IT-prosjektet - Bruk av tele- og datakommunikasjon i tjenesteyting og samarbeid. juni 2000

IT-prosjektet - Bruk av tele- og datakommunikasjon i tjenesteyting og samarbeid juni 2000

Trøndelag kompetansesenter 2000 Prosjektleder: Rolf Pettersen/Tove Maria Guttelvik Delprosjektledere: Maia Eric, Helaug Hjelmbrekke, Per Marschhäuser

IT-PROSJEKTET: BRUK AV TELE- OG DATAKOMMUNIKASJON I TJENESTEYTING OG SAMARBEID Prosjektplan: It-prosjektet; -bruk av tele- og datakommunikasjon i tjenesteyting og samarbeid 1 Bakgrunn 1 2 Mål 1 3 Tiltak 1 4 Prosjektets varighet 2 5 Eksterne deltakere 2 6 Organisering 2 7 Rammebetingelser 2 8 Evaluering og dokumentasjon 2 9 Nærmere beskrivelse av tiltakene 2 9.1 Vidareutvikle bruk av bildetelefon i elevsaksarbeid 3 9.2 Bruk av internett og bildetelefon for etablering av faglige nettverk 4 9.3 Bruk av inntegnet og bildetelefon i samarbeid mellom Ekne kompetansesenter og PPT 5 Prosjektdeltakere 6 Rapport fra delprosjektene med evaluering 7 Delprosjekt 1: Vidareutvikle bildetelefon i elevsaksarbeid 7 Problemstilling 7 Delmål 7 Utval av saker 7 Utstyr 8 Opplæring 8 Oppsummering 8 Rapport fra elevsak 9 Delprosjekt 2 Bruk av bildetelefon i pedagogisk nettverk 11 1 Prosjektplan 11 2 Gjennomføring 12 3 Oppstart av delprosjektet 13 4 Utprøving 13 5 Evaluering 15 Delprosjekt 3 : Bruk av Internett og bildetelefon i samarbeid mellom Ekne kompetansesenter og PPT 19 Delmål 19 Problemstilling 19 Praktisk gjennomføring 19 Evaluering av prosjektet 20 Sammendrag av informasjon på evalueringsskjemaene 21 Sammendrag 23

IT-PROSJEKTET PROSJEKT PLAN - Bruk av tele- og datakommunikasjon i tjenesteyting og samarbeid 1. Bakgrunn Bruk av tele- og datateknologi i elevretta arbeid, kunnskapsformidling og informasjon er et satsingsområde for utviklingsarbeid ved kompetansesenteret i 1997 og 1998. Det skal bygges videre på den kunnskap som allerede er etablert gjennom deltaking i bildetelefonprosjektet FRESKO, Det elektroniske nettverksprosjektet TESS og Nord-Trøndelagforsknings prosjekt "Kvalitet i PPT". Å bygge videre betyr i denne sammenheng både at kunnskapen videreutvikles og at flere tar del i den. Prosjektet tar utgangspunkt i elevsaker som tilmeldes senteret på ordinært vis. Gjennom tjenesteyting og samhandling i et antall slike saker vil en systematisere erfaringer og metodeutvikling innen bruk av ny tele- datateknologi. 2. Mål Overordnet målsetting Prosjektet skal bidra til at brukerne får et kvalitativt bedre opplæringstilbud i sitt eget lokalmiljø. Delmål 4 Bedre kvalitet og ressursutnytting i kompetansesenteret tjenesteyting til kommunene gjennom bruk av billedtelefon og Internett-tjenester 4 Forbedre samhandlingsrutinene mellom PPT og Ekne kompetansesenter gjennom bruk av billedtelefon og Internetttjenester 4 Øke den lokale handlingskompetansen gjennom nettverksarbeid 4 Øke kompetansesenterets og det kommunale skole- og hjelpeapparatets dyktighet i å bruke ny tele- og datateknologi i faglig veiledning og formidlingsarbeid. 3. Tiltak Målene søkes realisert gjennom følgende tiltak: 4 Videreutvikle bruk av billedtelefon i elevsaksarbeid 4 Prøve ut nytteverdien av billedtelefon og Internett-tjenester i samarbeidet mellom Ekne kompetansesenteret og to til tre PPkontor Trøndelag kompetansesenter 1

4 Prøve ut nytteverdien av billedtelefon og Internett-tjenester i etablering og drift av fagnettverk for ansatte i lokalt skole og hjelpeapparat 4. Prosjektets varighet Prosjektets varighet er to år. Forberedelser og tilrettelegging skjer våren 97. Oppstart ved skoleårets begynnelse høsten 97. Siste halvår benyttes til oppsummering, evaluering og dokumentasjon. 5. Eksterne deltakere Prosjektet forankres lokalt i PP-tjenesten. Enkeltskoler og brukere trekkes inn gjennom elevsaker som meldes til Ekne. Følgende PP-kontor inviteres som faste medarbeidere i prosjektet: Nord-Trøndelag - PPT for Indre Namdal Sør-Trøndelag - PPT for Hitra Møre og Romsdal - PPT for Ytre Nord-Møre 6. Organisering Prosjektet gis status som utviklingsarbeid med utgangspunkt i brukerretta tjenesteyting Det legges opp til en nøktern prosjektorganisering som skal sikre at ansvar for gjennomføring og resultat forankres til de medvirkende organisasjonene. Det etableres en prosjektgruppe med prosjektleder og tre tiltaksansvarlige fra Ekne kompetansesenter samt en lokal prosjektansvarlig fra hvert av de deltakende PP-kontor eller annen tjenlig kommunal instans Øvrige samarbeidspartnere, brukere og ansatte ved kompetansesenteret blir representert gjennom de enkelte saker som trekkes inn i prosjektet. 7. Rammebetingelser Teknisk utstyr Ekne kompetansesenter plasserer i prosjektperioden ut en bærbar billedtelefon (ny modell) ved hvert PP-kontor eller annen tjenlig kommunal instans. PP-kontorene i prosjektet og de skoler som gjennom elevsaker blir trukket inn må ha ISDN-linje og Internett-tilknytning. Faglig tilrettelegging Ekne vil besørge nødvendig opplæring i bruk av billedtelefon for de lokale prosjektledere. Ekne vil før prosjektstart etablere hjemmesider på Internett som også gir anledning til å opprette konferanser til bruk i prosjektet Den lokale prosjektleder har ansvar for tilrettelegging og støtte i de enkelte elevsaker fra eget distrikt som trekkes inn i prosjektet. Økonomi Det vil være et overordnet hensyn å sørge for samsvar mellom Trøndelag kompetansesenter 2

prosjektets tiltak og ressursbruk og Eknes/PPTs ordinære ansvar og arbeidsoppgaver overfor egne brukere. I og med at aktiviteten i prosjektet er knyttet til ordinær tjenesteyting, vil gjennomføringen kreve beskjedne ekstraressurser utover det som utløses av den enkelte brukers bistandsbehov. Ekne kompetansesenter anskaffer billedtelefoner for utplassering i prosjektperioden. I tillegg vil Ekne så langt mulig dekke reise- og oppholdsutgifter for prosjektsamlinger. Eventuelle vikarutgifter for eksterne deltakere må dekkes lokalt. De deltakende PP-kontor og skoler må selv koste ISDN-linje (ca 1500,- kr) og Internett-abonnement dersom det mangler. De som skal ha lokalt prosjektansvar må kunne frigjøre noe tid til å drive selve prosjektarbeidet. Dette må løses lokalt. 8. Evaluering og dokumentasjon Evaluering og dokumentasjon må bygge på en presis beskrivelse av de problemstillinger en søker kunnskap om, hvilke tiltak som skal gi oss denne kunnskapen og hvilke indikatorer/metoder som skal benyttes for å evaluere resultatet. Hovedhensikten skal være å samle kunnskap og erfaringer som kan komme brukerne til nytte og dokumentere dette på en måte som gir god overføringsverdi. Ekne har hovedansvaret for å sikre god evaluering og dokumentasjon. De lokale prosjektlederne må delta i denne prosessen bl.a. gjennom systematisk erfaringsnedtegning underveis. 9. Nærmere beskrivelse av tiltakene 9.1 VIDAREUTVIKLE BRUK AV BILDETELEFON I ELEVSAKSARBEID Gjennom at FRESKO-prosjektet avsluttast, er det viktig å forankre erfaringane og kunnskapen vi har tilegna oss i det vidare arbeidet. Tovegs lyd og bildekommunikasjon er i aukande grad eit medium ein finn plassert på offentlege kontor og ulike utdanningsinstitusjonar. Med bildetelefonar plassert ute i kommunane vi samarbeider med, kan arbeidet i elevsakene kanskje bli tettare og bedre og dermed auke kvaliteten på samarbeidet rundt den enkelte elev og dermed bedre opplæringssituasjonen til den enkelte. For å oppnå dette må fagpersonane vere motivert for å bruke bildetelefon og sjå/finne nye innfallsvinklar med å bruke dette mediet i arbeidet. Også via MCU kan bildetelefonen gi auka mulegheiter for møte mellom fagfolk trass i store geografiske avstandar, t.d. i elevsaker der fleire kompetansesenter og evt. habiliteringsteneste er inne i saken. Problemstilling 1. Kan bruk av bildetelefon gi nye innfallsvinklar i elevarbeidet? 2. Kan bruk av tovegs lyd og bildekommunikasjon føre til bedre kvalitet i elevsaksarbeidet? 3. Korleis legge tilrette for auka motivasjon og bruk? Trøndelag kompetansesenter 3

Delmål 1) Bedre kvaliteten og ressursutnyttinga i elevsaksarbeidet 2) Legge til rette for gode samarbeidsrutiner i den enkelte elevsak 3) Auke motivasjon og kunnskap til å bruke tovegs lyd og bildetelefon 4) Utvikle praktisk-metodisk fjernrettleiingskompetanse Arbeidsmåte Hovudfokuset må være på den enkelte elevsaken. Viktige moment på dette tidspunktet: Velge ut elevsaker der ein ved hjelp av bildetelefon kan legge til rette for å nå desse måla. Dette bør vere elevsaker der det er behov for tett oppfølging og evt. samarbeid mellom fleire i eit fagleg nettverk; kommune, fylke, stat. Lage program for opplæring og brukarstøtte Bruk av bildetelfon må inn i kompetansesenteret/ppt sine arbeidsrutinar og plandokument. Lage rutiner for erfaringsregistrering. Sikre at utstyret er tilgjengeleg til ei kvar tid. 9.2 BRUK AV INTERNETT OG BILDETELEFON FOR ETABLERING OG DRIFT AV FAGLIGE NETTVERK Problemstilling 1. På hvilken måte kan bildetelefon og internett nyttes for faglig erfaringsutveksling mellom fagfolk på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå? 2. På hvilken måte kan disse mediene bidra til bedre kvalitet og ressursutnyttelse i vår og andres tjenesteproduksjon? Delmål Gjennom etablering og drift av et faglig nettverk mellom representanter fra skoler, lokale samarbeidspartnere og Ekne kompetansesenter, er målet å få prøvd ut og vurdert hvordan internett og bildetelefon kan bidra til 1. - å øke den lokale handlingskompetansen 2. - å bedre kvaliteten i tjenesteproduksjonen 3. - å gjøre det lettere å drive faglige nettverk der store avstander er begrensende faktor. Arbeidsmåte I tilknytning til elevsaker som innehar en felles problematikk, ønsker vi å etablere og drive et faglig nettverk mellom lærere, pp-rådgivere/evt. andre lokale samarbeidspartnere og fagkonsulenter ved Ekne kompetansesenter. De som deltar må være involvert i arbeid med den valgte spesialpedagogiske problematikken. En senere vurdering vil avgjøre om det også er mulig å knytte nettverket til bestemt funksjonsvanske og tilhørende pedagogiske konsekvenser. Trøndelag kompetansesenter 4

9.3 BRUK AV INTERNETT OG BILDETELEFON I SAMARBEIDET MELLOM EKNE KOMPETANSESENTER OG PPT Tiltaket bygger videre på den informasjon som kom fram gjennom vår medvirkning i prosjektet "Kvalitet i PPT" (Nord-Trøndelagsforskning 1996). Der var problemstillingen: "Å utvikle modeller som skal gi et nært og målretta samarbeid mellom PP-tjenesten og Ekne kompetansesenter, slik at kompetansesenteret supplerer PP-tjenesten der de mangler kompetanse for å bidra til en bedre kvalitetssikring av tjenesten." Innhenting av informasjon fra PPT (i Indre Namdal. Steinkjerregionen, Meråker og Stjørdal) viste bl.a.: - det etterspørres mer informasjon om hvilke tjenester EK kan gi - det etterspørres kurs som kan gjøre PPT mer selvstendig - det er behov for bedre avklaring av gjensidige forventninger og roller i elevsaksarbeid Problemstilling 1. På hvilke måter kan bruk av bildetelefon og Internett bidra til bedre samhandling og rolleavklaring mellom PPT og Ekne kompetansesenter? 2. På hvilke måter kan bruk av bildetelefon og Internett bidra til kompetanseoverføring mellom Ekne kompetansesenter og PPT? Delmål å bedre samarbeid mellom Ekne kompetansesenter, PPT, skolen og heimen i den enkelte elevsak å bedre kvaliteten og ressursutnyttelsen i kompetansesenterets tjenesteproduksjon å øke handlings- og fagkompetansen i det lokale skole- og hjelpeapparat og i kompetansesenteret å medvirke til å spre bruken av teladatakommunikasjon der det er naturlig Arbeidsmåte Tiltaket tar utgangspunkt i saker som er tilmeldt Ekne kompetansesenter fra de tre PP-kontorene. Gjennom arbeidet fra start til slutt i disse sakene blir det lagt vekt på nevnte problemstilling med tanke på bl.a.: Organisering, tilrettelegging og tilgjengelighet vedr. bruk av bildetelefon og Internett-tjenester. Når er det tjenlig å bruke billedtelefon? Når og hvordan er det tjenlig å utveksle informasjon og kunnskap via Internett? Ekne 28.april 1997 Rolf Pettersen Trøndelag kompetansesenter 5

PROSJEKTDELTAKERE PROSJEKT- DELTAKERE Rolf Pettersen var initiativtaker og prosjektleder til september 1997 da Tove Guttelvik tok over som prosjektleder. For delprosjektene var - Herlaug Hjelmbrekke prosjektleder for delprosjekt 1: Videreutvikling av billedtelefon i elevsaksarbeidet - Per Marschhäuser prosjektleder for delprosjekt 2: Bruk av internett og bildetelefon for etablering og drift av faglige nettverk - Maia Eric prosjektleder for delprosjekt 3: Bruk av internett og bildetelefon i samarbeid mellom Ekne kompetansesenter og PPT Fra PPt-kontorene deltok - Brit Formo, PPT indre Namdal - Eskil Leirvik, senere Kari Lila fra Hitra PPT - Steinar Waksvik/Erling Nystøl, PPT for Kristiansund Fra skolene deltok - Astrid Ulvahaug, Sigfred Dyrnes og Gunn Fagerli Johannesen, Allanengen skole, Kristiansund - Svein Erik Fjerdingøy, og Heidi Dahl, Snåsa skole - Odd S Karlsen, Hitra skole Trøndelag kompetansesenter 6

RAPPORT FRA DELPROSJEKTENE MED EVALUERING DEL- PROSJEKT 1 Prosjektleiar Herlaug Hjelmbrekke Vidareutvikle bruk av bildetelefon i elevsaksarbeid Problemstilling 1. Kan bruk av bildetelefon gi nye innfallsvinklar i elevsaksarbeidet? 2. Kan bruk av tovegs lyd og bildekommunikasjon føre til bedre kvalitet i elevsaksarbeidet? 3. Korleis legge til rette for auka motivasjon og bruk? Desse problemstillingane vart vald ut i fra erfaringar i tidlegare bildetelefonprosjekt. Problemstilling nr.1 var aktuell fordi vi i tidlegare saker hadde erfaringar med at bruk av bildetelefon kunne gi uventa erfaringar i elevsaker, spesielt fordi elevane kunne vise uventa interesse ved å nerme seg mediet på ein måte som ikkje var forventa. Dersom dette blir sett av fagpersonane og følgd opp kan det vere grunnlag for problemstilling nr.2. Kva er det som gjer at fagpersonar og elevar finn nytte i å bruke slike medier? Delmål 1. Bedre kvaliteten og ressusrutnyttinga i elevsaksarbeidet 2. Legge til rette for gode samarbeidsrutiner i den enkelte elevsak 3. Auke motivasjon og kunnskap i å bruke tovegs lyd og bildekommunikasjonsutsyr. 4. Utvikle praktisk-metodisk fjernrettleiingskompetanse Utval av saker Vi valde elevsaker der det såg ut til å vere behov for tett oppfølging. Tre elevsaker vart vald til å delta: 1) Jente 1. klasse. Store samansatte lærevanskar. IKT. Leik og aktivitetsmateriell. Kommunikasjonstiltak. 2) Gut ungdomsskole. Asperger syndrom. Rettleiing til PPT 3) Jente barneskole. Autisme. Videorettleiing til skole/ppt. Utviklingsstøttande kommunikasjon. Trøndelag kompetansesenter 7

Sak nr. 1. Av lokale grunnar vart elevsak nr. 1 avslutta etter det første møtet. Det vart derfor ikkje gjort noen erfaringar med bruk av bildetelefon i denne elevsaken. Sak nr. 2. Sjå eigen rapport. Sak nr.3. I denne elevsaken vart bildetelefonen brukt til fjernrettleiing i Marte meo-metoden. Fagkonsulenten har slutta ved senteret. Det manglar rapport fra dette arbeidet. Erfaringane er også avgrensa til å gjelde fagkonsulentane ved kompetansesenteret. Hovudfokuset var på den enkelte elevsaken. Utstyr I tillegg til å finne egna utstyr, måtte vi finne økonomiske rammer for utplassering av utstyret. Etter at eit tidlegare bildetelefon-prosjekt (FRESKO) var avslutta, hadde kompetansesenteret bildetelefonar som var tilgjengelege for utlån. Utstyret, to bærbare bildetelefonar og ein Tandberg bildetelefon, vart lånt ut etter ordinære utlånsavtalar som senteret benyttar. Ved kompetansesenteret var det i tillegg til ein Vision 2000 bildetelefon, plassert dokumentkamera og videomaskin i bildetelefonrommet. Utstyret var plassert i eit eige rom. Stor grad av tilgjengelegheit. Opplæring Tilbod om opplæring i å bruke bildetelefon i det faglege arbeidet vart sendt til alle fagkonsulentane ved senteret. Fagkonsulentane i elevsakene som deltok i prosjektet fekk tilbod om eventuell hjelp og støtte etterkvart som dei fekk praktisk- metodisk erfaring i å bruke bildetefon-utstyret. Vi kalte også inn til møte der vi diskuterte oss fram til ein mal for enkel loggføring av erfaringane. Lokalt vart det plassert ut bildetelefonar som er svært enkle og bruke, det vart gitt enkel rettleiing i starten. Dette gjekk stort sett utan behov for anna hjelp. Oppsummering Vedlagte rapport fra elevsak viser at bruk av bildetelefon kan gi nye innfallsvinklar i elevsaksarbeidet. Med utgangspunkt i elevens store tekniske interesse vart det foreslått at han skulle delta i bildetelefonmøter. Dette viste seg å gi positive erfaringar som var med på å bedre kvaliteten i arbeidet fordi det åpna for bedre kontakt med eleven, men også for elevens motivasjon. Det kan og sjå ut som om at med bildetelefon som ramme rundt samtalen av ulike årsakar strukturerte og gjorde eleven rolegare. I begge elevsakene vart det arrangert møter lokalt med jamne mellomrom. Bildetelefonmøtene kom i tillegg til desse møtene. Fordi avstandane var store mellom kompetansesenteret og elevens lokalmiljø, sparte ein både tid og penger ved å bruke bildetelefon i samarbeidet. Dette gjaldt for både elevsak 2. og 3. Trøndelag kompetansesenter 8

Det er ei stor utfordring er å legge til rette for å bruke bildetelefonen i elevsaksarbeidet. For at det skal bli brukt må utstyret vere til nytte. Det må også vere lett tilgjengeleg. Det er viktig med opplæring, og også nødvendig med oppfølging. Dei som ikkje føler seg heilt trygg på å bruke slik teknologi må vite at dei kan få hjelp ved behov. For dei fleste er det også viktig at dei tekniske utfordringane ikkje er for store. Oppstår det for mange tekniske problem føles mediet meir til besvær enn til hjelp. Rapport fra elevsak Bildetelefon som ramme for relasjonen i samtaler med ungdom med Asperger syndrom Britt Bolme, psykolog, Trøndelag kompetansesenter Bakgrunn Elevsak med ungdom med Asperger syndrom, der sentret gjennom 1 ½ år hadde arbeidet gjennom kurs, konsultasjon til skole, PPT og foreldre, samt individuelle samtaler med eleven. P.g.a lange avstander ble bildetelefon bestemt nyttet i veiledning til PPT og assistent i det videre arbeidet i saken. Nærmest tilfeldig og først og fremst med utgangspunkt i elevens store tekniske interesse, ble det foreslått at også eleven selv kunne delta i noen av bildetelefonmøtene. Samtalene med eleven viste seg raskt å gi uventede og positive erfaringer. Praktisk gjennomføring Bildetelefonmøtene har bestått av konsultasjon til PPT og assistent (ca.1t) og samtale med eleven (ca. 1t). Det har i løpet av 99 vært gjennomført sju møter. PPT har hatt individuelle samtaler med eleven mellom konsultasjonene. Undertegnede har i tillegg hatt tre samtaler med eleven under skolebesøk. Dokumentkamera ble brukt ved gjennomgang av testresultater (WISC-profil) med eleven. Det er ført logg etter mal fra IT-prosjekt - gruppa ved Trøndelag kompetansesenter. Undertegnede hadde fra før minimal erfaring i bruk av bildetelefon. Refleksjoner Mangelfulle sosiale ferdigheter og gjensidighet i kommunikasjon samt ekstrem opptatthet av spesielle emner, regnes som viktige kjennetegn ved Asperger syndrom. Den intuitive tolkning og regulering i samspill mangler, mennesker med Asperger syndrom framtrer som ute av kontekst. Tolkning og bruk av blikk og kroppsspråk er aspekter av dette. For mange med Asperger syndrom er det ekstremt krevende å både ha blikkontakt og oppfatte det som blir sagt samtidig. Under samtalene på bildetelefon opplevde jeg at eleven ga bedre kontakt (også ved blikk), viste mer nonverbal kommunikasjon (mimikk) og var fysisk roligere enn i vanlig samtale. Etter hvert ga samtalene også indikasjoner på at mediet kan bidra til økt kognitiv og emosjonell tilgjengelighet. I vanlig samtale ble eleven ofte svært Trøndelag kompetansesenter 9

agitert og fysisk urolig ved samtale om hans spesialemner. Under samtalene på bildetelefon kunne eleven ta opp vanskelige tema og syntes også i større grad å kunne forholde seg til alternative perspektiv. Tilsvarende erfaringer ble også gjort ved bruk av bildekamera for gjennomgang av testresultater. De positive erfaringene ved bruk av bildetelefon antas å ha sammenheng med : kontaktformen blir mindre direkte og dermed mindre stressende for personen med Asperger syndrom selve teknikken nødvendiggjør et redusert tempo i samtalen som bidrar til økt forståelse og gjensidighet. Fysisk ro er også nødvendig for at bildet ikke skal bli for forstyrret. bruk av visualisering gjør tilegnelsen lettere, både kognitivt og emosjonelt, for de fleste med Asperger syndrom. motivasjon er hos personer med Asperger syndrom sterkt knyttet til særinteressene. Elevens tekniske interesse bidro sannsynligvis til de positive erfaringene. Forhold ved bruk av bildetelefon som vanligvis vurderes som negative i vanlig kommunikasjon, viste seg slik å være positive i relasjonen med denne eleven. Personer med Asperger syndrom er i stort behov av en mentor som kan hjelpe dem å navigere bedre i vårt for dem ulogiske sosiale landskap. Unge med Asperger syndrom er i økt risiko for utvikling av angst og depresjon. Psykologisk behandling ved denne tilstanden krever andre tilnærminger enn de tradisjonelle. Fordi diagnosen er såpass ny, har forholdsvis få i hjelpeapparatet erfaring med gruppen. Bruk av bildetelefon kan i tillegg til å skape en god relasjonell ramme, også gjøre det mulig for personer med Asperger syndrom å få hjelp over geografiske avstander. Trøndelag kompetansesenter 10

DEL- PROSJEKT 2 Prosjetleder Per Marschhäuse r Bruk av bildetelefon i et pedagogisk nettverk 1 Prosjektplan Problemstilling 1. På hvilken måte kan bildetelefon og internett nyttes for faglig erfaringsutveksling mellom fagfolk på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå? 2. På hvilken måte kan disse mediene bidra til bedre kvalitet og ressursutnyttelse i vår og andres tjenesteproduksjon? Mål for delprosjektet Gjennom etablering og drift av et faglig nettverk mellom representanter fra skoler, lokale samarbeidspartnere og Ekne kompetansesenter, var målet å få prøvd ut og vurdert hvordan bruk av bildetelefon kunne bidra til 1. å øke den lokale handlingskompetansen 2. å bedre kvaliteten i vår tjenesteproduksjon. 3. å gjøre det lettere å drive faglige nettverk der store avstander begrenset aktiviteten. Tiltak I tilknytning til elevsaker/systemsaker som skulle ha en felles problematikk/et felles fokus, ønsket vi å etablere og drive et faglig nettverk mellom lærere, pp-rådgivere og fagkonsulenter ved den gang Ekne kompetansesenter. Felles problematikk kunne være knyttet til a. vansketype (som ADHD med flere) eller b. problemområder (som overgang mellom skoleslag, sosial ferdighetstrening, habiliteringsplanlegging, arbeid med læringsmiljø eller andre) Faglige forutsetninger De som deltok skulle arbeide med den valgte spesialpedagogiske problematikken i skole eller PPT. Trøndelag kompetansesenter 11

Vi regnet med at såvel interne som eksterne deltagere ville være i behov av opplæring og veiledning i bruk av de elektroniske hjelpemidlene. Ressursmessige forutsetninger A. Tidsressurs 1. Fagkonsulentene ved Ekne kompetansesenter. Arbeidet ville bli knyttet til ordinært saksarbeid. Vi regnet likevel med noe ekstra tid til prosjektarbeidet. 2. Lokale samarbeidspartnere. Vi forutsatte at også disse kunne knytte sitt engasjement og sin innsats til sitt ordinære arbeid. 3. Lærerne ved deltagende skoler. Det meste av deres innsats burde også kunne betraktes som del av deres ordinære arbeid. Erfaringer fra tidligere prosjekt med faglige nettverk sier at frikjøp av lærerne vil gjøre det lettere å få prøvd ut de primære problemstillingene i prosjektet. B. Utstyr og drift 1. Ekne kompetansesenter disponerte for bruk hos oss og for utplassering hos de eksterne prosjektdeltagerne: 1 stasjonær og 3-4 transportable bildetelefoner. 2. Kostnader til drift skulle dekkes av hver enkelt prosjektdeltager. Ved samkjøring av flere delprosjekt håpet vi at flere kunne bruke det samme utstyret. Tidsplan våren -97 høsten -97 våren -98 høsten -98 våren -99 Arbeid med forslag til prosjektplan. Godkjenning av prosjektplan. Vurdering av prosjektmedarbeidere og deltagere. Avtaler Etablerings- og info.møte Igangsetting Erfaringsperiode Erfaringsperiode Erfaringsperiode avsluttes Sluttevaluering og rapport 2. Gjennomføring Høsten 1997 møttes representanter fra de utvalgte PPT-kontorene og representanter fra Ekne kompetansesenter for drøfting av rammebetingelser, innhold og engasjement i prosjektet. 2.1 Samling den 05.09.1997 Trøndelag kompetansesenter 12

Tema på møtet: Orientering om prosjektets bakgrunn og intensjoner. Orientering om FRESKO Orientering om erfaringer med bruk av bildetelefon i elevsaker. Orientering om teknikk og bruk av bildetelefoni. Presentasjon av delprosjektene og utveksling av tanker omkring disse. 2.2 Samling den 17.11.1997 Tema på møtet: Avklaring av tema for faglige nettverk delprosjekt II Utlån av bildetelefon Økonomi Videre framdrift i prosjektet Ideer for tema til nettverksgrupper som kom fram under møtet: Foreldreveiledning, klassemiljøarbeid, 6-års-problematikk, overgangsproblematikk, ADHD 3 Oppstart av delprosjektet 3.1 Møter mellom representanter fra PPT og Ekne kompetansesenter Det ble gjennomført flere flerpartskonferanser på bildetelefon. Følgende deltok: PPT for Kristiansund v/steinar Waksvik Hitra kommune v/eskild Lervik PPT for Indre Namdal v/brit Formo, Grong Maia Eric, Herlaug Hjelmbrekke, Tove M. Guttelvik og Per E. Marschhäuser, fra den gang Ekne kompetansesenter. Tema for flerpartskonferansen: 1. Bruk av bildetelefon/gjennomføring av flerpartskonferanse 2. Videre fremdrift i prosjektet/valg av aktuelle saker Nettverk med klasseromsmiljø som tema Konklusjonen på disse møtene ble at vi ville gå sammen i et delprosjekt der vi skulle etablere et faglig nettverk mellom de tre PPTkontorene og Ekne på området «arbeid med læringsmiljø». 4. Utprøving Det ble i utprøvingsperioden gjennomført 2 to-dagerssamlinger på Ekne, og 4 bildetelefonkonferanser. 4.1. Innledende samling september 1998 PPT ble oppfordret til å finne representant(er) fra eget kontor og fra skoler som var engasjert i arbeid med klassemiljø/læringsmiljø. Vi Trøndelag kompetansesenter 13

planla å etablere nettverksgruppen på denne første nettverksamlingen. Ekne kompetansesenter sto faglig ansvarlig for denne første todagerssamlingen hvor deltagerne fikk en teoretisk bakgrunn for arbeid med læringsmiljø, gjennomgang av en arbeidsmodell, innføring i bruk av observasjonsmetodikk samt teknisk og metodisk bruk av bildetelefon. 4.2. Bildetelefonkonferanser (4) Det ble gjennomført i alt fem bildetelefon-konferanser for nettverksgruppen. Konferansene ble ledet av representantene fra Ekne kompetansesenter. For hvert møte ble det annonsert et tema. Deltagerne orienterte om egen klasse/eget arbeid, det ble åpnet for spørrerunder, og det ble gjennomført runder med erfarings- og meningsutveksling omkring ulike tema. Møtene varte i 2 timer. Deltagerne ble bedt om å sende ut korte notat om sitt arbeid før møtene. Deltagere: Kristiansund: Erling Nystøyl fra PPT, Sigfred Dyrnes, Gunn Fagerli Johannesen og Astrid Ulvahaug fra Allanengen skole i Kristiansund. Hitra: Kari Lile fra PPT og Odd Karlsen, Strand skole. Grong: Brit Formo fra PPT, Heidi Dahl og Svein Erik Fjerdingøy fra Snåsa skole Ekne kompetansesenter: Herlaug Hjelmbrekke og Per E. Marschhäuser. Deltagerne delte erfaringer og materiell fra følgene utviklingstiltak/prosjekt: Hitra Arbeider med etablering av et «klassemiljø-forum» for 1. klasse. "Å være sammen om et godt klassemiljø" - foreldresamarbeid - sosiale tiltak ut over skolen tradisjonelle domene - oppbygging av klassen som gruppe - lærerroller - voksenroller Grong Arbeid knyttet til arbeid i to klasser. Bedring av arbeidsro og motivasjon. - klasseregler og sanksjoner - foreldreengasjement Kristiansund Arbeid i en klasse som i utgangspunktet hadde store problem og mange "henviste" elever - organisering - rutiner - ansvarsdeling og rolleavklaring i forhold til PPT - tid til refleksjon - familiegrupper, foreldre-(besteforeldre-) engasjement Trøndelag kompetansesenter 14

Ekne Arbeid med en henvist klasse. - avdekke klassekode - læringsmiljø og motivasjon - arbeid med foreldregruppen, elevene, lærerne og ledelsen - tiltaksarbeid To fellestema 1. Foreldreengasjement. - foreldrenes betydning - foreldremøter - engasjement og oppgaver - påvirkning av lærerautoritet - deltagelse i undervisningsopplegg 2. Kartlegging og observasjon, bruk av elevintervju. - avdekke klassens kollektiv bevissthet - kommunikasjon og relasjoner Det ble utarbeidet egne notat fra bildetelefonkonferansene og nettverksmøtene. Deltagerne utvekslet til dels også materiell de hadde brukt. Dette er ikke referert/tatt med i prosjektrapporten. 4.3 Avsluttende nettverksamling 3. og 4. juni 1999 - Nettverksmøte gjennomført som øvrige møter - Evaluering 5. Evaluering Evalueringen ble gjennomført slik: 1. Samtale i gruppen 2. Utfylling av spørreskjema Evalueringen er basert på deltagernes egne vurderinger og deres opplevde utbytte. Deltagerne uttalte under gruppe-evalueringen, og svarte på spørreskjemaet at det faglige utbyttet fra nettverksmøtene hadde vært godt. De mener at deltagelse i nettverket reelt sett har styrket deres kompetanse ved at de har fått nye ideer og motivasjon for sitt inovasjonsarbeid. Deltagelsen har dessuten gitt dem høyere faglig status. De mener og at elevene har fått et bedre læringsmiljø. Når det gjelder bruk av bildetelefon, er resultatene mer tvetydige. Det rapporteres at deltagerne har fått høyere kompetanse i bruk av bildetelefon. Bruken av bildetelefon har for de fleste ført til økt kontakt med samarbeidspartnere. Ingen melder om at deltagelsen i prosjektet har ført til økt skepsis til bruk av bildetelefon selv om flere melder at de har vært misfornøyde med den tekniske standarden og gjennomføringen. Flere av konferansene ble forringet ved at det tok svært lang tid før alle ble koblet opp på nettet. Vi gjennomførte konferanse uten alle oppkoblet. Vi hadde dessuten problemer med lyden, og brukte lang tid på å få akseptabel lydkvalitet. På relasjonsplanet vurderte deltagerne det slik at de fysiske møtene skapte et godt og nødvendig grunnlag for det senere utbyttet av bildetelefonkonferansene. Bildetelefonmøtene har gjort det mulig å Trøndelag kompetansesenter 15

møtes oftere enn uten, og deltagerne tror de har blitt bedre kjent på denne måten enn om de skulle ha avgrenset sin kontakt til de gangene de kunne ha møttes fysisk. (Deltagerne i dette nettverket bor langt fra hverandre, og ville kanskje ikke ha deltatt sammen om det ikke hadde vært for prosjektet.) Deltagerne fra kompetansesenteret tror det ville vært vanskelig å sette av ressurser til deltagelse i et slikt nettverk uten bruk av bildetelefon. Ved avslutning av prosjektet ble det ytret sterke ønsker fra deltagerne om å kunne fortsette samarbeidet i en eller annen form. Oppsummering av den skriftlige evalueringen følger. Ikke alle har fylt ut og returnert dette spørreskjemaet. EVALUERING MED SPØRSMÅL OG SAMMENDRAG Svar fra: 2 lærer/rektor, 2 PPT A. Bruk av bildetelefon 1 Har din kompetanse i bruk av bildetelefon økt? 2 Har bruk av bildetelefon gjort at du har reist mer enn ellers? 3 Har bruk av bildetelefon gjort at du har reist mindre enn ellers? 4 Har din fortrolighet til bruk av bildetelefon økt? 5 Har du blitt mer skeptisk til bruk av bildetelefon? 6 Har bruk av bildetelefon gjort at du har hatt økt kontakt med folk fra kompetansesenter/ppt/skole? 7 Har bruk av bildetelefon gjort at du har blitt bedre kjent med kolleger og tidligere kjente samarbeidspartnere? 8 Kommer du til å bruke bildetelefon i ditt arbeid etter at dette prosjektet er avsluttet? 9 Har bildetelefon gjort det mulig for deg å delta i flere møter enn ellers? 10 Er du fornøyd med den tekniske gjennomføringen av bildetelefonmøtene? I stor grad I noen grad I liten /ingen grad 2 2 1 1 2 3 1 2 1 3 2 2 2 2 3 2 2 1 2 1 Trøndelag kompetansesenter 16

Kommentarer: *Større skjerm kunne bedret bildekvaliteten Bruk av bildetelefon har gitt a. disse positive følger: * Økt motivasjon for bruk av bildetelefon * Fått nye ideer/faglig utvikling (2) * Inspirert til lesing av faglitteratur * Samarbeid med flere regioner * Kunnet se og høre prosjektdeltagerne mellom samlingene b. disse negative følger: * Mistet samarbeidstid på grunn av tekniske problemer B. Faglig utbytte 1 Har elevene i involvert klasse fått et bedre læringsmiljø? 2 Har dine kunnskaper om tiltak for å bedre læringsmiljøet økt? 3 Har deltagelse i det faglige nettverket gitt deg lyst til å fortsette eller gå inn i lignende nettverk senere? 4 Har det å delta i et faglig nettverk bidratt til å øke din faglige innsikt/status på området? 5 Har du fått noen nye ideer som du har prøvd ut eller skal prøve senere? 6 Har deltagelse i det faglige nettverket bidratt til at du har samarbeidet mer med kolleger og eksterne samarbeidspartnere? 7 Har deltagelse i prosjektet gitt deg lyst til å lære mer om arbeid med læringsmiljø? I stor grad I noen grad I liten/ ingen grad 2 2 2 3 1 3 1 1 3 2 3 3 1 Kommentarer: * To kryss på pkt. 7 C. Generelt Hvor godt har likt å være med i dette prosjektet? (Svar på en skala fra 1-10) 1 2 1 Svært bra Svært dårlig Hvor nyttig har det vært for deg å delta i dette prosjektet? (Svar på en skala fra 1-10) Trøndelag kompetansesenter 17