en reduksjon i andelen som er sysselsatt. Flere i utdanning vil også påvirke antallet i arbeid, noe som er en ønsket utvikling i forhold til å få flere med fullført utdanningsløp. Arbeidsledighet Figur 34. Antall arbeidsledige i Arendal Fra utgangen av 2009 har ledighetsnivået vært stabilt. Ved utgangen av desember i 2009 var ledigheten på 741, mens tilsvarende tall i desember 2012 var 737. Internasjonalt er dette lite, men fortsatt er det mange enkeltpersoner som berøres. Tallene forteller ikke hvor lenge den enkelte arbeidsledige er ledig. Der er en viktig faktor for å vurdere hvilke sosiale konsekvenser arbeidsledigheten får. Underliggende tall viser at ledigheten blant de under 25 år periodevis har vært høy. I starten av året omfattet denne opp mot 200 personer. På høsten viser denne en klart fallende tendens, ned under 150. Fortsatt er ungdomsledighet en faktor som bør ha sterk oppmerksomhet sett i forhold til de varige konsekvenser manglende yrkesaktivitet i ung alder kan få for den enkeltes yrkesaktivitet. Selv om innvandringen er meget høy så er tallet på ledige med innvandrerbakgrunn stabilt. Om lag 1/3 av de ledige har slik bakgrunn. Det er lav ledighet blant de over 50 år. Ved årsskiftet er likevel rådmannens vurdering at situasjonen på arbeidsmarkedet hurtig kan komme til å forandre seg fra tilfredsstillende til vanskelig. Presset fra vanskelige tider for næringslivet i Europa vil trolig komme til å få økende konsekvenser for næringslivet nasjonalt. Derfor vil rådmannen komme tilbake til dette i tertialrapporter i løpet av

33 NÆRINGSLIVET I ENDRING Etablerersenteret IKS 212 personer har hatt en eller flere konsultasjoner med Etablerersenteret i Av disse var 122 personer registrert hos NAV. Etablerersenteret har også hatt kontakt med potensielle nyetablerere som har deltatt på etablererkursene som Aust-Agder fylkeskommune arrangerer i Vekstmiljøet av Kunnskapsbedrifter i Sørlandet Kunnskapshavn. Besøkstall/brukere av senteret fordelte seg slik: Arendal Froland Grimstad Tvedestrand Andre kommuner 2012 (2011) NAV konsultasjoner (156) Andre konsultasjoner (86) Total (242) Figur 35. Fordeling av næringskonsultasjoner Totalt antall nyregistrerte selskaper i Enhetsregisteret i Brønnøysund i 2012 i kommunene; Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand: Aksjeselskap (AS) Ansvarlig selskap (solidarisk/delt ansvar) (ANS/DA) 7 18 Enkeltpersonsforetak (EPF) Norsk registrert utenlandsk foretak (NUF) Total Figur 36. Fordeling av næringskonsultasjoner Erfaringsmessig faller ca. en tredel av disse fra i løpet av få år. Vekstmiljø av Kunnskapsbedrifter har etablert kompetanse- og bedriftsmiljøet; Vekstmiljø av Kunnskapsbedrifter i Sørlandet Kunnskapshavn. Forholdene er lagt til rette for å etablere et kreativt vekstmiljø hvor Grunderbedrifter kan samlokaliseres med offentlige/halvoffentlige og private kompetansemiljøer. Vekstmiljøets lokaler omfatter 50 kontorplasser, møterom, undervisningsrom og romslige fellesarealer. Vekstmiljø av Kunnskapsbedrifter er samlokalisert med Vitensenteret, Eureka kompetanse, Arendal Voksenopplæring, Husbanken og Rambøll i Eurekabygget i Sørlandet Kunnskapshavn. Etablerersenteret IKS er naturlig samlokalisert som en viktig del av dette Vekstmiljøet og daglig leder er innleid av som driftskoordinator i et halvt årsverk. Miljøet huset i 2012 følgende kompetansebedrifter og kompetanseorganisasjoner: Lean Consulting AS Frameworks AS Dale Strategi AS Connect Sørlandet Klima 2020 AS Purity IT AS Eureka kompetanse Ungt Entreprenørskap AS Stay Tuned Hospitality AS Music Angel Europe AS NITO Aust-Agder CCB kommunikasjon AS Stable AS Trikom AS Ren Idyll AS Mira Mare AS Smart Education Eyde-Nettverket Eco-Lice AS Etablerersenteret IKS Agderforskning SINTEF Ventro AS 34

34 Sørlandets Kunnskapshavn Arbeidene med Eurekabyggets byggetrinn 2 ble startet opp i 2012 og bygget vil stå ferdig våren Det gir rom for en utvidelse av Vitensenteret og innflytting av flere kunnskapsbedrifter. Tilknyttet arealene i Dauholla og opp til Skytebanen er det etablert et utviklingsselskap hvor kommunen deltar med 1/3 eierandel. De andre aksjonærene i selskapet er Arendal Utvikling AS (1/3) og Kystveien Eiendom AS (1/3). Selskapet har lansert planer for ytterligere utbygging av ca m2 med tanke på private og offentlige kunnskapsbedrifter, Sørlandskirken og boliger. Selskapet ser også på muligheten for å etablere et hotell i området. Vitensenteret Sørlandet Vitensenteret åpnet i nye lokaler i desember Bemanningen er nå ca. 7 årsverk. Antall besøkende inne i Vitensenteret var ca i I tillegg har det mobile Vitensenteret m.m. arrangert aktiviteter for ca barn og unge på Agder. Vitensenteret fikk i 2012 sikret økonomiske driftsbidrag fra Aust- og Vest-Agder Fylkeskommuner. I tillegg er det arbeidet mye mot regionale og nasjonale myndigheter med sikte på å oppnå regional status. Dette for å sikre Vitensenteret Sørlandet statlig driftsstøtte på lik linje med de andre regionale vitensentrene i landet. Noe som er svært viktig for at tilbudet skal kunne videreføres. Reiseliv Hotellenes belegg utviklet seg positivt i Dette skyldes bl.a. at mange pågående næringsprosjekter i regionen (eks. aktivitetene på Nymo Eydehavn) har hatt medarbeidere og gjester boende på hotell. I tillegg bidro arrangementer som Arendalsuka og Arendalskonferansen positivt. Igangsatte prosjekt i 2012: Perleraden En sammenhengende sykkelferiepakke Fra Risør til Lillesand. Forprosjekt vedr. Kartlegging av Båttilbudet fra Øysang til Øya (Fra Risør til Lillesand) Fra transport til attraksjon. Arendalsuka Arendalsuka ble arrangert for første gang i august Arrangementet fylte opp byens (og nabobyenes) hoteller og restauranter, hadde fulle hus på alle arrangementene og mange aktiviteter på byens plasser. Hovedfokus er politikk og samfunnsutvikling. Arendalsuka fikk usedvanlig god mediadekning og stor nasjonal oppmerksomhet. Som konsekvens av dette er interessen for arrangementet i 2013 svært stor. Arendalsuka har potensial til å bli Arendals desidert sterkeste fyrtårn. Det er viktig å sikre arrangementet ressurser slik at årets uke kan følge opp suksessen. Handelsbyen Arendal/Arendal By Arendal By AS melder at sentrumsomsetningen i 2012 stort sett er den samme som i 2011, dvs. nullvekst. Årsakene til dette er sammensatte og det er vanskelig å peke ut et dominerende årsaksforhold. Analysearbeidet tilknyttet Byplan Arendal 2023 vil gi oss mer kunnskap om dette. Sannsynligvis vil det være aktuelt med en pakke med tiltak for å forbedre situasjonen fremover. Landbruksforvaltningen Det er behandlet 72 saker angående deling etter jordloven, omdisponering, konsesjonssaker og herav 12 med 0 konsesjon. Det er en økning på 13 fra året før. Det er mottatt og ekspedert ca 1400 egenerklæringer. Det er behandlet 190 søknader om produksjonstillegg og 55 søknader om regionale miljømidler.. Det er innvilget 12 søknader om Spesielle miljøtiltak i landbruket med et samlet tilskudd på kr ,-. Det ble utbetalt kr ,- i kommunale midler til driftsbygninger i landbruket. I tillegg er det behandlet 12 søknader om BU-midler (bygdeutviklingsmidler) til tradisjonelle og nye næringer. Kommunen bistår gårdbrukere med planlegging og rettledning innenfor produksjonen. Generelt er det for tiden rimelig god aktivitet og optimisme i næringen og enkelte brukere satser rimeligstort. Året førte bra avlinger på både korn og grovfor. Husdyrproduksjonen går ned. Spesielt bekymringsfull er situasjonen for melkeproduksjon. Deter satt i gang et beiteprosjekt med fokus på Flått i samarbeid med UiA og NSG (Norsk Sau oggeit).skogbruket sliter med dårlige priser men det har vært bra aktivitet på skogkulturarbeidet. Landbruksplanen er fulgt opp og de fleste tiltak er nå gjenomført. 35

35 INTERNASJONALISERING FN-byen FN-by rådet har hatt 4 møter i Under Arendalsuka ble FN-byen markert med egen stand hvor Arendals internasjonale arbeid ble presentert. Internasjonale Dager ble avholdt oktober. Årets tema var Bærekraftig energi for alle. 24. oktober belyste FN-byen hvordan Agder kan bidra, ved å arrangere paneldebatt om temaet. FN-by rådet har markert Arendal og GRID/Arendal i arbeidet med Stortingsmelding 33: Om Norge og FN. De har møtt Agderbenken, sendt høringsuttalelse og deltatt på høring i Utenriks- og forsvarskomiteen. Påvirkningsarbeidet resulterte i at GRID/Arendal er trukket fram som en god modell for FN-virksomhet. Internasjonal plattform I 2012 ble kommunens internasjonale plattform revidert. Internasjonal plattform redegjør for de ambisjoner som legges til grunn for den videre innsats knyttet til internasjonalisering. Herunder behov for avklaring av samarbeidsrelasjoner som er lite aktive. Under arbeidet med internasjonal plattform har medarbeidere i kommunen som arbeider med internasjonale saker vært konsultert. Det har vært samarbeid med Nordisk informasjonskontor og Sørlandets Europakontor under utarbeidelsen av teksten på felt som er relevant for deres arbeidsoppgaver. Arbeidet har forholdt seg til den felles internasjonale strategi som er utarbeidet av de to fylkeskommunene på Agder. GRID Arendal har også gitt innspill til teksten. Arendal bystyre tok internasjonal plattform til orientering i desember SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR E18 Tvedstrand-Arendal Bystyret vedtok kommunedelplan for ny E18 i mai Oppfølgende reguleringsplanarbeid ble varslet igangsatt i november og forventes lagt frem for førstegangsbehandling i kommunene i januar Transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan ble lagt frem våren 2012, men E18 Tvedestrand- Arendal var ikke innarbeidet i de ordinære rammene. Regjering og Storting må øke rammene betydelig dersom ny E18 Tvedestrand-Arendal skal kunne realiseres som planlagt. Regjeringens endelige forslag til Nasjonal Transportplan legges frem like etter påske i Bypakke Arendal En forstudie for transportsystemet rundt Arendal ble behandlet i Bystyret i mai Bystyret tok forstudien til orientering og vedtok å legge dette til grunn for videre arbeid med en Bypakke Arendal og at dette arbeidet ble samordnet med planlagt areal- og transportplanarbeid for Arendal/Grimstadområdet. Bystyret vedtok videre at bypakken burde inneholde en vurdering av en framtidig stasjon med tilførselsveier/kollektivakse og parkering for høyhastighetsbane for tog i Arendal. I tillegg ønsket bystyret at økt satsing på fergetransport, herunder nye strekninger, ble tatt inn i vurderingsgrunnlaget. Fylkeskommunen har oversendt søknad om oppstart av en Konseptvalgutredning (KVU/KS1) til Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Søknaden er pr. mars 2013 ikke besvart. Høyhastighetsutredningen Jerbaneverkets høyhastighetsutredning har utredet fremtidens jernbane. Utredningen har anbefalt hvilke langsiktige strategier som bør legges til grunn for utviklingen av langdistanse persontogtransport i Sør-Norge. Utredningen ble sluttført i Den strekningen som vil få flest passasjerer er Oslo Kristiansand - Stavanger med 5,0 5,5 mill. reisende pr år. Strekningen Oslo-Stavanger er beregnet å få ca 1 mill. flere passasjerer pr år enn noen av de andre strekningene. Høyhastighetsutredningen forutsetter at IC nettet blir bygget ut først. Hvis høyhastighetsbaner skal bygges i Norge foreslås alternativ C: Drammen Tønsberg Porsgrunn Kristiansand Egersund Stavanger som en interessant strekning å realisere først. Et slikt prosjekt anbefales realisert i en rekkefølge der parseller/strekninger som gir størst nytte blir bygget først. Etter prosjektets oppfatning vil dette være: 1. Drammen Tønsberg Porsgrunn - med hastighet 250 km/t 2. Sandnes Egersund med hastighet 250 km/t 3. Porsgrunn Kristiansand med hastighet 250 eller 330 km/t 4. Egersund Kristiansand med hastighet 250 eller 330 km/t Den eksisterende Sørlandsbanen mellom Brokelandsheia og Sandnes kan da gradvis legges ned etter hvert som delstrekningene blir bygd ut. For de reisende vil dette bety at toget vil stoppe i Drammen, Tønsberg, Torp, Porsgrunn, Arendal, Kristiansand, Mandal, Egersund, Sandnes. Utredningen har vist 36

36 en jernbanetracè som krysser Arendal på nordsiden av E18. Som aktuelt stasjonsområde er det pekt på området nord for Stoa Vest. Kommunal infrastruktur Om kommunale veger, vann, avløp, renovasjon og geodata se årsmeldingens del 2 om Enhet Infrastruktur og Geodata. 5.3 Miljø KLIMA, ENERGI OG MILJØ Generell miljøstatus Utfasing av oljekjeler i kommunale bygg pågår. Pr. utgangen av 2012 er det kun én oljekjel igjen som er lokalisert på Stuenes skole. Miljøfyrtårnsertifisering av alle enheter pågår. Her er vi ikke i mål, men det arbeides jevnt og trutt. Biblioteket er et godt eksempel. De har redusert strømforbruket for 4. år på rad. Miljøfyrtårnsertifisering av private virksomheter øker. Konkrete miljøtiltak i det lokale næringslivet og annen privat virksomhet bidrar til lavere utslipp. Kommunen legger til rette for dette arbeidet ved å stille med sertifisør. Både Hovefestivalen og Canal-street er Miljøfyrtårnsertifisert. Arendal Eiendom KF jobber for å redusere energibruk i kommunale bygg med 15 % i løpet av få år. Kommunen kjøper strøm med opprinnelsesgaranti. 10 elbiler er på plass i hjemmetjenesten i løpet av mai. Ladbare biler har 12 ladestasjoner i Arendal. Det er gjennomført en nei til reklame -kampanje, med klistremerker til alle postkasser i Arendal. Dette skal gjentas i Kommunedelplan for sykkel ble vedtatt i 2011 og utbyggingen pågår. De nyeste strekningene er Tromøybrua og Færvik-Hove. Det kommunale kjøkkenet har nå 15 % økologisk mat. I 2012 serverte kjøkkenet økologisk fårikål til 600 beboere på institusjonene i Arendal på fårikålens dag! Det stilles nå miljøkrav ved alle kommunale innkjøp. Tilbakerapportering om samarbeidet om Klimapartner Klimapartner er et nettverk for virksomheter som forplikter seg til å redusere sine klimautslipp. Arendal kommune var med å etablere dette nettverket som nå har 40 medlemsvirksomheter. Her utveksles erfaringer og kunnskap. Medlemmene har til sammen redusert sine utslipp med 21 % fra Klimagassregnskapet Energi og klimaregnskapet til s virksomhet for 2011, lagt frem i mai 2012, er en oppfølging og oppdatering av klimaregnskapet for De store utslippskildene er knyttet til forbruk av fyringsolje og drivstoff til egne kjøretøy og maskinpark. For 2010 var det forventet en økning i energiforbruk i kommunen. Under kuldeperioden i januar og februar og i november og desember 2010 var kommunens varmebehov vært stort. I flere bygg ble fyringsolje brukt for å skape denne varmen. Strømforbruket gikk kraftig ned i 2011, men denne nedgangen fremgår ikke i regnskapet, ettersom kommunen gjennom sitt kjøp av opprinnelsesgaranti på strøm beregner utslipp fra elektrisitet til null. Videre utfasing av oljekjeler og elektrisitet til biooppvarming, og satsing på energieffektivisering i den samme bygningsmassen, vil være det området hvor kommunen har handlingsrom, god klimaeffekt og god økonomi med dagens priser på olje og elektrisitet. Utslipp fra bilparken og transportbruken gikk ned med 14 %. Leasing av lavutslippsbiler har hatt størst effekt for 2011 regnskapet, da nye biler ble faset inn på høsten i 2010 og medvirket til en utslippsreduksjon på nesten 40 %. Selv om fakling av metangass fra biologisk materiale i henhold til GHG protokollen ikke skal inkluderes i regnskapet, vil en installasjon av biogassmotor for produksjon av elektrisitet som kan brukes i anlegget, i stedet for fakling uten energiproduksjon, gi både en energigevinst og en klimagevinst da elektrisitet som produseres med biogass (metan) blir regnet som fornybar. Det beregnede utslippet av klimagasser til s virksomhet i 2011 var tonn CO2. Det er fokus på bunnlinja ved miljøarbeidet. Målet er grunnlag for vekst uten økt miljøbelastning. 37

37 5.4 Boligbygging og arealbruk Boligbygging 2012 ble et gullår for boligbygging i Arendal med 440 enheter tatt i bruk. Tallene viser at vi for fireårsperioden 2009 til 2012 i snitt ligger langt over måltallet på 275 enheter pr år som er forutsatt som et minimum i kommuneplanen. Tatt i bruk Enebolig, enebolig m/hybel, våningshus Tomannsboliger, rekkehus med mer Blokker Andre boliger i næringsbygg, bofellesskap med mer SUM Figur 37. Boligbygging Fortsatt bygges det mange eneboliger, faktisk flere i 2012 enn i 2011, men andelen eneboliger synker kraftig og mange av disse enhetene er eneboliger i kjede som husholderer forholdsvis godt med arealene. 14 av de 102 nye eneboligenhetene er hybler i eneboliger Det bygges mange blokk leiligheter. Spesielt når en tar hensyn til at hoveddelen av enheter i gruppen andre boliger er blokkleiligheter i næringsbygg. Opp mot 200 blokkleiligheter er svært positivt for å skape et mer differensiert boligtilbud i kommunen. Fortsatt bygges det mange enheter i rekkehus og småhus. Både i mengde og sammensetning representerer utviklingen i 2012 at Arendal er på vei mot målsettingene i kommuneplanen. Boligbygging må sees over flere år for variasjonene fra år til år vil være store Enebolig, enebolig m/hybel, våningshus Tomannsboliger, rekkehus med mer Blokker Andre boliger i næringsbygg, bofellesskap med mer Figur 38. Boligbygging - trender Resultatet for 2012 understreker den positive situasjonen Arendal har med en kombinasjon av fortetting i sentrum og eksisterende bydeler. Samtidig har kommunen store nye byggeklare områder der man enten er i gang som Engene og Nidelvåsen eller der planavklaring foreligger som på Myra. For å tilrettelegge for at byggenæringen skal kunne gi innbyggerne et variert og høyt antall boliger er at kommunen har planavklarte områder for boligbygging og rask behandling av byggesaker. For å belyse vår oppgaveløsning i forhold til byggesaksbehandling er det naturlig å sammenlikne med andre kommuner. Byggesaksbehandling Byggesak sliter fremdeles med at enkelte dispensasjonssaker krever lang saksbehandlingstid. Dette ble forsterket av at Fylkesmannen i 2012 har hatt (og har) dårlig klagebehandlingskapasitet og det har gitt mange saker forlenget saksbehandlingstid. Dispensasjonssakene er imidlertid ofte komplekse og innebærer mange avklaringer mot naboer og andre offentlige instanser. Med tanke på å få en mer effektiv saksflyt har kommunen nedsatt en egen prosjektgruppe for å identifisere flaskehalser. Generelt er det relativt stor turnover og mange permisjoner på Byggesak. Dette har gjort det nødvendig å bruke uvanlig mye tid på opplæring av nye medarbeidere. 38

38 Et annet forhold som kan bedre effektiviteten på Byggesak er en endring av Kommuneplanutvalgets delegasjon. Dagens Delegasjonsreglement innebærer at alle klagesaker skal behandles politisk. Etter rådmannens oppfatning øker dette antallet klagesaker og reduserer effektiviteten. Målet må være å redusere antall klagesaker og gi rom for behandling av prinsipielle saker for å få mer tid til en grundig behandling av plansakene. Ideelt sett bør alle plansaker som førstegangsbehandles innledningsvis presenteres grundig av saksbehandler før den politiske behandlingen starter. For å redusere antall klagesaker (bl.a. etter inspirasjon fra Favrskov kommune i Danmark) har Byggesak, sammen med Servicesenteret, satt fokus på økt service fra saksbehandlerne gjennom utarbeidelse av en egen intern serviceskole. Rådmannes ambisjoner er at saksbehandlingstiden på Byggesak skal være blant de beste sammenliknbare byene i landet. For 2012 ser tallene slik ut: Gj,snittl.saksbeh.tid for byggesaker med 12 ukers frist(kalenderdager) 2011 Gj.snittl.saksbeh.tid for byggesaker med 3 ukers frist(kalenderdager) 2011 Gj,snittl.saksbeh.tid for byggesaker med 12 ukers frist(kalenderdager) 2012 Gj.snittl.saksbeh.tid for byggesaker med 3 ukers frist(kalenderdager) 2012 Figur 39. Saksbehandlingstid byggesaker Tabellen viser at det har vært en liten økning i behandlingstiden både for saker med 3 ukers frist og for saker med 12 ukers frist. Fra avdelingen henvises det til at det var en periode med streik og at en har fått mange nye medarbeidere som har krevd opplæring i Sammenliknet med kommuner på vår størrelse er behandlingstiden etter rådmannens vurdering tilfredsstillende. Kristiansand er raskere på saker med tre ukers frist, mens Arendal er vesentlig raskere på saker med tolv ukers frist. 5.5 Kultur og identitet Rammekuttet for kulturenheten utgjorde kr Dette ble løst ved naturlige stillingsreduksjoner på biblioteket samt 4,2 % økning av skolepengesatsene på kulturskolen. I tillegg er Frivillighetsdagen nedlagt, midlene i Bakgården redusert og høstens ferie og fritidsbrosjyre for barn og unge ble redusert. Det ble også kuttet i tilskudd til lag og foreninger, men dette fikk ingen konsekvenser da bystyret bevilget en ekstra million til lag og foreninger i forbindelse med budsjettbehandlingen. Tiltak gjennomført/igangsatt innen kulturfeltet Kommunedelplan for kultur ble vedtatt av bystyret SØR amfi med flere uteanlegg og ny kunstgressbane er ferdigstilt. Anleggene ble offisielt åpnet rundt skolestart og medlemstilstrømningen for de idretter som har tilhold her er god. Ny ski/turløype (2,2 km) Enghaven (tilknyttet Birkenlundløypa) er tatt i bruk. Ny innendørs skatehall ble påbegynt. Ferdigstilles i 2013 Våren 2012 ble det opparbeidet et nytt amfi med ny scene på Kanalplassen. Samtidig som plassen fikk et visuelt løft ble den også mer intim, noe publikum har satt pris Forprosjekt Kunstarena Torbjønsbu gruver/bomuldsfabriken Kunsthall er gjennomført og klar til å byggemeldes 39

39 Arbeidet med Arendal by- og regionshistorie Arendal 2023 startet opp Flaskeskutesamlingen etablert i Kløckers Hus Arendal gamle rådhus hadde åpent for publikum med guide i sommersesongen. Det var godt besøkt med mange positive tilbakemeldinger Kulturenheten har også fortsatt med lokalhistoriske byvandringer med forestillingen Byen vår, et populært tiltak både for byens innbyggere og tilreisende Ekstratilskudd på kr til kulturhuset sikret en fornying av teknisk utstyr Investeringstilskudd på kr til Flosta IL til kunstgressbane og klubbhus. Har i alt fått kr Marka fritidsklubb ble etablert Tilskuddsportalen ble nedlagt. Denne ble for lite benyttet. Kulturskolen har gjennomført investeringer i nye instrumenter, nytt administrasjonsprogram og datautstyr Utfordringer for kultursatsingen I 2012 merket biblioteket i særlig grad konsekvensene av flere års økonomiske utfordringer. Nedgang i utlån på hele 16 % kan forklares med reduserte åpningstider (20 %) grunnet bemanningskutt og flere år med sterk nedgang i innkjøp av medier. Innkjøp av medier var i 2012 lavere enn tilsvarende budsjett i 1998, noe som gjør at vi står i fare for å bli oppfattet som mindre aktuell av brukerne. Barne og familiearrangementene i biblioteket er en vellykket satsing som er godt besøkt.budsjettkuttene rammer arrangementer. Kulturskolen har kompensert sitt budsjettkutt ved en 4,2 % økning av skolepengesatsene. Risikoen ved økning i skolepengesatsene er at det kan hindre barn og unge å søke kulturskoletilbud og at tilbudet blir for de familier med best økonomiske ressurser Kulturskolen har hatt forsøksvirksomhet med gratis kulturskoletimetilbud i skolens SFO er (noen utvalgte) høsten 2012 som videreføres våren Bomuldsfabriken Kunsthall har stor nasjonal anseelse og er en av de mest toneangivende kunstformidlingsarenaene i Norge. Det påhviler kommunen et ansvar i å opprettholde og videreutvikle Bomuldsfabriken. Det blir en stor utfordring fremover når s andel reduseres. Øvingslokaler for musikk- og kulturlivet/nye lokaliteter for kulturskolen har fortsatt ikke funnet sin løsning Fullfinansiering av Arendal by- og regionshistorie gjenstår som en utfordring. I støttekontaktvirksomheten er det fortsatt en stor utfordring å motivere brukere til å benytte gruppetilbud i stedet for støttekontakt (1:1 tjeneste) Behovet for utskifting av teknisk utstyr for ulike aktiviteter (særlig musikk) på Kilden er stort på grunn av omfattende bruk. Det er viktig å sikre utviklingen av levende lokalsamfunn gjennom et nært samspill med lag og foreninger og andre som driver frivillig arbeid. Gode rammevilkår og respekt for deres egenart er nødvendig. Vi erfarer at det er en nedgang i tradisjonell frivillighet i lag og foreninger. Dette gir utfordringer i forhold til viktige oppgaver innen kultur og idrett og svært viktig for fremtidig utvikling av våre nærmiljø og tilbud til barn og unge. Det henvises for øvrig til bredere omtale av kultursektoren i årsberetningens del Beredskapsarbeid Beredskapsplanen En overordnet ROS-analyse for kommunens virksomhet ble utarbeidet og ferdigstilt i Analysen ble behandlet i formannskapet i november og den danner grunnlag for det videre arbeidet med revisjon av bredskapsplanen. I tillegg til dette ble det høsten 2012 satt i gang arbeid med en sektoranalyse for helse og omsorgssektoren. Kommunen mottok skjønnsmidler til innføring av krisestyringsverktøyet CIM. 40

40 5.7 Styringskart samfunnsindikatorer Figuren under er en oppsummering av de mest sentrale indikatorene innenfor samfunnsutvikling. Score Mål Befolkningsvekst antall Befolkningsvekst % 1,38 1,35% 1,25% 1,31% Boligbygging Figur 40. Styringsindikatorer samfunnsutvikling 41

41 6. KUNNSKAPSSAMFUNNET 6.1 Oppveksttjenester - skole Grunnskole Skolene i har lagt bak seg et noe turbulent år med utfordrende økonomi og mye fokus på struktur og organisering. Samtidig med dette har det vært jobbet svært godt blant de ansatte med kjerneoppgaven i skolen, nemlig det å drive god undervisning. Elevtallsutvikling i Arendal * Kommunale grunnskoler Private grunnskoler Totalt Figur 41. Elevtallsutvikling. * Arendal Internasjonale skole er ved GSI - telling 2012 blitt privat skole. Fra ble Arendal internasjonale skole privat, men fortsetter i samme lokaler på His. Elevtallet i Arendal totalt er økende, men elevtallet i kommunale skoler går naturlig nok ned i oktober 2012 siden AIS ved denne tellingen var privat skole er et år med positiv utvikling på mange områder, men samtidig er forskjellen mellom skolene våre fremdeles store. Det er også stor variasjoner innad på skolene. Det har vært en krevende oppstart på diskusjonen rundt skolestruktur. Arendalsskolen bør ha forutsigbare og levedyktige økonomiske rammer og robuste og stabile læringsmiljø som er i stand til å håndtere dagens og morgendagens utfordringer i skolen. Høsten 2012 har vært et halvår i skole-norge med mye fokus på forskning og undersøkelser. En nasjonal evaluering av innføringen av Kunnskapsløftet viser bl.a. at intensjonene som lå til grunn ved innføringen av kunnskapsløftet med mer lokal frihet til å styre, ikke er oppfylt. Evalueringen viser også at det er fordelaktig med en sentral skoleadministrasjon i kommunene til å legge til rette for den økte sentrale styringen og de nasjonale prosjektene. Tilstandsrapporten ( bystyresak i januar 2013) for de kommunale grunnskolene i Arendal 2012 bygger på innsamlede data fra skolene for Generelt kan vi si at vi ser en bedring i resultater på småskoletrinnet (1.-4. trinn), men vi ser ikke samme bedringen lengre opp. har også hatt gledelig stor fremgang i matematikk på 5. trinn på nasjonale prøver, med et resultat som er over landsgjennomsnittet, over gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og snittet for Aust Agder fylke. Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn viser videre at har færre 42

42 på mestringsnivå 1 enn landsgjennomsnittet, Aust-Agder fylke og kommunegruppe 13. Dette er svært gledelig, og det viser at fokus på tidlig faglig utvikling i lesing og regning har vært vellykket. Vi ser et større faglig trykk på småskoletrinnet enn tidligere, og det fokuset som har blitt skapt ved å systematisk gjennomføre alle kartleggingsprøvene for trinn og samle inn data og følge opp disse, har vært vellykket. Dette vil vi fortsette med for fremdeles å ha dette faglige trykket på denne aldersgruppen som er svært avgjørende for den videre skolegangen. Utfordringene fremover vil være å følge opp den faglige utviklingen også på mellomtrinnet. Dette har vi ikke lykkes med til nå, og vi ser beklageligvis en negativ tendens i den faglige utviklingen på nasjonale prøver på 8. trinn for kommunen samlet. Det er tydelig at for 2013 må det faglige trykket settes inn på mellomtrinnet for å videreføre den fine utviklingen fra småskoletrinnet. Eksamenskarakterene ved grunnskoleeksamen i 2012 var gode for, og vi nådde alle målsetningene her bortsett fra i matematikk, hvor vi skåret lavere enn vi hadde forventet. Samtidig viste det seg at det nasjonale snittet også ble lavere enn forventet, slik at vi havnet på det nasjonale snittet. Når det gjelder grunnskolepoeng, var det en tilbakegang fra året før. Det er viktig for elever å ha et godt faglig grunnlag når de begynner i videregående opplæring. Det er en klar sammenheng mellom frafall i videregående opplæring og grunnskolepoeng. Statistisk er det slik at jo bedre karakterer eleven har når en går ut av grunnskolen, jo større sjans er det for å fullføre videregående opplæring. Grunnskolepoeng 2009/ / / ,7 39,8 38,9 Aust-Agder 39,6 39,3 38,9 Nasjonalt 39,8 39,8 39,9 Figur 42. Grunnskolepoeng * Grunnskolepoeng kun i offentlige skoler i denne tabellen. Tabellen over viser at resultatet i 2012 ligger på nasjonalt nivå og likt med resten av fylket. Resultatet er lavere enn året før. Elevundersøkelsen gir svar på hva elevene mener om både fysisk og psykososialt læringsmiljø. Når det gjelder det fysiske læringsmiljø i form av skolebygg, er elevene mye mindre fornøyd enn elevene i resten av landet - spesielt på ungdomstrinnet, og det har vært en negativ trend de siste årene. Når det gjelder trivsel på skolen med lærer og medelever, trives elevene omtrent som elevene ellers i landet. Elevene melder om at de mener de mestrer skolen omtrent som resten av landet, men har en noe negativ tendens på faglig veiledning. Punktet som sammen med fysisk læringsmiljø skiller seg ut i tydelig negativ retning, er elevdemokrati. Elevene i melder om at de er mindre fornøyd med elevdemokratiet enn elevene i resten av landet. Når det gjelder mobbing, er det en veldig gledelig utvikling på barnetrinnet, mens det fremdeles er en liten utfordring på u-trinnet. Det er samtidig verd å merke seg at forskning påviser en sammenheng mellom dårlig fysisk miljø og økt mobbing. Når elevene på våre ungdomsskoler er misfornøyde med det fysiske miljøet, er det ikke helt unaturlig at dette også kan gi seg utslag i noe mobbing. Resultatmål Resultat 2012 Mål 2012 Leseferdighet 1. trinn (gj.snitt) Leseferdighet 2. trinn (gj.snitt) Regneferdighet 2. trinn (gj.snitt) Regneferdighet 2. trinn (kritisk grense) 8,2 % under 15.0% Leseferdighet 3.trinn (gj.snitt) Regneferdighet 3.trinn (gj.snitt) Regneferdighet 3. trinn (kritisk grense) 23,7 % under 20.0% Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 2 2 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2,1 2 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 1,9 2 Nasjonale prøver 5 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 29,1 % under 25.0% 43

43 Resultatmål Resultat 2012 Mål 2012 Nasjonale prøver 5 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 25,8 % under 25.0% Nasjonale prøver 5 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 21,6 % under 25.0% Nasjonale prøver 8. trinn - lesing 2,9 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - regning 2,9 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 2,9 3 Nasjonale prøver 8 trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 33,4 % under 26.0% Nasjonale prøver 8 trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 34,1 % under 25.0% Nasjonale prøver 8 trinn engelsk: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 34,2 % under 30.0% Nasjonale prøver 9. trinn - lesing 3,4 3,5 Nasjonale prøver 9. trinn - regning 3,3 3,4 Nasjonale prøver 9. trinn lesing: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 20,2 % under 20.0% Nasjonale prøver 9. trinn regning: Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 22,3 % Under 20.0% Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,5 3,6 Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,2 3,4 Eksamenskarakter skr. engelsk 3,8 3,6 Eksamenskarakter skr. matematikk 3,1 3,2 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,0 40,5 Figur 43. Resultatmål Resultatene er ytterligere kommentert i tilstandsrapporten for 2012 som ble behandlet i bystyret i januar Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning økte også i 2012, noe som binder opp skolenes økonomiske ressurser. Mange skoler i Arendal melder i del 2 av årsberetningen om store problemer med å holde revidert budsjett. Med ytterligere 2% kutt i 2013, står skolelederne/skolene overfor en svært utfordrende oppgave. Det haster med å se på en mer kostnadseffektiv skolestruktur. Strategiske kart Ultimo 2012 ble Strategisk kart for Arendalsskolen revidert. De samme satsingsområdene videreføres i 2013: Lesing, Regning, Sosial kompetanse, Vurdering for læring, Klasseledelse/læringsledelse/ læringsmiljø Lesing Barnehage- og skolekontoret følger opp skolene i forhold til lesing med besøk ut på skolene enten i personal-, team- eller trinnmøter. Disse møtene er ofte knyttet opp mot resultatene på kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene, og lærerne redegjør for tiltak som er satt inn eller planlagt satt inn for elever under kritisk grense/på mestringsnivå 1. På møtene er det også generelle drøftinger rundt elevenes leseutvikling og hva som har god effekt. Vi drøfter også samarbeid skole hjem i elevenes leseopplæring. Det er møter både på barne- og ungdomstrinn. Det er tilbudt veiledning i leseopplæring /leseforståelse til hele grunnskoleløpet, og gitt også råd om spesiell tilrettelegging for lesesvake på alle trinn. Lesing har også vært tema på rektormøter hvor resultater har blitt drøftet og veiledning har blitt gitt for oppfølging på egen skole. Regning Barnehage- og skolekontoret følger opp skolene ved å analysere resultater av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i regning. Dette blir fulgt opp med skoleledere og lærere. er med på prosjektet Økt læringsutbytte, hvor regning er ett av to satsingsområder. Her har alle skoler i Arendal fått kurs og demonstrasjonsundervisning innen gode undervisningsopplegg og fokus på god tilpasset undervisning med god variasjon. Prosjektet Ny Giv er også med å underbygge nettopp dette. Vitensenter Sørlandet har også vært en viktig bidragsyter i regnedelen av prosjektet Økt læringsutbytte. 44

44 Læringsmiljø Et svært viktig bidrag for et godt læringsmiljø er den daglige jobben med å skape gode relasjoner elevene imellom og mellom lærer og elev. Det må skapes en forutsigbar trygg hverdag fylt med læring. Her gjør de ansatte i Arendalsskolen er utmerket innsats. I 2011/2012 hadde kommunen tilsyn på kap 9a i opplæringsloven Elevene sitt skolemiljø og på 2-9 Ordensreglene. Avvikene i forhold til kap 9a er lukket, og vi er i gang med å lukke avvik i forhold til ordensreglene. Kommunen/skolene fikk i dette tilsynet også gode tilbakemeldinger fra Fylkesmannen på arbeidet for et godt skolemiljø. Barnehage- og skolekontoret følger opp Elevundersøkelsen i kommunen ved å følge opp skolers resultater. Komité for oppvekst har engasjert seg sterkt i elevenes skolemiljø. Temaet har vært oppe til debatt ved flere anledninger, og komiteen har hatt 3 konkrete utspill: Invitasjon til å sende inn gode tiltak mot mobbing (Asdal skole vant) Bedt FAU ved skolene vurdere skolens arbeid med skolemiljøet/mobbing og sende til komitéleder Skoler har vært i komitemøter og lagt fram hvordan de jobber for et godt skolemiljø I forbindelse med prosjektet Økt læringsutbytte (et samarbeid mellom alle kommunene i Aust-Agder og Fylkesmannen) har læringsmiljø stått på agendaen. Professor Thomas Nordahl var i Arendal og holdt foreldremøte med 700 tilstede en kveld i oktober, og dagen etter holdt han i Grimstad kurs for flere hundre ledere og lærere. Videre har klasseledelse og relasjonsbygging stått på programmet. Vi deltok også i den nasjonale kampanjen i september 2012 Voksne skaper vennskap. Vi har også vært i AKFU (Arendal kommunale foreldreutvalg) og informert om hvordan vi jobber i forhold til elevenes læringsmiljø. Indikator i elevundersøkelsen Resultat 2012 Mål 2012 Faglig veiledning 7. trinn 3,4 3,5 Faglig veiledning 10. trinn 2,9 3,3 Mobbing på skolen 7. trinn 1,4 1,4 Mobbing på skolen 10. trinn 1,6 1,5 Figur 44. Elevundersøkelsen Vurdering for læring Arendal var en av de første 50 kommunene i landet som var med i en stor nasjonal satsing innen Vurdering for læring. Vurdering for læring dreier seg kort og godt om undervisningspraksis og hva som har stor/liten effekt på elevenes læring. 2 personer på Barnehage- og skolekontoret er ressurspersoner på feltet, og er ute på skoler og møter lærere om temaet. Skolene i Arendal jobber godt med vurdering for læring, prøver ut metoder/arbeidsmåter og reflekterer sammen alt for å stadig utvikle en bedre undervisningspraksis slik at elevene lærer mer og bedre. Vurdering for læring/gode tilbakemeldinger til elevene har bl.a. som mål at elevene skal bli gode på egenvurdering, som er svært avgjørende for læring i skolen. 6.2 Oppveksttjenester barnehage Pr. 15. desember 2012 hadde 2380 barn plass i barnehager i Arendal, fordelt på kommunale og private barnehager. Det var 67 barnehager i drift 15. desember. Hovedtyngden er private barnehager - i alt 51 barnehager fordelt på familiebarnehager og ordinære barnehager. De kommunale barnehagene utgjør ca. 30 % av plassene. Antall barn i barnehage fordelt på kommunale og private tre siste år. 45

45 Barn i barnehage Kommunale Private Total Figur 45. Utvikling antall barn i barnehage Solia familiebarnehage (privat) med 5 plasser var ikke i drift i 2012 og er meldt lagt ned. Utsyn familiebarnehage har valgt å ikke ha drift de fem siste månedene i Dette skyldes at de ikke fikk fylt opp med barn. Eierne har fått mulighet til å vurdere drift ved nytt opptak Av nyetablering av barnehageplasser har vi fått to nye private barnehager. Springkleiv barnehage godkjent for 36 plasser og Soria Moria Hisøy med 54 plasser i nytt hus som er i tillegg til allerede eksiterende Soria Mora Hisøy Oversiktsrapport pr Kommunale og private barnehager Antall barn totalt 2380 Antall barn 6 år 6 Antall barn 3-5 år 1571 Antall barn 2 år Antall barn 1 år* Antall barn 0 år** Antall minoritetsspråklige barn 250 Antall minoritetsspråklige barn 3-5 år 190 Antall minoritetsspråklige barn 1-2 år 59 Antall minoritetsspråklig barn 0 år** 1 Figur 46..Oversiktstabeller antall barn i barnehager Oversiktsrapport pr Kommunale barnehager Antall barn totalt 705 Antall barn 6 år 1 Antall barn 3-5 år 506 Antall barn 2 år Antall barn 1 år* Antall barn 0 år** Antall minoritetsspråklige barn 83 Antall minoritetsspråklige barn 3-5 år 68 Antall minoritetsspråklige barn 1-2 år 15 Antall minoritetsspråklige barn 0 år** 0 *Antall barn 1 år er både barn med rett og ikke rett til barnehageplass. **0 åringene er født i 2012 Dispensasjon ansatte i barnehagen Det har vært vanskelig å få tak i pedagoger, og ved utgangen av året har vi 7,3% styrer/pedagogisk ledere på midlertidig dispensasjon. Totalt for barnehagesektoren dreier dette seg om 11 årsverk. I de kommunale barnehagene var andelen styrer/pedagogiske ledere på midlertidig dispensasjon, 2,5%. Oppholdstid I alt 91,3% av barna hadde oppholdstid på 33 timer eller mer pr uke. Prosentfordelingen var lik i kommunale og private barnehager. Av 1 2 åringene i barnehagene hadde 89,9% 33 timer eller mer i uken i de private barnehagene og 91,9% i de kommunale barnehagene. Her har det vært en liten økning fra 2011, som da var 87,4% i private og 89,9% i de kommunalebarnehagene. Barn med nedsatt funksjonsevne Ved utgangen av 2012 var det 131 barn med nedsatt funksjonsevne, herav fikk 102 barn ekstra ressurser og 37 barn fikk spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7. Dette er en økning på 30 barn i løpet av de to siste årene. Og innmelding av antall barn som har behov for ekstra ressurser stiger fortsatt. Barnehageopptak 2012 Ved hovedopptaket pr 1. mars 2012 var det 799 barn som var søkt inn. Av disse barna var det 711 barn med rett til plass (1 år før ). Ved utgangen av juni hadde alle barn med rett til plass fått et barnehagetilbud. 46

46 Barn uten rett til barnehageplass Barn uten rett til barnehageplass er barn som søker ved hovedopptaket i mars og ikke fyller 1 år innen utgangen av august. Pr hadde 84 barn uten rett til plass fått plass i barnehagen. Det er 3 barn uten rett som går i kommunale barnehager og 81 av barna går i de private barnehagene. Vedtekter og regler for foreldrebetaling Det var et behov for å revidere vedtektene for kommunale barnehager i Arendal i forhold til tekstlig formuleringer som hadde vært noe utydelige, og endringer i lovverket siden forrige justering våren Det ble foretatt en revisjon av vedtekter og regler for foreldrebetalig i kommunale barnehager i Arendal som ble vedtatt i bystyre Barnehagene i strategi Bystyret ba i sak 70/11 om en sak hvor kommunens strategi som barnehageeier klargjøres. Naturlige temaer var: pedagogiske prinsipper, funksjonelle bygg og eventuelle utvidelser. Saken var oppe i bystyret , og kommunens strategi som barnehageeier og myndighet ble vedtatt i Strategiplan : Kvalitetshåndbok igangsettes januar Denne skal inneholde felles visjon og ellers overordnede pedagogiske prinsipper for innhold i alle barnehagene i Arendal. Plan for tilsyn er vedtatt og det er blitt arbeidet med kontrakt for etablering av et web basert tilsyn. Ved utgangen av året ble det meldt at leverandør og IKT Agder la siste hånd på verket slik at det iverksettes 6. mars Bystyret vedtok bygging av to nye kommunale barnehager; en på Engene og en på Hisøy. Disse skal erstatte Kolbjørnsvik og Fagerheim barnehage på Hisøy, og barnehageplassene i Nedenes barnehage og Påskeveien vil bli erstattet ved bygging av ny barnehage på Engene. Arbeidet med planlegging og tegning av barnehagene starter i januar 2013, og barnehagene er planlagt ferdigstilt Strategisk kart De strategiske kartene for barnehager og for grunnskoleopplæringen i Arendal, er levende kart som det arbeides aktivt med på flere nivå i organisasjonen. Barnehagene (kommunale og private) har evaluert strategisk kart, og en oppdatert versjon var ferdigstilt oktober Det kommunale strategiske kart danner utgangspunkt for hver kommunale barnehages lokale mål og tiltak. Kompetanseheving Kunnskapsdepartementet har fra januar 2012 delegert en del oppgaver på barnehageområdet til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet fikk ansvar for Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 som var en videreføring av kompetansestrategien, men også en utvidelse av det arbeidet som er gjennomført i strategiperioden. I 2013 skal Kunnskapsdepartementet legge fram en ny helhetlig kompetansestrategi for alle ansatte i barnehagene. I påvente av den nye strategien har det vært gjennomført Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i s mål med kompetansesatsning 2012: Videreutvikling av barnehagene som en lærende organisasjon. - "En lærende organisasjon er en organisasjon som er god til å skape, tilegne seg og overføre/formidle kunnskap, og til å forandre sin atferd slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt". Dette har vi knyttet opp mot rammeplanens formålsparagraf og gitte temaer for kompetansesatsning i Det er gjennom 2012 gitt tilbud om kompetanseheving til ansatte i barnehagene i Arendal gjennom eksterne kurs og erfaringsdeling mellom barnehagene. Det har vært fornuftig og lærerikt å dele praksiserfaringer med hverandre, i og med organisasjonslæring går ut på å lære av god praksis og å forandre praksis som blir oppfattet som forbedring for barnehagen. 47

47 Kompetansesatsningen for kommunale og private barnehager i Arendal har i 2012 vært innenfor områdene: Inkludering gjennom pedagogisk relasjonsarbeid Vennskap og deltakelse Danning Den vanskelige samtalen Matematikk i barnehagen Overgang barnehage og skole Målgruppen for kompetansesatsingen har vært de ansatte i barnehagene. Rammeplan for barnehagen stiller store krav til hele personalet i barnehagen, og det har vært viktig å sikre at kompetanseutviklingstiltak retter seg mot alle grupper av ansatte i barnehagen. Noen kurs har hatt en avgift for den enkelte barnehage, mens andre har vært gratis. Det har også vært lagt opp til 3 timers-, halvdag- og heldagskurs. Kvello-modellen i deltar i et to-årig prosjekt i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder, knyttet til tidlig innsats. Prosjektet har hatt oppstart I deltar både kommunale og private barnehager. Målet med prosjektet er at barn som har behov for ekstra utviklingstøtte, skal få hjelp så tidlig som mulig, fra barnehagen og/ eller i samarbeid med PPT, helsestasjonen og barnevern. Barnehager som er tilknyttet prosjektet, er Lia barnehage på Saltrød (kommunal), Grandehagen barnehage på Eydehavn (privat), Natvigheia barnehage på Nedenes (privat) og Strømsbuåsen barnehage (kommunal) i sentrum. Prosjektarbeidet gjennomføres ved at fagpersoner fra PPT, helsesøster, representanter fra barnevernet og fysioterapaut har 2-3 dager i barnehagen hvor de observerer enkeltbarn, barnehagens organisering og personalets arbeid med barna. Foreldre må i forkant samtykke til at barnet observeres i barnehagen. I etterkant møter disse fagpersonene de ansvarlige i barnehagen for tilbakemelding og diskusjoner om forbedringspunkter vedrørende barnegrupper, enkeltbarn og barnehagens organisering av arbeidet. Eventuelle tiltak avklares mellom barnehage og barnets foreldre/foresatte. I januar 2012 reiste et tverrfaglig gruppe opp til Hamar og hadde opplæring i fire dager med førsteamanuensis i utviklingspsykologi, Øyvind Kvello ved NTNU, som har utviklet modellen. I tillegg til 4 barnehagestyrere, 4 representanter fra barnevernet, 2 fra PPT og 3 fysioterapauter deltok enn representant fra Barnehage og Barnehage- og skolekontoret. Representanten fra Barnehage og Barnehage- og skolekontoret har siden jobbet tett opp mot prosjektleder hos fylkesmannen som en koordinator ut mot barnehagene som deltar i dette Pilot-prosjektet. I etterkant av opplæringen ble det kjørt to studiegrupper for å diskutere utplukkede kapitler i Øyvind Kvello sin bok. Lederopplæring i kommunale barnehager Lederutviklingen i kommunale barnehager skal gå kontinuerlig i. Vi har likevel valgt at dette utvikles som et toårig program som evalueres ved programslutt. Lederutviklingen har fokus på lederrollen og hva det innebærer å lede en lærende organisasjon. Forskingsfeltet og erfaring tyder på at lederen og lederens egen rolleforståelse har mye å bety for barnehagens drift, kvalitet og ikke minst utvikling. Vi har hatt første samling høsten 2012 med 40 pedagoger som skal følge denne to årige satsingen. Målgruppen er enhetsleder, styrerassistenter og pedagogiske ledere. Innhold på første samling var: Ledelse i v/: rådmannen og kommunalsjef oppvekst Språk, makt og barnehagepolitikk: Brit Norbrønd Barnehageøkonomi Endelig regnskap for tilskudd til private barnehager viser et merforbruk på 9,2 mill.kroner. Den grunnleggende årsaken til merforbruket er at antall plasser i barnehagene har vært betydelig høyere enn budsjettert gjennom 2012, særlig i private barnehager. Tilskuddsbudsjettet for 2012 tok høyde for 48

48 samme antall plasser i barnehagene som i 2011, men antall plasser i de private barnehagene var ca 4,5% høyere ved utgangen av 2012 enn ved inngangen til året. I 2. tertialrapport ba enheten om en styrking på 4,1 mill.kr. Mot slutten av året har flere forhold økt utgiftene ytterligere: Økte utgifter til gjestebarn i andre kommuner Grimstad kommune har fakturert for gjestebarn for 2012 på 5 mill.kr, som var 2 mill.kr høyere enn varslet. Konsekvenser av endret presisering fra Utdanningsdirektoratet Den la Utdanningsdirektoratet ut en presisering om at kommunens sparte utgifter knyttet til streiken i de kommunale barnehagene våren 2012 likevel skal tas med i tilskuddsberegningen til de private barnehagene. Dette ga en merutgift på tilskuddsbudsjettet på ca 1,8 mill.kr. Andre regnskapstall enn forventet De endelige regnskapstallene for 2012 ble også annerledes på følgende 2 punkter: o Inntekter knyttet til lønnsrefusjoner (sykepenger/fødselspenger) for de kommunale barnehagene i desember 2012 ble betydelig lavere enn forventet. o Arendal eiendom KF sine utgifter knyttet til barnehagebygg (KOSTRA-funksjon 221) ble høyere enn budsjettert. o Dette ga en samlet merkostnad på ca 1,5 mill.kroner ift de tallene som lå til grunn for prognosen i 2.tertialrapport Samlet sett gjorde alt dette at endelig regnskap for tilskudd til private barnehager kom ut med et merforbruk på litt i overkant av 9 mill.kroner i forhold til justert budsjett. Utgiftene knyttet til barn med særlige behov i barnehagene fortsatte å øke fra 2011 til Dette skyldes en fortsatt økning i antall vedtak. Området ble styrket med 2,75 mill.kr i 1.tertialrapport. Endelig regnskap for 2012 hadde et merforbruk på i underkant av 2 mill.kroner i forhold til justert budsjett. Denne var i samsvar med prognosen i 2.tertialrapport. 6.3 Arendalsmodellen Implementeringen av ny Arendalsmodell startet etter bystyrebehandling i april, Revidert Arendalsmodell. Arbeidsgiveransvaret for oppvekstmedarbeiderne er fra 1. august 2012 overført fra 1-10rektorene til enhetsleder i enhet Barnevern. Arbeidsgiveransvaret for logopedene er flyttet fra enhetsleder i Helse, barn og unge til PPT-leder. Ambulerende skoleteam er operativt. Nye beskrivelser for oppvekstteam 0-5 år og 6-16 år er på plass. Ny samlokalisert helsestasjon er tatt i bruk i 3. etg i Arenabygget i Arendal sentrum (januar 2013). Her holder nå alle tjenester i enhet Helse, barn og unge til, det samme gjør PPT. En slik felles fysisk plassering legger til rette for et godt tverrfaglig samarbeid, slik at brukerne erfarer at godt koordinerte tjenester i Arendal framstår som ett tjenestetilbud helt, ikke stykkevis og delt. En felles fysisk plassering sikrer ikke alene godt koordinerte tjenester. En god innsats for å få dette til kreves av ledere og alle andre ansatte. Gode møteplasser må etableres, gode relasjoner må etableres og gode tverrfaglige diskusjoner må finne sted Etter nasjonalt tilsyn i barneverntjenesten har det i tjenesten pågått et arbeid for å lukke avvik på 2 områder av lovpålagte oppgaver: 1) Alle undersøkelser ble ikke gjennomført i tråd med barnevernloven, 2) Alle hjelpetiltak til hjemmeboende barn ble ikke evaluert i tråd med barnevernloven. Endringsarbeidet i barneverntjenesten har hatt fokus på ledelse, rutiner/prosedyrer og kapasitet, og vil fortsette i

49 7. MESTRING HELSE OG OMSORGSTJENESTER 7.1 Kommuneplanen, spesielt om kapittel 10 - Helse- og omsorg I 2012 har det vært jobbet særlig innenfor følgende mål i kommuneplanens kapittel 10: Stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse, og legge til rette for sunne valg. Innbyggerne skal på egne premisser settes i stand til å mestre eget liv, til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Innbyggere som trenger hjelp og har behov for bistand skal erfare at kommunen gir omsorgstjenester som er tilpasset den enkeltes behov. Ivareta fremtidens kompetansebehov. Folkehelseperspektiv i all samfunnsutvikling. Tjenesteproduksjon med høy kvalitet. Skape en innovasjonskultur som bidrar til valg av gode løsninger. Gjennom ulike prosesser har det vært jobbet med: Organisasjon som understøtter mestring Kompetanse som understøtter mestring Plan for tidlig og riktig innsats En ny velferdsmodell i samarbeid med ideelle organisasjoner Boliger med heldøgns omsorg boliger og institusjon En vital og åpen omsorgstjeneste i samspill med brukere, pårørende og nærmiljø Velferdsteknologi Organisasjon som understøtter mestring Med bakgrunn i hva som vil være tjenlig for med tanke på krevende omsorgsutfordringer - demografiske endringer i alderssammensetning, nye yngre brukergrupper, tilgang til helse og sosialpersonell og knappe økonomiske rammer - de neste tiårene har det gjennom 2012 vært jobbet med organisasjonsstruktur og hverdagsrehabilitering. Dette resulterte i at bystyret i juni 2012 vedtok framlagt forslag til ny organisering og sluttet seg til hverdagsrehabilitering som prinsipp for hvordan en skal jobbe i årene framover. Ledelse, frivillighet, etikk, mestring, kompetanse og innovasjon er definert som områder det skal jobbes aktivt med i årene framover. Nytt organisasjonskart for omsorgenhetene gjeldende fra

50 Kommunalsjef helse og omsorg Stab helse og omsorg Kontaktenhet mestring, rehabilitering og omsorg Enhet Hjemmebaserte tjenester Enhet Institusjoner Enhet Psykisk helse og rus Enhet Funksjonhemmede Figur 47. Ny organsiering av omsorgsenhetene Etter bystyrets vedtak har det vært arbeidet med innplassering av enhetsledere, avdelingsledere og medarbeidere i ny struktur. For enhet Hjemmebaserte tjenester har det vært fokus på effektive avdelinger og relasjonsledelse. Dette har resultert i ny soneinndeling i hjemmesykepleien, hvor det bl a er lagt vekt på hensiktsmessig geografisk oppdeling samt at avdelingene i hovedsak ikke har fått mer enn årsverk pr. avdeling og avdelingsleder. Totalt har ca 235 årsverk vært fristilt, og ble høsten 2012 innplassert i nye stillinger, avdelinger og enheter. I desember 2012 ble det avdekket et restanseslep på saksbehandling ved tjenestekontoret på 509 saker uten vedtak, for å svare på dette ble det igangsatt arbeid på både kort og lang sikt. Kompetanse som understøtter mestring har i 2012 hatt et fellesprosjekt med Østre-Agder og Grimstad som en del av KS prosjektet Strategisk kompetanseplanlegging. Prosjektet har vært støttet økonomisk av KS Agder. Det har vært gjennomført flere felles samlinger, og en samling i september for alle HMS- og kvalitetsutvalgene i omsorgsenhetene. Prosjektet ble avsluttet med to ledersamlinger for Østre-Agder med tema kompetanse og hverdagsrehabilitering. Som resultat av prosjektet har utarbeidet Strategisk kompetanseplan helse og omsorg for medarbeidere og ledere. Strategisk kompetanseplan for ledere som ble utarbeidet i 2011 er integrert i den nye planen. I tillegg er det utarbeidet to opplæringsprogram i hverdagsrehabilitering i regi av Østre-Agder samarbeidet, som sammenfaller med s egen satsing innenfor hverdagsrehabilitering. Kommunedelplan tidlig innsats Bystyret vedtok i sak 12/161 planstrategi I saken foreslo rådmannen igangsatt en felles kommunedelplan for Oppvekst og Omsorg. Planen er diagnose og aldersovergripende med utgangspunkt i levekår. Formålet med planen er å få folkehelseperspektivet godt forankret. Flere fagplaner vil inngå som en del av kommunedelplan Tidlig innsats. Bystyret ba om ny sak på planprosess og organisering, og sak ble fremmet februar En ny velferdsmodell i samarbeid med ideelle organisasjoner Økte velferdsutfordringer vil kreve nye arbeidsformer og større mangfold av bidragsytere i årene framover. I 2012 har det vært arbeidet med å kartlegge og avdekke humanitære behov i Arendal samt klargjøre områder hvor det kunne være aktuelt med et utvidet samarbeid mellom, Kirkens bymisjon, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges Røde Kors, Blå Kors Region Sør og Frelsesarmeen i Norge. Det har vært utredet modeller for samarbeid mellom partene. Bystyret sluttet seg i oktober 2012 til hovedprosjekt Med hjerte for Arendal. Målet er å bidra til viderutvikling av forebyggende arbeid, styrke sosial inkludering og motvirke ensomhet samt å kjempe mot fattigdom og marginalisering. Hovedfokus i 2013 vil være å engasjere og lære opp frivillige aktivitetsvenner. 51

51 7.2 Boliger med heldøgns omsorg boliger og institusjon Heldøgns omsorgstilbud på Myra Ved bystyrets budsjettbehandling av handlingsprogram budsjett 2012 ble det vedtatt planlegging og igangsetting av et nybygg for heldøgns omsorgstilbud på Myra. I april 2012 satte helse og omsorgskomiteen dette på dagsorden både gjennom innlegg og arbeid i work-shop. I forbindelse med bystyrets behandling av handlingsprogram budsjett 2013 ble det vedtatt at arbeidet framover skulle bringe opp ulike løsninger, for utbygging av nytt byggetrinn ved Myra bo- og omsorgssenter, basert på innspill i budsjettprosessen. Dette ble forutsatt lagt fram for bystyret i løpet av vinteren Boliger til utviklingshemmede Bofellesskapet Heimdalsveien 6 ble ferdigstilt, som nybygg på samme tomt som tidligere nedslitte bolig, i januar Beboere, pårørende og personale er svært fornøyde med det flotte bygget som nå gir botilbud til 7 beboere en økning på 3 leiligheter fra slik det var tidligere. Plan for endring boligstruktur og dagtilbud for utviklingshemmede ble behandlet i bystyre i mars 2012, og vedtaket legger føringer for kommunens videre planlegging for tjenestetilbud til brukergruppen. Torbjørnsbu har avtale med Blå Kors rehabilitering sør AS om bygging og drift av boliger hvor målgruppen er mennesker med et langvarig og omfattende rusmisbruk, som etter hvert har medført lav evne til livsmestring. Det ble gjennom melding til bystyret i januar 2012 varslet om utsatt oppstartdato fra til for Torbjørnsbu. I melding til formannsskapet september 2012 ble driftsavtale og husleiekontrakt gjort om til en driftsavtale mellom Blå Kors og. Det er også jobbet fram en samhandlingsavtale høsten En vital og åpen omsorgstjeneste i samspill med brukere, pårørende og nærmiljø Livsglede for eldre Siden desember 2011 har Solhaug aldershjem vært i en prosess, som våren 2013 skal resultere i at institusjonen blir livsgledesertifisert. Livsgledesykehjem er sertifiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå. Et sykehjem/institusjon får tittelen Livsgledesykehjem på grunnlag av en vurdering fra stiftelsen Livsglede for Eldre, som også er eier av sertifiseringsordningen og logoen Livsgledesykehjem. Et Livsgledesykehjem er sertifisert på grunnlag av ni kriterier som er utviklet iht. hvordan sykehjemmet kan ivareta den enkelte brukers sosiale, kulturelle og åndelige behov. Kriteriene ivaretar også et fokus på individuell tilrettelegging av aktiviteter til brukere, måltidssituasjonen og ikke minst å komme ut i frisk luft minst en gang i uken. Solhaug aldershjem er nå i sluttfasen av prosessen og har de fleste kriterier innarbeidet i driften. Målet er at Solhaug sertifiseres formelt april 2013 som den første institusjon i. Det er nedlagt et betydelig arbeid for å nå dette målet og det er grunn til å være stolt av den iherdige innsatsen som ledelse, medarbeidere og andre støttespillere legger ned i dette arbeid. Det åpne bo og omsorgssenteret Det åpne bo- og omsorgssenter er et prosjekt som er videreført fra 2011 til 2012, og er et samarbeid mellom flere kommuner i Østre Agder. Prosjektet er også knyttet til Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester på Feviktun, Grimstad. Fylkesmannen har gitt tilsagn på midler til dette arbeidet med kr Prosjektets hovedmål er å øke kompetansen hos ansatte på kommunale omsorgsinstitusjoner innen tema: kultur, aktivitet, trivsel og bruk av frivillige og pårørende i eldreinstitusjoner. Det er gjennomført 3 samlinger og en studietur til Århus i Danmark i løpet av I januar 2013 ble den siste samling avviklet. Ca. 30 ansatte fra deltakerkommunene har deltatt med hovedparten. 52

52 7.4 Velferdsteknologi Elektronisk låsesystem Det har vært kjøpt inn nytt elektroniske låssystemet ved skjermet og forsterket avdeling ved Plankemyra finansiert av midler fra Fylkesmannen. Erfaringene er delt med andre kommuner gjennom Fylkesmannens erfaringskonferanse. Digitalt låsesystem Det har vært arbeidet med digitalt låsesystem som alternativ til nøkkelbokser i hjemmesykepleien. Prosjektet var klar til implementering rett over nyttår I slutten av januar 2013 oppsto et nytt og uventet problem fra leverandørsiden slik at forutsetningene for de datatekniske løsningene ble endret. I disse dager er man i dialog med leverandør, og håper fortsatt på løsning slik at pilotprosjektet kan gjennomføres i løpet av Elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren har elektronisk samhandling med 10 av 11 legekontor i kommunen. Det siste legekontoret har et journalsystem som foreløpig ikke er klargjort for kommunikasjon med kommunen, men vil være klart våren mottar elektroniske epikriser og labsvar fra Sørlandet sykehus HF. Fra november har en hatt pilotering av toveis elektronisk samhandling mellom tre sykehjem, en hjemmesykepleiesone og tjenestekontoret i kommunen og tre avdelinger ved SSA. Det skal tas i bruk i hele kommunen fra 1. februar Opplæring av sykepleiere og saksbehandlere ble gitt 2012/2013. Fra 2012 ble Norsk Helsenett SF gitt koordineringsansvaret for elektronisk samhandling nasjonalt. Det ble etablert 5 regioner og har blitt oppnevnt som koordinator i Region Sør, sammen med Sandefjord kommune og Vestregionen/Drammen. og leverandøren Tieto har også deltatt i det nasjonale prosjektet OSEAN sammen med Bergen kommune/visma og Stavanger kommune/acos. Prosjektet skulle utvikle integrasjoner mellom de tre leverandørenes fagsystemer for pleie og omsorg og det nasjonale Adresseregisteret. Ved årets slutt var integrasjonen på plass, slik at adresseopplysninger enkelt kan lastes ned. For dette arbeidet mottok kommunen kr i tilskudd. Disse midlene er brukt til å gi sykepleierne opplæring i elektronisk samhandling med sykehuset. har også lederrollen i OSS-oppnevnte IKT-forum, der samordning av elektronisk samhandling mellom sykehus og kommuner i Agder er en del av mandatet. Det legges opp til en storstilt bredding av PLO-meldinger mellom alle tre sykehusene og de 30 kommunene i løpet av Oppsummering innsatsområder Det har gjennom året vært høy aktivitet i helse og omsorg. Det har vært flere omstillingsprosesser. Den største har vært innenfor omsorgsenhetene hvor 5 nye enheter ble etablert med virkning fra Målet har vært å finne robuste løsninger for framtiden og en organisasjon som er bedre i stand til å møte de utfordringene en ser på ulike områder i årene framover. Helhet, sammenheng og mestring har vært sentrale begreper i det arbeidet som har vært gjort. Omstilling er krevende og reaksjoner både positivt og negativt er naturlig i slike prosesser som en har hatt i Omstillingsprosessen i omsorgsenhetene skal evalueres i løpet av Økonomi og tjenesteproduksjon omsorgsenhetene Økonomi Helse og omsorgsenhetene leverer totalt sett et positivt resultat på kr Enhetene med unntak av en er enten i balanse eller har et positivt resultat opp til kr Omsorg Øst har et merforbruk på 7,1 mill. kroner. Det vises for øvrig til enhetenes årsberetninger. Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon som vises i flere tabeller er volumorientert, og forteller ikke noe om kompleksitet og kvalitet. 53

53 Hjemmesykepleie Omsorg Vest og Omsorg Øst Brukere Estimert tid Gjennomsnitt estimert tid og brukere Gjennomsnitt estimert tid og brukere Gjennomsnitt estimert tid og brukere Figur 48. Hjemmesykepleie antall brukere og estimert tid I hjemmesykepleien brukes estimert tid som viser antall timer direkte brukertid pr uke. Estimert tid inkluderer ikke den tiden som brukes til andre gjøremål som f. eks reise- og gangtid, skriftlig og muntlig rapport, møter, etc. Estimert tid er den tiden en antar det vil ta og utføre tjenesten, og kan derfor avvike noe fra faktisk medgått tid. Av denne grunn må ikke estimert tid oppfattes som et nøyaktig styringstall. Tabellen over viser gjennomsnittet for hele året og at antall brukere har gått noe ned mens estimert tid har økt.en får ikke fram variasjon i timer og brukere som kan være til dels store i kalenderåret. Regnskapstall viser et stadig økende merforbruk innenfor hjemmesykepleien, og estimert tid som ressursstyringsgrunnlag har vist seg mer usikkert enn først antatt. Etter strukturendringen er det avdekket svakheter i oppfølgingen av rutinene for estimert tid noe som medfører at kvaliteten på estimert tid ikke kan vurderes som et godt nok grunnlag for økonomistyring, verken totalt eller i den enkelte avdeling. For at kommunen skal kunne styre ressursene effektivt og samtidig sikre forsvarlige hjemmetjenester er det helt nødvendig med forbedringer. En har allerede igangsatt arbeid med å finne fram til et ressursstyringssystem som sikrer god ressursutnyttelse og kvalitet på tjenesten. Dette arbeidet skal være ferdigstilt juni En vil også se på hvordan innsatsteam hverdagsrehabilitering påvirker antall brukere og estimert tid. Det er søkt skjønnsmidler fra Fylkesmannen til dette. samlet Antall institusjonsplasser korttid Antall trygghetshybler Antall institusjonsplasser rehabilitering Antall institusjonsplasser langtid Herav - antall langtidsplasser fortsatt boliggjort Antall brukere av hjemmesykepleie i løpet av året Antall brukere av hjemmesykepleie pr Antall brukere av hjemmehjelp i løpet av året herav 4 med privat aktør) Antall brukere av hjemmehjelp pr Antall brukere dagrehabilitering Antall brukere under 67 år (alle tjenester) Tjenester untatt tekniske hjelpemidler Antall brukere over 67 år (alle tjenester) Tjenester untatt tekniske hjelpemidler Antall brukere med trygghetsalarm pr Personer over 80 år bosatt i kommunen Personer over 90 år bosatt i kommunen Figur 49. Produksjonstall omsorg Økning i institusjonsplasser korttid skyldes etablering av midlertidige plasser på Nyskogen BOS og synliggjøring av korttidsplasser ved Solhaug aldershjem. Dette vises også som reduksjon i langtidsplasser. Antall brukere under og over 67 år (alle tjenester) viser lavere tall for 2012 enn foregående år, og dette skyldes at det har vært ryddet i tjenestene for hjelpemidler. Antall brukere av hjemmehjelp fortsetter å gå ned, og her følger en utviklingen nøye med tanke på bemanning framover. 54

54 Gjennomsnittlig liggetid for brukere med korttidsplass Sykehjem/ bokollektiv/aldershjem (Plankemyra, Myratunet, Nyskogen, Saltrød, Tromøy, Flosta, Solhaug) 41,5 47,2 Rehabilitering døgn (Myratunet) 27,95 28,8 Figur 50. Gjennomsnittlig liggetid brukere med korttidsplass Endring i gjennomsnittlig liggetid fra 2011 til 2012 skyldes i hovedsak lengre gjennomsnittlig liggetid for avlastning. Utviklingshemmede Boveiledertjeneste antall brukere Brukere Ellengård dagsenter Brukere avlastning (Fagerheim, Røedtunet, Myratunet, Madshaven, Jovanntunet) Figur 51. Utviklingshemmede antall brukere Økningen på Ellengård dagsenter skyldes både ungdommer som er ferdig med videregårende skole eller kommer fra andre tiltak. Froland kommune har avtale om kjøp av dagplasser, og har 3 plasser på Ellengård dagsenter. Nedgangen i avlastning fra 2011 til 2012 skyldes at flere har fått tilbud om bolig. En har i 2012 registrert at brukergruppa som har avlastning er i økende behov av tettere og mer oppfølging. Psykisk helse og rus Boveiledertjeneste antall brukere Miljøarbeidertjenesten antall brukere Brukere Arendal dagsenter Antall bruker av psykiatrisk sykepleietjeneste Figur 52. Psykisk helse og rus antall brukere Når det gjelder psykiatrisk sykepleietjeneste viser denne tjenesten en nedgang på 21 brukere, og årsaken til dette er at det jobbes aktivt med revurdering av vedtak og avslutning av tjenesten der det er mulig. Tjenesten hjelpemiddelformidling (antall brukere) Bevegelse, syn, hørsel, kognisjon og data Antall brukere som har fått tildelt boligtilrettelegging Figur 53. Dagrehabilitering og hjelpemiddelformidling antall brukere Når det gjelder bevegelse, syn, hørsel, kognisjon og data er det ryddet i disse tjenestene i 2012, og derfor er volumet lavere enn foregående år. Brukertilfredshet omsorgsenhetene Det har vært gjennomført brukerundersøkelser for hjemmetjenesten og institusjon i 2012, og svarene varierer noe i fht tjenester og geografi. Resultatene skal følges opp i 2013, og det vises til enhetenes årsberetning. Mestring og rehabilitering gjennomførte 3 brukerundersøkelser i 2011 En av undersøkelsene som ble gjennomført senhøstes 2011 (korttidsavdelingene på Myratunet) ble fulgt opp våren Undersøkelsen ble gjennomført over en 3-ukers periode for å få et så representativt utvalg brukere som mulig. Resultatene viste noe lavere skår enn gjennomsnitt land på trivsel, opplevelser, turer og dagligdagse gjøremål. Dette kan ha sammenheng med at det er færre slike tilbud ved korttidsavdelinger enn langtidssykehjem. Brukermedvirkning og informasjon skåret også noe lavere enn landsgjennomsnittet, og det ble utarbeidet ny prosedyre ved innkomst for å forbedre dette. Samtidig med undersøkelsen blant brukere ble det gjennomført undersøkelse blant pårørende. Her var resultatene gjennomgående bedre enn landsgjennomsnittet på de fleste områder. 55

55 Nærvær omsorgsenhetene Omsorgsenhetene har med unntak av enhet Aktivitet og service nærværstall som er lavere enn måltall for. Det er til dels store variasjoner mellom avdelingene i den enkelte enhet. Det arbeides mye med nærvær, og ulike tiltak har vært satt inn i Eksempler på tiltak: Raskere Frisk/Quick Care. Hjemmesykepleien Solhaug har siden våren 2012 og videre i 2013 deltatt i et nærværsprosjekt i regi av KS og Bedre Kommune. Det er knyttet aksjonsforskning fra UiA til prosjektet og man baserer seg på bred medarbeiderdeltakelse og involvering. Prosjektet avsluttes i løpet av Agder Arbeidsmiljø har også vært brukt i enhetene/avdelingene. Enhet Aktivitet og service er betydelig bedre på nærværsprosent i 2012 enn året før. Utviklingen har gått fra ett nærvær i 2011 på 90,5 til 93,4 i Det jobbes godt med forebygging, tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte. Dette til tross for at lederne har store team og ansatte spredt over hele kommunen, samt at mange ansatte er over 60/62 år. 7.6 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Oppstarten av reformen har vært en utfordring både organisatorisk og økonomisk. Likeverd og effektiv ressursutnyttelse i samhandlingen med Sørlandet sykehus har vært helt sentralt for alle kommunene på Agder. Derfor har alle 30 kommunene organisert seg i regioner. har valgt å arbeide med reformen innenfor samarbeidet i Østre Agder. Kommunal medfinansiering Kommunene måtte fra dekke 20 % av kostnadene for sykehusinnleggelser knyttet til somatiske pasientgrupper. Ordningen med kommunal medfinansiering viser at Arendal får merutgifter utover de økonomiske rammene som kommunen fikk overført fra staten ved oppstart tilsvarende kr Økt kunnskap om sammenhenger som kan bidra til reduserte innleggelser har derfor vært prioritert. Innenfor samarbeidet i Østre Agder ble det utviklet, og igangsatt et kurssopplegg i samarbeid med KS Agder. Det fortsetter inn i Utskrivningsklare pasienter Et nytt virkemiddel har vært betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus etter at de er ferdigbehandlet. har et svært lavt antall døgn som kommunene er blitt fakturert for. Kommunen hadde et godt utbygd mottakssystem innarbeidet før reformen trådte i kraft. I tillegg ble det opprettet fire midlertidige plasser for utskrivningsklare pasienter. Alle kommunene på Agder har hatt felles forhandlinger med SSHF om revisjon av avtale om utskrivningsklare pasienter. Det har vært nødvendig med en justering av sentrale punkter i avtalen. Tilsyn fra Fylkeslegen og egne avviksrapporteringer fra flere av kommunene på Agder har vist at det mangler epikriser (behandlingsplaner) for noen pasienter ved utskrivning. Det har i evalueringen blitt avdekket at det er en nøye sammenheng mellom avvikene og tidspunkt for utskrivning (helger og høytider). Kommunene på Agder har et samlet krav om å tilpasse avtaleverket slik at vi sikrer bedre pasientsikkerhet ved overgang fra sykehus til kommune. Kommunene på Agder har betydelig dårligere avtaler enn kommuner fra andre foretaksområder i landet knyttet spesielt til tidspunkt for utskrivning. Det er oppstått uenighet mellom SSHF og kommunene rundt dette, og dette ble ikke løst i Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kommunene skal fra 2016 etablere døgntilbud for pasienter som kommunen er i stand til å behandle, og gi et tilbud til. Det er et av tiltakene for å redusere uhensiktsmessige innleggelser på sykehus. har etablert et eget prosjekt innenfor samarbeidet i Østre Agder. De fleste kommunene i Østre Agder, herunder Arendal, har ca 10 % høyere sykehusforbruk enn landet for øvrig. Dette prosjektet har derfor høy prioritet. Et pilotprosjekt er planlagt på Myratunet. Kommunene i Østre Agder søkte om statlige midler i 2012, og vil som en av de første kommuneregionene i landet få utbetalt helårssum for Oppstart av tilbud om pasientbehandling vil være klart senest 1. mai Det vil bli bevilget en øremerket helårssum årlig ut Fra 2016 vil drift av kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud inngå i rammetilskuddet. 56

56 Prosjekter Da samhandlingsreformen er i en oppstartsfase har utprøving av ulike modeller og arbeidsmåter høy prioritet. Flere prosjekter som startet opp i løpet av 2011 er videreført i Følgende prosjekter nevnes: Utvikling av nye behandlingslinjer for KOLS pasienter med bruk av ny teknologi. Desentralisert hjerteovervåking på fastlegekontor. Somatisk pasientforløp med hovedfokus på hoftebruddpasienter. Alle prosjektene er i regi av Østre Agder, og utviklet sammen med Sørlandets sykehus HF. 7.7 Andre satsningsområder i 2012 Tjenestekonsesjon hjemmehjelp Arendal bystyre vedtok i sak 11/99 å invitere inn private tilbydere som partnere i tjenesten praktisk bistand i hjemmet gjennom tildeling av tjenestekonsesjon. Det skulle ikke legges begrensninger i antall firmaer som leverandører, og leverandørene skulle selv bære den økonomiske risikoen for sine tjenester. Bystyret forutsatte at kommunens betaling skulle være på samme nivå som kommunal hjemmehjelp. Kommunens vedtak om praktisk bistand skulle ikke bortfalle selv om brukeren kjøper identiske tilleggstjenester utover vedtaket. Det har vært arbeidet med konkurranseutsetting og tilrettelegging for innføring av tjenestekonsesjon i Det er inngått avtale om tjenestekonsesjon med ServicePartner1 AS og Ren Konsult vedrørende renhold i eget hjem gjeldende fra Det er 4 som har valgt privat aktør i Konsekvenser for øvrig er økt saksbehandlertid på tjenestekontoret, for denne tjenesten, med ca en time for hver hjemmehjelpssøknad. Boligsosialt arbeid BASIS (boligsosialt arbeid satsning i sør) er et langsiktig samarbeid mellom Husbanken og Arendal kommune, med oppstart Det er tilsatt 2,4 årsverk i prosjektet. I 2012 har det vært arbeidet med boligskole, boligsosial håndbok og tilrettelegging for innflytting på Torbjørnsbu. Høsten 2012 ble organisering av det boligsosiale arbeidet i Arendal vurdert, og kompetansen rundt bolig og økonomi er samlet i et Bo og Økonomi team (BØK-team) ved NAV fra BØK-teamet skal: Gi tjenester innen økonomi og gjeldsrådgivning. Utvikle det boligsosiale arbeidet i kommunen. Bruke Husbankens virkemidler. Bistå brukerne med disponering av sin økonomi. Lavterskeltiltak Midlertidige boliger Bystyret behandlet i sak 11/211 tilsyn og oppfølging av midlertidige boliger i Hvordan og hvor mye midlertidige boliger har blitt brukt har hatt sammenheng tilgang på kommunale boliger i det tidsrommet en person blir bostedsløs. NAV er den instansen som fatter vedtak på tildeling av midlertidig bolig. Miljøarbeidertjenesten har fulgt opp midlertidige boliger i hele I tillegg har det vært kameratilsyn fra Plankemyra BOS på natt. Erfaringene fra 2012 når det gjelder oversikt over framtidig behov for hjelp til målgruppa (rusmisbrukere) på kvelder og helger er tatt med inn i 2013 hvor miljøarbeidertjenesten vil fortsette å jobbe i turnus i og med at dette har vært opplevd positivt fra brukersiden at det er ansatte tilgjengelig også på ettermiddag/helg. Spesielt gelder dette for de som kommer fra behandling eller soning. ACT- team Dette er et samarbeid mellom, Grimstad kommune og DPS Aust-Agder. ACTteamet skal være et aktivt oppsøkende behandlingsteam og hadde oppstart september Oppføl- 57

57 gingen foregår i hovedsak på brukers egen arena. Målgruppen for ACT-teamet er voksne personer med diagnostisert eller mistanke om alvorlig psykisk lidelse bosatt i Arendal eller Grimstad kommune. Prosjektet opphører ved utgangen av Unge arbeidssøkere utdanningsløp eller ordinært arbeid Bystyret vedtok i sak 12/7 at His senter skulle avvikles og at det skulle framforhandles samarbeidsavtale med NAV Arendal om å etablere en ressurslinje for unge arbeidssøkere hvor målet er utdanningsløp eller ordinært arbeid. His senter ble avviklet sommeren 2012 og ProFlex AS drifter nytt tilbud i hht avtale om kjøp av tjenester til denne gruppen. NAV Nav melder positivt driftsresultat på 3,6 mill. kroner. Hovedmålet for Nav er arbeid, og dette gjenspeiles i aktivitetene og tiltakene. Satsningsområder i 2012 har vært: Sosialhjelpsmottagere, hvor trenden er at det blir noen færre med sosialhjelp som hovedinntekt og noen flere som mottar supplerende sosialhjelp. Totalvolumet har ikke endret seg vesentlig. Unge, hvor ulike tiltak er tatt i bruk. Det er bosatt 65 flyktninger i Dette er i henhold til flyktningplanen og de målsetninger som er vedtatt der. Bosetting av flyktninger har vært oppe til politiske diskusjon flere ganger i løpet av året. Det jobbes med en evalueringsrapport som skal legges fram til politisk behandling i juni Det har vært arbeidet lenge og godt med nærvær og for første gang har NAV i 2012 et nærvær i henhold til kommunens målsetning (92 %). Dette er ikke tilfeldig, men gjenspeiler et langsiktig arbeid med arbeidsmiljø og mestringsfaktorer. Bosetting enslige mindreårige flyktninger I 2012 kom det 5 nye enslige mindreårige til Arendal Kommune, og i tillegg har 2 fått familiegjenforening. Det er totalt 41 enslige mindreårige i Arendal, og 7 av disse har fått familiegjenforening. Et bofellesskap ble avviklet i 2012 og erstattet med privatleide hybler. Det har samtidig vært en nedbemanning på 2,4 årsverk i denne tjenesten. Sommeren 2012 hadde alle tilbud om sommerjobb, og 15 er fortsatt i lønnet arbeid ved siden av skole og er økonomisk uavhengig.denne tjenesten er fra organisert innenfor enhet Barnevern. Legevakten i Arendal Legevakten melder et positivt driftsresultat på kr Legevakten i Arendal er sikkerhetsnettet for alle innbyggere i Arendal og de ni andre samarbeidskommunene. Legevakten har fokus på trivsel, trygghet og faglig kompetanse. Dette kan en se igjen på høye nærværstall, som i 2012 er på 94 %. Lydlogg ble installert på 7 telefonlinjer i Dette er viktig for dokumentasjon i forhold til klagesaker samt i undervisning. Totalt antall henvendelser i 2012 var (telefoner/konsultasjoner/sykebesøk), og antall klager utgjør 0,03 %. Legevakten mottok 24 klagesaker, hvorav fem var fra tidligere år. 20 av sakene er avsluttet, mens fire ikke er ferdigbehandlet. To av sakene har ført til kritikk fra Fylkeslegen, og en sak fikk anmerkning. Østre Agder krisesenter Krisesenterets melder et positivt regnskapsresultat på kr Østre Agder Krisesenter er et døgnåpent tilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold og mishandling i nære relasjoner, og senteret har hatt høy aktivitet i Nærværet i 2012 er noe lavere enn tidligere, og lavere enn kommunens mål. Det har bodd 52 kvinner, 1 mann og 45 barn på krisesenteret i løpet av året. Til sammen har disse overnattet 5130 døgn. Det betyr et gjennomsnitt på 14 brukere hver natt. Det er både flere kvinner og barn enn tidligere år. Krisesenteret tilbyr samtaler med kvinner, menn og barn som ikke bor på krisesenteret. Det har vært 106 brukere på 378 dagsamtaler i Dette fordeler seg på 79 kvinner, 4 menn og 23 barn. 58

58 8. ARENDAL EIENDOM KF Årsberetningen under er hentet fra fremlegget til styret i foretaket. Vedlegget og enkelte bilder er ikke tatt med i denne samlede årsberetningen for kommunen. Innledning Årsberetningen er organisasjonens rapportering til styret og bystyret på måloppnåelse i henhold til vedtekter, kommuneplan, budsjett og strategidokument. I tillegg ønsker vi at årsberetning skal gi et bilde av vår aktivitet og formidle nøkkeltall for virksomheten. Strategidokumentet ble vedtatt av styret i september 2012 og deretter tatt til etterretning i bystyret. I dette dokumentet beskrives eiendomsforetakets visjon og forretningsidé. Det angis mål, strategi og tiltak på fire sentrale områder: kunder, økonomi, samfunnsrollen og organisasjonsutvikling. Denne årsberetningen vil så langt det er naturlig, følge samme struktur. Det viktigste avviket som fremkommer i årsberetningen er at etterslepet på vedlikehold ikke reduseres. Dette er en hovedutfordring vi tar med oss inn i 2013 og er svært bekymringsfullt. Det gjøres, etter undertegnedes vurdering, store anstrengelser i eiendomsforetaket for å optimalisere driften og kanalisere ressurser til vedlikehold. Dette er ikke nok. Det har ikke vært mulig å få gjennomslag for å øke driftsbudsjettet på dette helt avgjørende området. Aktiviteten i Arendal Eiendom KF har vært høy i Det har vært gjennomført god økonomistyring som har gitt et positivt driftsresultat. Dette gir muligheter til å kanalisere noe mer ressurser til vedlikehold enn forutsatt i budsjettet for

59 Den gode styringen av kommunale utleieboliger som ble innført i 2011 er videreført i Tomgangsleien er i henhold til vedtatte måltall. Nivå på utestående fordringer er høyt selv om det viste en nedadgående tendens mot slutten av Det er gjort noen salg av uegnede boliger, og kjøp av egnede, som bidrar til en positiv utvikling på boligsiden. Det ser også ut til at antallet kommunale boliger, hensyntatt kommunens etterspørsel, lå på et riktig nivå mot slutten av Organisasjonen har planlagt og langt på vei gjennomført, en gjennomgående omorganisering av tekniske tjenester. Endringen betyr en større grad av spesialisering og spissing av ansvar for vedlikehold og drift samt en større grad av fleksibilitet mht tjenestested. Avdelingen har tatt i mot organisasjonsendringen med et imponerende pågangsmot og vist stor grad av gjennomføringsevne. Dette vil gi positive resultater sett i forhold til budsjettets muligheter. Siste halvår av 2012 var preget av et sterkere fokus på gjennomføring av reguleringsplaner. Det ble dessuten gjennomført prisvurderinger av flere eiendommer som en forberedelse til salg. Sykefraværet steg mot slutten av 2012 selv om resultatet for åres sett under ett er akseptabelt. Utviklingen er tydeligst i miljøservice og må håndteres med målrettede tiltak. Øystein Sangvik daglig leder Styret i Arendal Eiendom KF Peder Syrdalen, styreleder Tormod Vågsnes, nestleder Benedikte Nilsen, medlem Arild Hammer, medlem (ansattes representant) Atle Svendal. medlem Monica Syvertsen, medlem Liv Heidi Arnesen, medlem Elin Berntsen, observatør Styremøter Styret har avholdt 10 møter i Det er behandlet 60 saker. Gjennomføring av vedtatt strategidokument Styret oppdatering av strategidokumentet i 2012 har klarere definert foretakets visjon, forretningsidé og mål og angir også strategier for oppfølging. Viktige punkter ved revideringen av strategidokumentet er: Vedlikeholdsetterslepet reduseres med 10 % pr år gjennom økt husleie. Prioriterer enøk-tiltak. Minst 3 større tiltak pr år. AEKF skal være energiforvalter for AK. Energiforbruket skal reduseres med 15 % ila 5 år. AEKF skal tilrettelegge for næringsetableringer gjennom arealdisposisjoner Foretaket skal fremme reguleringsplaner tilpasset næringsutvikling og boligbygging AEKF skal ha et sykefravær lavere en 6 %. Opparbeide, ved salg, kapital tilsvarende 5 % av aktivasiden 60

60 Økonomi Strategiplan Mål Resultat 2012 Økonomi Årsresultat Redusere vedlikeholdsetterslep med 10 % p.a. Husleie formålsbygg skal øke med 5 % ut over prisstigning Avhende eiendommer tilsvarende 10 mill pr år. Figur 2. Note 1 Årsresultat i henhold til kommuneregnskap. Kr 4.4 mill. Se Note 1 Ikke oppfylt Ikke oppfylt Kr 26.7 mill Kunder Strategiplan Mål Resultat 2012 Kunder AE KF skal, gjennom avtaler og dialog, gi sine kunder forutsigbarhet mht hvilke tjenester som kan forventes Forberedt kundeundersøkelse Implementert vedtatt rammeavtale Samfunnsrollen Strategiplan Mål Resultat 2012 Samfunnsrollen Prioriterer Enøk tiltak. Minst 3 tiltak pr år. Kommunens energiforbruk skal reduseres med minst 15 % i løpet av 5 år. Alle nybygg i regi av AEKF skal ha minst lavenergistandard Være lærlingbedrift Ta i mot ungdom som trenger en praksisplass Ta inn inntil 10 ungdommer i sommervikarer Egen hjemmeside hvor foretaket, ansatte, virksomheten og prosjektene presenteres Oppnådd jf punkt om investeringsprosjekter Se punkt 9.7 under Oppnådd Oppnådd Oppnådd Oppnådd Delvis oppnådd Organisasjonsutvikling / innovasjon Strategiplan Mål Resultat 2012 Organisasjonsutvikling/innovasjon Figur 3. Note 2. Utarbeidet kompetanseplan Være en kompetansebedrift Iverksatt ny organisasjonsplan teknis- Utvikle en organisasjonsform tilpasset de oppgaver og utfordringer AE KF har. Jf Teknisk ke tjenester Se pkt 8.3 AEKF skal ha et sykefravær lavere en 6 % 6,7 %. Se note 2 Gjennomført Gjennomføre praktisk plan for HMS-arbeid Se pkt 6 Målesetning om sykefravær lavere enn 6 % er ikke oppnådd. Oppnådd resultat på 6.7 % er likevel tilfredsstillende sammenlignet med tilsvarende organisasjoner. Sykefraværet var svært lavt i løpet av vår, sommer og tidlig høst og var stigende i november og desember. Det er spesielt korttidsfraværet som har vært økende. Det oppgis at fraværet har naturlige årsaker. Faren er likevel at et høyt korttidsfravær kan medføre økt belastning på personalgruppen som på jobb og at dette kan bidra til et totalt 61

61 sett høyere fravær. Rapportering på fravær skjer hver måned. Organisasjonen har arbeidet med dette som et spesielt fokusområde. Det er iverksatt konkrete tiltak mot slutten av året. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikatorer Resultat Mål Aksepterende og Fravær korttid (%) 1,6 1,8 1,5 Medarbeider inkluderende Fravær langtid (%) 5,3 4,9 4,5 arbeidsliv Nærvær (%) 93,1 93,2 94 Spesielle utfordringer i 2012 Kommunens økonomiske situasjon er igjen en utfordring når det gjelder etterslepet på vedlikehold. Den delen av husleien som kan overføres til vedlikehold er så liten at det kan forventes at etterslepet vil øke. Dette er det mest markerte avviket på foretakets rapportering. Dokumentasjonen på nivå for vedlikeholdsetterslepet er foretatt i 2010 og skal oppdateres i Selv med økte inntekter på foretakets øvrige avdelinger, og kanalisering av ressurser til vedlikehold, kan man ikke holde tritt med utviklingen. Kommunal lønns- og personalpolitikk er en utfordring for AE KF som skal drifte foretningsmessig og som er konkurranseutsatt. Det er en kjensgjerning at private aktører i området kan tilby et vesentlig høyere lønnsnivå som igjen medfører en betydelig utfordring mht å rekruttere og beholde nøkkelpersonell. Styret i AE KF har hatt et sterkt fokus på reguleringsplaner og salg av kommunale eiendommer i Dette er konkretisert i budsjettet for 2013 hvor foretaket skal selge eiendommer tilsvarende 50 mill. kr. Det er gjort forberedelser til en kapasitetsøkning i AE KF på dette området som er nødvendig for å nå styrets målsettinger. Samhandling med kommunens planutvalg må intensiveres. Det er vår opplevelse at foretakts argumentasjon ikke alltid får tilstrekkelig gjennomslag. I henhold til vedtekter og bystyrets bestilling har foretaket en plikt til å utnytte de mulighetene som er tilstede når det gjelder utnyttelse av kommunale areal. Kontorlokaler for ansatte i foretaket er et problemområde. Antall ansatte på tilgjengelig areal i rådhuset er uforsvarlig og påvirker effektivitet og arbeidsmiljø. Deler av organisasjonen må derfor plasseres utenfor rådhuset noe som medfører at interaksjon mellom ansatte i foretaket blir dårligere. Kontorplasser for AE KF må løses i Kvalitetsarbeid og avvikshåndtering HMS utvalg Foretakets HMS-utvalg er sammensatt av lokale tillitsvalgte, verneombud, HMS-leder og ledelse. Utvalget har gjennomført 7 møter og behandlet 41 saker. Det er behandlet, og håndtert, 40 avvik. Saker som omhandler organisasjonsmessige endringer og tiltak knyttet til nærværsarbeidet er behandlet i foretakets HMS-utvalg. Arbeidet med sertifisering i henhold til OHSAS har vært et fokusområde. Dette arbeidet videreføres i 2013 med tilsyn fra Det Norske Veritas. Praktisk plan for HMS-arbeidet Det er gjennomført møter med ansatte i grupper hvor risikokartlegging og risikoanalyser var tema Lokale verneombud har utarbeidet metodebeskrivelser basert på kartlegging av risiko med bistand fra Agder Arbeidsmiljø. Metodebeskrivelser er innarbeidet i HMS-håndboken Agder Arbeidsmiljø har bistått med gjennomgang av ergonomi på arbeidsplassene Det er gjennomført sakkyndig internkontroll av el.systemer HMS-håndboken er revidert og metodebeskrivelser inkorporert 62

62 Ansatte Arendal Eiendom KF har ca 125 årsverk fordelt på totalt pr (151 personer). Prosjekt/adm 11 personer 3 kvinner 8 menn Bolig og eiendomsutvikling 7 personer 3 kvinner 4 menn Tekniske tjenester 46 personer 2 kvinner 44 menn Miljøservice 87 personer 83 kvinner 4 menn Intervju med 3 av våre nye medarbeidere Vi har møtt tre ansatte som begynte i AE KF i Elin Skjerkholtdalen, Kai Knutsen og Ragnar Bakken har svart på noen spørsmål. Svarene synes vi det vil være interessant å ta med i årsberetningen: - Først til deg Elin: Hvorfor valgte du å begynne hos oss og hvordan har den første tiden vært: Jeg begynte i AE KF fordi jeg ønsket nye arbeidsoppgaver og fast arbeidstid. Jeg rengjør kommunale bygg. Det har vært mye nye rutiner og rengjøringsmetoder den første tiden. Jeg trives og det har vært lærerikt. - Kai: Kan du si noe om av hva dine oppgaver er og hvordan den første tiden har vært: Først og fremst ansvar for drifting av byggene, legge til rette og være behjelpelig med diverse ting som brukerne på byggene trenger. Ingen dager er like. Jeg begynte fordi det virket som en interessant, trivelig og sikker jobb. Mye nytt å sette seg inn i men veldig trivelig. - Ragnar: Kan du si noe om hvordan dine arbeidsoppgaver og hvordan du trives i AE KF: Som leder for Tekniske tjenester har jeg ansvar for drift og vedlikehold av bygningsmassen, og en flott gjeng medarbeidere. Vi har mange utfordringer, som å drifte byggene på en god måte for våre kunder, redusere vedlikeholdsetterslepet, og beholde og utvikle det gode arbeidsmiljøet vi har på Tekniske tjenester. Det har så langt vært en positiv og givende tid, med travle dager, mye å sette seg inn i, og mange hyggelige og dyktige kolleger å bli kjent med. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Arendal Eiendom KF virket som en spennende arbeidsplass, hvor jeg kunne få mulighet til å være med på å forme og utvikle foretaket, samt å utvikle meg selv. Avdelingene Miljøservice Avdelingen har ansvar for rengjøring og tilrettelegging for et rent innemiljø ved alle grunnskoler og barnehager i. I tillegg rengjør vi fem bo- og omsorgssentre, seks idrettshaller, helsestasjon, kultur- og rådhus i tillegg til mange andre kommunale bygg og noen private bygg. 63

63 Aktiviteten er organisert i to store hovedteam som utfører de daglige oppgavene og en ressursgruppe som har en del eksterne og interne, faste og sporadiske oppdrag. Ressursgruppa kan stille på kort varsel ved spesielle behov. I teamene rullerer ansatte mellom oppgaver, bygg og på tvers av team etter behov. Slik ivaretas best mulig ressursutnyttelse, læring, kvalitetssikring og felles kultur. I 2012 mistet vi oppdrag for blant annet Voksenopplæringa, kunnskapshavna og noen lokaler i forhold til samlokalisering av helsestasjonene. Nye oppdrag er Sør Amfi og noen mindre oppdrag internt og eksternt, herunder ny helsestasjon i Amfi Arena. Totalt sett er dette en økning på ca 1,5 årsverk. Det er gjennomført Norskopplæringskurs for de av våre ansatte som har behov for det. Bolig og Eiendomsutvikling Avdeling for bolig og eiendomsutvikling har ansvar for kommunale boliger og for planlegging og utvikling av nye boligområder. Eiendomsutvikling representerer også kommunen som grunneier og er kontaktpunkt for alle henvendelser knyttet til kommunal eiendom. Ansvaret omfatter blant annet kjøp og salg av fast eiendom. Nøkkeltall boliger Perspektiv Styringsindikatorer Resultat 2012 Kommunale boliger Utestående fordringer Kr Tomgangsleie 3 % Antall eide boliger 477 Antall innleide boliger 48 Tomgangsleien har vist en fin utvikling gjennom året, fra et snitt i januar 2012 på om lag kroner til i underkant av kroner i desember Endringen skyldes at dårlige boliger er solgt, samt nødvendig oppussing av leiligheter som stod tomme på grunn av tilstanden. Utestående fordringer økte foruroligende i løpet av 2012, fra 1,3 millioner kroner den til 2,1 millioner kroner den Høyere faktureringsgrad kan være en del av årsakssammenhengen. Det er inngått avtale om en bedret innfordringsrutine mellom foretaket og innfordring og resultatene av denne vil evalueres i løpet av Uerholdelige fordringer vil avskrives og det ble avsatt 1 millioner kroner i budsjettet til avskrivninger i Nøkkelopplysninger om eiendomsutvikling Kommunen er grunneier av 1300 daa som er avsatt i kommuneplanen til boligformål. Totalt avsatt i kommuneplanen er daa, slik at kommunen eier en stor andel av planlagte boligarealer. Eiendomsutvikling arbeider med en rekke reguleringsplaner for bolig. Oversikt over de viktigste fremgår av oversikten under. 64

64 Saltrød Terrasse og Willumstad er ikke påbegynt Når det gjelder næringsarealer, eier kommunen kun 27 daa som er avsatt til næring i kommuneplanen. Areal som eiet av andre er 1033 daa. Reguleringsplanen for Marisberg ble vedtatt og gir rom for 581 boliger. Det er tre grunneiere, og av tomtearealet i planområdet eier kommunen 16 %. Det er i løpet av 2012 innledet forehandlinger med Fylkeskommunen om bygging av rundkjøring og det er ervervet en boligeiendom som må rives før bygging av rundkjøringen. Det er avholdt flere møter med eierutvalget, men eiersammensetningen gjør videre fremdrift noe utfordrende, og det ble derfor påbegynt forhandlinger om utkjøp av en av grunneierne. Ny brannstasjon bygges som et OPS (offentlig privat samarbeid) prosjekt med BRG AS/Kruse Smith som utbygger, og selskapet Arendal Branneiendom AS som utleier til kommunen. Foretaket har i forbindelse med oppfølging av byggeprosjektet og avtaleutforming lagt ned betydelige ressurser i Det ble videre forhandlet med Sivilforsvaret om leiebetingelser og leiekontrakt. Innflytting er fastsatt til 12. august Eydehavn Vekst AS (EVAS) ble avviklet i 2011 og forvaltningen av de eiendommer som EVAS forvaltet ble tilbakeført til ved AE KF. AE KF har sammen med Arendal Havn KF gjennomgått de avtaler som EVAS har inngått, og det er tatt skritt for å håndtere problemstillinger knyttet til forurenset grunn og ikke gjennomførte tomtesalg. Det er solgt bygg og eiendommer for 26, 7 millioner kroner i Tekniske tjenester Avdelingen har ansvar for drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmassen. Det er i løpet av 2012 gjennomført en omorganisering, som innebærer en overgang fra en geografisk- til en oppgavebasert organisering. Tekniske tjenester er nå organisert i Drift og Vedlikehold. Dette er en mer fremtidsrettet organisering, som er mer fleksibel og effektiv, og vil føre til bedre tjenester fra avdelingen. Sør Amfi er i 2012 innfaset i driften i Tekniske tjenester. Det er stor aktivitet og lang åpningstid på Sør Amfi, og det er tatt i bruk turnusarbeid for å møte kravne. Det er opprettet en egen strømgruppe, lokalisert i Sør Amfi, som skal nå målene om å redusere strømforbruket på de kommunale formålsbyggene med 15 % i løpet av 5 år. Det er 38 bygg med SD-anlegg (sentral driftsstyring), 25 av disse er på web (9 nye i 2012), og kan fjernstyres fra sentralen på Sør Amfi. 65

65 Nøkkeltall bygningsmasse Areal summert etter kategori(brutto) BYGNINGSKATEGORI Areal m 2 Andel i % 19 Drift/Diverse ,95 % 20 Næringsvirksomhet ,48 % 21 Førskolelokaler ,10 % 22 Skolelokaler ,35 % 30 Administrasjonslokaler ,02 % 32 Helsestasjoner 902 0,31 % 33 Veier og p-hus ,67 % 34 Aktivisering eldre og f.h ,99 % 39 Brannstasjoner ,66 % 60 Hove leirområde ,58 % 61 Institusjonslokaler ,55 % 65 Kommunale boliger ,28 % 81 Idrettsbygg og idrettsanlegg ,56 % 86 Kommunale kulturbygg ,39 % 90 Presteboliger 363 0,13 % Sør Amfi er ikke med i denne oversikten, dette areal utgjør m 2 Sentrale investeringsprosjekter SUM 288, ,00% Nye Stuenes skole Konkurransegrunnlaget for nye Stuenes skole ble lagt ut i oktober. Forut for dette er det gjort omfattende funksjonsbeskrivelser av skolen i et nært samarbeid med skolens ansatte, konsulenter på spesialfunksjoner og vernetjenesten. Det er også gjennomført et omfattende planarbeid for å avklargjøre alle forhold rundt byggeprosjektet. Planarbeidet har medført en forsinkelse av prosjektet. Det er fra AE KF avsatt ressurser til videreføring av prosjektet i 2013 mht prosjektledelse, byggeledelse og intern kapasitet til gjennomgang av tilbud. Det er gjort beslutning om tilsetting av driftspersonell som skal følge prosjektet i Det er avklart at svømmebasseng ved nye Stuenes skole ikke er en del av prosjektet i denne omgang. Nytt krisesenter Finansiering av dette prosjektet har vært utfordrende. Bystyret har vedtatt at salg av eksisterende krisesenter skal være en del av finansieringen. Det er dessuten avklart at prosjektet ikke vil motta støtte fra husbanken. Det er på denne bakgrunn gjort innsparinger i prosjektet uten at det skal gå på bekostning av nødvendige funksjoner. Arbeidet med nytt krisesenter, og fullfinansieringen av dette, vil videreføres inn i Nye barnehager Arendal bystyre vedtok i 2012 å igangsette arbeidet med bygging av to nye barnehager med plass til 80 barn i hver barnehage. AE KF har i denne forbindelse kjøpt tomt for realisering av en barnehage på Nedenes. Tomt for bygging av barnehagen på Hisøy er ferdig regulert. Bystyret har, etter innstilling fra styret i AE KF, vedtatt at AE KF skal håndtere prosjektet i egen regi. Rehabilitering av dekket i Torvet parkeringshus Dette prosjektet gjennomføres i 2012 og i Det var avsatt i alt 18 mill kr til prosjektet fordelt over to år. Ved gjennomgang av tilbud ble det avklart at skadene på dekket i p-huset var mer omfattende enn forutsatt ved budsjettbehandlingen. Det ble ved budsjettbehandlingen for 2013 tilleggsbevilget 7 mill kr slik at prosjektet kan fullføres i løpet av første halvår

66 Skatehall i Pollen parkeringshus Arbeidene med skatehallen i Pollen p-hus ble gjennomført i Innredning og inventar utløser tilskudd i form av tippemidler. Driftsmodell er et spørsmål som må avklares i 2013 men foretaket vil være innstilt på å drifte og vedlikeholde hallen dersom driftsmidler stilles til disposisjon. Det må dessuten arbeides videre med å optimalisere tilskudd til hallen fra departementet. Kriseberedskap Ved kriseøvelse i 2011 ble det avslørt at hadde en brist i spesielt nødstrømsforsyningen ved krisehendelser. Det er investert i nødstrømsaggregater slik at dette avviket er håndtert. Et gjenstående problem er nødstrøm til rådhuset. Dette må løses i Enøkprosjekter Følgende enøk tiltak er gjennomført: Bygning Forbruk kwh årlig Forventet minimum besparelse kwh Investering Nedbetalingstid Gevinst 10 år Enøk tiltak Løddesøl barnehage kr ,11 kr Varmepumpe Rykene barnehage kr ,37 kr Varmepumpe Lia barnehage kr ,21 kr Varmepumpe + noe belysning Nedenes barnehage kr ,83 kr Varmepumpe Flosta skole kr ,38 kr Sd-oppgraderingweb tilknytning Myratunet fjernvarme Varme til vent kr påkopling vvb fra fjernvarme Plankemyra, elkjel kr ,74 kr Varmepumpe+ akkumulator tank Margrethe stiftelsen kr ,62 Sd anlegg pluss kr div. Sd prosjekt kr ,69 kr Sum kr ,52 kr

67 9. ARENDAL HAVNEVESEN KF Årsberetningen under er hentet fra fremlegget til styret i foretaket. Vedlegget er ikke tatt med i denne samlede årsberetningen for kommunen. Firma: Arendal havn KF. (Registrert navn Arendal Havnevesen KF) Adresse: Kristen Staknæsvei, 4810 Eydehavn Org. form: Kommunalt Foretak (Kommunelovens 11) Org. nr.: Styringsform: Havnestyre Leder Havnestyret: Kristoffer Lyngvi (2012). Liv Heidi Arnesen (fra ) Daglig leder: Rune Hvass Årsberetningen er skrevet i henhold til kommuneloven 48 nr 5, og skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme den økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremkommer av årsregnskapet Foretakets virksomhet og lokalisering Arendal Havn har 5 hovedvirkeområder, alle i Arendal Havnedistrikt. Kommersiell havn. Eydehavn havneterminal, Sandvikodden tankterminal og sentrum. Småbåtplasser. Utleie av ca 1400 plasser i etablerte båthavner Arendal Gjestehavn. (Sesongvirksomhet for båtturister, lokalisert til Tyholmen). Myndighetsutøvelse etter havne og farvannsloven og vedtekter for foretaket. Kommunens havnefaglige organisasjon med forvaltning, drift og vedlikehold av offentlig eide brygger. Fortsatt drift Arendal Havn har velordnet økonomi, og vil fortsette virksomheten i

68 Opplysninger om arbeidsmiljø Foretaket har ved utgangen av 2012: 8 fast ansatte, hvorav renholdsarbeider i 20% stilling. Det er opprettet 9 stillingshjemler i foretaket. Det benyttes innleie av personer til spesielle prosjekter. Arbeidsmiljøet vurderes som svært godt. Det er ikke registrert sykemeldinger i I perioder er arbeidstempoet høyt og det leveres et omfattende arbeid med høy kvalitet. Virksomhetens påvirkning av det ytre miljø Havnen påvirker miljøet i liten grad. Skip som anløper havnen er underlagt internasjonale regler for utslipp til luft og sjø. Gjestehavnen generer lite forurensing. Håndtering av søppel og kloakk er godt tilrettelagt. Overløp fra kommunal ledninger påvirker badevannskvaliteten i Badehushagen ved regnvær. Småbåtanleggene antas å kunne påvirke det marine miljø lokalt. Havnestyrets mål er å arbeide langsiktig og kontinuerlig for å redusere miljøpåvirkningen fra alle aktivitetene til et minimum. Årsregnskapet 2012 Regnskapet for 2012 viser et regnskapsmessig netto overskudd fra driften på kr. Budsjettet for 2012 hadde en negativ forventning om kr , og resultatet er derfor bedre enn forventet. Inntekter (eks finans) 2012 utgjør kr (mot kr i 2011) Kommentar til driften og det økonomiske resultat Resultatet er bedre en budsjett, men inntekter fra kommersiell drift på Eydehavn ligger samlet under de budsjettforventninger som lå til grunn ved inngangen til Havnen er fortsatt i en investeringsperiode med videre utbygging av Eydehavn, tilrettelegging for fremtidig cruise i sentrum, utbygging av nye småbåthavner og ny gjestehavns struktur. Eydehavn: Rigghavn Havnens strategi er å arbeide frem Eydehavn som en rigghavn, og offshore tilvirkningshavn. Havne må videreføre samarbeidet med andre aktører som vil måtte ta hovedansvaret for å sikre kontraktene med riggeier, for de arbeider som skal utføres om bord på riggen. Havnens bidrag er areal, lagring, lastehåndtering, kaifronter, kraner og håndteringsutstyr. Det er i dag bare delvis kapasitet til å gjennomføre parallelle eller samtidige rigg operasjoner. Denne typen prosjekter medfører at inntektene i havnen varierer mye, og har variert mye i Havnen har evnet å kutte egne kostnader når prosjekt inntektene er redusert eller har falt bort. Inntektene på Eydehavn er i 2012 i for stor grad knyttet direkte opp til gjennomføring av prosjekter, og havnen må derfor sikre mer stabile og forutsigbare inntekter fra havneområdene. Havnen har kjøpt opp arealer og investerer i tilrettelegging og infrastruktur. Målet er å sikre at flere bedrifter, som fremmer Eydehavn som rigghavn, etablerer seg i området. Dette vil gi mer forutsigbare leieinntekter, men viktigst er å sikre at havnen fortsatt er en pådriver og tilrettelegger for Eydehavn som rigghavn, med de betydelige ringvirkninger dette vil ha for lokal leverandørindustri, regionen og eierkommunen. Det produseres, forbrukes, importeres og eksporteres små godsvolumer fra områdene øst i Agder. Havnen er allikevel tilpasset og klar til å håndtere økende volumer, primært nærskipsfart. Havnen skal tilby eksisterende næring i vår region et billig og bra alternativ for næringstransporter, og da primært bulk og stykkgods. Et fremtidig økt volum vil være avhengig av flere faktorer (makro) utenfor havnens påvirkning, ( verdens økonomi, kronekurs, Nasjonal transport plan (NTP), veiprising, miljøkostnader, sikkerhetsgebyrer osv), men gods volum økes også gjennom etablering av bedrifter i havneområdet. For å få økt godsstrøm over Eydehavn, er man avhengig av bedre veiforbindelse fra havneområdet til E

69 Fremtiden og utviklingen av havnen er derfor avhengig av den politiske vilje både lokalt og sentralt. Lokalt for å etablere ny trase utenom Eydehavn sentrum til Neskilen bru, og sentralt for at ny E 18 mellom Arendal og Tvedestrand skal få en trase og avkjøring som fremmer bruk av havnen og overføring av gods fra vei til sjø. Småbåthavner Resultat er som forventet. Det er etablert 180 nye plasser i Gjestehavn Jevnt besøk av båter. I 2012 er igjen utgifter relatert til drift av Restauranthuset en negativ faktor. Ny havnebåt har gjort havnen i stand til å utføre flere jobber og mer arbeid i egen regi. Dette har gitt store besparelser i både investerings og driftskostnadene Dampskipsbrygger/fergeleier Flere av disse bryggene er i alvorlig forfall, tiltross for økt innsats i Havnen/ Kommunen er per dato for års avslutning inne i prosess der det er fremmet krav om erstatnings i tilknytning til seilingstillatelser og bruk av fergeleiene. Resultatdisponering Havne og farvannsloven 47 fastslår at aktiva i havnekassen tilhører havnekapitalen. Havnestyret anbefaler overskuddet (fratrukket underskudd fra 2011 kr ) til sammen overført til ubundne fond i havneforetaket. Kort oversikt havneaktivteten 2012 Utviklingstrekk ( ): Kun godstrafikk. ( Cruise, fisk, orlogsfartøy, kranfartøy og anløp uten godshåndtering ikke inkludert) Kommentar Antall anløp Arendal Større fartøy, mer last Anløp private kaier* Anløp offentlige* kaier Total godsmengde (tonn) over kai i Arendal Stabil godsmengde Lastet (ut fra Arendal) God retningsbalanse Losset (inn til Arendal) God retningsbalanse Private kaier (NB! Tall fra private kaier er ikke sikre) Offentlige kaier Godsmengden er stabil. Færre anløp, mer last per anløp og større fartøy er en generell trend innenfor skipslaster/ skipstyper. Havnestyret er av den oppfatning at Arendal havn har en positivt omdømme både hos vår eier, våre kunder og i vår region. Den velvilje og det omdømme som Arendal havn har, må ikke tas for gitt. Virksomheten skal derfor drives i tett men også offentlig dialog med eier, kunder og berørte parter. Avslutning Havnen viderefører et høyt investerings og aktivitetsnivå gjennom 2012 og inn i Målet er kontrakter for etablering tidlig 2013, og jevnere kontantstrøm fra Ny gjestehavn er startet opp, og utbygging av småbåtplasser videreføres. Havnebåt levert i 2011, har vist seg å være en svært gunstig investering, der flere arbeidsoppgaver er utført internt til redusert kost. Rune Hvass havnefogd / daglig leder 70

70 10. Vedlegg til årsberetningen Vedlegg 1: Enhetenes bemanningsoversikt årsverk Resenh Resenh(T) rapportering fra enhetene 2012 rapportering fra enhetene 01 Administrasjonsenheten 62,8 64,4 68,3 02 Informasjon og service 45,0 24,5 23,9 03 Infrastruktur og geodata 97,4 92,2 94,7 04 Helse,barn og unge 30,7 28,7 26,35 05 Barnevern 32,8 36, Kulturenheten 62,3 54,9 59,07 08 Organisasjon og Personal IKT strategi og forvaltning 55,2 53,1 7,6 10 Østre Agder Brannvesen 64,0 64, Arendal voksenopplæring 43,0 35,8 42,5 25 Birkenlund skole 53,6 43, Arendal International School 13,7 14,2 27 Asdal skole 74,1 66,4 76,4 28 Stuenes skole 53,9 50,0 51,64 29 Nedenes skole 44,1 37,5 39,12 30 Stinta skole 59,4 60,1 62,2 31 Sandum skole 5,7 5,2 5,18 32 Roligheden skole 56,7 49,3 46,04 36 Eydehavn skole 17,1 17,7 18,2 37 Flosta skole 16,4 13,7 13,36 40 Løddesøl oppvekstsenter 14,5 13,5 9,35 41 Moltemyr skole 56,4 48,6 50,72 42 Myra skole 26,5 24,3 23,49 44 Nesheim skole 13,1 11,9 11,26 46 Rykene Skole 13,0 10, Sandnes skole 23,4 18,2 19,94 50 Strømmen oppvekstssenter 40,6 37,3 37,76 53 Tromøy barnehagene 25,9 24,5 27,7 54 Hisøy barnehageenhet 23,8 22,65 24,15 55 Barnehager Sentrum Øst 25,7 26,2 26,7 56 Stinta barnehageenhet 26,9 26, Jovannslia/Lia barnehage 32,5 32,4 34,93 63 Øyestad barnehageenhet 17, ,8 64 Omsorg Vest 210,1 230,8 234,7 65 Omsorg Øst 223,6 233, Psykisk helse og rus 77,3 91,8 87,8 67 Mestring og Rehabilitering 215,0 216,9 220,2 68 Aktivitet og service 115,7 81,6 81,6 75 Nav-Arendal 37,4 32,9 40,9 76 Østre Agder Krisesenter 9,4 9,41 80 Legevakten 14,8 15,1 15,67 82 Hisøy skole 54,5 44,4 43,1 88 Rådmannen m/stab 96,4 84,0 83,5 71

71 Resenh Resenh(T) rapportering fra enhetene 2012 rapportering fra enhetene Skolebibliotekarer (ikke i GSItallene ovenfor) 3,1 Kontorteknisk personale (ikke i GSI-tallene ovenfor) 15,1 Annet personale i elevrettet arbeid utenom undervisning (ikke i 10,4 GSI-tallene ovenfor) 2272,3 2199, ,24 Tall for 2010: Tall er hentet fra Årsberetning 2010, med noen korrigeringer. Tall for 2011: Tall hentet fra enhetenes beretninger pr , med unntak av: Skolene: som rapporterer pr GSI Barnehagene: som rapporterer pr Basil Tall for 2012: Tall er hentet fra enhetenes beretninger. 72

72 Vedlegg 2: Oversikt over kommunal virksomhet i varetatt av andre Agder Arbeidsmiljø IKS kjøper bedriftshelsetjenester av Agder Arbeidsmiljø IKS. I 2012 beløp dette seg til ca 3,6 mill. kroner. Agder Arbeidsmiljø er et interkommunalt selskap som eies av, Froland kommune og Aust-Agder fylkeskommune. IKT Agder IKS IKT Agder IKS er et interkommunalt IKT-driftsselskap for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Aust-Agder fylkeskommune. Selskapet er eiernes drifts- og innkjøpsselskap. Selskapet bidrar til å styrke kompetansen på IKT og derigjennom oppnå god effektivitet. Kommunen kjøpte IKT-tjenester gjennom IKT Agder IKS for om lag 36,4 mill. kroner i Arendal Revisjonsdistrikt IKS Kommunen kjøpte revisjons- og rådgivningstjenester gjennom Arendal Revisjonsdistrikt IKS for ca. 3 mill. kroner i Friluftsrådet Sør Friluftsrådet Sør består av Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Gjerstad og Nissedal kommuner. yter tilskudd til Friluftsrådet Sør med kr 9,13 pr innbygger i Arendal kommunale pensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse er pliktig pensjonsordning for arbeidstakere som har et arbeidsforhold på minst 14 timer pr. uke i virksomhetene, Arendal Havnevesen KF, Arendal Eiendom KF, Arendal kirkelige fellesråd, Torbjørnsbu Verksted, Hove Drifts- og Utviklingsselskap, Etablerersenteret IKS, Arendal Kulturhus AS, og pensjonskassen. Unntatt fra medlemskap er lærere som er tilsluttet Statens Pensjonskasse og sykepleiere og leger som er tilsluttet Kommunal Landspensjonskasse. Andre virksomheter kommunen kjøper tjenester av/yter tilskudd til kjøpte i 2012 sysselsettingstjenester gjennom ulike bedrifter for omlag 2,8 mill. kroner. bidro med tilskudd på 1,5 mill kroner til Aust-Agder Kulturhistoriske Senter. T5 senteret mottok kr Kommunen gav i 2012 tilskudd til eldresentrene med i alt kr og kr til drift av bussen Karjolen. Tromøy, Hisøy og Eydehavn/Kuben frivillighetssentraler har mottatt tilskudd for 2012 med i alt kr Aust-Agder Røde Kors mottok tilskudd på kr Til Sørlandets Europakontor Kristiansand ble bevilget kr i

73 Vedlegg 3: Utvalgte tjenesteindikatorer KOSTRA Barnehage Arendal 2010 Arendal 2011 Arendal 2012 G Aust- Agder 2012 Alle u/oslo 2012 Netto driftsutg pr innb 1-5 år i kroner Andel barn 1-5 år med plass 86,3 86,3 88, ,2 90,8 Andel barn med oppholdstid 33 timer +/uke i komm barnehage 88,1 88,6 91,3 96,5 87,7 93,2 Andel ansatte med førskolelærerutd ,2 33,3 34,4 32,5 33,7 Grunnskole Arendal 2010 Arendal 2011 Arendal 2012 G Aust- Agder 2012 Alle u/oslo 2012 Netto dr.utg grunnskole pr innb 6-15 år Netto driftsutg SFO pr innb 6-9 år Netto driftsutg voksenopplæring pr innb Andel elever i gr.skolen m/spesi.underv. 9,3 9,5 10 7,9 10,5 8,6 Gj.snitt gruppestr årstrinn 14,5 14,3 14,3 14,5 13,8 13,5 Sosial - barnevern Arendal 2010 Arendal 2011 Arendal 2012 G Aust- Agder 2012 Alle u/oslo 2012 Netto driftsutg sosialtj. pr innb år Netto dr.utg øk. sos.hj. pr innb år Andelen sosialhjelpsmottakere 3,5 3,4 3,3 : : 2,4 Netto driftsutg pr innb år barnev.tj Andel barn m/barnevernstilt.pr innb 0-17 år 4,5 4,9 4,7 : : 4,8 Andel unders. med beh.tid over tre mnd 24,4 23,7 20,9 : : 24,3 Pleie og omsorgstjenester Arendal 2010 Arendal 2011 Arendal 2012 G Aust- Agder 2012 Alle u/oslo 2012 Netto dr.utg pr. innb pleie- og omsorgtj Korr br dr.utg pr. mottaker av hjemmetj Korr br dr.utg, institusjon, pr. komm. Plass Andel beboere 80 år og over i institusjoner 66,8 68,6 68,1 68,9 71,2 72 And årsv brukerrettede tjenester m/fagutd Kommunehelse Aust- Alle Arendal Arendal Arendal G13 Agder u/oslo Netto driftsutg pr. innb kommunehelsetj Netto driftsutg til helsetj. pr. innb 0-20 år Kultur Arendal 2010 Arendal 2011 Arendal 2012 G Aust- Agder 2012 Alle u/oslo 2012 Netto driftsutg kultursektoren pr innb Netto driftsutg idrettsbygg pr innb Netto driftsutg folkebibliotek pr innb Netto driftsutg akt.tilb barn og unge pr innb Netto driftsutg kultur- og musikksk. pr innb Eiendom - samferdsel - bolig Arendal 2010 Arendal 2011 Arendal 2012 G Aust- Agder 2012 Alle u/oslo 2012 Netto driftsutg komm. eiendomsforv pr innb Samlet areal på formålsbygg per innbygger 4,6 4,5 4,4 4,5 5,1.. Energikostn eiendomsforv % av br driftsutg 17 9, ,4 14,8 12,7 Br driftsutg pr. km kommunal vei Komm. disponerte boliger pr 1000 innb