Frisk Asker Oldboys' spillemodell

Transkript

1 Frisk Asker Oldboys' spillemodell Versjon: august 2015 Bakgrunn Jo eldre vi blir, jo viktigere blir samspillet. Derfor har FAO utviklet en spillemodell, og når vi er kjent med denne, kan vi lettere forstå hva medspillerne i gitte situasjoner vil (prøve å) gjøre, og vi har fått en strukturell dimensjon inn i spillet vårt(!), som vi for enkelhets skyld kaller taktikk. Hensikten med taktikk, er at hele laget har en felles forståelse av hvordan noen situasjoner skal løses, sånn at valgene forenkles, og 1*7 blir mer enn 7, ved hjelp av retningslinjer for spillet, avtalt på forhånd. FAO får også stadig nye spillere, og det er nå viktigere enn før å kunne referere til noen konkrete prinsipper som nye spillere kan sette seg inn i, så vi raskere får et godt samspill på kamp. Med hele tre lag i seriespill, er det en fordel at lagene har et felles grunnspill, når de fleste spillerne spiller på to (og tre) lag. Dessuten opererer vi med frivillige treninger og et treningsoppmøte på under 50%, så å lære seg en definert spillemodell er en effektiv måte å få seg en fullgod oppdatering på hva vi trener på. Fotballspillet deles i fire hovedfaser: - dødball, - overgang, - etablert angrep - forsvar I hver fase har vi en fordel av å ha en taktikk eller to, og de enkelte momentene for hver situasjon, er her merket M!

2 1. Dødball Dødballsituasjonene som vi har nytte av å ha en plan med, er cornere og utspill. 1.1 Cornere - Når vi har corner imot oss: M! markerer vi tett. Det er begrenset med hjelp i en forsvarer som ligger to meter fra mannen sin, når ballen blir slått hardt inn i feltet på en syverbane. Markering betyr å ligge helt tett inntil. - Når vi selv har corner: Det er ikke lett å utnytte en corner i syverfotball, spesielt ikke når hele motstanderlaget ligger i balanse og markerer. Derfor forsøker vi å ta cornerne hurtig, og ha bevegelse. M! - Vi er hurtig klare rett utenfor feltet M! - Corneren tas raskt Hvis corneren slås kort, bør cornerlegger raskt inn i banen for å bli spillbar eller være med og gjenvinne ball inne på banen. M! Det er viktig at det er bevegelse inn i feltet, fremfor at man stiller seg som en påle et sted. Det er lett å komme for tidlig inn i feltet: timing. M! Scoringssonene er første stolpe, bakre stolpe, og straffemerket, samt returrommet, og i så mange som mulig av disse bør det komme løp, spesielt på første stolpe for å åpne opp bakover i feltet.

3 1.2 Utspill På utspill fra mål, vil vår keeper søke overgangsmulighet som sitt første alternativ. Her må spesielt kantspillere og spiss være våkne: M! Kantspillere prøver på utspill å komme hurtig ut i bredde/opp i angrep, og gjøre seg spillbare for å gjøre et medtak og starte et angrep raskt. Et medtak er, i motsetning til et mottak, å ta ballen med seg i fart på førstetouch. M! Spissen ser alltid etter mulighet for å motta langt utspill og starte et kontringsløp.

4 2. Overgang I syverfotball er det ekstremt mye større sjanse for å score mål i en overgangssituasjon, enn i etablert angrepsspill. På overgang er det enda viktigere enn vanlig med spesielt to ting: Hurtighet i lengderetning, og presisjon. Det skal gå skikkelig fort, det skal spurtes, og det skal være presise pasninger. En overgang betyr lange, raske, helhjerta løp. Den spilleren som er den som bryter (såkalt førsteangriper:1a), tenker på disse to tingene, i prioritert rekkefølge: M! Kan jeg slå langt? Hvis ja, slå langt, og spurt etter selv. Noen andre tar plassen din bak, ikke tenk på det. M! Kan jeg føre ballen oppover selv? Hvis ja, gjør det (hurtig), og fullfør angrepet helhjertet. Den av spillerne som ikke har ballen, men som står naturlig til for å bli med på "første bølge" (2A), kan satse like helhjerta offensivt. M! Når en forsvarer fullfører et løp oppover, må en midtbanespiller vurdere om han bør ta plassen defensivt. Tre naturlige løp i overgangssituasjoner: A: Veggspill: M! 2A kommer opp slik at ballfører kan sentre, rykke forbi forsvareren, og få ballen igjen. Viktig å time riktig når man slipper ballen. Veggen må enten spille en presis direktepasning tilbake, eller holde på ballen inntil medspilleren er forbi forsvareren. B: Diagonal-løp: M! 2A kan komme opp og gjøre et diagonal-løp, som er å krysse på skrå bak forsvareren. Dette er et spesielt effektivt løp i syver som jo er uten offside, og det gir ballfører mulighet til både å sentre til 2A i rettvendt posisjon, eller å ta en pasningsfinte. Viktig at 2A krysser godt ut til siden, så det blir enkelt å sentre til ham. C: Overlapp: M! Det vi kjenner som overlapp, er at 2A rykker forbi ballfører og blir spillbar, eller drar med seg forsvareren. Ballfører får rom og mulighet til pasning og pasningsfinte. M! Merk at den som ikke har ballen (2A), i alle løpene skal forbi ballfører og motstander, og at pasningen må times i forhold til dette. Disse løpene for å skape overtallsituasjoner, er for øvrig effektive ellers også for å komme forbi alle motstanders pressledd (forsvar, midtbane, angrep).

5

6 3. Etablert angrep: Kryssende løp Kryssende løp er et effektivt grep for å skape dynamikk, sånn at en statisk spillsituasjon foran på banen løses opp og gir pasningsalternativer og gjennombruddsituasjoner. Kryssende løp kan vi gjøre i fastlåste situasjoner i etablert angrep - det vil si når motstanderlaget er i balanse - typisk når vi starter med ballen hos vår keeper. M! A: Forsvarerne slår ballen på tvers i forsvar, både frem og tilbake om det trengs, mens de leter etter oppspillspunkter i vårt midtbaneledd. M! B: Nå tar midtbanekantene våre initiativ, og krysser på tvers over på hver sin motsatte side. M! C: Når ballførende forsvarer ser det kryssende løpet, vil han kunne spille på en av kantspillerne som er i bevegelse og dårlig markert. Han vil også ha vår sentrale midt som et pasningsalternativ, hvis det kryssende løpet drar med seg motstandere, og vi har skapt en ubalanse i det etablerte forsvaret.

7 4. Forsvar Hvis vi ikke har ballen, så er vi i forsvar. Enten har vi akkurat mistet ballen og er i omstilling, eller så har vi kommet oss ned i etablert forsvar, og i begge tilfeller kan vi ha en plan: 4.1 Omstilling Den viktigste spilleren når vi akkurat har mista ballen, er vår spiller som er nærmest ballfører (vår såkalte førsteforsvarer 1F) og dette er som regel den samme spilleren som nettopp har mista ballen. M! I omstilling skal vår førsteforsvarer forsøke å oppholde ballfører. Det betyr å ofre seg helhjertet for å blokkere pasningsalternativer, legge press, og tvinge frem støttepasning. I beste fall, vinne ballen tilbake. Så er det ikke sånn at alle skal renne hjem i forsvar så snart vi mister ballen; situasjonen påvirker valget. Men, det er uhyre viktig at mange nok tar returløp, spesielt midtbanespillere som ser at motstandere kontrer, og er i ferd med å komme i overtall og i umarkerte posisjoner. M! I omstillingsfase må midtbanespillere ta helhjerta returløp. Det gjelder også spiss, dersom det kreves, og spissen står lavere i banen enn andre spillere. Og selvfølgelig forsvarsspillere. M! Siden det er vanskeligere å hente opp et baklengsmål enn å forsvare et ledermål, så bør alle spillere ha i bakhodet at strukturen vår i angrep ikke bør bli så offensiv at vi blottlegger oss bakover ved et eventuelt brudd. 4.2 Etablert forsvar: samla press Til slutt har vi vårt hemmelige overraskelsesmoment samla press. Dette bruker vi ikke hele tiden, men vi kan ta det frem plutselig når vi ser at situasjonen er der, når laget vårt er i balanse. Når vi starter et samla press, så handler det om fire ting: - timing - kommunikasjon - intensitet - samla bevegelse Samla press handler altså om at hele laget i etablert forsvar setter inn et timet press i fellesskap, hvor først pasningsalternativene dekkes, og så legges det press på ballfører. Timing: Når er det en god tid å sette inn det samla presset? M! Det er i situasjoner hvor vi allerede har et visst press på motstander, fordi ballfører er i ubalanse eller står feilvendt, er i dårlig posisjon med få alternativer, osv at vi setter inn det samla presset. Konkrete eksempler: - Når motstanderkeeper spiller ut en lang og svak pasning, som vi ser at vil ta tid at når frem til backen - Når det kommer en feilpasning, sånn at backen f eks må løpe 3-4 meter bakover for å hente opp

8 ballen - Når det kommer et dårlig mottak, hvor backen må bruke mange touch, og kanskje kommer feilvendt - Når backen mottar ballen feilvendt, og vi kan kaste oss over ham uten at han har særlig mange pasningsalternativer. Når er det en dårlig ide å sette inn samla press? Det er ikke smart å starte presset uten at resten av laget er med på notene. Vi starter heller ikke presset når motstanderens mest ballsikre spiller står i balanse med ballen, med massevis av tid og rom. Det er når vi har forutsetningene med oss at vi starter presset, i et kort og intenst forsøk på ballvinning. Kommunikasjon: M! Vi kommuniserer i det øyeblikket vi utløser det samla presset, sånn at presset blir nettopp, samla. Intensitet: M! Når vi først utløser det samla presset, så må intensiteten være noe helt annet enn vår vanlige oppholdende spillestil. Vi er vant til at det er fornuftig å ikke gå 100% inn i taklinger, fordi ballfører uansett har så mange pasningsalternativer at det bare fører til at vi selger oss. Men nå må vår førsteforsvarer virkelig satse for å vinne ballen. M! Andreforsvarerne dekker opp sine spillere så helhjerta at de ikke kan klare å motta en pasning. Det er avgjørende at våre spillere ligger så tett på og spesielt på motstanders sentrale midtbanespiller at når pasningen kommer, med dårlig kvalitet siden den er spilt som en nødløsning under press så vinner vi ballen og kan få en direkte målsjanse. Det er dette som er den samla bevegelsen; at andreforsvarerne først tar kontroll på de mest naturlige pasningsvalgene, og så setter førsteforsvarer inn støtet, samtidig som resten av laget har posisjonert seg helt opp i ryggen på hver sin mann.

9 5. Oppsummering 1. Dødball: 1.1 Cornere: - På corner imot: - markerer vi tett. - På egne cornere: - er vi hurtig klare utenfor feltet, - tar vi corneren raskt. - er det bevegelse inn i feltet, med timing inn i scoringssonene. 1.2 Utspill: - Kantspillere kommer seg raskt ut på kant/opp i angrep for å forsøke å starte et angrep hurtig - Spissen forsøker å komme i posisjon for et langt utspill 2. Overgang - Ved brudd, forsøker den som vinner ballen å finne pasningsalternativ langt oppe, før han løper etter selv. Alternativt fører han selv ballen hurtig oppover i banen. - Ballfører vet at andreangriper som er med på løpet helhjertet, vil søke å komme i posisjon foran ham for veggspill, et diagonalløp, eller en overlapp. - Når en forsvarer er med på et overgangsløp, tar en midbanespiller hans plass ved behov. 3. Etablert angrep: kryssende løp: - Når motstander er i balanse, typisk på utspill fra vår keeper etter et skudd utenfor, så slår våre forsvarere ballen på tvers bak, mens de leter etter oppspillspunkter. - Midtbanekantene tar nå kryssende løp, for å løse opp den statiske situasjonen. - Ballførende forsvarer finner pasningsalternativer i bevegelse. 4. Forsvar 4.1 Omstilling - Førsteforsvarer oppholder ballfører. - Midtbane tar helhjerta returløp. 4.2 Etablert forsvar: Samla press - Vi setter inn samla press i spesielt gunstig situasjon i etablert forsvar: typisk når ballfører kommer i en feilvendt posisjon med få pasningsalternativer og vi har et visst press fra før. - Vi må da kommunisere at vi starter presset, og sette det inn med intensitet mot ballfører, mens vi markerer tett pasningsalternativene. 6. Retningslinjer i holdninger Når vi først definerer Frisk Asker Oldboys-retningslinjer, kan vi like godt ta med våre godt innarbeidede retningslinjer på holdninger også. Selv med en spillemodell, så er Frisk Asker Oldboys et lag som setter det sosiale foran det sportslige. Fremfor kritikk og "syndebukk-mentalitet", kommer våre kommentarer med et glimt i øyet. Det er helt fritt om man vil møte på trening. Vi registrerer oss i app'en tidligst mulig, og senest to dager før aktiviteten.