Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Mentalisering. Time 5

Like dokumenter
Praktiske intervensjoner i behandling av pasienter med lysmiddelproblemer i lys av tilknytnings- og mentaliseringsteori Del 2

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Intervensjoner: Prinsipper

Dialogens helbredende krefter

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt

Mentalisering og tilknytning

Hva skjer ved traumatisering?

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Vold kan føre til: Unni Heltne

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder

Emosjoner, stress og ledelse

Selvskading og spiseforstyrrelser

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Avhengighet og nevrobiologi

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Rusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk.

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

Tromsø. Oktober 2014

Krisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Hva trenger barnet mitt?

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

SINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.


Innføringskurs om autisme

Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom

Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik

- fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

Ungdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Mentalisering og MBT. Anthony Bateman, Peter Fonagy. Sigmund Karterud, Finn Skårderud

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser?

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær

Personlighet og aldring

Traumebevisst omsorg. Reidun Dybsland og Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Rus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt

Avmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Læring og mestring 2018

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Effekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie. Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Innhold. Forord... 13

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Psykologiske aspekter ved PNES. Siv Bækkelund Psykologspesialist Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)

Hva er demens - kjennetegn

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019

Relasjonelle konsekvenser

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud

Hvordan hjelpe traumatiserte barn?

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

Traumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Transkript:

Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Mentalisering. Time 5 SEPREP OSLO Torsdag 18. februar 2016 Tøyen Torg Kl 09 00-14 00 Jon Johnsen, overlege dr. med. Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no

Agenda Hva er mentalisering? Eksplisitt mentalisering Implisitt mentalisering Mentalisering hos rusmiddelavhengige pasienter Vertikal mentalisering Horisontal metalisering Konklusjon

Definisjon Mentalisering; Hvordan vi ser mening i det sosiale samspill ved å tenke hvilke mentale prosesser som ligger bak egen og andre menneskers atferd Mentalisering kan være: Implisitt og eksplisitt Selvmentalisering eller mentalisering av andre Kognitiv og affektiv mentalisering Mentalisering er viktig ved alle former for terapi

Hva er implisitt hukommelse? Implisitt hukommelse er prosedyreorientert. Det er atferd som er observerbar og som individet ikke kan sette ord på De internaliserte objektrelasjonene som er dannet i repetitive samspill med omsorgspersonene er implisitt informasjon Assosiasjonene mellom ord, følelser, ideer og ulike personer er også implisitt informasjon - hvis du får angst for autoriteter på grunn av tidligere samspill med din far uten at du er klar over sammenhengen så er du i implisitt modus - hvis du blir trist når du hører en melodi, og er du ikke klar over at denne melodien ble spilt i din fars begravelse er du i implisitt modus

Hva er eksplisitt hukommelse? Eksplisitt hukommelse involverer hukommelsen om fakta og ideer og den selvbiografiske hukommelsen Hvis du husker at du som 8 åring skåret tre mål i en viktig fotballkamp og at du var stolt av deg selv så er dette eksplisitt informasjon Når du klarer å kommunisere denne informasjonen ved hjelp av ord kan du være i eksplisitt modus

Begrepsavklaring - mentalisering Mindfulness; eksplisitt modus her og nå orientert mot seg selv. Orientert både mot det kognitive og affektive Psychological mindedness; eksplisitt selvorientert modus. Orientert både mot det kognitive og affektive Empati; eksplisitt og implisitt modus orientert mot andre hvor det affektive dominerer Affekt bevissthet; eksplisitt modus orientert mot seg selv og andre hvor det affektive perspektiv dominerer Mentalisering; implisitt og eksplisitt modus orientert mot seg selv og andre med vekt både på kognisjon og affekt her og nå og i fortid

Rusmidler; Eksplisitt og implisitt hukommelse Husker hvor mye du drakk i russetiden og at du ved en anledning ble veldig fyllesyk. Dette er eksplisitt informasjon Hvis du gjentatte ganger har brukt rusmidler i gjennom helgene, vil du hver fredag kunne bli rastløs og stresset uten at du assosierer det med sug etter alkohol Assosiasjonen mellom rastløshet og sug er implisitt hukommelse Denne rastløsheten utageres gjennom bruk av rusmidler uten at den ordsettes på

Svikt i mentalisering - prementalisering Pasienter med rusmiddelproblemer har ofte en ustabil metaliseringskapasitet De kan derfor være prementalistiske i sin tankegang Når man er i prementaliserings modus er tekningen og det sosiale samspillet ikke fullt ut utviklet

Ulike typer av prementalisering Ved prementalistisk tankegang kan evnen til å mentalisere vises på tre karakteristiske måter: Psykisk ekvivalens modus- den subjektive opplevelsen er virkeligheten Pretend modus tekningen er frakoblet den ytre realitet Teleologisk modus- emosjoner må omsettes i handling AW Bateman og P Fonagy. Handbook of Mentalizing in Mental Health Practice. 2012;43-65

Hva er psykisk ekvivalens? Det som er i tankene er slik den ytre verden reelt sett oppleves Ingen andre perspektiver gjelder - Eksempler er fra rusfeltet kan være flashbacks utløst av hallusinogener - Selvhenførende eller persekutoriske vrangforestillinger utløst av stimulant intoksikasjoner - Nattlige mareritt om tidligere traumatiske episoder som utløses i en abstinens fra heroin

Hva er pretend modus? Evnen til å mentalisere er frakoblet den ytre realitet Måten og tenke på og delta i det sosiale samspillet er ikke fleksibelt tilpasset den ytre situasjonen - Eksempler er de lange monologene som vi kaller alkolog istedenfor dialog - Andre eksempler er psykobabbel. Psykologisk intellektuell teori som ikke er knyttet til den sosiale situasjonen - Intellektualisering er et eksempel. Pasienten er opptatt av abstrakte tanker i den hensikt å unngå smertefulle følelser

Hva er teleologisk modus? Ulike følelsestilstander blir omsatt i handling Individet evner ikke å å mentalisere eksplisitt gjennom ord i samspill med andre - Sug etter rusmidler utrykkes som rastløshet, sinne eller somatiske reaksjoner og utageres umiddelbart med inntak av rusmiddel - Psykisk smerte omdannes til somatiske symptomer som øyeblikkelig må lindres av medikamenter eller rusmidler - Selvskading som en måte å uttrykke ekstrem smerte på

Rusmidler og mentalisering Emosjonell storm Skråsikkerhet og så relasjonelle vansker Mentaliseringssvikt Bruk av rusmidler Indre og ytre verden er ikke forståelig

Rusmiddelbruk og mentalisering Diskuter og undervis om sammenhengen mentaliseringssvikt og rusmiddelbruk Avslutt samtalen hvis pasienten er påvirket av rusmidler Hvilke følelser leder til bruk av rusmidler Hvilke relasjoner fører til rusmiddelbruk Hvilke kontekster fører til rusmiddelbruk AW Bateman og P Fonagy. Handbook of Mentalizing in Mental Health Practice. 2012;445-461

Når mentaliserer vi? Mentalisering er tilstede når hva som er i våre tanker ses i sammenheng med den ytre realitet Viktig å oppdage når mentaliseringen bryter sammen hos meg selv som terapeut

Vertikal mentalisering Individet har en somatisk eller motorisk representasjon. Det er en somatisk eller motorisk representasjon av angst som er implisitt Individet har mareritt og traumatiske flashbacks. Dette er en representasjon som er i ferd med å bli eksplisitt Individet klarer å sette ord på angsten og utrykke den i en sammenhengende tanke. Dette er en representasjon som er eksplisitt Vertikal mentalisering er å linke disse nivåene sammen (intrapersonell integrasjon)

Vertikal mentalisering Fra somatisk/ motorisk representasjon via bevisst emosjonell ladet representasjon til verbal artikulert representasjon Prefrontal kortex Verbalisert tanke Hippocampus Flashback Amygdala Somatisk og motorisk reaksjon

Hvordan mentalisere følelser? Identifisere følelser - Sette ord på følelser - Skalere graden av følelsesintensitet - Finne meningen bak følelsen Modulere følelser - Regulere intensiteten på følelser opp eller ned - Holde et passe emosjonelt nivå Utrykke følelser - Forkynne viktigheten av å indentifisere og utrykke følelser - Følelser kan også uttrykkes i samtale med seg selv - Følelser uttrykt i et tilknytningsforhold er en svært viktig for å kunne bearbeide følelser

Hva kan forstyrre evnen til å mentalisere? Utrygg tilknytning og omsorgssvikt. Får ikke dannet neuronale nettverk Svært belastende hendelser som fører til akutte belastningslidelser eller posttraumatisk stresslidelse som neurobiologisk kan skade de neuronale nettverkene Defensiv mentalisering som er en form for fortregning Dysregulert affekt Hypersensitive stress responser Sykdommer og skader i sentralnervesystemet

Vertikal mentalisering hos en rusmiddelavhengig Hos en rusmiddelavhengig kan kontakten mellom amygdala og hippcampus være skadet pasienten forblir i implisitt modus Prefrontal kortex Verbalisert innsikt om fare for sprekk Hippocampus Drømmer om rus Amygdala Sug

Enkel modell for å illustrere nevronale nettverk som er i aktivitet hos en person med rusmiddelproblemer Sensoriske thalamus Stress Rus Primære sensoriske kortex Amygdala er hyperaktiv Assosiasjons kortex Prefrontal kortex. Planlegging og forståelse Hippocampus. Betinget kontekst hukommelse Utagering Rusing Nucleus accumbens. Belønningssenter 21

Hva skjer ved defensiv mentalisering? Ved defensiv mentalisering ønsker vi å glemme smertefulle erfaringer Funksjonell billedteknikk fmri har vist at når vi bevisst ikke ønsker å huske slike smertefulle erfaringer blir hippocampus hemmet av dorsolaterale prefrontal cortex Ved defensiv mentalisering er det en økt aktivitet i prefrontal cortex og en redusert aktivitet i hippocamus Det er et resiprok interaksjon mellom prefrontal cortex og hippocampus

Hva er horisontal mentalisering? I grupper vil implisitt informasjon smitte mellom deltagerne kjedereaksjoner I grupper kan medlemmene arbeide sammen for å gi mening til smertefulle emosjonelle tilstander fortetning, resonans og speiling Ved tilknytning til andre som har det på samme måten kan de føle trygghet og mindre skam Gjennom slike multiple tilknytningsøyeblikk utføres en neuronal reparasjon - neuroplastisk aktivitet

Hva er ISO og NOTO? ISO; internal state of the other - Vi er vevd inn i en matrix. Via matrix kan danne et indre bilde av de andres følelser, intensjoner og handlinger knyttet til ulike sensoriske stimuli. Hvis det så skjer en neuronal integrasjon vil det dannes et indre bilde av de andre. Disse indre bildene kalles en ISO NOTO; narrative of the other - Hvis matrix består over tid vil vi få en vedvarende indre bilde av de andre som skaper en narrativ dimensjon. Vi har de andre med oss i våre tanker og dette gir grobunn for empati og horisontal mentalisering

Horisontal mentalisering? Foruten en vertikal mentalisering skjer også en horisontal mentalisering ISO og NOTO fører til at felles implisitte erfaringer kan deles i gruppen Denne neuronale trafikken bearbeider implisitte knagger som er smertefulle Informasjon farer frem og tilbake mellom høyre og venstre hjernehalvdel gjennom hjernebjelken Dette bedrer kontakten mellom høyre og venstre hjernehalvdel Dette kalles interpersonell integrasjon og reparerer de neuronale nettverkene

Hvor er den sosiale hjernen? Den er lokalisert i den høyre hjernehalvdel i områder som midtre områder av prefrontal kortex, hippocampus, amygdala, den mesolimbiske banen og hypothalamus Disse områdene arbeider sammen i et neuronalt nettverk som arbeider med emosjoner, kroppslige symptomer og sosiale interaksjoner Den høyre del av hjernen er sterkere knyttet til det limbiske system og søker mer innover i den emosjonelle verden

Hvor er den språklige/logiske hjernen? Venstre prefrontal cortex som står for å prosessere språklig informasjon Den delen av hjernen er mer logisk, litterær, lineært tenkende. Den er opptatt av språk og er mer utadvendt Det er denne delen av hjernen som skaper det narrative selvet Det narrative selvet dannes ved sekvensiell hukommelse av hendelser i personens liv

Klinisk eksempel fra gruppebehandling Petter, 26 år er avhengig av cannabis og alkohol. Han er traumatisert av en far med alkoholavhengighet En av veteranene i gruppen blir irritert og bruker en krass stemme mot Petter Petter stivner til og får ikke frem et eneste ord - en frysreaksjon. Så får han angst, så sug etter hasj som han bruker etter gruppemøtet Han blir dysregulert av implisitt emosjonell informasjon som fører til brudd mellom amygdala og hippocampus og kan kommer ikke i eksplisitt modus Sterke stressresponser svekker vårt sosiale system og skaper brudd i den nevronale kontakten mellom amygdala og hippocampus

Hva skjedde med Petter? Gradvis i løpet av det første året i gruppen fikk han snakket om relasjonen til far Han fikk støtte på at han hadde en vanskelig oppvekst, men hadde fått til mye Dominerende personer førte ikke lenger til dysregulering av amygdala Han kunne snakke om far og dele sine opplevelser med de andre i gruppen Han mentaliserte nå både vertikalt og horisintalt

Viktige mentaliserende intervensjoner Vær aktiv heller enn passiv Vær den du er på godt og ondt og ikke perfekt psykoterapeut Identifiser svikt i mentaliseringen som minimalisering, alkologing, psykobabbel, intellektualisering og utagering Hvis pasienten er kun opptatt av seg selv få han/hun til å se andre. Hvis bare opptatt av andre få de til å se seg selv Ro ned affektive implisitte stormer ved å bli mer aktiv og grensesettende

Spesifikke mentaliserende intervensjoner ved rusmiddelproblemer Etabler en trygg terapeutisk relasjon Stabiliser medisinske og sosiale problemer Benytt deg av farmakologisk behandling Lær pasienten om mentalisering Knytt bruk av rusmidler til aktuelle følelser og interaksjoner Bruk av rusmidler er en svikt i mentaliseringen og undersøk hva som førte til mentaliseringssvikten Øke evnen til å mentalisere aktuelle følelser Reguler sterke negative affekter

Konklusjon Mentaliseringsteorien er en gave til rusmiddelterapeuter I grupper skjer det både vertikal og horisontal mentalisering Ved å forstå neurobiologien bak disse begrepene kan gruppen og du reparere de neuronale nettverkene Dette vil føre til bedre emosjonell regulering, en mer velutviklet mentalisering og lavere risiko for tilbakefall til bruk av rusmidler