Skolens rolle i kampen mot et kjønnsdelt arbeidsmarked av Hanne Angell

Skolens rolle i kampen mot et kjønnsdelt arbeidsmarked av Hanne Angell Norge er på mange måter et foregangsland innenfor likestilling, med en allmenn oppfatning om at forskjeller mellom kjønn ikke lenger er noe problem. Allikevel har vi et av den industrialiserte verdens mest kjønnssegregerte arbeidsmarkeder. Selv i 2010 er det slik at jenter i stor grad velger jenteyrker, mens gutter velger gutteyrker, med påfølgende uønskede konsekvenser både på samfunns- og individnivå. De største forskjellene finner vi i yrkesfaglige utdanningsprogrammer som for eksempel helse- og sosialfag og bygg- og anleggsteknikk. I denne artikkelen skal vi se nærmere på mulige årsaker til at ungdom velger tradisjonelt, samt hvilke ringvirkninger dette gir. Artikkelen vil også ta for seg noen tiltak som har blitt satt i verk de siste årene og hva som eventuelt kan være med på å snu trenden i fremtiden. Tallenes tale Tallenes tale er klar: I følge Statistisk Årbok var det per 1. oktober 2007 henholdsvis 89,9% og 89,3% kvinner på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Design og håndverk og Helse og sosial. På Bygg- og anleggsteknikk og Elektrofag var kvinneandelen henholdsvis 3, 6% og 4,9%. (www.ssb.no) Disse tallene har holdt seg relativt stabile i flere år. Samtidig ser vi at andelen kvinner i høyere utdanning har økt fra 55 % i 1993 til 61,1 % i 2008 (ibid.). Altså er det flere og flere kvinner som utdanner seg ved høyskoler og universiteter i forhold til antallet som velger en yrkesfaglig utdanning. Av disse kvinnene er det en økende tendens innenfor fagfelt som tradisjonelt har hatt overvekt av menn. Innenfor for eksempel samfunnsfag og juridiske fag ser vi en økning i kvinneandelen på 11% innenfor samme tidsperiode (ibid.). Selv om jentene ser ut til å i økende grad bevege seg inn på guttenes territorium når det gjelder tradisjonelle høystatusyrker, for eksempel advokatyrket, er det nå et mindretall av kvinnene som fullfører høyere utdanning. I 2007/2008 så man for første gang siden 2001/2002 en nedgang i antall kvinner som fullførte høyere utdanning. 10 % færre kvinner 1

enn menn avla doktorgradseksamen i 07/08, og man ser en nedgang i fullførte utdanninger innenfor det kvinnedominerte fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag. (www.ssb.no) Samtidig ser vi at både gutter og jenter som velger yrkesfaglige utdanningsprogram holder seg til de tradisjonelle kjønnsmønstrene og opprettholder derved et sterkt kjønnssegregert arbeidsmarked. Hvorfor velger vi tradisjonelt? Karriereteoretiker Linda Gottfredson snakker om at yrkesvalget involverer fire sentrale utviklingsprosesser, i stor grad knyttet til alder. (Højdal og Poulsen 2007 : 130) Gjennom disse prosessene avgrenser individet sine valgmuligheter etter hvert som de blir eldre. (Andreassen, Hovednak og Swahn 2008 : 122) I prosessen avgrensning er kjønnsdimensjonen, sammen med prestisje, helt sentral. Det er i denne prosessen individet begynner å kategorisere yrker i forhold til hvilke yrker som egner seg for henholdsvis menn og kvinner, og hvilke yrker som kan synes å være mest prestisjefylte. Det er særlig i 6-8 års alderen at barn blir mer oppmerksomme på kjønnsroller. (Højdal og Poulsen 2007 : 141) De blir mer oppmerksomme på sitt eget kjønn og setter kjønn i sammenheng med de stadige flere yrkene de blir introdusert for. Når de er 9 13 år begynner de å se sammenhenger mellom lønn, utdannelse og yrke. På slutten av dette stadiet har de utelukket en hel del yrkesmuligheter fordi de mener at enkelte yrker ikke passer til deres eget kjønn, har for lav status eller er for vanskelig (ibid.). De oppfatningene som dannes i avgrensningsprosessen er altså helt avgjørende for de valg som gjøres senere i livet. Gottfredsons teorier understøttes av en undersøkelse gjort av Brita Bungum i 2008. Her ble barn og unge intervjuet om sine foreldres jobber og arbeidsliv (Bungum 2008 i Mathisen, Buland og Bungum 2010). Denne undersøkelsen viste at barn som hadde mor i typisk kvinneyrke og far i typisk mannsyrke, hvor lønns- og statusforskjeller var betydelige, hadde en klar oppfatning om at fars jobb var både bedre og viktigere enn mors jobb. Barns tidlige forestillinger om yrker inndelt i kvinne- og mannskategorier er en betydningsfull bidragsyter til å opprettholde og reprodusere tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Da kvinnene for alvor inntok arbeidsmarkedet rundt 1970-tallet gikk de gjerne inn i yrker som var en forlengelse av det arbeidet de hadde utført i hjemmet. Dette var i stor grad i yrker som falt inn under omsorgs- og servicesektoren (Mathisen, Buland og Bungum 2010 : 14). Dette er 2

et mønster som fortsatt henger igjen, noe vi ser tydelig ut fra statistikken over kjønn i yrkesfaglige utdanninger. Antakelig har økningen i andelen jenter som tar høyskole- og/eller universitetsutdanning sammenheng med at gjennomsnittlig fødselsalder for kvinner er blitt betraktelig høyere de siste årene. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt jevnlig fra 25,5 år i 1975 til 29,7 år i 2008. I Oslo ligger denne på 30,1 år i 2008. (Folkehelseinstituttet 2009) Tidligere var det uaktuelt for kvinner å gå inn i lange utdanningsløp ettersom de fikk barn omtrent midt tyveårene. Det faktum at kvinner i dag er eldre når de velger å få barn gir dem mulighet til å fokusere mer på egen utdannelse og karriere. Det er også blitt mer og mer vanlig å hente inn ekstern hjelp som letter husarbeidet, som for eksempel vaskehjelp, samtidig som det forventes at mannen i større grad bidrar på hjemmebane. I tillegg har vi i Norge svært gode velferdsordninger i form av for eksempel barnehager og skolefritidsordning som har overtatt en del av det oppdrager- og omsorgsarbeidet som i stor grad tidligere lå hos mor. Det vi i alle fall kan konkludere med når det gjelder årsaker til at de fleste av oss gjør tradisjonelle yrkes- og utdanningsvalg er at vi tidlig danner oss oppfatninger om hva som er allment aksepterte alternativer. Ubevisst legger vårt kjønn, vår etniske tilhørighet og vår sosiale bakgrunn føringer på hva vi kommer til å velge. Hvis vi ønsker å motvirke dette må vi sette inn tiltak på flere nivåer i samfunnet, kanskje spesielt i forhold til holdningsskapende arbeid. Vi skal senere også se nærmere på hvilken rolle skolen kan spille i denne sammenheng. Hva er problemet? SINTEF-rapporten Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema (Mathisen, Buland og Bungum 2010) fremhever tre hovedgrunner til at et kjønnssegregert arbeidsmarked er uheldig: rettferdighet og reelle rettigheter, ressurser og rekrutteringsgrunnlag, og mangfold for et bedre arbeidsmiljø (Mathisen, Buland og Bungum 2010 : 15) Disse argumentene fordeler seg på individnivå og samfunnsnivå. Et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked virker hemmende på individet. Helt fra vi er ganske små oppfatter vi instinktivt hvordan verden rundt oss er satt sammen. Fra den første hårklippen i en frisørsalong med kun kvinnelige frisører, det første sykehusoppholdet omgitt av kvinnelige sykepleiere, de første årene i barnehagen tatt vare på av barnehagetanter. Mens de som 3

jobber på bilverkstedet er menn. De som kommer og bygger på huset er menn. De som legger varme i gulvet på badet er menn. Uten at vi tenker over det formes våre oppfatninger om hvem som egner seg til å jobbe med hva, og uten at vi tenker over det legges det begrensninger på hva vi tror vi kan bli. Dette reduserer vår reelle valgfrihet hva angår yrke og utdanning. På samfunnsnivå er det flere problemer med et kjønnsdelt arbeidsmarked. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det viktig å ha tilgang på så stor kompetent arbeidsstyrke som mulig. Det er uheldig at vi i en del yrker hvor det er stor mangel på arbeidskraft, kun har reell mulighet til å rekruttere fra halvparten av den arbeidsdyktige befolkningen. Tall fra NAV viser at det er, og kommer til å bli, stor mangel på arbeidskraft blant annet innenfor helsesektoren og bygg- og anleggssektoren. Disse sektorene er samtidig de mest kjønnsdelte sektorene, hvor vi kunne hatt god bruk for arbeidstakere som torde å velge en utradisjonell yrkesvei. Stortingsmelding nr. 8 (2008 2009) Om menn, mannsroller og likestilling slår fast at et kjønnsdelt arbeidsliv òg har innvirkning på arbeidsmiljøet og trivsel på jobben. Her viser statistikkene at på arbeidsplasser hvor det er sterk overvekt av det ene eller det andre kjønnet forekommer konflikter og baksnakking i større grad. Hovedvekten av arbeidstakerne ønsker seg en bedre balanse mellom kjønnene på arbeidsplassen. (Stortingsmelding nr. 8 2008 2009) En blanding av kjønn er også svært viktig i yrker hvor vi opptrer direkte som rollemodeller for barn, som for eksempel innenfor barnehage- og skolesektoren. I denne sektoren er behovet for gode mannlige forbilder betydelig. Også i helseinstitusjoner bør man søke å få inn menn, ikke bare på grunn av fysiske utfordringer som tunge løft, men som representanter for mannlige verdier. Et historisk tilbakeblikk på tidligere prosjekter Fra siste halvdel av 1980-tallet har tre store prosjekter hvor formålet har vært å motvirke et kjønnsdelt arbeidsmarked sett dagens lys. Prosjektene har vært forskjellig utformet og hatt ulike innfallsvinkler, men felles for dem har vært å se på overgangene mellom skole- og utdanningsvalg og yrkesvalg. 4

Det første av disse prosjektene var BRYT-prosjektet som var et samarbeidsprosjekt mellom Norge, Finland, Island, Sverige og Danmark. BRYT-prosjektet var en omfattende satsning som skulle få frem kunnskap og utvikle tiltak for å bryte kjønnssegregeringen. Dette prosjektet hadde først og fremst fokus på å få kvinner til å velge tradisjonelle mannsyrker. (Stortingsmelding nr. 8 2008 2009) I 1992 satte Oslo kommune i gang KITY-prosjektet som skulle vare i to år. Dette var et samarbeid mellom kommunen og Oslo sporveier og Oslo vann- og avløpsverk. Hovedmålet med dette prosjektet var å legge til rette for en større rekruttering av kvinner til såkalte kjeledressyrker, som for eksempel elektrikere, snekkere og automatikere. Prosjektet fikk gode resultater i form av økning i antall kvinner innenfor disse yrkene fra 1,9% til 3,5%, og man så også en holdningsendring blant deltakerne i prosjektet. Etter at prosjektet var ferdig opplevde man imidlertid at arbeidet stagnerte og rekrutteringen gikk tilbake. (Odden 2006) Det skulle så gå fem år før KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) initierte prosjektet Bevisste utdanningsvalg (BUV). Prosjektet ble gjennomført i fire fylker (Rogaland, Møre og Romsdal, Oppland og Oslo). Bakgrunnen for BUV var at man så at norsk ungdom gjorde mer tradisjonelle yrkesvalg enn på mange år. Departementets overordnede mål var: å bidra til at ungdom får hjelp til å foreta bevisste utdanningsvalg i størst mulig grad uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller og bidra til å skape et arbeidsmarked som i mindre grad preges av tradisjonell kjønnsdeling Fokuset var altså rettet mot å sette ungdom i stand til å gjøre mer bevisste utdanningsvalg, blant annet uavhengig av tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Gjennom BUV ble mange tiltak utprøvd og satt i system. Man så at elevers møte med ungdom som selv hadde gjort utradisjonelle valg, samt egne erfaringer ute i videregående opplæring og i bedrifter var tiltak som ga gode resultater. (Stortingsmelding nr. 8 2008 2009, Mathisen, Buland og Bungum 2010) Samtidig forsøkte man å se på helhetlige tiltakskjeder fra hospitering og kurs i ungdomsskolen til ivaretakelse i videregående skole til strukturelle tiltak i bedrift. (Møller og Vagle 2003) Erfaringene fra prosjektet konkluderte med at for å få til en endring i ungdoms valg av yrke og utdanning må kjønn og muligheten for å gjøre utradisjonelle valg, inn som et eksplisitt tema i yrkes- og utdanningsveiledningen. I tillegg 5

innså man at arbeidet med å få unge til å bevisst erkjenne at kjønn virker inn på deres yrkesog utdanningsvalg er både tidkrevende og langsiktig. Man tok også med seg de positive resultatene man hadde sett i forhold til ungdoms møte med gode rollemodeller og egne erfaringer innenfor utradisjonelle retninger. (Stortingsmelding nr. 8 2008-2009) Skolens rolle og veien videre Mathisen, Buland og Bungums rapport av mars 2010 konkluderer med at fokuset på kjønn er et ikke-tema i dagens skole og rådgiving. Det snakkes ikke om det naturlig ute i skolene og det er ikke et fokusområde for myndighetene. Når prosjektene er ferdige forsvinner pengene, og det forventes at de tiltak som er satt i gang skal kunne videreføres innenfor den ordinære driftsrammen. Resultatet av dette er at de aller fleste tiltakene prioriteres vekk på grunn av for lite ressurser, og at de ytterst få tiltakene som lever videre holdes i hevd av noen få ildsjeler og blir aldri satt i noe skikkelig system. (Mathisen, Buland og Bungum 2010) Ungdom gjør sine utdanningsvalg på bakgrunn av flere faktorer. Kjønn, etnisk tilhørighet og sosial bakgrunn påvirker ungdoms valg av utdanning og yrke ubevisst. (Andreassen, Hovednak og Swahn 2008 : 127) Vi har tidligere i denne artikkelen sett på hvordan kjønn er en viktig årsak til at unge i tidlig alder velger bort en del yrker og dermed er med på å redusere deres reelle valgmuligheter. Dersom vi skal forsøke å få bukt med den sterke kjønnsdelingen i de norske arbeidsmarkedet må vi altså sette inn tiltak tidlig. Her bør skolen, og kanskje til og med barnehagen, spille en sentral rolle. Tidlig innsats Allerede i barnehagen og barneskolen har vi mulighet til å påvirke barns oppfatning av kjønning av yrker. Ved å tidlig introdusere dem til utradisjonelle rollemodeller i kjønnstypiske yrker vil de danne seg en ubevisst oppfatning om at det går an å være jente i et mannsyrke og vise versa. (Amundson, Harris-Bowlsbey og Niles 2009) Dette betinger imidlertid en aktiv og bevisst holdning blant de ansatte i barnehage og skole. Et besøk på brannstasjonen hvor man møter en kvinnelig brannmann eller en tur på det lokale sykehjemmet hvor man blir tatt i mot av en mannlig sykepleier kan være med på å introdusere barn til yrker representert av et mangfold av ulike mennesker, både i forhold til kjønn og etnisitet. Man må sørge for å få i stand avtaler med representanter for ulike yrker og ivareta disse. Her vil foreldrene kunne fungere som en ressursgruppe med kompetanse og kontaktnett på mange ulike fagfelt. 6

Utdanningsvalg I ungdomsskolen har vi siden 2008 fått en ypperlig mulighet til å drive karriereveiledningsarbeid gjennom faget Utdanningsvalg. Det er ikke lenger kun rådgiverens oppgave å drive yrkes- og utdanningsveiledning nå skal det være hele skolens ansvar og alle ungdomsskoleelevene skal gjennom et eget fag som har som formål å blant annet: ( ) skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. (LK 06) Man søker altså med dette faget å få ungdom til å i større grad ta kvalifiserte og kompetente valg når det gjelder utdanning og yrke. Utdanningsvalg er delt inn i tre hovedområder som skal gi både teoretisk kunnskap om videregående utdanningsprogrammer og yrker, mulighet til å prøve ut minst to ulike utdanningsprogram, samt få elevene til å reflektere over egne interesser og forutsetninger (LK 06). Selv om det ikke står noe eksplisitt om kjønn i læreplanen bør dette selvfølgelig falle inn som en naturlig del av faget. Inga Andreassen skriver i sin artikkel Utdanningsvalg mulighetenes fag om muligheten Utdanningsvalg gir ungdom til å møte elever, studenter og arbeidstakere som har tatt utradisjonelle valg (Andreassen 2009 : 2). Dette kommer imidlertid ikke gratis Vi er avhengige av en felles innsats med god kompetanseheving hos lærerne som skal undervise i og gjennomføre faget, samt stor vilje og engasjement fra ledelsens side til å opprette og ivareta nær kontakt med det lokale næringslivet. Møter mellom ungdomsskoleelever og kvinnelige rollemodeller som har gjort utradisjonelle valg har vært gjennomført i Oslo kommune i mange år. Her har Skoleetaten inngått samarbeid med organisasjonen KIM (Kvinner i mannsyrker) som har reist rundt på ungdomsskoler (Møller og Vagle 2003). Jentene fra KIM har fortalt om egne valg og opplevelser knyttet til skole og arbeidsliv, og på denne måten fått opp en aktuell diskusjon rundt tradisjonelle kjønnsroller og fordommer når det gjelder yrkesvalg. Det har vært av avgjørende betydning at det er informantenes egne opplevelser som legges til grunn. Tilbakemeldingene fra elevene har vært positive og flere har reagert med lettelse over at det endelig er noen som har satt ord på det de har tenkt (ibid : 27). Når vi nå har fått faget Utdanningsvalg inn i skolen kan denne type tiltak få en enda større plass i skolen vi trenger ikke lenger ta tid fra de andre fagene. 7

Gjennom Utdanningsvalg har vi fått muligheten til å legge tyngde bak viktigheten av å gjøre gode, kvalifiserte yrkes- og utdanningsvalg som kan være med på å motvirke et kjønnsdelt arbeidsmarked. Inn i den videregående skolen Når man så er kommet dit hen at man har fått en gruppe elever som ønsker å gå en utradisjonell utdanningsvei gjelder det å få dem til å bli værende der. Ellen Møller og Inger Vagle er to damer som tidlig på 1980-tallet utdannet seg innenfor mannsdominerte yrker. Møller ble bilmekaniker, mens Vagle valgte å utdanne seg til elektriker. I ettertid har disse damene engasjert seg stort i arbeidet med å få kvinner inn i og akseptert i mannsyrker. Deres perspektiv er å se på kvinner i utradisjonelle yrker som en minoritetsgruppe på lik linje med etniske minoriteter. De fremhever at man som representant for en minoritet blir ekstremt synlig i miljøet noe som ofte kan oppleves som en belastning. Rosabeth Moss Kanter (1977) (i Møller og Vagle 2003) sier at en minoritet på under 10 % kan defineres som merket, og at man som kvinne i tillegg til å bli ekstra synlig også gjerne får tildelt roller som for eksempel mor, forfører, maskot eller jernkvinne (Møller og Vagle 2003 : 40). Mange jenter vil i en slik situasjon stille spørsmål ved om det er verdt det å tviholde på et utradisjonelt yrkesvalg og måtte overleve i et miljø hvor man ikke føler seg hjemme. Man så imidlertid i sammenheng med prosjektet Bevisste utdanningsvalg at man sto overfor en ekstra utfordring når det gjaldt å holde på de guttene som valgte typiske jenteretninger. Når man for eksempel gikk inn for å se på undervisningen og pensumet i helse- og sosialfag oppdaget man at det tidlig var et sterkt fokus på kvinnens kropp. Helt opplagt fører dette til en fremmedgjøring av guttene som opplever dette som et ikke-tema i sin hverdag. (Mathisen, Buland og Bungum 2010) I tillegg ser man at det er vanskelig å få gutter til å velge kvinneyrker som blir sett på som lavstatusyrker med lav lønn. I forhold til disse problemstillingene vil det måtte en større samfunnsendring til. Man vil måtte gå inn og justere pensum og undervisning, samt i enda større grad se viktigheten av å få lønningene innenfor disse sektorene opp på et konkurransedyktig nivå. Mange konkrete tiltak er blitt prøvd ut for å ivareta ungdommer som har gjort utradisjonelle utdanningsvalg, spesielt i forbindelse med BUV. Eksempler på slike tiltak er egne jente- / gutterom på de videregående skolene som har elever som har gjort utradisjonelle valg, slusing av elever til enkelte videregående skoler for å danne større grupper, nettverkssamlinger samt 8

skolering av lærere i utviklingen av støttende klassemiljøer. (Møller og Vagle 2003, Mathisen, Buland og Bungum 2010) Dessverre er dette ressurskrevende tiltak som er avhengig både av penger og satsningsvilje fra sentrale aktører, som for eksempel fylke, kommune, skoleledelse, rådgivere og lærere. Som nevnt ovenfor ser det ut til å være lite fokus på og liten interesse for å prioritere dette området i en allerede presset ressurssituasjon. På tide å brette opp ermene Problematikken rundt at unge fortsetter å velge yrke og utdanning i tråd med tradisjonelle kjønnsmønstre er flerfasettert. Den baserer seg ikke bare på de unges egne forestillinger om arbeidslivet, men også om foreldrenes holdninger til yrkesvalg barna gjør, rådgivernes forestillinger i henhold til hvilke råd som blir gitt og, ikke minst, samfunnets reaksjoner på utradisjonelle yrkesvalg. (Mathisen, Buland og Bungum 2010) I Kunnskapsdepartementets handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008 2010 heter det at: «Målet er ikkje å få like mange menn og kvinner i alle yrka, men å bryte med dei synlege og usynlege barrierane som hindrar jenter og gutar i å ta utradisjonelle val.» (Stortingsmelding nr. 8 2008 2009) Arbeidet som er blitt lagt ned i kampen for likestilling generelt i det norske samfunnet har båret frukter og det er nå på tide å ta opp kampen mot det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet. Dersom vi skal få til et samfunn som er mer åpent for at jenter kan velge tradisjonelle gutteyrker og at gutter kan velge tradisjonelle jenteyrker, må vi forsøke å bryte den onde sirkelen av inngrodde mønstre og forestillinger. Den beste arenaen for å starte dette arbeidet er i skolen, fordi det er her vi møter målgruppen i størst grad: nemlig morgendagens snekkere og sykepleiere. En skolerådgiving med fokus på reell valgfrihet og utvikling av et mer moderne, likestilt arbeidsmarked vil ha ringvirkninger på samfunnet, og gi oss et mer mangfoldig, rettferdig og ressurssterkt arbeidsliv. 9

Litteraturliste Amundson, Norman E., JoAnn Harris-Bowlsbey, & Spencer G. Niles. (2009) Essential Elements of Career Counseling: Processes and Techniques New Jersey: Pearson Education Andreassen, Inga H. (2009): Utdanningsvalg mulighetenes fag. http://tema.udir.no/radgiver/sider/utdanningsvalg-mulighetenesfag.aspx Andreassen, Inga H., Hovdenak, Sylvi S. og Swahn, Eva (2008): Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget Højdal, L. og Poulsen, L. (2007) Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser. Fredensborg: Studie og Erhverv Folkehelseinstituttets websider nedlastingsdato 12.05.2010 http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainleft_5669&mainleft_5669=5544:7 7490::0:5667:4:::0:0 Kunnskapsdepartementet (2008): Læreplanverket for Kunnskapsløftet: Læreplan i Utdanningsvalg. Mathisen, Ida H., Buland, Trond og Bungum, Brita (2010): Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? SINTEF Teknologi og samfunn, Innovasjon og virksomhetsutvikling, Trondheim. Møller, Ellen og Vagle, Inger (2003): En av gutta? Skole- og bedriftsutvikling for å gjøre guttedominerte håndverksfag attraktive for jenter. Oslo: Gyldendal Akademisk Odden, Sigrun (1996): Sammendrag av evalueringen av KITY-prosjektet, Kvinner I Tekniske Yrkesområder. Høgskolen i Hedmark Statistisk årbok 2009 i http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-164.html (25.03.10) Stortingsmelding nr. 8 (2008 2009): Om menn, mannsroller og likestilling. 10

Selvvalgt litteratur Markussen, Eifred (red.) (2009): Videregående opplæring for nesten alle. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (228 s.) Mathisen, Ida H., Buland, Trond og Bungum, Brita (2010): Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? SINTEF Teknologi og samfunn, Innovasjon og virksomhetsutvikling, Trondheim. (57 s.) Møller, Ellen og Vagle, Inger (2003): En av gutta? Skole- og bedriftsutvikling for å gjøre guttedominerte håndverksfag attraktive for jenter. Oslo: Gyldendal Akademisk (175 s.) 11