tema Innovasjon i skogbransjen 6 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 7

tema Innovasjon i skogbransjen tema Innovasjon i skogbransjen 6 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 7

tema innovasjon i skogbransjen Kontrollrommet er organisert rundt en stor videovegg med fire projektorer og operatørene sitter foran inntil sju skjermer som viser status for prosessene Borregaard har ansvaret for. Borregaards spesialiseringsstrategi, i tillegg til satsing på topp moderne teknologi, har styrket vår konkurransekraft på verdensmarkedet. I et marked der konkurransen blir stadig hardere, har vi fokusert beinhardt på innovasjon, sier Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef ved Borregaard i Sarpsborg. For å unngå varmen og støyen som følger med den maskinkraften som er nødvendig for å holde hele i gang ved anlegget på Borregaard, er selve datasenteret/serverrommet lokalisert et stykke unna der de ansatte jobber. tekst jan-sverre syvertsen foto borregaard Det forteller Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef ved Borregaard i Sarpsborg der 700 ansatte holder 20 fabrikker på et 3 kilometer langt område i drift året rundt. Fortsatt er bedriften kommunens største private arbeidsgiver, noe den har vært siden etableringen i 1889, og totalt arbeider 1100 ansatte på 17 salgskontorer og fabrikker over hele verden. I et marked der konkurransen blir stadig hardere, har vi fokusert beinhardt på innovasjon. Vi har vårt eget forskningssenter i Sarpsborg med 70 ansatte, hvorav 25 av disse har en doktorgrad. Viktig heten av satsingen på innovasjon blir svært synlig når over 15 prosent av omsetningen består av produkter som ikke fantes for fem år siden. Men satsing på innovasjon er ikke nok. Skal vi fortsette å være en ledende aktør, er vi også nødt til å se på hvordan vi er organisert, ta i bruk den siste informasjonsteknologien og bygge fabrikker for fremtiden. Resultatet av det arbeidet ser du tydelig i Driftssenteret, selve «hjernen» i Borregaard, som handelsog næringsminister Trond Giske åpnet for to år siden. Best i verden Fabrikkene på området vårt i Sarpsborg, er avhengige av hverandre. De representerer hvert sitt trinn i produksjonen som ender i ett eller flere av produktene vi fremstiller. Dermed får endringer eller driftsproblemer i en fabrikk raskt konsekvenser for produksjonen i en annen. Starten på prosessen som førte frem til det nye kontrollrommet, går helt tilbake til 2002. Da startet Borregaard installasjon av et felles kontrollsystem som gjorde det mulig å styre flere fabrikker i den samme løsningen. Fortsatt ble driften overvåket fra kontrollrom som var spredt utover fabrikkområdet og operatørene ringte hverandre når det skjedde noe som andre måtte forholde seg til. Driftssenteret endret på dette. Driftssenteret er ett av de mest avanserte av sitt slag i verden. Det er skreddersydd for produksjonen i Sarpsborg og ved å slå sammen 15 ulike driftssentraler, som til sammen styrer 16 fabrikker, har vi i realiteten organisert alle enhetene ned til ett stort bioraffineri. I dag jobber seks lag på skift og vi har døgnkontinuerlig drift hele året. Selve rommet er organisert rundt en stor videovegg med fire projektorer og operatørene sitter foran inntil sju skjermer som viser status for prosessene de har ansvaret for, forteller Horvei Bredal. For å unngå varmen og støyen som følger med den maskinkraften som er nødvendig for å holde hele dette i gang, er selve datasenteret lokalisert et stykke unna. Borregaard har innredet et auditorium for møter knyttet til sentralen og andre kan stå en etasje over gulvet Ved Borregaard i Sarpsborg er 20 fabrikker i drift året rundt med til sammen 700 ansatte. 8 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 9

tema innovasjon i skogbransjen tross store utfordringer Borregaard har innredet et auditorium for møter knyttet til kontrollrommet/sentralen. Her kan man stå en etasje over gulvet og betrakte videoveggen, og raskt få et overblikk over status for anlegget. F ørst og fremst styrker teknologien vår konkurransekraft. Vi må være bedre enn konkurrentene våre. og betrakte videoveggen og raskt få et overblikk over status for anlegget. Først og fremst styrker teknologien vår konkurransekraft. Vi må være bedre enn konkurrentene våre, sier Horvei Bredal. 10 et magasin fra sb skog Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef i Borregaard Sarpsborg Sikrer kommunikasjon og samhandling Samlingen av kontrollrommene er en del av et større endringsprosjekt der målet er økt konkurransekraft, økt fokus på helse, miljø og sikkerhet og et ønske om å utvikle spennende arbeidsplasser for å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi sloss om kompetansen med andre deler av industrien, og det er klart at disse arbeidsforholdene virker tiltrekkende på fagfolk som er opptatt av teknologi og gode løsninger på fagfeltet sitt. Også på en rekke andre områder gir denne satsingen, som Borregaard har investert nærmere 80 millioner kroner i, resultater. Slik et bioraffineri fungerer, er samhandling og kunnskapsdeling helt avgjørende. For det er jo ikke sånn at vi lager det samme hele tiden, år ut og år inn. Vi gjør stadige endringer, vi prøver ut nye prosesser og produkter og alt dette krever en kontinuerlig tilpasning av produksjonen. Da er det helt avgjørende at informasjon flyter raskt, at operatørene kjenner hverandres fabrikker og at endringer planlegges i forhold til helheten, ikke bare for enkeltledd i kjeden. Et annet viktig mål har vært økt produktivitet og prosess-stabilitet. Vi bruker teknologien til å optimalisere produksjonsprosessene, øke volumet og bedre kvaliteten på det vi produserer. Vi blir rett og slett mer effektive og produserer bedre produkter. Da blir vi også mer konkurransedyktige og har ressurser til å fortsette satsingen på forskning og utvikling og jakten på nye produkter, avslutter kommunikasjonssjef Tone Horvei Bredal i Borregaard. Dette produserer Borregaard spesialcellulose som lages av fibrene i tømmerstokken og brukes i blant annet lim, lakk og byggevarer. bioetanol som lages av sukkerforbindelsene i tømmeret og brukes som blant annet drivstoff og i legemidler. Ligning som er bindemiddelet i tømmerstokken og benyttes som tilsetningsstoff i for eksempel fôr og betong og til produksjon av vanillin, som igjen benyttes som et aromastoff. Fakta Det siste året har vært tøft for eksportrettet norsk treforedlings- og skogsindustri, og det er ikke til å legge skjul på at utfordringene er store. Men vi produserer miljøvennlige og resirkulerbare produkter til markeder som søker alternativer til oljebaserte produkter. Vår løsning gir grunn til optimisme! Det mener Stein Altern, administrerende direktør i Södra Skog og en av de i norsk treforedlingsindustri som føler konkurransen og prispresset på kroppen. Det siste året har vi opplevd tre store end r inger i norsk treforedlingsindustri. Mange store aktører taper penger og dette svekker eiernes interesse for å investere mer i eksisterende norske anlegg. Dette får effekt for alle ledd i verdikjeden i skogsindustrien, og prisene på alt fra arbeidet i skogen, transportene til bearbeiding og sluttprodukter, presses fra alle kanter. Likevel er Stein Altern optimist på vegne av egen bedrift, bransje og Norge som leverandør av det han mener kommer til å bli enda viktigere produkter i fremtiden. Det er ikke vanskelig å beskrive utfordringene. Vi må gjøre de grepene som tar oss fremover og forbi de hindringene vi ser. For det er ikke alle problemer som lett lar seg rydde av veien, noen av dem må vi bare forholde oss til, andre kan vi tenke kreativt rundt og kanskje snu til vår fordel. Krone, lønn og logistikk Stein Altern fokuserer særlig på tre områder når han beskriver bransjens utfordringer. For det første merker vi veldig godt den sterke kronekursen. Det går bra i Norge, med en sterk økonomi og gode utsikter fremover, men eksportindustrien betaler prisen når man selger varer i euro og dollar, mens vi tar alle kostnadene våre i norske kroner. Dette har vi til felles med for eksempel Sverige, som også har valgt å stå utenfor euro-samarbeidet. Finnene, som har innført euroen, er i en helt annen situasjon når de konkurrerer i Europa. Med en sterk krone og et stramt arbeidsmarked følger også hard konkurranse om arbeidskraften. Det har gitt oss utvikling i lønnskostnader langt over de landene vi konkurrerer med. På en måte må vi skylde oss selv for dette problemet der vi betaler for å skaffe oss den riktige kompetansen og den kunnskapen vi trenger, både for å drive effektivt og for å utvikle bedriftene for fremtiden. På den andre siden blir vi nødt til å nedbemanne for å holde de samlede lønnskostnadene under kontroll. Fastlandsindustrien generelt opplever akkurat det samme som oss, men det er en grense for hvor lenge denne medisinen kan benyttes. Og hvor den grensen går finner vi sannsynligvis ikke ut før vi har passert den. Den siste av de tre store utfordringene på radaren er en konsekvens av naturgitte forhold som det er vanskelig å gjøre noe med: Høye transportkostnader. Det koster mye å transportere tømmer i Norge, og infrastrukturen i seg selv bidrar ofte til et magasin fra sb skog 11

nytt fra Sb skog Et historisk partnerskap Stora Skog, nå Stora Enso, har kjøpt tømmer fra Norge i over 100 år. I dag er det SB Skog som er en av våre viktigste partnere og leverandører. I deres evne til å planlegge langsiktig og å forstå industriens utfordringer, finner vi en partner som tenker som oss selv. tekst Jan-Sverre Syvertsen foto Erik Larsen for Stora Enso at det blir en kostbar og lang vei mellom skogen og fabrikkene. Arbeid og lovlige utfordringer I møte med denne situasjonen forsøker industrien å tilpasse seg, forteller Altern, og nevner flere eksempler. Nye produkter, produktivitet og automatisering er velkjente begreper for skogsindustrien. Borregaard er et godt norsk eksempel på en virksomhet som har tenkt nytt i forhold til produkter og produksjonsmuligheter basert på råvarer fra skogen. Slik tenker vi også i Södra-systemet der vi analyserer og endrer prosesser, innfører Med ny teknologi og effektiviserer i stort omfang. Våre medarbeidere er kjent for å ta ansvar, de utfordrer sin egen kapasitet, både med arbeidsinnsats og i forhold til arbeidsmetoder. I norsk skogsindustri er vi eksperter på forenkling av organisasjoner og på å finne gode måter i samarbeide på i verdikjeden. Samarbeidet mellom aktørene blir viktig i fremtiden. Vi er allerede gode på å dele datatjenester, effektivisere transportsamkjøring, bytte råvarevolumer og hele tiden uten at dette bryter med konkurranselovgivningen i Norge. Nå er vi i gang med å danne et selskap, blant annet sammen med SB Skog, som skal effektivisere driften ved togterminalene for tømmer på vei mot fabrikkene. Samtidig ønsker vi forbedringer av rammebetingelser som vi mener politikerne burde kunne ha gjort noe med på relativt kort tid. Da tenker jeg særlig på begrensningene i lengde og vekt i forbindelse med transport til skogsindustrien, der våre bransjeorganisasjoner har hatt en dialog med myndighetene i mange år uten at noe har skjedd. Vi ser at en av de store kostnadsforskjellene mellom norsk og en sterk krone og et sterkt arbeidsmarked følger også hard konkurranse om arbeidskraften. Det har gitt oss lønnskostnader langt over de landene vi konkurrer med. Stein Altern, administrerende direktør i Södra Skog svensk skogsindustri faktisk handler om den fordelen svenskene har i transportleddet, og vi mener det finnes miljøvennlige og forsvarlige måter å innføre de samme reglene i Norge. Dette må vi forklare for norske myndigheter rett og slett fordi det handler om industriens fremtid. Asia og fremtiden På spørsmål om fremtiden er likevel Stein Altern positiv. Der alle snakker om konkurransen fra Asia, og spesielt Kina, opplever vi tvert i mot at etterspørselen fra den delen av verden er med på å holde oss i gang akkurat nå. Særlig Kina har lite fiber i eget land, og kjøper fra Sør- og Nord- Amerika, Indonesia og Europa for å bruke dette i egen papir- og kartongproduksjon. Men enda viktigere for meg er det faktum at det fortsatt finnes et større potensial i skogen slik vi forvalter den i dag. Da tenker jeg både på volum og på hva vi gjør med den etterpå. I en verden som forsøker å fri seg fra fossil avhengighet, mener jeg denne grønne, miljøvennlige og resirkulerbare ressursen kommer til å bli stadig viktigere. Utfordringen er å utvikle produkter og finne bruksområder slik at vi skaper lønnsomhet i verdikjeden fra skogen, både på kort og lang sikt, avslutter administrerende direktør ved Södra Skog, Stein Altern. Det sier Arne Ivar Øvergård, daglig leder i Stora Enso Norge AS, når han forteller om betydningen norsk skogbruk har hatt for ett av verdens eldste selskaper i mer enn et århundre. Stora Skog startet som et gruveselskap på 1200-tallet og utstedte blant annet verdens første aksjebrev i 1288. I Norge har vi vært tilstede så lenge det har vært handel i grensetraktene i Hedmark og Trysilbøndene hentet oppgjøret for tømmeret sitt i Karlstad på forsommeren. En million kubikkmeter virke For syv-åtte år siden så vi tendenser til en utvikling i markedet som vi mente ville føre til et økt tilbud av tømmer. Da Norske Det er gledelig at så mange velger å benytte Broberg Skogs. Vi opplever at stadig flere ønsker å benytte et lokalt alternativ, forteller VD i Broberg Skogs AS, Mats Broberg. I Norge er økningen på 14 prosent. Det er i Østfold, Akershus og Buskerud økningen er størst. I tillegg er det etablert ny virksomhet innen tømmerkjøp i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal. I motsetning til markedet for øvrig, øker SB Skog massevirkevolumet mer enn sagtømmervolumet. Selv om SB Skog øker kraftig, holder aktiviteten seg stabil i Norge totalt sett. I følge Norsk Virkesmålings (NVM) tall er volumet hittil i år uendret sammenliknet med samme tid i fjor, mens tall fra Statens Landbruksforvaltnings (SLF) viser en vekst på tre prosent. Det Skog Follum og Peterson ble lagt ned, kom den økningen i volum som vi hadde forutsett. Vi ønsket å benytte oss av det økte tilbudet, men i en periode før tilstrekkelig transportkapasitet er på plass, vil vi tidvis oppleve store virkeslagre på terminaler og i skogen. I dag har vi fått på plass to togpendler, en som kjører Gudbrandsdalen og en som kjører Østerdalen. Til sammen transporterer de nesten en million kubikkmeter virke til våre fabrikker i Sverige. I tillegg kjører vi rundt 100 000 kubikkmeter på bil, så det er store volumer det er snakk om, sier Øvergård. Arne Ivar Øvergård, daglig leder i Stora Enso Norge AS. SB Skog med rekordvolum! SB Skog har økt salgsvolumet av tømmer med 17 prosent hittil i år, sammenliknet med samme periode i fjor (oktober). Broberg Skogs har den største økningen i salgsvolum. kan kanskje forklares med at SLF baserer sine tall på opp gaver for innberetning av skogfond, mens NVM baserer sine tall på målt eller registrert av NVM, forklarer markeds sjef i SB Skog, Jon Gultvedt. Stor aktivitet på Vestlandet kan gi en del partier utenom NVM som dermed kun blir registrert hos SLF forklarer han. På landsbasis er det Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal som har den største volumøkningen. Dette skyldes det store oppryddingsarbeidet som fortsatt pågår etter stormen Dagmar. Det er særlig Vestfold, Østfold og Nord-Trøndelag som opplever størst volumnedgang. Nedgangen i Østfold og Vestfold kan forklares med den spesielt korte vinteren og bløte høsten som har gitt ekstra vanskelige driftsforhold i regionen. 12 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 13

nytt fra sb skog nytt fra Sb skog Foto: Bergene Holm Fornyelse på Nidarå Bergene Holm AS har nå offentliggjort konkrete planer om fornyelse av saglinjen på avdeling Nidarå. Styret i Bergene Holm AS ba administrasjonen den 21. mai om å videreføre forhandlinger med Åmli kommune, Aust-Agder Næringsselskap, maskinleverandører og andre, med sikte på at Bergene Holms avdeling Nidarå på Jordøya i Åmli kommune skal fornye saglinjen i løpet av neste år. Årsforbruket av tømmer kan i så fall økes til 300.000 m 3. En slik investering vil sikre arbeidsplassene på bedriften og gi betydelige lokale ringvirkninger, heter det i en pressemelding fra selskapet. Med fornyet saglinje og oppgradert infrastruktur på industriområdet, vil Bergene Holm på Nidarå i Åmli bli ett av landets største og mest rasjonelle sagbruk. Økt videreforedling I oktober inneværende år har avdelingen på Nidarå tatt i bruk en ny tømmerkjøper Knut Dalen er ansatt som tømmerkjøper i Hattfjelldal fra 1. mars. Knut kommer fra Arbor AS. Inntil videre er Olav Fjone ansvarlig for virksomheten i regionen. Spørreundersøkelse om Kubikk Det er nå fire år siden Kubikk kom ut for første gang. Vi ønsker å gjennomføre en spørreundersøkelse for å få innblikk i hvordan våre lesere oppfatter magasinet. Du vil om kort tid motta et spørreskjema per e-post. Vi håper du har anledning til å svare på dette. Undersøkelsen er anonym. ekstra høvellinje. Denne medfører mer lokal videreforedling av stedlig produsert trelast, samt økt produksjon av fyringbriketter og strøballer. Investeringen i økt trelastproduksjon og videreforedling vil ikke øke bedriftens bemanning, men vil sikre gjenværende arbeidsplasser. Investeringen vil også gi positive ringvirkninger for skogbruk og transportnæring i hele regionen. Oppgradert infrastruktur I løpet av juli 2013 vil første etappe av utbyggingen av industriområdet på Jordøya i Åmli kommune være fullført. Kommunal vei for betjening av området, trasé for industrispor til eksisterende og mulig ny virksomhet, samt ytterligere industriarealer vil da være opparbeidet. Endringer i SB SKOGs styre Statskog har gjort endringer i styresammensetningen i selskapet. Eierrepresentantene Øistein Aagesen og Finn A. Klungervik erstattes av Jan Helge Nordby og Per A. Rognerud. Jan Helge Nordby er styrets nye leder. Han er i dag regionsjef i Statskog Sør-Norge. Per A. Rognerud er forstkandidat og daglig leder i Landsbyen næringshage på Dokka. SB Skog har fornyet avtalen med Eidsiva Bioenergi om fortsatt leveranser til Kongsvinger. Økt bioenergivirksomhet Akershus Fjernvarme gjorde i vår avtale med Stora Enso AS om leveranse av flis de neste årene til anleggene i Lillestrøm, Lørenskog, Sørumsand, Eidsvoll og Årnes. SB Skog har gjort avtale med Stora Enso om leveranser. Leveransene varmer allerede opp lokalene til Coca-Cola og Ahus, forteller Lars Ola Svennebye, som er driftsansvarlig i SB Skog og for mye av det virke som er levert så langt. SB Skog leverer flis fra tømmer, heltre og GROT (grener og topper), og etablerer bioenergiterminal i nærheten av Lillestrøm for best mulig logistikk. I tillegg har Stora Enso etablert terminal ved Bergene Holm Mangåa ved Skarnes. SB Skog har samtidig fornyet avtalen med Eidsiva Bioenergi om fortsatt leveranser til Kongsvinger. Leveransene skjer fra bioenergiterminalen på Braskereidfoss som er etablert i samarbeid med Bjørns Transport. SB Skog har også etablert bioenergiterminal sentralt i Vestby. Terminalen vil være gunstig plassert for eventuelle leveranser til Statkraft Varme sitt anlegg i Ås. Anlegget er under utbygging, og avklaring rundt hvem som får avtalen om leveranse er rett rundt hjørnet, forteller markedssjef i SB Skog, Jon Gultvedt. Arctic Paper S.A. byr på Rottneros Arctic Paper S.A. ga den 7. november oppkjøpstilbud på samtlige aksjer i Rottneros-konsernet. Arctic Paper er et Polsk selskap innen bokpapir og andre premium papirkvaliteter. De leverer blant annet papiret til magasinet Kubikk. I slutten av november ble det klart at Arctic Paper ikke nådde fram med sitt oppkjøpstilbud. Det var ikke tilstrekkelig mange som aksepterte Arctic Paper sitt tilbud. Arctic Paper eier allerede 20 prosent av aksjene i Rottneros som har to fabrikkanlegg, ett i Vallvik som produserer kjemisk masse og ett i Sunne som produserer mekanisk masse. Broberg Skogs er leverandør til Rottneros i Sunne. Nyhet SB SKOG med kontor på Dokka Geir Sandberg er ansatt som tømmerkjøper og driftssjef i SB Skog med markedsområde Oppland. Geir har kontorplass sammen med Kistefos Skogtjenester på Dokka. Han har lang fartstid i bransjen og sterk lokal tilknytning. Skogsjef Torkel Vindegg sier at det er fint å være etablert i denne regionen og mener Geir vil være en god sam arbeidspartner for skogeierne i regionen. Skogsentreprenør Rune Brennbakk AS Skogsentreprenør Rune Brennbakk AS har syv ansatte og for tiden to maskinlag med utgangspunkt i Hattfjelldal i Nordland. Firmaet driver for SB Skog på Helgeland og er i tillegg periodevis på oppdrag i Sverige. Rune Brennbakk med ansatte takler alle typer av skog og terrengforhold. Det er et driftig selskap som SB Skog er svært glad for å samarbeide med. 14 et magasin fra sb skog et magasin fra sb skog 15