Lesing som grunnleggende ferdighet Motivasjon og lesestrategier Nasjonale prøver Volda, 26. november 2010 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
Lesing er en komplisert prosess, og mange faktorer påvirker leseforståelsen Grunnleggende leseferdigheter ordavkoding lesehastighet flyt Engasjement og motivasjon Positiv interesse for leseaktiviteter Ønske om å forstå, fordi det er viktig for en selv
For å fremme leseforståelsen Bevissthet omkring egen leseforståelse (metakognisjon) Kjennskap til og bruk av lesestrategier
Leseforståelse henger også sammen med sosial og kulturell bakgrunn tidligere leseerfaringer kunnskaper om teksters form og innhold evne til å tolke og trekke slutninger på bakgrunn av egne kunnskaper og erfaringer
Strategiske lesere har kunnskaper om hvilke strategier som finnes bevissthet om når og hvordan de skal brukes og hvilke begrensninger de har evne til å velge den fremgangsmåten som passer best i enhver situasjon
Noen sentrale lesestrategier Forberede lesingen - se gjennom teksten (overskrifter, innledninger til avsnitt, illustrasjoner) Foregripe innholdet i teksten for å aktivisere tidligere kunnskap eller erfaringer som er relatert til emnet
Overvåke leseprosessen - kontrollere egen forståelse av teksten Utdype og finne sammenhenger sammenheng mellom teksten og andre tekster, egne kunnskaper og erfaringer Oppklare stille spørsmål når noe er uklart. For eksempel situasjon, synsvinkel, tid, sted, tema ELLER bruke overskrifter, margtekster eller illustrasjoner til hjelp Trekke slutninger ulike typer slutninger avhengig av leserens tidligere kunnskaper
Lesestrategier for å lære Visualisere og organisere tankekart, diagram, indre bilder Tenke høyt alene eller sammen med andre Lese selektivt og skille ut viktig informasjon bruke ulike hurtiglesingsteknikker
Strategier for å fremme forståelsen Fokusere på språk begreper, formuleringer, fagspesifikke ord og uttrykk, metaforer Fokusere på tekststruktur - se på de formmessige og innholdsmessige elementene som teksten er satt sammen av
Vurdere kritisk reflektert bedømmelse av teksten (særlig viktig når det gjelder tekster fra Internett) Oppsummere lage en syntese av innholdet, ikke bare trekke ut informasjon fra teksten
Å modellere strategiene for elevene enn å beskrive strategiene og forklare hvordan de skal brukes.
Forberede lesingen ved å motivere elevene til å lese fagtekster forklar elevene hvorfor det er viktig og eller nyttig for dem å lese den aktuelle teksten (bruk kreativitet og egen faglige entusiasme!) knytt innholdet i teksten til noe elevene kan, vet eller har lest fra før skjerp elevenes nysgjerrighet på hva teksten handler om
Hva kan eller vet elevene fra før? Elevene skriver ned i stikkords form alt de vet eller kan om det emnet de skal i gang med (2-3 minutter). Elevene går sammen to og to eller i små grupper og utveksler stikkord, kunnskaper og erfaringer. Gruppa samler seg om det de vet, er usikre på og uenige om eller lurer på. Læreren oppsummerer alt under rubrikkene: Dette kan vi og Dette lurer vi på.
Overvåke lesingen (skriv i margen eller på klistrelapper) Hvis en opplysning, beskrivelse eller hendelse bekrefter det du trodde ( dette visste jeg ) sett en hake er motsatt av det du trodde ( jeg trodde noe annet ) sett et minustegn er helt nytt for deg ( det visste jeg ikke ) + sett et plusstegn gjør deg usikker ( jeg forstår ikke dette )? sett et spørsmålstegn
Stille spørsmål til teksten Finne frem til informasjon i teksten hvem, hva, hvor, når? Tolke og forstå teksten hvorfor, hvordan, på hvilken måte? Reflektere analytisk over innholdet i teksten visualiser, tenk deg at, foregrip, hvis.. Så Reflektere kritisk over tekstens form eller innhold) vurder, hva mener du, forsvar, begrunn
Ord- og begrepskunnskap Fagspesifikke ord f. eks osmose, fotosyntese, klorofyll, enzymer, atomer, karbohydrater, evolusjon. Ord som har en annen betydning enn i dagligspråket, f. eks stråling, lys, kraft, styrke, bølger Fremmedord som sjelden brukes i elevenes dagligspråk, f. eks symboler, konstant, karakteristisk, produsenter, ressurser (vil variere med elevenes alder) Metaforer
Lær 5 10-20 nye ord hver uke! (etter Catherine Elizabeth Snow 2008) Lærerne i utvalgte fag ser gjennom lærestoffet for kommende uke og blir enige om et antall ord som elevene skal lære seg betydningen av i løpet av uka Alle lærerne forklarer ordene og bruker dem aktivt i undervisningen (dag 1, 2 og 3) Elevene får etter hvert i oppgave å bruke ordene, først muntlig, så skriftlig (dag 4 og 5)
Tekststruktur i sammensatte fagtekster - legg merke til overskrifter innledninger ingresser margtekster tekstbokser definisjoner oppsummeringer/konklusjoner forskjellige skrifttyper, -størrelser og uthevinger forskjellige bakgrunnsfarger fotografier, figurer og andre illustrasjoner
Utfordringer med tekster som er sammensatt av mange ulike ressurser Å integrere ny informasjon fra flere tekstressurser samtidig er spesielt krevende for svake lesere. Studier har vist at elevene i hovedsak leser den løpende hovedteksten. La elevene gå kritisk gjennom fagtekstene og analysere de ulike tekstressursene og vurdere hvordan de henger sammen, hvilken rolle de har og om de gjør teksten mer oversiktlig.
Lesing på Internett Papirtekster er begrenset til den fysiske forekomsten den foreligger i, verken form eller innhold endrer seg underveis. På Internett kan leseren skape sin egen tekst ved å følge utvalgte lenker. Tekster endrer seg alt avhengig av hvilke lenker som følges, så lesingen kan være lite forutsigbar. En lenke fører videre til nye nettsteder, som igjen har nye lenker, og slik kan det også bli komplisert å holde tråden.
Kartleggingsprøver (Utdanningsdirektoratet/Lesesenteret) Fokus på de ca 15-20 % svakeste leserne, takeffekt fordi mange elever klarer alt (lesing og regning). 2. trinn og Vg1 Lesehastighet måles ved at alle oppgaver er tidsbegrenset. Ordavkoding måles også (f.eks ordkjeder) Er ment å brukes på individnivå, men enkelte kommuner publiserer også resultatene
Nasjonale prøver i lesing For alle elever på 5., 8. og 9. trinn Tekster i ulike sjangrer og fra mange fagområder 25 30% av oppgavene er åpne, resten er avkryssingsoppgaver En gjennomsnittselev vil klare mellom 50 og 60 prosent av alle oppgavene
Nasjonale prøver i lesing Resultatene skal gi tilbakemelding både på systemnivå og individnivå. Resultatene kan brukes til å måle den enkelte elevs eller den enkelte skoles nivå i relasjon til det totale gjennomsnittet elever, klasser/grupper, skoler, kommuner og fylker kan sammenlikne seg med gjennomsnittet. Resultatene kan si noe om elevers og gruppers relative styrker og svakheter. NP kan foreløpig IKKE si noe om norske elevers utvikling over tid
Nasjonale leseprøver henger sammen med lesing som GRLF i Kunnskapsløftet For å kunne tolke og bruke resultatene fra en prøve, er det nødvendig å vite hvordan det akutelle fagområdet er definert og operasjonalisert Nasjonale prøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - er i stor grad påvirket av rammeverket for lesing i PISA-undersøkelsen
PISA innhold 15-åringers (10. trinn) kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag PISA 2000: Lesing (Reading literacy) PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) PISA 2006: Naturfag (Science literacy) PISA 2009: Lesing (på papir og elektronisk) PISA 2012: Matematikk. Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle endring over tid PISA 2009 - resultater 7. desember 2010
Hva innebærer Literacy i PISA? Elevene skal ikke primært være i stand til å reprodusere pensum og faglig innhold, de skal i større grad kunne bruke det de har lært og overføre kunnskapen sin til nye situasjoner og fagområder
Reading Literacy i PISA Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt å reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den (OECDs ekspertgruppe i lesing 2009).
Nasjonale leseprøver tar utgangspunkt i et rammeverket som er beskriver hvordan lesing skal måles i prøven Rammeverket gir kriteriene for hva prøven skal måle sikrer validiteten
Validitet måler prøven det den er ment å måle? En leseprøve bør måle hele eller deler av nettopp lesekompetansen og ikke i for stor grad faktakunnskap eller skriveferdigheter. Prøven som helhet bør ikke passe bedre for gutter enn for jenter. Oppgavene bør ikke være utformet slik at noen elever kan svare riktig uten å ha lest teksten. Men forkunnskaper vil alltid spille en rolle
Tre aspekter ved leseforståelse (i PISA, Kunnskapsløftet og nasjonale prøver) Finne fram til og hente ut informasjon (ca 30% av oppgavene) Forstå og tolke (ca 50% av oppgavene) Reflektere og vurdere (ca 20% av oppgavene) Alle de tre aspektene kan spille en større eller mindre rolle i forbindelse med en hvilken som helst leseoppgave, men hver oppgave er definert i forhold til det mest fremtredende aspektet. Vurderingsveiledningen viser hvilket aspekt hver oppgave måler
Tekstuvalget Kompetansemålene i Kunnskapsløftet gjenspeiles i tekstutvalget Leseprøven inneholder fagtekster knyttet til ulike fag og i forskjellige sjangre og teksttyper (beskrivende, instruerende, argumenterende tekster og alltid én skjønnlitterær tekst. Sammenhengende tekster og sammensatte tekster med tabeller, kart og grafer Tekstene er autentiske, dvs ikke konstruert for prøven. Det er ikke mulig å ha med alle fag i en prøve, og norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE vil forekomme oftere enn kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og matematikk.
Leseprøven for 8. og 9.trinn i 2010 6 tekster, 1 tekst på sidemålet: Populærvitenskapelig artikkel (naturfag, kroppsøving, mat og helse) Nyhetsgrafikk (Naturfag, samfunnsfag) Novelle (Norsk) Avstandstabell (samfunnsfag, matematikk) Historisk fagtekst (samfunnsfag RLE) Leserinnlegg på sidemål (RLE, samfunnsfag)
Validiteten i nasjonale prøver kan svekkes ved Underrepresentasjon det vil si at oppgavene til sammen ikke representerer lesing i Kunnskapsløftet på en god måte (f.eks hvis prøven inneholder for mye skjønnlitteratur eller for få grafiske framstillinger). Irrelevans det vil si at mange av oppgavene tydelig faller utenfor det som er lesing (f. eks. at oppgavene krever regneferdighet eller kunnskaper i engelsk). Utfordring i framtida: Digitale leseprøver hva måler de?
Reliabilitet er resultatene framkommet på en pålitelig måte? Lesing er et bredt kompetansefelt, derfor kan ikke prøven inneholde for få tekster og oppgaver. For å undersøke om reliabiliteten er god nok, blir prøven pilotert på et utvalg elever for å finne ut hvor høyt resultater på enkeltoppgavene samvarierer (korrelerer) seg imellom (Cronbach s alpha bør være mellom 0,7 og 0,8). Oppgavene må støtte opp om hverandre slik at de i rimelig grad måler det samme. Legger man inn en matematikkoppgave i leseprøven, svekkes sannsynligvis reliabiliteten.
Sensorreliabilitet Vi må kunne stole på at elevbesvarelsene blir vurdert på samme måte uansett hvem som vurderer dem (forutsatt at de er kompetente og har fulgt vurderingsveiledningen). Reliabilitet sier da hvor stor overensstemmelse det er mellom to eller flere ulike sensorer som vurderer samme åpne oppgaver. Høy sensorreliabilitet er en utfordring, derfor er det forholdsvis få åpne oppgaver i de nasjonale prøvene (ca 30%).
Kriterier for utvikling av flervalgsoppgaver Unngå negasjoner, særlig doble negasjoner (Hva har han ikke sagt at han aldri kunne gjøre?) Unngå at ett alternativ skiller seg ut i forhold til de andre (smart, dum, naiv, sjømann) Finn plausible distraktorer, dvs. de bør ha forekommet i teksten på en eller annen måte. Pass på at forskjellen mellom dem er tydelig (vakker, pen, sympatisk, overlegen)
Flervalgsoppgaver Distraktorene bør være relativt like i form og lengde, og alle må være et svar på spørsmålet. Det riktige svaret må variere plass (A,B,C,D) på tilfeldig måte så elevene ikke tror det er et system og begynner å gjette * Elevenes gale valg kan fortelle noe om hva de har misforstått i teksten
To oppgaver fra novellen Sjakkspillet av Rolf Jacobsen Hvordan får Arne med seg jeg-personen helt opp til Grefsenkollen? A. Arne truer jeg-personen med bank hvis han ikke blir med. B. Arne lokker jeg-personen med seg på forskjellige måter. C. Arne lover å spandere brus på jeg-personen når de kommer fram. D. Arne sier at jeg-personen må hjelpe ham med å kjøpe sigaretter. Hvordan reagerer jeg-personen akkurat da han forstår hvorfor Arne ville ha ham med til Grefsenkollen? A. Han blir sint på Arne. B. Han blir glad. C. Han blir lei seg. D. Han synes synd på Arne.
Vurderingsveiledning Hva måler oppgaven (finne, tolke, reflektere) Autentiske eksempelsvar Tydeliggjøring av hva som skiller riktige fra gale svar Tydeliggjøring av hva som skiller ett poeng fra to poeng Ingen vage formuleringer som åpner for at alt blir riktig Ikke for detaljert og komplisert Grafisk oversiktlig
Oppgave 1: Hvilken forklaring gir teksten på at haier kan angripe surfere? Oppgavens hensikt: Å kunne tolke og trekke slutninger på bakgrunn av informasjon i teksten. 1 poeng: Svar som viser til at surfere ligner på haiens naturlige bytte, slik haien ser dem. De likner på sel og havskilpadde sett nedenfra (det som haien ser). Menskene likner på haiens natulige bytte. [Overse skrivefeil: «menskene» og «natulige».] Ser ut som mat. 0 poeng: Svar som viser at eleven IKKE har forstått at surfere, slik haien ser dem, ligner på haiens naturlige bytte, ELLER gale, irrelevante og vage svar. Fordi haiene spiser brettene. At de har dårlig syn. Når surferne beveger seg langt fra land, kan de bli angrepet av haier. Det er flere som blir angrepet nå enn i 1960. Er i samme farvann som haiene. Sannsynligvis er de sultne. [Eleven begrunner svaret sitt, men ikke med opplysninger fra teksten slik eleven blir bedt om.] Surferne rir på bølger, og dermed blir det massevis av luftbobler i vannet. Dette fanger haiene opp, og så finner de surferne. Boblene gjør haiene sinte. [Eleven begrunner svaret sitt, men ikke med opplysninger fra teksten slik eleven blir bedt om.] Det er en tegning av hva haiene ser. [For vagt. Sammenlikn med andre bombepunkt under 1 poeng.] Blanke svar
Statistisk analyse etter pilotering For å finne ut hvor vanskelig prøven er For å finne ut hvor godt prøven skiller mellom elevene, dvs om det er oppgaver med ulik vanskegrad på alle nivåer For å finne ut om oppgavene fungerer, dvs om de gjennomsnittlig flinkeste velger det svaralternativet vi mener er riktig For å se hvor høy reliabilitet det er innad i prøven (0,7 0,8) For å se hvordan kjønnsforskjellene slår ut
Forskjeller på tekstnivå 8.trinn 9.trinn Differanse Drøm 60 68 8 Ålen 47 55 8 Sjakkspillet 64 68 4 Avstandstabeller 46 52 6 Slaget ved Solferino 47 55 8 Fanget 50 58 9
Nivåer i lesing Resultatene presenteres i form av andel elever på tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn For hvert nivå er det beskrevet generelle trekk ved elevenes lesekompetanse på hver av de tre oppgavetypene Det finnes veiledningsmateriell til lærerne både når det gjelder gjennomføring og bruk av resultatene på www.udir.no
Mestringsnivå 1 Finne lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Tolke trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten Reflektere bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst
Mestringsnivå 2 Finne lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon Tolke trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt Reflektere bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst
Mestringsnivå 3 Finne lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon Tolke definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst Reflektere bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst
Mestringsnivå 4 Finne lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og vurdere hvilke av dem som er relevante Tolke forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet Reflektere gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon
Mestringsnivå 5 Finne lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon Tolke forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst Reflektere vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst
Poenggrenser 2010 Poenggrenser 5. trinn: M1: 0 14 M2: 15 23 M3: 24 33 Poenggrenser 8. og 9. trinn: M1: 0 11 M2: 12 18 M3: 19 26 M4: 27 32 M5: 33 43
Kjønnsforskjeller på tekstnivå, 8. trinn 8.trinn Jenter Gutter Differanse Drøm 64 56 9 Ålen 46 48-2 Sjakk 66 61 5 Avstandsta 48 45 3 Slaget ved 48 46 2 Fanget 53 46 7
Oppfølging av resultatene alle læreres ansvar Gå gjennom prøven med elevene, forklar hva som karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form, hensikt) og hva de ulike oppgavene måler. Lærere i ulike fag kan ta ansvar for de tekstene som representerer deres fag. Hvilke fag har tekster som elevene ser ut til å ha problemer med? Hvilke oppgaver har elevene problemer med?
Oppfølging av resultatene (forts) Studer resultatene for hver elev på oppgavenivå, særlig når det gjelder de oppgavene som elevene ikke har fått til. Når elever ikke får poeng på en oppgave, har de enten ikke svart - eller ikke fått godkjent svar. Hvis de ikke har svart, er det fordi de ikke forstått oppgaven? Har de ikke rukket å svare? Har de ikke forsøkt å svare?
Hva er grunnen til at eleven IKKE har fått godkjent svar? På flervalgsoppgaver kan elevene ha gjettet hva som er riktig ELLER de har valgt et av de gale alternativene. Valg av galt svaralternativ kan si noe om hva eleven har misforstått eller hva som er elevens problem når det gjelder leseforståelse Gå gjennom svaralternativene på flervalgsoppgaver og forklar hvorfor distraktorene er feil. Overflatisk og unøyaktig lesing er ofte årsaken til at elevene velger galt svaralternativ. Aktivitet: La elevene selv forsøke å lage flervalgsoppgaver.
Åpne oppgaver Har eleven svart for vagt eller ufullstendig? Har elevene latt være å forklare eller begrunne selv om oppgaven ber om det? Vis elevene hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar på de åpne oppgavene
Oppgavens hensikt: Å reflektere over tekstens innhold ved å relatere innhold og/eller tema til valget av overskrift. 2 poeng: Svar som viser til at det som skjer mellom Arne og jeg-personen, er et slags spill som kan minne om et sjakkspill. Fordi jeg-personen fikk et sjakkbrett til jul, og Arne spiller et «spill» med han. [Den siste delen av svaret kvalifiserer til 2 poeng.] Fordi Arne bruker mange trekk til å få med jeg-personen. Fordi det er liksom et spill da. [Minimumssvar. Vagt, men tilstrekkelig.] De er som to sjakkbrikker, går den, går den andre etter. Fordi han prøver å få røyk, og da må han være en sjakkspiller for å vinne røyken. Fordi boken er som et sjakkspill, uforutsigbart. 1 poeng: Svar som viser til at jeg-personen fikk et sjakkspill til jul. Fordi jeg-personen fikk et sjakkspill til jul som han ikke får bruke med venner. Arne fikk sjakkspill til jul. Pga sjakkspillet skjedde alt dette. Grunnen til at det skjer er at jeg-personen ikke får sitte å spille sjakk med vennene sine. [Eleven viser til det konkrete sjakkspillet. Overse skrivefeil.] 0 poeng: Novellen heter «Sjakkspillet». Hva kan være grunnen til at forfatteren har valgt denne tittelen? Begrunn svaret ditt. Svar som viser at eleven ikke har forstått, ELLER gale, irrelevante og vage svar. Fordi han fant ikke på noe annet. [Ikke godkjent. Galt svar.] Jeg synes det er en fin overskrift. [Ikke godkjent. Begrunnelse mangler.] Overskriften betyr ikke så mye.
Nivå 1 Oppfølging av resultatene noen eksempler På nivå 1 bør teksten være kort og enkel, form og innhold bør være kjent for eleven, og temaet bør interessere eleven. Eleven kan øve på: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel en tydelig uttrykt egenskap ved hovedpersonen i en fortelling, en tydelig uttrykt mening eller et lett synlig tall. Å oppfatte handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det viktigste argumentet i teksten. Å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv komme med synspunkter.
Nivå 3 På nivå 3 kan tekstens innhold være ukjent for eleven, språket kan ha en viss kompleksitet, og teksten kan inneholde relativt mye informasjon. Eleven kan øve på: Å trekke ut ett eller flere informasjonselementer når det er mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten, for eksempel å avlese ulike tallverdier i et diagram, å slå opp i en ordliste eller å velge ut argumenter som befinner seg flere steder i for eksempel et kåseri eller en kronikk. Å forstå hva som er hovedtemaet når dette ikke er tydelig uttrykt, eller å forstå sammenhengen mellom ulike deler av teksten, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. Å vurdere form eller innhold og begrunne hvorfor ulike elementer i teksten framstår slik de gjør, eller er uttrykt slik de er, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling.
Nivå 5 På nivå 5 kan teksten være lang og/eller kompleks, og formatet kan være ukjent for eleven. Teksten kan ha tema og innhold som er fremmed for eleven og inneholde avanserte språklige virkemidler. Eleven kan øve på: Å sammenholde informasjon i flere tekster med forskjellig format og finne fram til det som er relevant for oppgaven, for eksempel en instruksjon eller oppskrift der en er avhengig av å kombinere opplysninger fra illustrasjoner, lister og løpende tekst. Å vise forståelse for indirekte og tvetydige framstillingsmåter, for eksempel bruk av ironi, sarkasmer eller negasjoner. Å forklare hendelser som står i motsetning til det forventede, for eksempel i tekster fra fjerne tider, steder eller miljøer. Å gjenkjenne støttende argumenter og motargumenter i argumenterende tekster. Å stille seg kritisk til innhold, framstillingsmåte eller layout i ulike tekster, for eksempel bruke kunnskap om teksters form, innhold, kilde eller opprinnelse til å avgjøre tekstens troverdighet. Å komme med begrunnede hypoteser om bakgrunnen for hendelser, påstander, personers atferd eller uventede forhold.
Leseprøver kan gi verdifull informasjon til lærerne, men de bør være gode og gjennomtenkte, og det bør være tydelig hva som måles og på hvilken måte. Å trene elevene i å prestere bra på en prøve kan være en dårlig ide hvis dette fører til at andre viktige fagområder blir satt til side. Å trene elevene i å gjøre det bra på nasjonale prøver i lesing betyr å trene dem i å finne fram til informasjon i tekster, tolke og forstå det de leser, og reflektere over det de har lest i forskjellige tekster i alle fag.