Biprodukter kan bli hovedprodukter i framtiden

Like dokumenter
Kartlegging av restråstoff fra jordbruket

Bioøkonomi i Norge Nofimas arbeid innen bioøkonomi

Sjømatmuligheter på Svalbard «Slå på lyset næringsseminar»

Foto: Lars-Åke Andersen Nofima. Restråstoff

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Bærekraftige fôrressurser

Fortellingen om Nortura og det grønne skiftet. Karin Røhne, Regionsjef Medlem Øst

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Matproduksjon og verdiskapning

Matproduksjon og mattrygghet

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

En kort presentasjon av Nofima

SINTEF Fiskeri og havbruk

Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken?

Hvorfor (også) Nofima?

Et nytt haveventyr i Norge

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Matsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Nofimas infrastruktur akvakultur. k Omstrukturering i NOFIMA Marin. Utfordringar og løsninger for marin forskning i Bergensområdet

Økt økologisk tilbud. Støtteordninger for storkjøkken, barnehage/sfo og lokalmatprodusenter

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Matpilotanleggene Campus Ås

Pilot plant Facilities for food processing at Campus Ås

Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

Våre virkemidler innen Bioøkonomisatsingen

- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede

Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

ET HAV AV MULIGHETER

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Kjente ressurser uante muligheter

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Hvordan skal forskning og utvikling på Nofima bidra til å styrke norsk næringsmiddelindustri og primærproduksjon i framtida?

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Havbruksnæringa og ringverknader

Kjente ressurser uante muligheter

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Stø kurs eller full brems?

Matsvinn og (mat)emballasje. Hvordan er sammenhengen mellom emballasje og matsvinn? FOODSCAPE Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Dr. Francesco Branca, WHO Director of Nutrition for

Naturgitte ressurser. havbruk-fiskeri landbruk-mat skog-klima

Norske råvarekilder. for Omega-3 oljer. utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Store programmer som virkemiddel

Plastemballasje vurdert i et verdikjedeperspektiv. Temadag: Morgendagens plastløsninger for mat Nofima, 7. februar 2018

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

Varehandelen som en driver i norsk økonomi

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Modul 1 Råstoff, ressurs og forvaltning

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Integrering av infrastruktur for kontinuerlig hydrolyse ved Biotep Sluttrapport

Marine næringer i Nord-Norge

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen

ANALYSER FRA HAV TIL BORD. 20. November 2018 Jennifer Mildenberger og Trygg Barnung Møreforsking Ålesund AS

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene Anders Sæther

Østfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Randsoneinstituttenes rolle og betydning i byggingen av et nytt universitet Gir samlokalisering en unik mulighet?

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Transkript:

Biprodukter kan bli hovedprodukter i framtiden - alt av restråstoff skal utnyttes! Miljøledelse som innovasjonsdriver 22 november 2016 Diana Lindberg Forsker, Nofima AS

Nofima Omsetning: 545 mnok (2015) Resultat: 22 mnok (2015) 344 ansatte - 328 årsverk* 58% 42% Tromsø - Hovedkontor: Divisjon FIM, Divisjon Akva Laboratorier Forsøkshaller Kaldfjord BioTep Kraknes Marine arter Kårvika - Havbruksstasjonen 271 Forskere og teknisk-vitenskapelig ansatte 149 Ansatte med doktorgrad *Tallene er omtrentlige 155 publikasjoner i 2015 6 Dr. grader >350 rapporter >550 prosjekter i 2015 Sunndalsøra: Divisjon Akva Forsøkshaller SFI Ctrl-Aqua Resirkuleringsanlegg Bergen - Kjerreidviken: Divisjon Akva Fôr og ernæring Fôrteknologisenter BioLab Stavanger Måltidets Hus: Divisjon FIM Kontorer Laboratorier Forsøkshaller og prosessering Ås: Divisjon Mat, Divisjon Akva Kontorer Laboratorier Forsøkshaller matproduksjon Patogen Pilot Plant

Vi forsker på Akvakultur Fiskeri, industri og marked Mat Avl og genetikk Ernæring og fôrteknologi Fiskehelse Produksjonsbiologi Forbruker og marked Næring og bedrift Sjømatindustri Prosessteknologi Marin bioteknologi Mat og helse Råvare og prosess Sensorikk, forbruker og innovasjon Trygg og holdbar mat

Dagens fokusområde 9.1 milliarder mennesker år 2050 60 % mer mat må produseres Klimautfordringer Begrenset med areal å dyrke på www.nasa.gov

Hvor mye «avfall» dannes? FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har beregnet at 1/3 av all mat som produseres i verden for humant konsum, cirka 1.3 milliarder tonn, går tapt hvert år Dette motsvarer 680 milliarder USD i industrielle land og 310 milliarder USD i utviklingsland I Norge dannes det årlig (eksempler) Ca 900 000 tonn restråstoff årlig fra marin sektor 1 Minst 420 000 tonn årlig fra bearbeidingsleddet basert på jordbruk av cerealer, oljeplanter, kjøtt, frukt & bær, samt grønnsaker og potet 2 217 000 tonn matsvinn fra konsumentledd 3 1. Olafsen, T. et al. Analyse av marint restråstoff, 2013. SINTEF Fiskeri og havbruk, rapport A26097 2. Pågående arbeid, Nofima 3. Stensgård, E. A. & Hanssen, O. J. Matsvinn i Norge 2010 2015. Østfoldforskning, rapport OR.17.16 5

Nofima Avfallshierarkiet

Nofimas arbeid med å minske matsvinnet Maksimere andel av råvare som går til mat Redusere soppangrep på korn Alternative måter til utnyttelse Svinekjøtt Maksimere utbytte Emballering / mikrobiologi Kvalitet og matsikkerhet Spektroskopi Kvalitetskontroll Optimal utnyttelse av råvarer Innovasjonsarbeid Gjennomsnittlig fettinnhold på pikselnivå Hud side Kjøtt side

Verdikjede produksjon til konsum Primær produksjon Grossist Butikk Konsum Bearbeiding Tap i primærproduksjon grunnet sykdom/annet, materiale sortert bort grunnet skade eller utseende, ikke spiselige deler, industrielle restprodukter ikke solgt, ikke spist 8

Nærmere titt på produksjonsledd Dyr/planter Prosessing Hovedprodukt Ren sone Restprodukter Deponi, destruksjon Avfall Biprodukt Hvis dyr: Kategori 2-3 Kategori 1 Pet food, fôr, fermentering, biodrivstoff, kompostering 9

Nærmere titt på produksjonsledd Dyr/planter Prosessing Hovedprodukt Ren sone Med eller uten videre prosessing Pluss-produkter $$$ & bærekraft! Restprodukter Deponi, destruksjon Avfall Biprodukt Hvis dyr: Kategori 2-3 Kategori 1 Pet food, fôr, fermentering, biodrivstoff, kompostering 10

Må være bærekraftig - for alle! 11

Nofima arbeid innen hele verdikjeden Arbeid grunnet på tverrfaglighet og en god miks av grunnforskning og industriprosjekter Forbruker- og markedskunnskap Innovasjonsarbeid Smakspanel Mikrobiologi Råvarespesifikk analyseog prosesskjennskap Prosessoptimering gjennom ikke-forstyrrende målinger Mat og fôrkjemisk kunnskap Chemometrics/statistikk 12

Gjenbruk mat til mat Hva gir det egentlig mest mening å spise??? https://www.nrk.no/mr/desse-larvane-skal-bli-til-mat 13

Eksempler av bruk av mat til mat ikke prosessert Innovasjonsprosesser med bær produsenter Utvikle nye konsepter for merverdi Føre sammen disse med andre næringer Bruk av rester fra fryseindustrien inn i farseprodukter Grønt-i-kjøtt kjøttboller med 40% grønnsak restråstoff Bruk mer av det som ikke er kjøtt fra slaktedyr F.eks. hjerte og lever i matprodukter Jæder.no

Eksempler av bruk av mat og restråstoff etter prosesseringstrinn Utvikling av nye hydrolyseprodukter fra kjøtt og fisk restråstoff For økt proteininnhold i matprodukter f.eks. til eldre og i sportsnutrisjon Bioaktive peptider som kan brukes til kosttilskudd, for eksempel ACE hemmer funnet etter hydrolyse av rekeskall Bærekraftig agn basert på ulike marine restråstoff Pressrester fra planter, og møllefraksjoner fra cerealer Fra frukt og bær konserverende stoffer Oljevekster oljeutvinning fra eksempelvis oljedodre Beta-glukaner fra møllefraksjoner

Eksempler av bruk av restråstoff etter prosesseringstrinn Eggeskall hinne for sårheling Norske egg fri fra salmonella, og mye materiale 7-8 eggeskall hinner for en 10 10 cm film Nortura fasilitet prosesserer 100,000 egg per time 12 500 plaster per time Restfraksjon blir fôr 16

Utfordringer Logistikk - «lite» mat og restråstoff, spredt over landet Flere gode eksempler trengs Infrastruktur - teknologi for benyttelse av fremst plantrestråstoff mangler, men mye gjenstår også innen bearbeiding av restråstoff fra kjøtt og marin sektor Smak Gjennomføring av bioraffinaderi-konsept Prosesskontroll Konsumenter og marked Liten interesse for investeringer, sammenlignet olje og eiendom Vanskelig å få bedrifter å se verdien i «avfallet», at det heller representerer pluss-produkter! Det finnes mye å lære fra marin sektor!

Take home message Bruk mat til mat Sikte på høyest mulig verdiøkning for alt det andre Tenk hele verdikjeder

Takk for oppmerksomheten www.nofima.no twitter.com/nofima facebook.com/nofima youtube.com/nofima diana.lindberg@nofima.no