Femmeren i forsvar Trener III 1
FEMMEREN I FORSVAR Forsvarsspillet er en viktig del av spillet og består av teknikk, taktikk, fysikk og psykologi. I denne framstillingen vil vi legge hovedvekten på forsvarsspillets taktikk. Før vi tar for oss den defensive organiseringen er det nødvendig med en del basiskunnskaper. Spilleprinsippene danner denne basisen. Fra fotballen har vi hentet en modell hvor spilleprinsippene er systematisert og satt inn i en sammenheng. Modellen gir oversikt i et landskap som ellers kan virke uoversiktlig og forvirrende. Den deler spillet i to, angrep og forsvar. Dette er ikke helt uproblematisk. I ishockey er det jo en mengde situasjoner hvor det er vanskelig å avgjøre om et lag er i angrep eller forsvar. For øvrig er det verd å merke seg at modellen er konstruert med komplementære angreps- og forsvarsprinsipper, dvs. at for hvert angrepsprinsipp finnes det et tilsvarende forsvarsprinsipp. For oversiktens skyld presenterer vi hele modellen. Vi kommer nærmere tilbake til angrepsdelen når vi behandler denne. SPILLEPRINSIPP- MODELLEN ANGREP FORSVAR Score mål Vinne pucken Hindre mål Gjennombrudd Bevegelse Dybde Bredde Skape/utnytte rom Hindre gjennombrudd Balanse Dybde Konsentrering Hindre rom La oss starte med å definere forsvarsspillet: Et lag er i forsvar når det andre laget har pucken, uavhengig av hvor på banen. Alle spillere på det laget som ikke har pucken er forsvarere. 2
SPILLEPRINSIPPENE (forsvar) Hindre mål Hensikten med forsvarsspillet er todelt: 1) Hindre mål 2) Vinne pucken Store deler av tiden i forsvar går med til å forsøke å vinne pucken. Etter hvert som pucken nærmer seg eget mål vil vi få en gradvis overgang slik at det å hindre mål blir viktigst for forsvarsarbeidet. Hindre gjennombrudd Det overordnede prinsipp i forsvar er å hindre gjennombrudd. Prinsippet er overordnet prinsippene om dybde, konsentrering og balanse som blir å betrakte som nødvendige hjelpemidler for å hindre gjennombrudd, men ikke er noe mål i seg selv. Dybde i forsvar Dybde i forsvar beskriver helheten i forsvarsorganiseringen knyttet til banens lengderetning og innbefatter avstanden mellom lagdelene, samt avstanden mellom den som presser puckfører (førsteforsvarer) og den som sikrer (andreforsvarer). For stor dybde mellom lagdelene gir strekk i laget. Konsentrering Konsentrering har til hensikt å skape forsvarsmessig overtall, samt begrense isen rundt puckfører. Dermed blir det også lettere å opprettholde sikringsforholdene hvis førsteforsvareren skulle bli passert. Prinsippet er lett gjenkjennelig under styrespill i midtsonen og ved overbelastning av pucksiden i forsvarssonen. Balanse God balanse er en forutsetning for godt forsvarsspill og er det mest kompliserte forsvarsprinsippet fordi det omfatter så mye. Et forsvar i god balanse er et forsvar med god kontroll med press på puckfører (førsteforsvarer), sikring (andreforsvarer) og markering av is/øvrige spillere (tredjeforsvarere). Balansen må være både numerisk og posisjonell dvs. et tilstrekkelig antall spillere på rett side og at hver spiller er korrekt plassert i forhold til motstander. Presse Begrense puckføreres handlingsfrihet ved å minske avstanden og dermed redusere tid og rom slik at motstanderen mister kontrollen over pucken. Disiplin Et godt forsvarsspill forutsetter at alle spillere kjenner sine arbeidsoppgaver og utfører dem så samvittighetsfullt som mulig. 3
SONEFORSVAR ELLER MANN MOT MANN MARKERING Det finnes i hovedsak to måter å organisere et forsvar på: 1) Soneforsvar 2) Mann mot mann forsvar I et soneforsvar plasserer spillerne seg i hovedsak i forhold til sine medspillere, mens i mann mot mann forsvar plasserer spillerne seg i hovedsak i forhold til motspillerne. I praksis vil et lag som spiller soneforsvar gi større eller mindre innrømmelser til mann mot mann forsvar, og omvendt. I midtsonen er det vanlig å spille soneforsvar enten mann er i liketall (for eksempel forblir to forsvarere i hver sin korridor dersom de møter to angripere som krysser) eller når en er i undertall (for eksempel en forsvarer mot to angripere). Ved etablert forsvarsspill i forsvarssonen er det vanlig at den defensive treeren (to backer og en løper) spiller mann mot mann markering dypt i sonen, mens de to øvrige løperne spiller sone med store innrømmelser til mann mot mann markering dersom hans motstander blir puckfører. BETEGNELSENE I FORSVARSSPILLET For å få den nødvendige forståelsen av prinsippene i forsvarsspillet er det utviklet betegnelser for de ulike situasjonene. Det er viktig å være klar over at betegnelsene er funksjonelle, dvs. at de er knyttet til spillesituasjonen og ikke til spillere. Betegnelsene er nyttige hjelpemidler i ishockey, som kjennetegnes av stadig skiftende situasjoner i et svært høyt tempo. Førsteforsvareren Førsteforsvareren er den spilleren som er nærmest puckfører. Førsteforsvareren er den viktigste forsvarsspilleren. Hans oppgave er å presse puckfører for å hindre denne i å passere eller spille gode gjennombruddspasninger. Det er en forutsetning at førsteforsvareren ligger på riktig side, dvs. mellom puckfører og eget mål og etablerer hensiktsmessig avstandskontroll. Andreforsvareren For andreforsvareren er det viktig å opprettholde riktig avstand i forhold til førsteforsvareren. Andreforsvareren skal sikre for førsteforsvareren og overta rollen som førsteforsvarer dersom denne blir passert. Ny spiller blir andreforsvarer. Andreforsvareren skal erobre pucken dersom førsteforsvareren tar ut puckfører. I tillegg har andreforsvareren markeringsansvar for puckfører sin nærmeste medspiller. Tredjeforsvarere Alle de øvrige spillere er tredjeforsvarere. Disse må ligge på riktig side av sin motstander, slik at de ser både pucken og motstander. Avstanden må være slik at tredjeforsvareren raskt kan bli førsteforsvarer dersom hans motstander overtar pucken. I tillegg skal tredjeforsvarere markere is. Det er særlig viktig å markere is i skuddsektoren. 4
OVERORDNEDE VALG Et godt organisert forsvar krever at de overordnede valgene er enkle. Retningslinjene må være klare og tydelige slik at forsvaret er i stand til raskt å gjøre en koordinert arbeidsinnsats. Spillesystemet angir utgangsposisjonene for forsvarsspillet. Dette er imidlertid ikke nok. I tillegg må den defensive organiseringen ta stilling til en rekke valg av overordnet karakter. Når og hvor på banen skal en sette inn presset? o Når skal en presse høyt og når skal en presse lavt? o Hva innebærer høyt press (forecheking) og lavt press (styrespill)? Hva gjør en hvis første- og andreforsvareren blir overspilt i angrepssonen? o Hvor skal den defensive løperen backcheke? Hva gjør en hvis motstanderen legger inn pucken dypt i sonen som en pasning eller for en gjenvinning? Hva gjør en hvis motstanderen legger ut en eller to mann høyt i midtsonen? Uansett hvor godt forsvarsspillet er organisert vil det alltid være en betydelig rest som må overlates til spilleren. Denne resten bør være mindre i forsvar enn i angrep fordi forsvarsspillet har langt færre løsningsmuligheter enn angrepsspillet. I det følgende skal vi se på forskjellige sider av forsvarsspillet som kan tydeliggjøre konsekvensene i forbindelse med disse spørsmålene. PRESSHØYDE Et sentralt spørsmål hvis laget mister pucken dypt i angrepssonen er hvorvidt en skal forsøke å vinne tilbake pucken ved hjelp av høyt press (aggressiv forechecking), eller avvente og sette inn presset lengre tilbake på banen (styrespill). Dette er en vanskelig og viktig avveining hvor det er nødvendig med klare retningslinjer. Hvis en velger et høyt press bør dette ta utgangspunkt i spillesystemet som angir de defensive utgangsposisjonene. Førsteforsvareren (spilleren nærmest puckfører) må raskt vurdere situasjonen. Har han en rimelig sjanse til å erobre pucken? Har puckfører dårlig puckkontroll, står han med ryggen til eller mangler han støtte, samt at eget lag er i balanse, er betingelsene oppfylt for å presse høyt for å vinne tilbake pucken. Øvrige spillere må lese hva førsteforsvareren velger og innrette seg etter dette. Andreforsvareren må sikre og være forberedt på å overta pucken dersom førsteforsvareren tar ut puckfører. En av tredjeforsvarerne, vanligvis den defensive løperen (senteren) tar ut dybde ved å ligge høyt i skuddsektoren for å avslutte. Ofte er det en fast løper som har denne oppgaven. En mer aggressiv variant er at alle tre løperne skal ha muligheten til å forechecke og dermed også havne i den defensive posisjonen. Spilleren i den defensive posisjonen må også lese situasjonen for raskt å kunne gå over til backchecking dersom første- og andreforsvareren blir overspilt. Backen på pucksiden må orientere seg i forhold til backpartneren og den defensive løperen og nøye vurdere om han skal stå opp og bryte langs vantet, eller om han skal falle av. Motsatt back sikrer ved å ta ut dybde. Dette er en kritisk fase, et feil valg får ofte store konsekvenser fordi motstanderen ofte vil kunne komme i en overtallsituasjon og angripe 2 mot 1. På internasjonalt toppnivå er det vanlig at backen faller av fordi risikoen ved å mislykkes bedømmes for å være større enn gevinsten hvis en lykkes. Hele femmeren må gjøre en intens og koordinert arbeidsinnsats. Hvis førsteforsvareren vurderer at det ikke er fornuftig med høyt press vil laget gå over til et lavere press (styrespill). Et lag som velger å spille med et lavere press gir samtidig motstanderen tid og rom til å foreta et kontrollert utspill av egen sone. 5
FORSVARE MOT OVERGANGER (defensiv overgang) For å forsvare seg mot overganger er det helt avgjørende at spillesystemet muliggjør en hurtig omstilling fra angrep til forsvar. Undersøkelser viser at ishockey består av korte sekvenser hvor pucken stadig skifter side og hvor mange mål og målsjanser kommer etter overganger fra forsvar til angrep. Fra et forsvarsmessig synspunkt blir det derfor viktig å kunne forsvare seg mot denne type angrep. Den viktigste forholdsregelen for å unngå problemer med defensive overganger er å miste pucken på riktig sted og på riktig måte, dette gjelder over hele banen. Det er viktig å unngå manøvrer som stiller oss i ubalanse hvis de mislykkes: Mislykket avdribling på angrepsblå Pasning med dårlig vinkel fra bak forlenget mållinje i angrepssonen Spiller som mister pucken på vei ut fra rundvantet i angrepssonen Tversoverpasning som blir brutt midt i eller høyt i angrepssonen Retur etter avslutning Skudd fra back som blir stoppet av forsvarer Skudd fra back som ikke treffer mål og havner i midtsonen/egen sone Støttepasning som blir brutt Pasning på tvers i midtsonen Mangelfull klarering av egen sone Hvis laget mister pucken dypt i angrepssonen må førsteforsvareren raskt avgjøre om han skal presse høyt eller lavt. Hurtig press på puckfører kan være en effektiv førstehjelp for å forhindre en overgang. Øvrige spillere må lese førsteforsvareren slik at femmeren agerer som en enhet. Hvis førsteforsvareren velger å presse høyt må han straks få støtte fra andreforsvareren. Den defensive løperen (tredjeforsvarer) tar ut dybde. Denne spilleren befinner seg ofte i skuddsektoren for å avslutte hvis første- eller andreforsvareren erobrer pucken. Samtidig må han hele tiden lese situasjonen og være klar til å backchecke, enten i midtkorridor (dybde) eller i en av sidekorridorene (bredde) dersom første- og/eller andreforsvarer blir overspilt. Backen på pucksiden må være forberedt på å støte langs vantet eller falle av hvis det ikke er mulig å bryte. Backen på motsatt side må ta ut nødvendig dybde, samtidig som han må være klar til å støte hvis pucken skifter side. Fasen krever intenst arbeid fra hele femmeren. Spillerne som er blitt overspilt dypt i angrepssonen må straks starte backcheckingen, samtidig som de må observere spillet og lukte en ny overgang hvis laget erobrer pucken. Dersom den defensive løperen dekker i en av sidekorridorene er det en vanlig regel at alle tre korridorer skal være dekket ved rødlinja og at den defensive treeren skal bli i sine korridorer selv om angriperne krysser i midtsonen. Dette krever god kommunikasjon. Forsvarerne skal forsøke å bryte før egen blålinje. Den defensive løperen kan også jobbe tilbake i midtkorridoren, dette gir bedre mulighet for å sette press på puckfører, erobre pucken og starte en overgang. Etter en overgang vil motstanderen vanligvis forsøke å komme til en hurtig avslutning for å utnytte ubalansen. Dersom forsvarene er i undertall for eksempel 2 mot 1 eller 3 mot 2 må de spille sone og forsøke å forsinke angrepet så godt som mulig. Hvis backchekeren kommer til unnsetning slik at forsvarerne går fra å være i undertall til å bli liketall må forsvarerne lese dette, kommunisere og gå over til mann mot mann markering. Dette er en viktig og krevende fase som krever mye trening. 6
INNLÆRING Det er nødvendig med et godt og gjennomarbeidet teorigrunnlag for å sikre forståelsen for den defensive organiseringen. Når dette er på plass gjenstår den viktigste delen, den praktiske innlæringen. Dette fordrer trening av: Enkeltspillere, spesielt førsteforsvareren Lagdeler, spesielt samarbeidet mellom den defensive løperen og backene (avhengig av spillesystem) Hele femmeren Defensiv organisering krever mye og regelmessig trening. Gevinsten er en garanti for stabile resultater. Struktur og knagger i forsvarsspillet gir treneren gode muligheter for å coache under spill, både på trening og i kamper. Sentrale læringsmomenter Læringsmetoder Hvordan trene Hvem skal presse puckfører? Når presse puckfører? Hvor stor sikringsavstand? Grad av konsentrering? Instruksjon- framfor problemmetoden Korte tilrop, hurtig feedback Unngå lange utredninger og diskusjoner på isen Spillebok med hovedpunkter Videoanalyse av trening og kamp Spillemøter (hele laget, lagdeler, individuelt) Spill på hel bane (med flyvende bytter) Kamplike øvelser (på hel bane) Smålagsspill / spillvarianter Teknikktrening av spesifikke ferdigheter FORSVARE MOT KONTROLLERTE ANGREP Med kontrollerte angrep forstår vi angrep når motstanderen har kontroll på pucken, hovedsakelig i sin forsvarssone. Enkelte spillesystem egner seg bedre enn andre til å spille med et lavt press. Imidlertid er det viktig å være klar over at alle spillesystemene kan spilles på en skala fra svært aggressivt til meget avventende. Lavt press kan fort føre til at spillerne blir stillestående og passive, mens hensikten er å være aggressiv til riktig tid og på riktig sted. Lavt press En vanlig måte å avvente på er at femmeren setter inn presset noe lavere på banen og inntar en styreformasjon (2:2:1 eller 1:3:1). 7
Tidligere tok ofte førsteforsvareren utgangspunkt i området midt mellom droppepunktene i angrepssonen. Formålet med denne forsvarsorganiseringen var å holde femmeren samlet (konsentrering/dybde), redusere farten i angrepet og tvinge puckfører ut i sidekorridor, samtidig som en minsket avstanden og deretter gikk over til aggressivt press for å erobre pucken før angrepsblå og straks angripe motstanderens mål. Etter at regelen om off-side redline forsvant er det blitt mer vanlig å sette inn presset noe lavere på banen ved at en stiller opp lengre ute (nærmere eget mål), med førsteforsvareren i området rett innenfor angrepsblå. Dette gir bedre muligheter for å kontrollere hele midtsonen uten å få strekk i laget. Her ønsker en å erobre pucken før den passerer rødlinja for straks å angripe motstanderens mål. Konsentrering i midtsonen En annen strategi er å gi fra seg hele angrepssonen ved at femmeren trekker seg tilbake på banen (4:1). En løper jobber hardt for å forstyrre puckfører og erobre pucken. Backene ligger i midten. De to øvrige løperne dekker hver sin sidekorridor. Ved hjelp av god konsentrering og gode sikringsforhold ønsker en å bryte før rødlinja, alternativt før egen blålinje. Forsvarssonen Hvis motstanderen likevel klarer å passere midtsonen er det viktig at hele femmeren er med tilbake til egen sone for å hindre en flyvende avslutning med eventuell påfølgende retur(er). Samtlige motstandere må markeres tett. Hvis motstanderen velger å legge pucken dypt inn i sonen, enten som pasning eller for å vinne tilbake pucken, er det viktig at alle spillerne hjelper til med å løse opp presset og eventuelt starte en overgang fra dypt i egen forsvarssone. Hvis motstanderen klarer å etablere seg er det viktig å ta bort is ved straks å sette press på puckfører, samtidig som en konsentrerer laget på pucksiden. Dette vil hindre motstanderen fra å skape tid og rom og samtidig skape gode muligheter for en offensiv overgang. Felles for alle strategiene er at en ønsker å konsentrere laget, opprettholde balansen og erobre pucken på gunstige områder av banen med tanke på raske overganger mens motstanderen er i ubalanse. For å unngå at motstanderen klarer å få etablert seg i angrepssonen er det på høyt nivå vanlig å overbelaste med minst en mann på pucksiden. Hvis pucken er i rundvantet er det førsteforsvarer som setter press på puckfører. I praksis fører dette ofte til at begge backene og den defensive løperen involveres. Spilleren lengst unna pucken (som oftest løperen på motsatt side) trekker ned og forsvarer området foran mål. Dette en svært fleksibelt og dynamisk måte å spille på, hvor formålet er å vinne pucken for å klarere egen sone eller starte en offensiv overgang. VALG AV FORSVARSSTRATEGI Hvilken forsvarsstrategi en velger vil være avhengig av en rekke forhold: Filosofi Skape av egen kraft eller spille på motstanderens feil Tradisjon og kultur Eget lag og spillesystem Spillemateriell og vilje til risiko Angrepstype Motstander Tidspunkt og stillingen i kampen Baneforhold, isens befatning Utvikling kontra resultat Nivå og alder 8