Miljøplan for Nordbygda skole Opplæringslova 9a-1 sier at alle elever skal har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Man skal ha et såkalt føre var prinsipp og bidra positivt til den enkelte elevs helse, trivsel og læring. Gjennom observasjoner og målinger kan man vurdere det konkrete skolemiljøets forventede virkninger på elevene. Punkt 1: Fysiske miljø Det fysiske miljøet på skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til hver tid anbefaler. Dersom det er avvik fra de normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende virkning for helsen, trivselen og læringen til elevene ( 9a-2). Alle som er ansatt på skolen, skal gjøre sitt til at det fysiske miljøet er godt. Rektor har hovedansvaret. Tiltak: Følge kommunens og virksomhetens internkontrollsystem i forhold til: Rutinemessig kontroll i henhold de krav som stilles for virksomhetsområdet. Dokumentere arbeidet i HMS-perm. Gå vernerunder ute og inne, innen 1. oktober høst og 1.mars vår. Merknad: Skolemiljøutvalget vedtok at det gjennomføres en ekstra vernerunde på varme dager i mai-juni, da det stilles spørsmål om lufttemperaturen i enkelte rom på slike dager. Bruke sjekklister for skolens ute og innemiljø. Event. skrive avvik og sette tiltak på skolens HMS- handlingsplan. Ansvar: rektor og verneombud. Tilrettelagt for gode pauser hvor elevene kan oppholde seg i fysisk aktivitet og lek utendørs. Påse at elevene forlater klasserom og er ute i pauser. Sansemotorisk utstyr ute - vår og høst for småtrinnet. RØRIS om vinteren. Fysiske aktivitetspauser på mellomtrinnet. Bruke innesko i undervisningsrommene og unngå yttertøy inne. Gode lysforhold i undervisningsrom og i ganger. Rene og hygieniske lokaler der elevene oppholder seg. Alle har et ansvar. WC og andre sanitærrom skal ha god standard og hygiene. Alle har et ansvar. Forskriftsmessige lekeplassutstyr. Tilgjengelighet for funksjonshemmede. 1
Punkt 2: Psykososialt miljø Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør ( 9a-3). Skolens psykososiale miljø handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Personalet på skolen har plikt til å gripe inn dersom de blir klar over eller får mistanke om at en elev blir mobbet eller utsatt for vold, rasisme eller diskriminering og utestengning. Både elever og foresatte kan be om å få se hvilke skriftlige planer skolen har for å håndtere disse problemene. Formålet her er å sikre at ledelsen ved skolen blir klar over slike forhold, og kan sette inn tiltak i tide. Denne tiltaksplanen er vedtatt og skal godkjennes/ eventuelt forbedres hver høst. Punkt 2 a: Handlingsplan for å fremme psykososialt skolemiljø og forebygge mobbing: 1. Skoleåret starter hvert år med Vennskapsuka. Tem: vennskap, kontrakter, regler og aktiviteter, gjerne på tvers av klassetrinn. Det sosiale fellesskapet står i fokus. 2. Fadderordning. 5. klasse er fadder for 1. klasse. Forslag: Eleene i 5. klasse har ikke et fast fadderbarn, men det er en gruppe elever som rullerer. 3. Skolegården skal være spennende. Kjedelige skoleanlegg forårsaker mer mobbing. Tiltak settes inn i virksomhetsplanen. FAU og SU/Skolemiljøutvalget jobber aktivt med tiltak. FAU gjennomfører 1-2 dugnader i året. FAU har økonomiske midler og andre ressurser de bruker i arbeidet med å forbedre utemiljøet. Kan større elever bli lekeledere? Ha ansvar for å finne fram leker og legge til rette. 4. Inspeksjon er viktig for at elevene skal føle seg trygge i skolegården. Se Instruks for inspiserende lærer om aktiv inspeksjon. Det vil si at lærerne må være oppsøkende, om nødvendig iverksette aktiviteter, ta initiativ, se og reagere på uønsket atferd. Det er viktig å lytte til elevene og ta de på alvor. Alle som har inspeksjon skal bruke gule vester. 5. Lærere følger rutinene for oppstart og avslutning av timen. Tydelig klasseledelse. 6. Kontinuerlig holdningsskapende arbeid i klassen, Klassemøter: klassemiljø, positive holdninger til hverandre. Ansvar: kontaktlærer. 7. Vekt på gode relasjoner og relasjonsbygging barn voksne. Bruk av PMTO verktøy. 8. Skolemåltidet: det skal være en voksenperson med klassen og han/hun skal lage en god atmosfære rundt måltidet. Høytlesing 9. Sunn kantine for mellomtrinnet der 7.kl. har ansvaret. 10. 7.klasse opparbeider seg rettigheter ved ansvarsfull oppførsel. 11. Mobbing skjer oftest når en lærer ikke er tilstede. Viktig at lærere ikke forlater klasserommet for lengre perioder. 12. Lærerne må være oppmerksomme på indirekte mobbing, eksempelvis utestegning. 13. Felles tiltak skaper forståelse for hverandre og fellesholdninger, slik som diverse samlinger, formingsaktiviteter på tvers av klassetrinn og aktivitets grupper. Førjulsfesten og arbeidet i forkant er et slikt årlig tiltak. Aktivitetsplanen skal inneholde varierte fellesaktiviteter for hele skolen eller for trinnet. Fysisk aktivitet skal prioriteres. Se også utviklingsplanen og Kulturplanen. 2
14. Handlingsplan mot mobbing og mobbekontrakt som underskrives av foreldre og barn hver høst. Se vedlegg. 15. Trygghet og trivsel i elevsamtalen skal være faste punkt på utviklingssamtalen. 16. Elevenes arbeidsmiljø og mobbing skal omhandles på alle klasseforeldremøter hver høst. 17. Mellomtrinnet skal ha et sted hvor de kan melde saker i forhold til trivsel og miljø. Elevpostkasse: kontaktlærer for elevrådet har ansvar for å tømme kassen og avgjøre om sakene skal tas opp i elevrådet eller på team. Punkt 2b: Rutiner og kartlegging for å avdekke mobbing: Spørreskjema/ samtaleskjema til elever og foresatte i forkant av evalueringsmøter En årlig brukerundersøkelsen for elever på mellomtrinnet: en digital spørreundersøkelse. FAU ønsker å gjennomføre brukerundersøkelsen for foreldre våren 2012. SFO gjennomfører trivselsundersøkelse annethvert år. Skrive under på mobbekontrakten hvert år ved skolestart. Planen mot mobbing er kjent og blir fulgt av alle ansatte Trygghet og trivsel som et fast punkt i elev og utviklingssamtalen. Aktiv inspeksjon med gule vester. Postkasse for mellomtrinnet hvor de melder saker ang. trivsel og miljø. Punkt 3: Elevmedvirkning 9 a-5 slår fast at elevene på alle klassetrinn skal engasjeres i det systematiske arbeidet med skolemiljøet, og få oppgaver etter hva som naturlig kan forventes på de enkelte klassetrinn. 11-2 (Elevråd ved grunnskolar). Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Kontaktlærer for elevrådet er bindeleddet opp til rektor, og det er viktig at rådet, kontaktlærer og rektor jobber godt på alle nivå. Elevrådet disponerer en pengesum til miljøfremmende tiltak: 4000 kr. Kontaktlærer for elevrådet og elevrådet har laga en rapport over tiltak som er gjort og en plan for året. Alle klassetrinn er med på Rusken aksjon og skal rydde tildelte roder jevnlig Alle skal være med på å holde orden i klasserommene og følge regler for samvær Ha med elevrådsrepresentanter på vernerunder 3
Ansvar: virksomhetsleder, HMS ansvarlig og kontaktlærer for elevråd Evt. engasjere alle elevene i tiltak for å rette opp avvik ved vernerunder. Ansvar: Virksomhetsleder og kontaktlærer Drøfte tiltak for et godt skolemiljø i elevgruppene i Vennskapsuka uka hvert år - Trivselsregler. Henges opp i hvert klasserom. - Tiltak for å fremme psykososialt miljø Dette dokumenteres på eget skjema og settes inn i HMS-permen. Gjennomgå brukerundersøkelsen Elevrådet, skolemiljøutvalget og FAU har innvirkning på Aktivitetsplanen og kommer med ønsker. Punkt 4: Informasjonsplikt og uttalerett 9 a- 6 sier at Samarbeidsutvalget(SU), Foreldrenes arbeidsutvalg( FAU) og elevrådet skal holdes løpende orientert om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. De har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Hver høst skal de uttale seg om Aktivitetsplanen for å fremme psykososialt skolemiljø og forebygge mobbing, og være med på å utarbeide tiltak. Det samme gjelder for trivselsreglement. Dokumenteres på eget skjema og settes inn i HMS- permen. Rådsorgana skal få informasjon om trivselsundersøkelser, vernerunder og resultater fra annet tilsyn, og eventuelt være med på å utarbeide tiltak. Punkt 5: Hvem har ansvar Den enkelte skoleleder/rektor har ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir gjennomført i det daglige arbeidet ved den enkelte skole. Det er lovfestet at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg, Opplæringslova 11-1a: Skolemiljøutvalget skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skulemiljøet. Alles ansvar blir her påpekt. Skoleeier(kommunen/fylkeskommunen) har gjennom 13-10 i opplæringsloven et særlig ansvar for å føre tilsyn med at kravene i opplæringsloven blir fulgt i kommunens/ Fylkeskomunnens skoler. Fylkesmannen har en tilsynsfunksjon og er klageinstans i forhold til kommunen/fylkeskommunen. 4
Punkt 6: Klage 9a om klage og saksgang: Dersom ein elev eller forelder, eller eit råd eller utval ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøhøve eller det vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det liekevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort eit enkeltvedtak. Henvendelsen/klagen bør være skriftlig. Klagen behandles etter forvaltningslova 28. Opplevelser er subjektive og ikke nødvendigvis observerbare for andre, og elevens opplevelse har krav på å bli behandlet med respekt. Skolen har plikt til å opplyse om at enkeltvedtaket kan påklages, hvordan man skal gå fram for å klage, og om tidsfrister for en eventuell klage. Skoleleder/rektor og kommune/fylkeskommune plikter etter forvaltningsloven å hjelpe klageren med veiledning og eventuell hjelp til å utforme: Henstilling om tiltak Klage på enkeltvedtak eller manglende enkeltvedtak Det er ikke alle typer ubehag som kan tilskrives det fysiske eller psykososiale miljøet. Mistanker eller påstander som ubehag må derfor underlegges en vurdering av rimeligheten og sannsynligheten av at ubehaget kan spores tilbake til skolemiljøet. Noen typer ubehag kan være av personlig art som skyldes forhold utenfor skolen. Det er skoleeier, representert ved den enkelte skoleleder, som må vurdere dette, og som har handlingsplikt. Handlingsplikten gjelder også skolens øvrige personale. Skolens arbeid med skolemiljøet skal være både generelt forebyggende og individuelt handlende. Nordbygda skole 28.februar 2011 Miljøplanen skal godkjennes av Skolemiljøutvalget. 5