Årsrapport 2015 Program for samfunnssikkerhet - SAMRISK II (2013-2018) SAMRISK II startet opp i 2013 for fem år og med et totalt budsjett på 100 mill. kroner. Programmet har til nå gjennomført tre utlysninger på totalt ca. 125 mill. kroner. I 2013 tildelte SAMRISK 1 mill. kroner til 11 forprosjekter og 18, 5 mill. kroner til forskerprosjekter innenfor risiko-kommunikasjon. I 2014 hadde SAMRISK en bred utlysning. Programmet tildelte midler til 6 forskerprosjekter som dekker temaområder i programplanen. I 2015 bevilget Kunnskapsdepartementet 55 mill. kroner til å etablere et senter for forskning om høyreekstremisme og SAMRISK utlyste midlene i oktober 2015. Som resultat fikk prosjektet Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX), ved Universitetet i Oslo, en bevilgning på 50 mill. kroner for en 5 års periode. SAMRISK finansierer prosjekter som dekker de overordnende målsetningene og spenner over alle de tre tematiske områdene programmet har definert. Programmet og fagfeltet har likevel udekkede kunnskapsbehov, blant annet om IKT-relaterte sikkerhetsutfordringer. SAMRISK er aktivt involvert i det nordiske samarbeidet gjennom NordForsk, og har sammen med IKTPLUSS bidratt til finansieringen av fase to av NordForsk's program på samfunnssikkerhet Societal Security. Dette programmet inkluderer bl.a. et samarbeid mellom NordForsk og britiske og nederlandske forskningsråd. Programmets overordnede mål Programmet skal gi ny kunnskap og forståelse for samfunnets evne til å forebygge for, og opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, ivareta befolkningens liv, helse og grunnleggende verdier under og umiddelbart etter store påkjenninger, uavhengig av hva som forårsaker katastrofen. Programmet finansierer forskning innenfor følgende områder: Sosiale strukturer, verdier og tillit Samarbeid, ledelse og organisering Trusler og risiko i endring Hovedmål SAMRISK II skal gi kunnskap som bidrar til å belyse sårbarhet og dilemmaer og gjøre oss som samfunn bedre rustet til å ivareta og håndtere samfunnssikkerhet på alle nivåer. Problemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen. Delmål: Videreutvikle forskningskvalitet og bidra til teori- og metodeutvikling Stimulere til forskerrekruttering Stimulere til økt internasjonalisering i forskningen samt øke tverr- og flerfaglighet Bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling og praksis
Fremme samarbeid mellom forskning, utdanning og praksisfelt Fremme læring og kunnskapsspredning Øke forståelsen omkring samfunnssikkerhet Bidra til kritisk refleksjon over ulike effekter ved sikkerhetstiltak Styrke kommunikasjonen med og mellom forskere fra ulike fagområder, befolkningen som helhet og interessenter, herunder politiske myndigheter og forvaltningen, interesseorganisasjoner, arbeids- og næringsliv og medier Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 57 460 488 kroner Forbruk i 2015: 2 2 585 122 kroner Programmets finansieringskilder i 2015: Forsvarsdepartementet 1 000 000, Justis- og beredskapsdepartementet 13 579 000, Kunnskapsdepartementet 4 500 000, Samferdselsdepartementet 2 000 000 kroner. Antall og type prosjekter i 2015: 9 forskerprosjekter (oppstart i 2013 og 2014) Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Utlysningene og tildelingene som er gjennomført i SAMRISK reflekterer programmets målsetninger. Forskerprosjektene er tverr- og flerfaglige og har et utstrakt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektene som har fått innvilget midler skal drive formidling og kunnskapsspredning på alle nivåer i samfunnet, og dermed bidra til målet om styrket kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis. Formidlingen fra prosjektene skal også bidra til økt forståelse omkring samfunnssikkerhet i befolkningen generelt. Prosjektene tilfredsstiller dessuten målet om å fremme samarbeid mellom forskning og utdanning og praksisfelt. Et nasjonalt program som SAMRISK er nødvendig både for å styrke forskning og forskningsmiljøer og for å dekke kunnskapsbehovet i norsk kontekst. Gjennom SAMRISK skapes grunnlag for videreutvikling av forskningskvalitet og -kapasitet gjennom økt forskerrekruttering, økt internasjonalisering, og styrket tverr- og flerfaglighet på feltet. SAMRISK bidrar også til etablering av møteplasser for læring, kunnskapsutvikling og refleksjon. SAMRISK finansierer fra foregående år 9 forskerprosjekter. Det nye senteret for ekstremismeforskning (C-REX) fikk bevilgning i november 2015, og har oppstart i februar 2016. SAMRISK bidrar, sammen med NordForsk programmet Societal Security, og programmet Secure societies under Horisont 2020, til å øke kunnskapen og kompetansen for å begrense sårbarheten i samfunnet og stryke grunnlaget for bedre håndtering av uønskede hendelser. SAMRISK fokuserer på problemstillinger av nasjonal art, kunnskapen som genereres i NordForsk prosjekter har en mer nordisk karakter, og prosjekter under Secure societies fokuserer på forskningsutfordringer av overnasjonal art. 2
Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer 9 5 4 Dr. gradsstipendiater - årsverk 2,5 1,8 0,7 Dr. gradsstipendiater - personer 3 2 1 Postdoktorstipendiater - årsverk 1,2 0,7 0,5 Postdoktorstipendiater - personer 2 2 Avlagte doktorgrader 0 0 Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier 2 11 Publisert artikkel i antologi 13 Publiserte monografier Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet 9 44 mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debatt-bøker/ 2 7 -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) 1 20 De fleste prosjektene har resultater å vise til og det er markant økning på alle resultatindikatorer sammenlignet med 2014. Viktigste aktiviteter Forskningsfaglige I oktober 2015 gjennomførte SAMRISK en utlysning på 50 mill. kroner til å etablere et senter for forskning om høyreekstremistene. Det kom inn tre søknader. To av søknadene ble vurdert til å ha høy faglig kvalitet. Tildelingen gikk til prosjektet Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold C-REX (Center for Research on Extremism: Right Wing Extremism, Hate Crime and Political Violence) ved Universitetet i Oslo, som fikk en bevilgning (type Institusjonsstøtte) på 50 mill. kroner for en 5 års periode. Senteret skal styrke forskningskvalitet, forskningskompetanse og forskningskapasitet på ekstremisme i Norge. Senteret har ambisjoner om å etablere seg internasjonalt som et faglig uavhengig, sentralt og toneangivende forskningsmiljø på feltet. Forskningen ved senteret skal ha en bred tilnærming til problemstillingen og utvikle kunnskap som kan kartlegge årsaker, bidra til forebygging, håndtering og gjenoppretting på alle nivåer i samfunnet. Prosjektet Etablering av internasjonalt nettverk for komparative kontrollromstudier (prosjektleder NTNU samfunnsforskning AS) ble avsluttet. Det samme ble prosjektsamarbeid med Japan om sikring mot katastrofale flodbølger og mer pålitelige beregninger og risikovurderinger. 3
Internasjonalt samarbeid Utlysningene i SAMRISK etterspør internasjonalt samarbeid i prosjektene, enten gjennom samarbeidspartnere i prosjektene eller ved utenlandsopphold for norske forskere. I tillegg uttrykker utlysningene at det er spesielt ønskelig med samarbeid med forskergrupper som finansieres gjennom EUs rammeprogram Horisont 2020. Alle prosjektene i SAMRISK inkluderer samarbeid med partnere i andre land og mange av dem sammenligner situasjoner og funn fra Norge med tilsvarende i andre land. Aktiviteten i SAMRISK knytter også forskningsmiljøene sammen og styrker dermed det norske grunnlaget i konkurransen om internasjonale midler. Ved utgangen av 2015 er det 12 prosjekter under Secure societies i Horisont 2020 som har norsk deltakelse, herav 4 med norsk koordinator. Også flere prosjekter under Horisont 2020-programmene Europe in a changing world - Inclusive, innovative and reflective societies og ICT-Leadership in Enabling and Industrial Technologies har norsk deltakelse, og har relevans for samfunnssikkerhet. SAMRISK er også aktivt involvert i det nordiske samarbeidet gjennom NordForsk, og bidrar sammen med IKTPLUSS til finansieringen av NordForsk's program på samfunnssikkerhet Societal security. Flere av SAMRISK programstyremedlemmer er også aktive i det nordiske programmet. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Det har i regi av prosjektene vært avholdt en rekke seminarer og andre formidlingstiltak. Dette er rapporter, artikler, kronikker og policy briefs samt foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper. Prosjektene har egne nettsider der prosjektet og funn fra prosjektet blir presentert. Det har også vært et oppslag på programmets nettsider om et av prosjektene, RADISKAN, som studerer radikalisering og handlingsplaner mot radikalisering i de skandinaviske landene. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Likestilling er godt ivaretatt i prosjektporteføljen. Det er nå fem kvinnelige prosjektledere i SAMRISK prosjektene. Økningen i forhold til 2014 skyldes skifte av prosjektledere. Driftsrelaterte aktiviteter Det har vært avholdt fire programstyremøter i SAMRISK i 2015. Årets siste møte var bevilgningsmøte for vedtak om senter for forskning om ekstremisme. Forskningseksempler smakebiter 1. 238134 - Søk i ukjent terreng. Diskurser rundt, og virkninger av, forebyggende arbeid mot radikalisering i Skandinavia (RADISKAN) Prosjektleder: Forsvarets forskningsinstitutt, Therese Sandrup Prosjektperiode: 2014-2018 Tildelt: 10,2 mill. kr Hovedformålet med forskningsprosjektet RADISKAN er å finne mer ut om hva som faktisk skjer på bakkenivå i kjølvannet av radikaliseringsfokuset. Datainnsamling foregår i alle de tre skandinaviske landene. Felles for disse landene er at sivilsamfunnet har ansvar for å utpeke hvilke grupper som er "sårbare" for radikalisering og voldelig ekstremisme. Lokalsamfunn og kommuner (gjennom for eksempel skole, barnevern, NAV og frivillige organisasjoner) har også et hovedansvar for å implementere forebyggende tiltak. Hvordan forholder lokalsamfunn seg til utfordringer knyttet til å iverksette forebyggende tiltak? Prosjektet studerer og har nærhet til de som er satt til å utføre det forebyggende arbeidet mot radikalisering, samt de som blir utpekt som målgrupper for tiltakene. Økt 4
kunnskap om hvordan de lokale prosessene foregår vil forhåpentligvis ha relevans i utviklingen av det forebyggende arbeidet. 2. 229578 - Risk Assessment and design of Prevention Structures for enhanced tsunami DIsaster resilience (RAPSODI) Prosjektleder: Norges Geotekniske Institutt, Carl B. Harbitz Prosjektperiode: 2013-2015 Tildelt: 1,2 mill. kr RAPSODI har vært et toårig japansk-europeisk forskningssamarbeid, koordinert av NGI. De viktigste resultatene er bedre sikring mot katastrofale flodbølger og mer pålitelige beregninger og risikovurderinger. Prosjektet har hatt som viktigste formål å styrke samarbeidet mellom japanske og europeiske tsunamiforskere, å danne grunnlag for konkrete forbedringer av flodbølgesikring, samt å høyne kvaliteten på regnemodellene som brukes for å vurdere risiko for mennesker og kritisk infrastruktur i kystnære områder. Det ble startet delvis som en følge av Tohoku-tsunamien som forårsaket enorme ødeleggelser langs østkysten av Japan. Prosjektet har vært samordnet av NGI, og de andre deltakerne har vært The Port and Airport Research Institute (PARI) i Japan, Technische Universität Braunschweig med tilhørende Leichtweiss-Institut für Wasserbau (TU-BS, LWI) i Tyskland samt Middle East Technical University (METU) i Ankara, Tyrkia. Les mer om RAPSODI her. 5