Hvem skal trøste knøttet?



Like dokumenter
Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

starter lenge før fødsel

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Tromsø. Oktober 2014

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Barn som pårørende fra lov til praksis

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Til dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre

Vold i svangerskapet

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Barns utviklingsbetingelser

Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag

Hvordan tror du jeg har hatt det?

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Pedagogisk Plattform

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Voksne for Barn 2014

Hva trenger barnet mitt?

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Leve med kroniske smerter

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

De yngste barna i barnehagen

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

Psykiske sykdommer i eldre år

Barnepleierkonferanse 2013

Ungdommers opplevelser

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Mammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Barnet og oppmerksomhet

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Kap. 1 Innledning... 19

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Foreldremøte Velkommen

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012


Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Sosial kompetanse og deltagelse

NFSS Trondheim mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

Kontaktetablering og allianseoppbygging

"Den nødvendige samtalen"

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Transkript:

Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv og god omsorg Hva skiller gravide og mødre med rusmiddelproblematikk fra andre i samme livsfase? Omsorgsevne-byggende behandling Stavanger 23.05.12

Den tidligsteomsorgen Barnet kan ikke formidle seg på annet vis enn gjennom kroppsspråk, mimikk og lyder Likevel klarer det å gjøre seg forstått ved å vekke lignende følelsesmessige stemninger hos den voksne Den voksne bruker denne stemningen sammen med barnets signaler til å fortolke og forstå hva barnet vil Den voksne oversetter de ytre signalene og ser dem som uttrykk for indre tilstander og behov hos barnet Gråtende barn http://www.youtube.com/watch?v=74kogbpq7li Windows Of Opportunity Windows Of Opportunity (WOO); den periode av livet hvor hjernen er spesielt sensitiv for etablering av bestemte ferdigheter Eks: WOO for språk regnes å være fra 18 måneder til 10 12 år. Etter at dette tidsvinduet har lukket seg, vil det være vanskeligere å lære seg et nytt språk enn før WOO for følelsesmessig kontakt og trygghet ligger trolig mye tidligere, fra nyfødt og til 18 måneder (Susan Hart 2011)

Kvinner med rushistorie; hvorfor så vanskelig åmestre omsorgsrollen? Belastende oppvekst Tidlig rusdebut tapt utvikling og modning Rusens effekter på hjernens belønningssenter Psykiske tilleggsbelastninger Vanskelig parforhold og livssituasjon forøvrig Lite utviklet evne til å fungere i nære relasjoner, lese andres sinn og intensjoner, se seg selv utenfra og den andre innenfra Suksessfaktor for omsorgsevne En forelders evne til godt nok samspill og omsorg avhenger av i hvilken grad han/hun er i stand til å tenke rundt barnets behov og følelser -og se dem som adskilte og ofte forskjellige fra hans/hennes egne behov og følelser (A.Slade 2002, 2005) Rusavhengige gravide Har før svangerskapet hatt det å skaffe stoff som sentralt innhold i hverdagen Samtaler og samhandling med vennene i miljøet har hatt rus og erfaringer med rus som sentralt tema De kjenner hverandreav navn og utseende, men er lite interessert i hvaden enkelte tenker og føler Rusen handlet om å slippeåtenke og føle Slippeåforholdeseg til seg selv og andre Med andre ord en fungering helt motsatt av den følelsesmessigenærhet et spedbarn trenger

Gravide med rusproblemer Sent ute med å oppdage forveksler svangerskapssymptomer med abstinenser tror hun er ute av stand til å bli gravid tror ikke på graviditetstestene orker ikke forholde seg Ambivalens til det å bli mor skal jeg ta abort? orker jeg vil jeg klarer jeg åslutte med rus? Møter dobbel fordømmelse, får lite støtte (K. Söderström 2011) Undersøkelser av omsorgskompetanse: Undersøkelser av mødre med tidligere heroin eller kokainavhengighet: Lite sensitiv og responderende omsorgsstil Ofte pågående, aggressiv adferd ift barna Når en spør om opplevelser av morsrollen: Ambivalente følelser til det å ha barn og til å ha omsorgen for dem Manglende forståelse for de ulike fasene i barns utvikling (Suchman & Pajulo 2009) Opplevelse av morsrollen: Rusavhengige gravide vurderer seg selv positivt som mor i tiden rett før og etter fødsel Dette synet forandrer seg og blir mer negativt i løpet av barnets første levemåneder Samtidig øker forekomsten av depressive symptomer hos kvinnene (M. Pajulo 2001)

Rusavhengighet; sekundær tilknytningsforstyrrelse? Rusavhengighet er en tilknytningsforstyrrelse som utvikler seg som følge av den rusavhengiges behov for affektregulering og trøst I stunder av smerte og stress vender den rusavhengige seg til den regulerende effekten av rusen, slik barnet søker seg til omsorgspersonen for trøst og beroligelse (Kohut 1976, Flores 2001) Still face http://www.youtube.com/watch?v=apzxgebzht0 Hjelp til gravide og mødre med rusmiddelproblemer: Rusfrihet er i seg selv langt fra tilstrekkelig til å sikre god omsorgsevne Hjelpetilbudet bør være langvarig, og hjelperne de samme Sentralt står arbeidet med å: -fremme nysgjerrighet på og kontakt med eget indre liv -fremme nysgjerrighet på, toleranse for og glede over barnet -fremme rusmestring; nå og i fremtiden -bygge en ny tilværelse; identitet, nettverk, økonomi, skole, arbeid

Tema for behandling i svangerskapet: Trene på oppmerksomt nærvær; hvakjenner du nå, hvor sitter det i kroppen, hvilkenfølelse kan det være, hvakan den tenkes åståi sammenhengmed? Trene på opplevelse av naturlig gledesfylte situasjoner, tydeliggjøre og forsterke disse Hente fram og styrke evnen til å føle, tenke og fantasere om barnet; skrive til det, tegne det, finne symboler, sepåbilder av en selveller barnefar som barn Styrke evnen til å skape tanker og fantasier om en selvsom mor, og kjenne påfølelsenedette vekker Lete fram minner om egen barndom og om hvordan det var å være barn med egne foreldre Arbeide med de viktigsterelasjonenekvinnen har nå; til barnefar, til egen familie, til venner, til terapeuten og til rusen Åsnakke om barnet i magen: Hvordan tror du hun kommer til å se ut? Hvem er hun som person tror du? Hvem skulle du ønske hun lignet på? Hvordan tror du hun har det der inne? Hvordan kjennes det å tenke på at du skal bli mor? Hvordan blir det å møte henne? Lytter hun til oss nå, eller ligger hun og sover? Hvordan beveger hun seg der inne, raskt og energisk eller langsomt og dvelende? Hva ville du ha sagt til henne nå, om du kunne? Hva tror du hun ville ha svart? 4-linger, mamma og verdens morsomste pappa http://www.youtube.com/watch?v=cvc2xwizwq4&feature=related

Takk for meg! Faktorer som knyttes til økt risiko for alkoholbruk i svangerskapet En partner som drikker mye (de fleste kvinner drikker med sin partner) Eldre eller nyere historie med seksuelle overgrep og/eller fysisk mishandling Psykiske belastninger, hyppigst post-traumatisk stresslidelse eller angst/fobi Samtidig bruk av illegale stoffer og/eller vanedannende medikamenter Sosial isolasjon, mangel på nettverk og støtte (Astley el al 2000)