Kurs for Minoritetsspråklig Ressursnettverk (MiR) Prosjektleder: Whyn Lam 1
Hva er FUG? 2 Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et nasjonalt utvalg for og med barn i grunnskolen. FUG er et rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker som angår samarbeidet mellom hjem og skole. FUG driver utadrettet virksomhet overfor foreldre med barn i grunnskolen og ivaretar foreldrenes interesser i skolesammenheng. FUG ble opprettet i 1976 og er lovhjemlet i opplæringsloven 11-9. FUG oppnevnes av Kongen i statsråd for perioder på fire år og består av leder, nestleder, 5 medlemmer og to varamedlemmer. Medlemmene kommer fra ulike deler av landet og har barn i grunnskolen. Medlemmene skal ha arbeidet aktivt som foreldrerepresentanter på skole- eller kommunenivå. FUGs sekretariat består av fire heltidsansatte og holder til i kontorer i Møllergata 9 i Oslo sentrum.
Lovverk Det finnes en del lovverk som oppmuntrer og pålegger skolene til hjemskole samarbeid. I opplæringsloven står det at FUG ( 20) skal arbeide for et godt samarbeid mellom skole og hjem, og skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng. I barneloven 30 står det at foreldrene har hovedansvar for barns oppdragelse og derfor har medansvar i skolen. I Lærerplan for den 10-årige Grunnskolen (L97) står det blant annet at God kommunikasjon og kontakt mellom lærarane og foreldra til elevar frå språklege og kulturelle minoritetar er særleg viktig for samarbeidet heim-skole og for opplæringa av den enkelte eleven. Ein føresetnad for eit godt samarbeid er god kommunikasjon. Då er det første kravet at heimen får god informasjon. Foreldra/dei føresette må vite korleis opplæringa er lagd opp, kva elevane skal møte på dei ulike stega, og kva for arbeidsmåtar som skal brukast. Skulen må be om råd og informasjon om situasjonen til elevane, også utanfor skulen når det har noko å seie for opplæringa. 3
Stortingsmelding nr. 14. Om foreldremedverknad i skolen, kap 7.3: minoritetsforeldr. forhold til skolen. 4. ein må styrkje kontakten mellom skolen og foreldra, og at det bør arbeidast vidare med å utvikle kontaktformer med foreldra, slik at dei kan bli aktive støttespelarar for skolegangen til barna. Departementet vil ta initiativ til å arbeide ut informasjon om viktige sider ved det norske skolesystemet for nokre store grupper språklege minoritetar. Det vil bli lagt vekt på å forklare kvifor skolen gjer det han gjer, og kvifor foreldra skal verte involvert. Det må skrivast i eit språk og i ei form som kan vere mest mogeleg lett å kjenne att ut frå den bakgrunnen foreldra har. Det er ønskjeleg også å prøve ut andre informasjonsmåtar enn skriftleg informasjon. I første omgang er målgruppa foreldre med barn som tek til på skolen. Overfor alle foreldre, og kanskje spesielt foreldre frå språklege minoritetar, er det viktig å vise kva som skjer i skolen og i klasserommet. Kommunane blir oppmoda om å setje i gang med ulike utviklingsprosjekt for å få til eit betre samarbeid mellom skolen og foreldre frå språklege minoritetar. Departementet vil leggje vekt på å få til prosjekt i kommunar som er i ulike situasjonar, frå å ha ein svært stor del frå språklege minoritetar til å ha berre nokre få språklege minoritetar i skolemiljøet.
5 LÆRINGSPLAKATEN 1. Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre 2. Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 3. Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 4. Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 8. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 10.Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen 11.Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfull måte
Prosjektmål Foreldre med minoritetsbakgrunn skal få økt trygghet og styrke i sin rolle som foreldre, veiledere og ressurser for sine barn slik at barna kan fungere godt i et flerkulturelt samfunn. 6
Prosjektets oppbygging Gamle prosjektkommuner: Rælingen, Oslo, Drammen, Bærum, Fredrikstad skal føre videre sine erfaringer Tre nye prosjektkommuner: Bodø, Bergen og Skedsmo Dypdykk i Fredrikstad kommune Barnehage Skole Introduksjo nsprog. Videregåen de skole Arbeidsliv 1. Videreutvikling og forankring av nåværende prosjekt Fredrikstad kommune 2. Erfaringsspredning Bodø kommune Bergen kommune Skedsmo kommune skole skole skole skole skole skole 3. Koordinering og videreutvikling av Minoritetsspråklig ressursnettverk (MiR) 7
Metode Top-down strategi: politikere, kommuner, statlige inst., beslutningstakere Påvirkning av skolenes fokus på samarbeidet mellom hjem og skole Kunnskap og informasjon til skolene (FUG, Nafo, forskere) Bottom-up strategi: innvandererorg. miljøer og ressurspersjoner (MiR) 8
Grunner til at foreldre ikke kommer til skolen: 9 Noen har mange barn, men ingen barnevakt slik at de ikke kan gå på møter. Noen jobber om kvelden, i skift eller turnusordninger, og kan ikke ta seg fri for å gå på møter. Noen prioriteter andre ting, som overtidsarbeid, barnestell, matlaging osv. da de ikke ser nytten av møter. Noen er stresset som resultat av en ny og ukjent livssituasjon og har bekymringer for slektninger i hjemlandet og prioriterer derfor ikke foreldremøter. Noen har et manglende sosialt nettverk som kan gi trygghet og motivasjon til å gå på møter. Noen føler at de ikke kan gjøre noe for barna på dette området uansett fordi de ikke kan norsk. Noen har manglende utdanning som gjør at de føler seg maktesløse i møtet med lærere som de føler vet best. Noen er redd de vil misforstå det som blir sagt og at de ikke klarer å uttrykke det de ønsker på norsk. Noen vet ikke hvorfor de burde komme på møter da de tror at skolen ikke er deres ansvar.
Minoritetsspråklig ressursgruppe - MiR Ideologi: Minoritetsspråklige foreldre er en ressurs i seg selv og vi bør i størst mulig grad benytte oss av disse for å støtte gode rollemodeller i innvandrermiljøene. Hjem-skolesamarbeid er noe alle foreldre er kvalifisert til og ikke kun de som kan best norsk eller har mest utdanning. Mål: Å etablere et ressursnettverk av minoritetsspråklige foreldre som kan holde foredrag på skolene i en startfase før skolene har etablert egne ressurspersoner i kommunene. Det er viktig å benyttes personer med egen erfaring som kan formidle på sitt eget språk fremfor eksperter. Disse vil være en basis i et nettverk som bygges ut etter hvert 10
Mir- fors. Hvordan det gjennomføres: Kartlegge om det finnes ressurspersoner på skolene Etablere et forum der foreldre det minoritetsbakgrunn kan utveksle erfaringer De etablerte personene kan utvikle et videre nettverk til andre kommuner og skoler Funksjon? Informere (om skolen, hjem-skole-samarbeid), Letteregjøre kommunikasjon (som tolk (språklig og kulturelt) eller forklare aspekter som er ulike). MiR kan også bistå med å formidle foreldrenes meninger. Motivere skolene og foreldrene til å danne egne grupper på skolene 11
Minimumskrav er 8 timers kurs som inkluderer Grunnleggende kunnskap om foreldreorganisering i Norge, forankring i opplæringsloven Grunnleggende kunnskap om Stortingmelding 14 om foreldremedvirkning Grunnleggende kunnskap om FUG og FUGs prosjekt Kunnskap om forskning som viser hvorfor det er viktig at hjem og skole samarbeider Grunnleggende kunnskap om FUGs materiell på dette området Grunnleggende kunnskap om barnas rettigheter og foreldres rettigheter i skolen og hvor du henvender deg for å få hjelp til dette Grunnleggende kunnskap om hva som er bra for barnas læring, spesielt med fokus på barn som ikke har norsk som morsmål Grunnleggende kunnskap om hvordan man veileder foreldre og holde innlegg på møter (presentasjonsteknikk) 12
Samarbeid mellom hjem og skole? 13 Barn tilbringer bare 15% av sin tid på skolen når et barn er 7 år er foreldrene 6 (0,29/0,05) ganger så viktige som lærerne for skoleresultater. 11 år: 0,27/0,21, 16 år 0,14/0,51 (Sacker et al, 2002) Barn som er flinke til å snakke og lese når de er 5 år har foreldre som snakker mer enn 1500 enn de barna som ikke gjør det så bra det er bra at læring styrker hverandre at det er like regler hjemme og i barnehagen det er bra at foreldre kjenner hverandre og de andre barna i avdelingen
Situasjonen for min.spr barn i Norge Foreldre er eksperter på sine barn og må sørge for at barnehagen er tilrettelagt barnet Barn med innvandrerbakgrunn gjør det dårligere enn etnisk norske barn på lesetester og flere (40%)slutter uten fullført videregående skole Mange barn har et overflate/hverdagsspråk og ikke et dybde språk(begreper) Flere barn blir mobbet på skolen Hvis barnet ikke snakker morsmål glir det vekk fra foreldrene siden de ikke kan snakke sammen. 14
Hva har barna rett til? Alle barna har rett til tilpasset opplærling (Opplæringsloven 1-2) Hvis barna ikke kan norsk godt nok har de rett til tospråklig fagopplæring, morsmålsundervisning eller særskilt norskopplæring (Opplæringsloven 2-8) Hvis barna ikke har utbytte av vanlig opplæring, har de rett til spesialundervisning (Opplæringsloven kap. 5) Barna har rett til kvalifiserte lærere (Opl. 10-1) FN konvensjonen (Norge har ratifisert disse) sier: - Skolen og andre statlige institusjoner skal tilrettelegges til barnet beste, og dette er statens ansvar - Barnet har rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold - Barn fra en minoritet har rett til å leve I pakt med sin kultur, religion og språk 15
Hva er viktig for foreldre? At barnet blir sett og forstått, som seg selv At de har det bra fysisk, arbeidsmiljø, mat, bleie, rene At barnet blir stimulert motorisk, språklig, nysgjerrighet At det lærer gode universelle verdier og holdninger til andre - god oppførsel At barnet har det bra og har venner 16
Viktig å vite for foreldre Husk at barn trenger ca. 6000-10 000 ord på opplæringsspråket for å bruke det til læring - bruk barnehagen Den norske barnehagen satser ofte på hva barnet liker - selvstendig mening Snakk ditt morsmål med barnet for å utvikle ordforrådet Fortell og les historier på ditt morsmål og lær barna nye ord Barn som er 3 år og ikke kan uttrykke seg er mer aggressive enn barn som kan uttrykke seg 17
Hvordan hjelpe barnet? Lag faste og trygge rammer for barnet med forutsigbare rutiner (lekser, måltider sammen, leggetider osv) Barn etterligner det du gjør, ikke det du sier, derfor er det viktig å være konsekvent Ikke si negative ting om skolepersonalet hjemme foran barnet. Ta det opp direkte med personalet Bruk aldri barna som tolk. Det er ofte ikke lett for dem å si mange ting. Ikke la barna se for mye på tv, det er ikke så bra å være passive. La dem leke ute. 18