Handlingsplan FOR FILM 2006-2009
INNHOLD 1. Innledning...5 2. Visjon og mål...6 3. Norsk filmpolitikk og overordnede planer...7-8 4. Status for filmmiljøet i Stavangerregionen...9-10 5. Det offentliges rolle i regionen Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune...11-12 6. Øvrig organisering av filmfeltet regionalt...13-14 a. Vestnorsk filmsenter b. Sydvest film 7. Ny innsats - Filmkraft Rogaland...15-16 8. Film og næring...17-19 a. Kartlegging av næringen i regionen 9. Formidling av film...20-23 a. Kino 1 Sølvberget, Formidling b. Musikk og filmbiblioteket c Cinetek Sølvberget / Nasjonalt Digitalt Cinematek 10. Film og barn og unge...24 a. Den kulturelle skolesekken 11. Film utdanning og kompetanseutvikling...25 12. Tiltak i planperioden 2006 2009...26 Vedlegg:...27-29 -Bibliografi -Oversikt over sentrale instanser og organisasjoner innen -norsk film regionalt og nasjonalt -Referansegruppe 3
1. Innledning I løpet av de 10 siste årene har Stavangerregionen hatt en rekke talentfulle filmarbeidere som har markert seg innenfor kortfilm, dokumentar og spillefilm. Stavangerbølgen har blitt et begrep i film-norge som assosieres med å tørre å rendyrke det lokale særpreget. Det har i løpet av de siste 5 årene blitt produsert 3 spillefilmer og en helaftens dokumentarfilm, i tillegg til en rekke kort og dokumentarfilmer. De siste årene har flere regioner i Norden og Europa har satset bevisst på film- og tv-produksjon som kultur- og næringsutvikling. Det mest vellykkede eksempelet er Film i Väst i Sverige der filmsatsingen har blitt en vekstnæring med omfattende synergier inn mot nye kreative næringer og andre tjenesteleverandører. Film i Väst omsetter årlig for over 60 mill. svenske kroner (i tillegg kommer ringvirkningene i regionen). Det er viktig at den regionale innsatsen mot filmbransjen for fremtiden blir målrettet og samordnet slik at film blir en kulturell drivkraft og at filmproduksjonen representerer en vekstfaktor i Stavanger. Strategisk handlingsplan for film vil sammen med Stavanger kommune sine handlingsplaner innen de ulike kunst feltene bli et viktig redskap for kulturpolitikken i Stavanger og regionen. Kulturavdelingen i Stavanger kommune ved kultursjef Siri Aavitsland og rådgiver Anne Grete Gitlesen har i samarbeid med representanter for filmbransjen, organisasjonene, kulturinstitusjonene, Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger og Rogaland fylkeskommune utformet planen. 5
2. Visjon og mål Hvilke områder planen skal gjelde for Denne planen omhandler film som kulturelt uttrykk, og hvordan Stavanger kommune kan fremme lokal filmproduksjon og næringsutvikling. Stavanger kommune ønsker å bidra til en lokal og bærekraftig filmproduksjon. Det er et mål at lokale filmskapere skal ha mulighet for å kunne livnære seg i vår region. Vi tror at dette også vil bidra til dokumentasjon og formidling av lokale historier, fremme filmkunst og kinokultur, herunder formidling av språk og nasjonal kultur. Mål for planen: 1. Skissere utviklingsmål for filmområdet både når det gjelder produksjon og formidling 2. Samordne faglige utviklingsmål for produksjonsmiljøet i regionen 3. Bidra til nyskaping innen formidling av film 4. Samordne offentlig innsats innen filmpolitikken i regionen 5. Bidra til økt næringsutvikling og innovasjon innen film i regionen 6
3.Norsk filmpolitikk og overordnede planer Her presenteres ulike nasjonale, regionale og lokale planer som berører arbeidet med filmplanen på forskjellige områder. St.meld. nr. 48 Kulturpolitikk fram mot 2014 peker på at vurdert utifra oppslutning på kino, video, og fjernsyn, er filmen det viktigste kulturuttrykket i vår tid, og at det er en viktig oppgave i et lite land som vårt å sørge for at det er et tilbud av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk. Vi har fått regionale initiativ i Bergen (Bergen Mediaby og filmfondet Fuzz), Lillehammer (Film3), Kristiansand (Cultiva og Filmbyen Kristiansand), Fredrikstad (Mediaparken), Trondheim (Midtnorsk Filmsenter) og Tromsø (Filmcamp Målselv). Alle disse er et resultat av en bevisst næringspolitisk satsing der fylkeskommuner og kommuner har øremerket kultur- og næringsmidler for å skape grobunn for en lokal filmindustri. Målet for den Statlige filmpolitikken er at det skal produseres minst 20 langfilmer årlig, og at markedsandelen for norsk film på kino skal økes til 25 pst. De tre siste årene har publikumsoppslutningen om norsk film ligget på mellom 14 og 18 prosent av markedet. På oppdrag for regjeringen har Rambøll Management utarbeidet en evalueringsrapport med en vurdering av den norske filmbransjen. Rapporten ble presentert på slutten av 2005. Mandatet var todelt: * Vurdering av de statlige tilskuddsordningene og de øvrige statlige virkemidlene. Fungerer de slik de er tenkt i henhold til mål og ressurser? * Vurdering av hvordan en regional filmsatsing kan gjennomføres i Norge og hva statens rolle eventuelt kan være i en slik satsing. Rapporten er sendt ut på høring med høringsfrist i slutten av mars 06. Det er lagt opp til en nær dialog med bransjen i den videre prosessen. Målet er å komme frem til de løsningene som i størst mulig grad skal styrke produksjon av film. Både produsentforeningen og Filmforbundet har laget sine mottrapporter. Dette betyr at Rambøll- rapportens forutsetninger og anbefalinger ikke uten videre deles av bransjen. Det pågår en diskusjon om å innføre en ordning med 15 pst. refusjon av utgifter for utenlandsk filmproduksjon i Norge. Målet med en slik ordning er å tiltrekke seg utenlandske filmproduksjoner noe som igjen vil styrke den norske filmbransje og føre til økt verdiskapning lokalt. En slik ordning vil kunne ha både filmkulturelle og næringsmessige virkninger. Norge har god location for film innspilling med sitt spektakulære landskap og vakre natur. Med en skatteordning vil det også være økonomisk attraktivt. 7
Kommuneplanen 2006-2021 for Stavanger kommune, trekker fram innovasjonsmiljø, næringsutvikling, kulturmangfold og kontakten mellom disse som grunnlaget for en framtidig levedyktig vekst og bærekraftig utvikling av byen. Byutvikling er et sentralt innsatsområde også med tanke på kulturutviklingen. Det skal tilrettelegges for variasjon og muligheter for et bredt spekter av aktiviteter. Planen påpeker at kultur spiller en stadig større rolle i den nasjonale og internasjonale konkurransen om bedrifters og den kvalifiserte arbeidskraftens valg av sted å etablere seg. Rogaland Fylke sin strategiske kulturplan, har følgende visjon, som beskriver målsettingene: I Rogaland skal kultur brukes som et aktivt virkemiddel i utviklingen av fylket ved at - alle i Rogaland skal ha tilgang til kulturopplevelser i et bredt spekter og med høy kvalitet- utøvere skal ha arenaer både til å skape og formidle ulike kulturuttrykk - kultur skal bidra til å synliggjøre Rogaland også utenfor fylkets grenser - kultur skal bidra til at mennesker får uttrykke sin egenart - kultur skal bidra til at menneskene utvikler fellesskap og samfølelse Fylkesplan for Rogaland, fremhever at det er en utfordring å utvikle kulturtilbudet som aktivt virkemiddel både for å bedre levekårskvalitetene, og som virkemiddel i reiselivssammenheng. Kulturbasert næringsutvikling er også et av satsingsområdene til fylkeskommunen med tanke på å utvikle sysselsettingen og verdiskapingen hos levedyktige kulturmiljøer. Hovedmålet er at fylket får mer kreative, engasjerte, kompetente og kvalitetsbevisste innbyggere. 8
4.Status for filmmiljøet i Stavanger regionen I løpet av de 10 siste årene har Stavangerregionen hatt en rekke talentfulle filmarbeidere som har markert seg innenfor kortfilm, dokumentar og spillefilm. Stavangerbølgen har blitt et begrep i film-norge som assosieres med å tørre å rendyrke det lokale særpreget. Det har i løpet av de siste 5 årene blitt produsert 3 spillefilmer og en helaftens dokumentarfilm, i tillegg til en rekke kort og dokumentarfilmer. Miljøet har mottatt priser og utmerkelser både nasjonalt og internasjonalt. En rekke av produksjonene kan vise til deltakelse på flere internasjonale festivaler. Produksjonen har allikevel manglet kontinuitet. Regionen har ikke klart å bygge opp en film- og tv-bransje med tilstrekkelig produksjonsvolum til å beholde og rekruttere nye talenter og skape nye arbeidsplasser. Bortsett fra de som er involvert i oppdragsfilm er det svært få som kan leve av å lage film. De fleste har andre jobber. En viktig forutsetning for å utvikle en livskraftig filmbransje er tilgang på gode manus. Det er nødvendig å styrke kompetansen innen manusutvikling. Historiene er viktige for oss fordi de gir oss et rikere liv, de skaper identitet og tilhørighet i en tid der tradisjonelle fellesskap går i oppløsning. Derfor er fortellingene fra vår virkelighet viktige for å definere det som er oss. Gode historier berører det evige spørsmålet; hvordan skal vi leve våre liv? Der hvor filosofi, vitenskap og religion i dag kommer til kort har kunsten overtatt. Ingen andre kunstuttrykk når et så stort publikum og har så stor gjennomslagskraft som film og fjernsyn. Film er som tidligere nevnt det viktigste kulturuttrykket i vår tid. Regionen kjennetegnes ved en god infrastruktur for filmskaping, i første rekke representert ved fjernsyns og multimedieproduksjons-utdanningen ved Universitetet i Stavanger, Filmforum Sørvest (interesseorganisasjon for filmarbeidere), dyktige produksjonsselskaper, Teipen Mediesenter, lokale TV- stasjoner som gir studenter o.a. oppdrag og praksisplasser. I tillegg er det dratt store veksler på talenter fra Barne- og ungdomsteateret ved Rogaland teater, Samtidig som en har utnyttet musikk og forfattermiljøet i regionen. Det utdannes stadig flere filmarbeidere via norske og utenlandske institusjoner. Her bør det nevnes at Universitetet i Stavanger er en viktig leverandør av lokale/regionale filmskapere. I tillegg har UiS også utmerket seg som en ressurs for filmmiljøet utover det en kan forvente seg av en utdanningsinstitusjon. Produsentselskapet Sydvestfilm a.s. er inne i sitt tredje driftsår. Selskapet eies av 35 aksjonærer, kun fra filmbransjen. Dette er en unik kulturklyngebygging i film-norge. Selskapet har en klar regional kulturformidlingsambisjon, og arbeider innen alle film- og TV sjangre, bortsett fra tradisjonell oppdragsproduksjon. Filmstory er et selskap hvis formål er å investere kapital (toppfinansiering) i filmproduksjon. Hensikt om å oppnå avkastning på investert kapital. 9
Selskapets utgangspunkt er å bidra til økt tilgang til privat kapital spesielt for produksjoner og historier med tilknytning til Stavanger-regionen. Privatskolen Noroff starter høsten 06 opp Film og TV produksjonsutdanning for 30 studenter. Skolen skal formidle kunnskap om prosjektutvikling, finansieringsordninger og nettverksbygging. Noroff vil også samarbeide med Universitetet i Stavanger. Produksjonsselskapet Piraya Film fra Bergen åpnet høsten 05 en filial i Stavanger. Denne avgjørelsen ble tatt på bakgrunn av den positive utviklingen innen filmmiljøet i regionen. Piraya Film har spesialisert seg på dokumentarfilm med sosialt engasjement. De har samlokalisert seg med Sydvestfilm a/s. på Tou Scene. Stavanger 2008 har film som en av sine uttrykksformer. Et av hovedprosjektene High Hopes er en en dokumentarserie som følger ti tenåringer i de to kulturhovedstedene i 2008. Fem ungdommer fra Liverpool i England og fem fra Stavanger-regionen følges fra 2006, når de fyller 16 år, og gjennom hele 2007. Ti halvtimes episoder, vil bli vist på tv i løpet av 2008. I tillegg har regionen en del selskap med spesialkompetanse innen bl. a. lys, scenografi, og lyd. Disse selskapene nyter også stor annerkjennelse, og selger sine tjenester nesten like mye utenfor regionen, som innenfor. Vi deler gjerne produksjonsmiljøet for film i to hovedretninger, med produksjonsselskaper som har hovedtyngden av sin virksomhet knyttet til oppdragfilm, og løsere strukturer som lager frie kunstneriske produksjoner. Her er det gjerne en rekke enkeltmannsforetak hvor sammensetning av team varierer fra produksjon til produksjon. Det er mer regelen enn unntaket at hoved- inntektskilden til disse aktørene kommer fra annen virksomhet. Filmforum Sørvest arrangerer manusutviklingskurs og flere av prosjektene er produsert og har fått priser og utmerkelser, men tiltakene er for få og tilfeldige 10
5. Det offentliges rolle i regionen - Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune Kommuneplanen 2006-2021, trekker fram innovasjonsmiljø, næringsutvikling, kulturmangfold og kontakten mellom disse som grunnlaget for en framtidig levedyktig vekst og bærekraftig utvikling av byen. Byutvikling er et sentralt innsatsområde også med tanke på kulturutviklingen. Det skal tilrettelegges for variasjon og muligheter for et bredt spekter av aktiviteter. Planen påpeker også at kultur spiller en stadig større rolle i den nasjonale og internasjonale konkurransen om bedrifters og den kvalifisert arbeidskraftens valg av sted å etablere seg. Kulturavdelingens budsjett har som formål å ivareta og stimulere til nyskaping i kulturlivet. Med det menes å stimulere til økt profesjonalisering og gi støtte til vekst og utvikling. Stavanger kommune bidrar med støtte til filmprosjekter : * Som har lokal tilknytning i form av tema og/ eller opptakssted og/ eller stab * Ide`-, manus og prosjektutviklingsstøtte * Markedsførings -,distribusjons og kopistøtte til ferdigstilte filmer Stavanger kommune har bidratt med slik støtte siden1997. Målsettingen er å stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan få initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. I tillegg ønsker man å gi støtte til allerede ferdigstilte prosjekter, primært for å bidra til formidling og kinovisning av lokalprodusert film. Det er og har vært en kulturpolitisk utfordring å legge tilrette for at miljøet blir værende i Stavanger regionen. Med bakgrunn i dette har det i løpet av de senere årene blitt tatt en rekke grep for å legge til rette for vekst og utvikling av det lokale filmmiljøet. Oppmerksomheten rundt, og den økte aktiviteten i filmmiljøet, bidro til at det i 2001 ble vedtatt å øke midlene til filmtilskudd gjennom et lokalt filmfond på kr.500 000. Deler av dette ble brukt til innkjøp av nødvendig produksjonsutstyr som forvaltes av Filmforum Sørvest og 250 000 har siden gått til en årlig overføring til Vestnorsk Filmsenter. I tillegg kommer årlig støtte på 1,5 mill.kr. til Filmkraft Rogaland a.s. Stavanger kommune har i samarbeid med Rogaland fylkeskommune bidratt til utvikling av miljøet på en rekke områder. Dette har vært etter initiativ fra og i samarbeid med bransjen selv og ut fra en felles prioritering av tiltak: * Støtte opp om det eksisterende filmmiljøet * Beholde filmkompetansen i fylket * Videreutvikle det eksisterende miljøet * Bidra til å utløse andre finansieringskilder som statlige, kommunale og private midler. * Trekke til seg eksterne produksjoner for å få økt sysselsetting, kompetanse og markedsføring av regionen. * Arbeide for økt nettverksbygging i det eksisterende miljøet og med eksterne partnere i inn og utland. * Få fortalt historier i fra regionen. 11
Det langsiktige hovedmålet er en levedyktig filmbransje i regionen som kan levere kvalitativt gode kortfilmer, dokumentarer, spillefilmer og TV-produksjoner. Det gode samarbeidet med Rogaland fylkeskommune har vært av avgjørende betydning for at vi har kommet så langt som vi er i dag, spesielt i forhold til etablering av Filmkraft Rogaland Rogaland fylkeskommune gir bevilgninger til ulike prosjekter, Filmkraft Rogaland AS, Filmforum Sørvest, Western Norway Film Commission, Vestnorsk Filmsenter, Den Norske filmfestivalen i Haugesund og egne midler til Den kulturelle skolesekken Rogaland, og forskningsmidler til kartlegging av den audiovisuelle bransjen. Fylkeskommunen sin støtte til filmformål utgjør 1 mill. kroner. I tillegg kommer 2,5 millioner til Filmkraft Rogaland, Stavanger Kommune gir støtte til de samme områder med unntak av Western Norway Film Commission og Filmfestivalen i Haugesund. Få kulturområder har en så innlysende samspillfaktor mellom kultur og næring som film. Det etterlyses stadig et tettere og bedre internt samarbeid mellom disse sektorene. Stavanger kommune har i de siste årene prioritert film først og fremst for å kunne gi filmskapere en bedre mulighet til å realisere sine prosjekter ut i fra et kulturelt ståsted, men det næringspolitiske aspektet er også av vesentlig betydning. 12
6. Øvrig organisering av filmfeltet regionalt A Vestnorsk Filmsenter: Vestnorsk Filmsenter eies av Bergen kommune og Hordaland fylke. Senteret er lokalisert til Georgernes Verft i Bergen. Det er eierne som dekker driftsutgiftene til senteret som har 1 _ stilling knyttet til driften. Senteret er tillagt oppgaven å forvalte de statlige tilskuddsmidlene til kort og dokumentarfilmformål på Vestlandet. Det forutsettes at det skal være profesjonelle filmskapere som produserer sine prosjekter i tilknytning til det etablerte film og videomiljøet på Vestlandet. Prosjektene bør også tematisk ha en lokal forankring. Signalene fra staten har entydig gått i retning av at en i tillegg til det sentrale Østlandet, ønsket å konsentrere tilskuddsforvaltningen til 2 regionale sentere. Ett for Vest-Norge lokalisert i Bergen og ett for Nord-Norge i Tromsø. Siden er også Midtnorsk filmsenter blitt opprettet lokalisert til Trondheim. På bakgrunn av dette og med et uttrykt ønske om å få økt rammen for det statlige tilskuddet inngikk Stavanger kommune et formalisert samarbeid med Vestnorsk Filmsenter. Det er lagt en klar forutsetning i samarbeidsavtalen at tilskuddet skal komme det lokale filmmiljøet til gode, i form av tilskudd til filmprosjekter, samt bransjeutviklende og kompetansehevende tiltak. Det er avsatt midler til å dekke merutgifter til at leder for Vestnorsk Filmsenter skal tilbringe tid i Stavanger. Stavanger kommune har en representant i Styret for Vestnorsk Filmsenter. Filmforbundet har 2 styrerepresentanter i Styret, det er nå vedtatt at den ene representanten skal komme fra Stavanger regionen. Da avtalen med Vestnorsk Filmsenter ble inngått i 2001 var det statlige tilskuddet på 2,5 millioner. I 2005 var det vokst til 3,5 millioner. For 2006 har beløpet vokst med ytterligere 700 000 kr. I sin søknad til Staten bruker Vestnorsk Filmsenter det regionale samarbeidet på vestlandet og utviklingen i vår region som et av sine sterkeste argumenter. Samarbeidet med Vestnorsk Filmsenter har bidratt til at flere lokale prosjekt enn tidligere har fått statlig produksjonstilskudd. I tillegg har lokale filmskapere fått verdifull konsulenthjelp til utvikling av sine prosjekter ved at leder av Vestnorsk Filmsenter har tilbrakt deler av sin arbeidstid her i vårt distrikt. Bergen og Stavanger kan utvikle seg parallelt som sentre for lokal filmproduksjon Begge har et bredt sammensatt produksjons og kunstnermiljø som filmbransjen kan tjene på og samarbeide med og de kan trekke veksler på å benytte hverandres ulike kunnskap og kompetanse. Det vil overfor de sentrale myndigheter være en styrke å fremstå som en samlet regional enhet, der dette er formålstjenlig og i sunn konkurranse der dette er å foretrekke. Forvaltning av økte tilskuddsmidler, drift av senteret og bistand til miljøet i Stavanger har etter hvert sprengt rammene for kapasiteten til 1 _ stilling som skal betjene senterets samlede oppgaver. Leder for senteret har ikke kapasitet til å tilbringe så mye tid 13
i Stavanger som forutsatt og dette har resultert i et uttrykt ønske om økt bemanning. Det ligger i kortene at de midlene senteret har til disposisjon skal brukes som støtte til kort- og dokumentarfilm prosjekter, dette er også lagt inn i forutsetningene for overføringene herfra. Styret for Vestnorsk har signalisert at vår region også bør bidra til driften av senteret. Tiltaksmål: * Stavanger kommune vil søke samarbeid med Rogaland fylkeskommune om å opprette en prosentdelt konsulentstilling hos Vestnorsk Filmsenter med kontor i Stavanger. B. Sydvest film a.s. Sydvest film a.s. er et lokalt produsentselskap for fri kunstnerisk filmproduksjon. etablert i april 2003. 35 lokale filmskapere, enkeltpersoner og firma har tegnet seg som aksjonærer. Stavanger kommune, Rogaland fylke og Innovasjon Norge har bidratt til etableringen. I tillegg kommer 3- årig støtte til selskapsutvikling fra Norsk filmfond, denne gjelder ut 2006. I filmmiljøet er det største problemet i regionen mangelen på produsenter som kan løfte andres ideer fremover både faglig og ikke minst økonomisk, og ha tilstrekkelig med oppdrag til å overleve. Dersom en ikke har en profesjonell produsent må filmarbeidere selv involvere seg i nærmest alle deler av produksjonsarbeidet, samt i prosessen med å finansiere tiltakene. Det er videre en forutsetning for støtte fra bl.a. Norsk Filmfond at prosjektsøknadene har tilknyttet en produsent som tilfredstiler fondets krav. Produsenten skal være i stand til å trekke frem de beste prosjektene og bemanne disse med håndplukkede samarbeidspartnere og videre sørge for å utnytte de finansieringsordninger som finnes både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I etterkant må en sørge for salg og distribusjon som sikrer inntekter, og fremmer kjennskap til Rogaland. Utgifter til produsenttjenester inngår i budsjettet til de enkelte produksjonene. Foreløpig er det 1 stilling knyttet til driften av Sydvest film a.s. I tillegg engasjerer de ekstrahjelp på prosjektbasis. 2006 er siste året for støtten fra Norsk Filmfond. En av utfordringene er å få nok fullfinansierte prosjekter til å opprettholde virksomheten og helst utvide. Prosjekter som kommer til fullfinansiering trenger også en andel egenkapital for å utløse offentlig støtte. Dette setter spesielle krav til likviditet. Sydvestfilm har siden november 05 hatt tilhold på Tou scene. 14
7. Ny innsats; Filmkraft Rogaland Filmkraft Rogaland er utviklet som modell for et selskap som skal arbeide for utvikling og finansiering av film og TV produksjoner, samt utvikling av filmnæringen til å gi kontinuerlig virksomhet og økt verdiskaping. Vi har sett at en rekke regioner i Norden og Europa har satset bevisst på filmog tv-produksjon som kultur- og næringsutvikling. Det mest vellykkede eksempelet er Film i Väst i Sverige der filmsatsingen har blitt en vekstnæring med omfattende synergier inn mot nye kreative næringer og andre tjenesteleverandører. Film i Väst omsetter årlig for over 60 mill. svenske kroner (i tillegg kommer ringvirkningene i regionen). Vi har fått regionale initiativ i Bergen (Bergen Mediaby og filmfondet Fuzz), Lillehammer (Film3), Kristiansand (Cultiva og Filmbyen Kristiansand), Fredrikstad (Medieparken), Trondheim (Midtnorsk Filmsenter) og Tromsø (Filmcamp Målselv). Alle disse er et resultat av en bevisst næringspolitisk satsing der fylkeskommuner og kommuner har øremerket kultur- og næringsmidler for å skape grobunn for en lokal filmindustri. Til en viss grad kan det skilles mellom filmsentre som er forankret i en lokal filmkultur, og filmfond og filmkommisjoner som er mer næringsmessig begrunnet. Filmsentre har som mål å styrke regionens filmkultur, gjerne gjennom tilskudd til utvikling av manus og kortfilm. Mange regionale filmsatsinger har ennå ikke funnet sin form, og det blir viktig i tiden fremover å finne avgrensninger og definisjoner på filmsenter og næringsfond. Evalueringsrapporten fra Rambøll Management konkluderer med at filmsentre som er med på å bevare og styrke en regions filmkultur, er en aktivitet det er plass til i de fleste regioner. De regionale og sentrale støtteordningene bør i størst mulig grad støtte opp under hverandre og utfylle hverandre. Målet må være å få produsert flere og bedre filmer samt øke interessen for filmkultur i hele landet. Ordningene bør utformes på en slik måte at de samlet sett gir større tilgang til både kapital og filmfaglig kompetanse. Staten har allerede bidratt med midler til de andre regionale tiltakene. Det etterstrebes nå at Filmkraft Rogaland skal få tilsvarende støtte. Vår modell er utviklet med en regional forankring og et unikt samarbeid mellom bransjen og det offentlige. Filmkraft Rogaland er ment å være et alternativ til et tradisjonelt filmfond. Et næringspolitisk ressurssenter. Siktemålet med etableringen er å : * Ta et spesifikt ansvar for å rekruttere nye filmtalenter - og samtidig videreutvikle regionens kreative filmskapere og historiefortellere * Etablere støtteordninger som dyrker fram utfordrende, nytenkende og kreative film- og tv-prosjekter * Sikre rammebetingelser for en livskraftig film- og tv-bransje og dermed vekst og arbeidsplasser for filmarbeidere og andre kreative næringer i regionen * Bli en attraktiv region for nasjonal og internasjonal film- og tv-produksjon 15
Filmkraft Rogaland skal være et utviklingsselskap som medvirker til økt film- og tvproduksjon i Rogaland. * Filmkraft skal bidra med risikokapital inn i film- og tv-prosjekter med tilknytning til regionen. * Filmkraft skal være samprodusent- dvs. ha eierandel i prosjekter som det investeres i. Dette for å sikre at mest mulig kapital og kompetanse blir overført regionen. * I tillegg skal det settes av midler til talentutvikling gjennom støtte til kortfilm produksjon, samt manusutvikling for spillefilm og fjernsynsprosjekter. Filmkraft skal ikke kunne være største eier/hovedprodusent i et prosjekt. Filmkraft skal fritt ta stilling til å investere i prosjekter som blir presentert av slike eksterne produsenter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Filmkraft skal også ta et dedikert ansvar for å utvikle talent og manus. Noe som kommersielle selskaper ikke har anledning til i samme grad. Det er foreløpig et begrenset marked for norske filmer, og det å produsere film i Norge ville vanskelig kunne gjøres uten en form for statsstøtte. ESA har derfor godkjent at norske filmer kan få en offentlig støtteandel på inntil 75 pst. av filmens totale budsjett. Det vil si at egenkapitalen skal utgjøre 25 pst. Egenkapitalen kan ikke bestå av offentlige støttemidler, uansett om disse er kommunale, fylkeskommunale eller statlige. For de regionale filmfondene er dette en utfordring, og derfor er det viktig at også næringslivet ser potensialet i norsk film og ønsker å investere i filmproduksjon. Budsjett og planlagt fordeling av midler til Filmkraft Rogaland Kortfilm-Talentutvikling 2006 2007 2008 Manusutvikling Bransjefremmende tiltak Dokuentar og TV -produksjoner Spillefilm Administrasjon og drift Totalbudsjett Tiltaksmål: * Filmkraft skal videreutvikles gjennom strategisk tilpasning og målsetting om årlig tilskudd på 10 millioner fram mot 2008. Det skal jobbes spesielt med sikte på å få statlige tilskudd og bidrag fra private investorer. 16
8. Film og næring Stortingsmelding nr. 22 (2004-2005) kartlegger utviklingstrekk, rammevilkår og utfordringer for kulturnæringene og ser på samvirke mellom kultur og næring Østlandsforskning sin rapport nr. 10: 2004, Kartlegging av kulturnæringene i Norge, viser at kulturnæringene sin del av BNP er nesten like stor som verkstedindustrien, litt større enn nærings- og nytelsesindustrien, over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk og over tre ganger så stor som fiske. Rapporten fremhever at kulturnæringene har et betydelig verdiskapingspotensiale både direkte gjennom egen produksjon og indirekte gjennom produksjon av innsatsfaktorer til annen næringsaktivitet. Det trekkes spesielt fram at de er innovative og lærende næringer, noe som gjør kultur spesielt egnet som dynamoer i byers utvikling. Strategisk Næringsplan for Stavanger- regionen 2005 til 2020. Formuleres langsiktige mål for kulturområdet ved at Stavanger regionen innen 2020 skal være en internasjonalt attraktiv og pulserende kultur- og opplevelsesregion. Planen fremhever at regionen har et begrenset kulturtilbud sammenlignet med andre storbyregioner, og at vi mottar få nasjonale midler til kulturformål. Mulighet for endring gjennom satsingen på Stavanger2008 som vil åpne for en styrking av kulturtilbudet og de kulturbaserte næringene. Det skisseres følgende strategiske grep : * Utvikle struktur for nyskaping og vekst innenfor kulturområdet. * Stimulere til kulturbasert næringsutvikling. * Synliggjøre regionens fortrinn som opplevelsessted. Å Stimulere til kulturbasert næringsutvikling gjennomføres ved å : * Styrke kapitaltilgangen til kulturbasert næringsutvikling * Styrke kompetanseoppbygging innen kulturbaserte næringer forretningsmessig og faglig. * Internasjonalisere det kulturbaserte næringsliv Stavangerregionen har unike forutsetninger for å etablere en plattform for en livskraftig filmbransje, gi økt kompetanse og erfaring i alle produksjonsledd og samtidig tilføre regionen kunnskap og bransjenettverk nasjonalt og internasjonalt. Dersom dette skal lykkes må regionen satse på en samlet og operativ filmpolitikk som fungerer som en motor inn mot det kreative og profesjonelle filmmiljøet En målrettet og offentlig styrt filmsatsing, vil gi utvikling og vekst innenfor et bredt spekter av kreative næringer, og samtidig bidra til å bygge internasjonale filmfaglige samarbeidsrelasjoner som sikrer framtidig vekst. 17
Erfaringen med Spillefilmproduksjon i regionen har synliggjort en rekke positive synergier. Positiv oppmerksomhet og identitetsskaping, samt faglig utvikling for de involverte i form av økt tillit og støtte. Resultatene av den samlede innsats har vært tydelige med en større grad av profesjonalisering. Filmproduksjon gir dessuten økt oppmerksomhet og markedsføring av regionen. Internasjonalt er filmproduksjon svært utbredt næringspolitisk, og oppfattes i økende grad som interessant i investeringssammenheng, også i Norge. Tiltaksmål: * Innovasjon Norge og Rogaland fylkeskommune arrangerer bedriftsutviklingspro gram for kulturbaserte næringer. Det vil være en god investering å spesialsy et kurs for filmbransjen * Det skal legges til rette for et samarbeidstiltak mellom musikk- og filmmiljøet med sikte på å etablere en egen nisje for musikkvideo produksjon A. Kartlegging av næringen i regionen I løpet av 2005 har Rogalands forskning gjennomført en undersøkelse av den audiovisuelle næringen i regionen. Undersøkelsen er gjennomført etter oppdrag fra; Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Innovasjon Norge, Sydvest Film AS og Vestnorsk Filmsenter. Undersøkelsen viser at bransjen ennå er ung og sårbar og at regionen ennå ikke har klart å bygge opp en film- og tv-bransje med tilstrekkelig produksjonsvolum til å beholde og rekruttere nye talenter og skape nye arbeidsplasser. Rogalandsforskning konkluderer med at det er flere forhold som gjør det vanskelig å utvikle en økonomisk lønnsom filmnæring i Rogaland. Dette handler både om holdninger og om mer strukturelle forhold. Det er for det første et fravær av kommersiell og næringsmessig kompetanse i store deler av bransjen, selv om det også er unntak fra dette. * Det er for få tunge produksjonsmiljøer med tilstrekkelig tyngde til å gjennomføre krevende produksjoner. * Innenfor spillefilm, dokumenter og kortfilm er det store svingninger, når det gjelder kontinuitet og omfang. * Mange filmskapere har et sterkt eierforhold til prosjektene sine. Dette kan med føre at en godtar å få dårlig betalt for å få gjennomført prosje tene, eller at filmarbeidere bytter tjenester innbyrdes. * Enkelte aktører er lite profesjonelle når det gjelder kontraktsmessige, juridiske Enkelte aktører er lite profesjonelle når det gjelder kontraktsmessige, juridiske og økonomiske forhold. Det er også et problem at flere mangler relasjonell kompetanse i forhold til for eksempel finansmiljøer. 18
Det er et problem for næringen at det er lite kontakt mellom de ulike aktørene mellom de som lager oppdragsfilm, og de kunstneriske aktørene. Det er for få aktører som mestrer begge aspektene ved filmproduksjon. Videre er det ikke noe reelt lokalt marked for reklamefilm i Rogaland. Dette markedet blir dekket av TV Vest, som i realiteten har tilnærmet monopol. Selskapet kan tilby rimelig reklamefilm ved å utnytte ledig produksjonskapasitet, og tjener på dette først og fremst gjennom å vise reklamen i sine sendinger. Filmmiljøet framstår som fragmentert og lite samlet. Det er få aktører som ser hele verdikjeden i sammenheng. Det er et klart uttrykt behov for økt produksjon. Men det virker som miljøet er usikre på hvordan man oppnår dette. Det savnes også en samlet strategi for å utvikle bransjen videre. Spørsmålet er hvilke tiltak man skal prioritere både på kort og lang sikt for å etablere et filmmiljø som kan hevde seg både nasjonal og internasjonal konkurranse. Dette gjelder innenfor områder som for eksempel infrastruktur, kompetanse og relasjonsbygging. Rogalandsforskning har sett på hvilke muligheter som finnes for å videreutvikle filmbransjen til en bærekraftig næring på lang sikt? Produksjonsvolumet må økes. Aktuelle elementer i en langsiktig strategi vil være tiltak som a) talentutvikling gjennom kompetansehevende tiltak, manuskonkurranser mm, b) produksjonsstøtte, c) styrking av lederskap og etablering av nettverk. Etableringen av Filmkraft Rogaland er ment å bidra med en styrking av disse områdene. Det bør være et mål for filmbransjen å klare å samle seg om felles mål og strategi for å styrke bransjen. Det synes å være behov for en organisatorisk overbygning som samler hele bransjen og har tilstrekkelig tyngde og status til å være et felles talerør ala Bergen Media By som har som målsetting å styrke regionens samlede mediemiljø, slik at bransjen kan framstå som en konkurransedyktig næring med høy kompetanse. Bergen medie by drives med støtte fra kommunale og fylkeskommunale bevilgninger i tillegg til medlemskontingent. Medlemmer inkluderer de store kulturorganisasjonene, kringkastingsselskaper, film-og videoprodusenter, reklamebyrå, undervisningsinstitusjoner, kommune, fylkeskommune og enkeltpersoner. Tiltaksmål: * Det bør tas initiativ til etablering av en paraplyorganisasjon, et næringsut viklings organ for filmbransjen evt i samarbeid med Næringsforeningen, Innovasjon Norge og Filmkraft Rogaland. * Stavanger kommune skal opprette et arbeidsstipend slik at filmskapere får Stavanger kommune skal opprette et arbeidsstipend slik at filmskapere får anledning til å konsentrere seg om skrive- og utviklingsarbeid. 19
9. Formidling av film A. Kino 1 Sølvberget Kino 1 Stavanger og Sandnes er et delprivatisert kinoselskap hvor Kino 1 gruppen eier 49% og Stavanger og Sandnes kommune eier 51%, Kino1 Stavanger og Sandnes sine viktigste kulturpolitiske målsettinger er: * Å tilby et allsidig utvalg av film basert på kvalitetskriterier * Vie filmtilbudet til barn og unge spesielt oppmerksomhet * Fremme respekt for filmen som kunstsart og kinoen som kulturinstitusjon. * Formidle kunnskap og informasjon om selskapets kulturelle virksomhet. Kino skiller seg fra andre formidlingsarenaer ved teknisk fortrinn og opplevelsen. Den teknologiske utviklingen og utviklingen av nye medier gir kinoen stadig større utfordringer når det gjelder konkurransen om publikum. Stavanger kommune skal ha en kino som har en filmfaglig forankring og kan bidra med å spre kvalitetsfilm og kunnskap om film. Film er best på kino, det er derfor viktig at kinoen holder et høgt teknisk nivå for best mulig visning av film. Kinoen skal gi et variert og tilstrekkelig tilbud om kvalitetsfilm til alle aldersgrupper. Kinoen har siden 1987 vært samlet på Sølvberget. Kinoen har 1075 seter fordelt på 8 saler. Den ble renovert i 2000 og er blant landets mest moderne flerkinoanlegg og selger i overkant av 500 000 billetter årlig. Samlokaliseringen i Kulturhuset Sølvberget gir mulighet for å knytte filmen som uttrykksform opp mot andre kulturytringer, men bygget har klare begrensninger for kinodriften og kan ikke dekke det utviklingsbehovet kinoen har. Kinoen har en lavere kapasitet enn tilbudet i de andre storbyene. Slik kinoen er nå er det kun 3-4 av kinosalene i Sølvberget som forsvarer en komersiell drift (Sal 1, 5 og 8 + sal 6). Resten av salene er for små til å gi penger i kassen. Hovedinntektene og hovedbesøket på kino er i helgene, spesielt lørdag og søndag. Salstrukturen tilsier derfor at kinoen ikke klarer å få inn det besøkspotensialet som finnes i forhold til innbyggertall i regionen. Et nytt flerkinoanlegg med 10 12 saler og med 2000 2300 seter er under planlegging. Både for å dekke etterspørselen etter kinobilletter i regionen og for å hindre mulig etablering av konkurrerende aktører. Et nytt flerkinoanlegg vil komme i stedet for Sølvberget. Et nytt fremtidig kinoanlegg i Stavanger må planlegges og legge til rette for fremtidig digital kinodrift. Digital kinodrift blir en stor utfordringen som kommer i løpet av 3-5 år. Blir det parallellkjøring mellom 35 mm film og digitalfilm i 2-3 år, må alle maskinrommene i Sølvberget bygges ut med de kostnader det innebærer både bygningsmessig og teknisk. (Utleier: Stavanger Kommune) I tillegg til utsiktene om store investeringer i nærmeste fremtid vil den største utfordringen for kinoen være eierstrukturen. Kino1 Gruppen er Norges største privateide kinokjede med interesser i Stavanger, Sandnes, Skien og Sandvika. 20
I tillegg har Kino1 konsesjon for å vise kino i Oslo Spektrum. Kino 1 gruppen arbeider med å innlemme nye kinoer i kjeden. Motivasjonen for private eiere vil alltid være økonomisk begrunnet, og de vil se på muligheter for å rasjonalisere driften. Utvikling av en nasjonal samdriftsmodell vil ikke være en utenkelig løsning i fremtiden Administrasjonen og driftsorganisasjonen til Kino 1 Stavanger og Sandnes er de siste årene blitt kraftig nedbemannet. Dette reduserer muligheten for å drive filmfaglig arbeid, spesielt rettet mot barn og unge. Formidling Billedspråkets sentrale rolle i dagens samfunn nødvendiggjør en analyse av levende bilder både i kulturpolitisk og skolepolitisk sammenheng. Et sterkt og levende film- kino og produksjonsmiljø kan levere verdifulle bidrag til den film og mediekunnskaps undervisning barn og unge i dag har behov for. Det vil også kunne stå sentralt i debatten om film som formidler av holdninger. Kino 1 arrangerer Megafon barnefilmfestival årlig siden 2003, dette er et populært tiltak som inngår i skolekalenderen og gir tilbud om gratis visninger. Målsettingen er å øke filminteressen hos barn- og unge og styrke Kino 1 sin profil hos det fremtidige kinopublikum. I en slik sammenheng burde det vært utarbeidet pedagogiske opplegg rundt de tilbudte filmene, og lagt opp til drøftinger rundt filmenes form og innhold. Dette lar seg vanskelig gjennomføre utifra dagens bemanningssituasjon i Kino1. Kino 1 har også planer om å samarbeide med lokale aktører for å stimulere til kortfilmproduksjon ved å arrangere konkurranser. Dersom Kino 1 skal gjennomføre filmfaglige arrangementer i form av filmtreff, filmfestivaler må ekstra ressurser tilføres Lokal filmfestival. Stadig flere byer lanserer egne filmfestivaler. Her i regionen har vi den Den store Norske Filmfestivalen i Haugesund. I motsetning til filmfestivalene i Bergen, Trondheim og Tromsø som er publikumsfestivaler er dette en bransjefestival som samler bransjefolk fra hele Skandinavia.. I tillegg bør det utvikles en publikumsfestival i Stavanger for å fremme interessen for film. Flere forslag har blitt fremmet bl.a.amerikansk Filmfestival med fokus på hva som blir produsert utenfor Hollywood. Stavanger har et unikt utgangspunkt for å arrangere en Fredsfilmfestival, knyttet opp mot Kapittelfestivalen, Friby for forfulgte forfattere og Stavanger 2008 hovedtema Open port. Tiltaksmål: * Filmfestivalen i Haugesund bør støttes regionalt slik at den kan opprettholde og styrke sin posisjon som møteplass for hele bransjen og som arena for å presentere og promotere det lokale filmmiljøet både politisk og faglig * Stavanger bør i likhet med de øvrige storbyene vurdere å etablere en filmfestival Stavanger bør i likhet med de øvrige storbyene vurdere å etablere en filmfestival med sikte på å øke publikums interesse, kunnskap og oppslutning om film og kino. En nærmere utredning om dette bør igangsettes høsten 2006 21
Sølvberget uten kino mulighetsstudie Dersom Kinoen flytter ut av Sølvberget vil dette ha store konsekvenser når det gjelder disponible arealer. Bystyret ga i budsjettvedtaket i desember 2005 Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og kulturhus i oppdrag å utarbeide en mulighetsstudie om bruk av fremtidige ledige arealer i kulturhuset ved en eventuell utflytting av kinoen. Styret for Sølvberget KF har bedt om å få seg forelagt studien innen sommerferien 06 Det er foreløpig for tidlig å si hvilke ideer mulighetsstudien vil inneholde, men både prosjektet digitalt cinematek, og det pågående arbeidet med å sikre Sølvbergets plass innenfor det kommende nasjonale senteret for dokumentasjon og formidling av norsk pop- og rockemusikk, vil stå sentralt i studien. B. Musikk- og filmbiblioteket Musikk- og filmbiblioteket er en del av Stavanger bibliotek i Sølvberget, Stavanger kulturhus. Kulturhuset har daglig 4.200 besøkende til kulturvirksomhetene. Musikk- og filmbiblioteket flyttet til nye lokaler på 600 m2 i kulturhusets førsteetasje i februar 2005, og framstår i dag som landets mest moderne musikk- og filmbibliotek. I løpet av det første driftsåret hadde Musikk- og filmbiblioteket over 300.000 besøkende og 120.000 utlån. Biblioteket tilbyr cirka 5.000 filmer på dvd og vhs, rundt 1.200 bøker om film og diverse filmtidsskrifter. Musikk- og filmbiblioteket samarbeider med Kino1 Stavanger og filmklubben, og mottar råd og tips om innkjøp. Ved naturlig avgang bør det opprettes en stilling som filmbibliotekar med tanke på å videreformidle dagens tilbud, formidlingskompetanse og kapasitet. C. Cinetek Sølvberget/ Nasjonalt Digital Cinematek Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og kulturhus inngikk i 2005 et prosjektsamarbeid med Kino1 Stavanger om utvikling av et digitalt cinematektilbud. Et idé-/skisseprosjekt kalt Cinetek Sølvberget ble lagt fram i juni, deretter er dette bearbeidet videre. Det er senere inngått samarbeid med bransjeorganisasjonen Film & Kino og etablert kontakt med Norsk Filminstitutt. Norsk Filminstitutt tar i 2006 sikte på å etablere et større prosjekt kalt Nasjonalt Digitalt Cinematek (NDC). Her er Stavanger ved Sølvberget KF og Kino1 Stavanger invitert med. NDC er et demonstratorprosjekt for distribusjon av digital film til kinoer over hele Norge. Gjennom prosjektet Digitalt filmarkiv er det bygget opp en klikkefilm-tjeneste for hjemmemarkedet, skoler og bibliotek. Det er nå naturlig å også inkludere kinoene. Det er i dag Cinematek i Oslo,Bergen og Trondheim. Norsk filminstitutt får stadig henvendelser fra kinoer og filminteresserte miljøer i andre byer som ønsker å etablere cinematek. Cinemateket skal gjøre de sentrale verkene fra filmhistorien tilgjengelig på kino, jennom Filminstituttets filmarkiv og den internasjonale organisasjonen av filmarkiv, FIAF, har cinematekene tilgang på mange filmer som ellers ikke kan skaffes i Norge. Inter nasjonalt er cinematekene organisert som de nasjonale filmarkivenes visningsarenaer. Da cinematekene ofte viser filmer av noe eldre årgang er kopislitasje et voksende problem. Dette fordi kinofilmen i dag distribueres på analoge 35mm filmruller, som utsettes for mekanisk slitasje under visning og tilrettelegging, og brytes ned kjemisk under lagring. Et meget begrenset antall tilgjengelige filmkopier per filmverk gjør også tilgjengeligheten til filmer, og programmeringsfriheten, begrenset. 22