Nr 7 - september 2014. Lærerne i posisjon side 8 9. Trygge nettbarn side 4 Kommune satser på lærlinger side 6

Nr 7 - september 2014 Lærerne i posisjon side 8 9 Trygge nettbarn side 4 Kommune satser på lærlinger side 6

leder I skolen 7 2014 Foto: Skolenes landsforbund Info angående streiken Ungdomsledigheten høy 6 Økt medlemstall 7 Forhandlingsresultatet 10 Tillitsvalgt i SL 13 Kronikk 16 Historisk streik Spør SL Side 8-9 19 Foto: Skolenes landsforbund Foto: colourbox.com Ungdomsledigheten er fortsatt høy i mange EU-land, og den økonomiske oppgangen lar vente på seg. Dette gjør det vanskelig å skape seg et liv som voksen, skriver arbeidslivet.no. I EU-landene var om lag 23 prosent av jobbsøkere i aldersgruppen 15-24 år uten arbeid i januar 2014. I 2012 fantes det 14,6 millioner unge i aldersgruppen 15-29 år som verken var i arbeid, under utdanning eller opplæring. Krav om lærlinger Forbundslederen mener 7 Foto: colourbox.com Nr 7 - september 2014 LO er aksjonsklar Nylig behandla LOs sekretariat for første gang hvordan organisasjonen skal reagere på regjeringas forslag til å endre arbeidsmiljøloven. Det ble ikke fattet noe vedtak, men det var en samstemt forsamling som var klar til å reagere hvis ikke fagbevegelsens innsigelser blir tatt til følge. 25. juni sendte arbeidsminister Robert Eriksson ut på høring en rekke forslag til endring i arbeidsmiljøloven. Det mest kontroversielle er å innføre generell tillatelse til å ansette personer i midlertidige stillinger i opp til et år, skriver Fagbladet. Har du flyttet? Byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, www.skolenes.no. Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Lærerne i posisjon Delingskultur Side 12 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: 23 06 40 00 Telefaks: 23 06 44 07 Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: 23 06 44 49 Må ha mer krig og konflikt i skolen Side 14 Fungerende redaktør: Marianne Store marianne.store@fagforbundet.no Tlf.: 23 06 44 38 Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: 0800-5435 L ayout: LO Media Tlf. 98 65 40 63 Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 24 Vi hadde noen heftige diskusjoner. Det er ikke til å legge skjul på at vi ikke var enige alle, konstaterte Geir Allan Stava, hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund på Karmøy til NRK etter at streiken ble avblåst. Stava deltok i forhandlingsdelegasjonen til SL og stemte mot forslaget. Det var et knapt flertall i SL som gikk for en ny avtale med KS. SL har inntatt en tydelig og prinsipiell posisjon siden de gikk ut i streik 26.mai: Den gamle avtalen bør prolongeres. SL har ingenting mer å gi. SL godtar ikke en dårligere avtale enn dagens avtale. Samtidig oppstår det et psykologisk press rundt og i en streik fra medlemmer, fra partene, politikere, fra media og mange fler. Forhandlinger er utmattende i lengden og en streik tar naturligvis på. Årets lærerstreik har skrevet historie allerede. Den er den største og den har vart i flere uker. Det er grasrota i lærerforbundene som i størst grad har satt premissene, heldigvis. En sentralstyrt lærerorganisasjon av profesjonelle yrkesbyråkrater med ulike strategier og agendaer er skadelig for medlemmene. Debatten om læreryrket har vært langvarig og den har til tider vært grundig. Skole og læreryrket har vært på dagsorden siden jul. Lærerne har fått synliggjort arbeidshverdagen og stukket hull på mytene om lange ferier og sutrekultur. Engasjementet har vært formidabelt. Men det tar på for et forbund å skulle være prinsippfaste og stå løpet ut når du presses fra tusenvis av hold. SL har erfart at ikke alle lærerforbund satser på felles strategi og planer. I denne konflikten hadde det vært spesielt smart at Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Musikernes fellesforbund og SL jobba tett strategisk tidligere i vinter. Det kunne bidratt til at avtalen hvertfall ikke ble dårligere og at forhandlingssituasjonene hadde blitt avklart tidligere. Sammen står de fleste sterkere, særlig i arbeidslivet. Nå er streiken over og det er de politiske handlingene som skal stilles til veggs. Hva gjør Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti videre for å forhindre ytterligere byråkratisering av lærene? Hvordan forhindrer de økt byråkratisering av offentlig sektor? Hva gjør Kunnskapsdepartementet? Hva gjør KS? Alle tre nevnte partier har ytret seg høylytt og ofte under hele konflikten mellom KS og lærerforbundene. Dette er godt lagt merke til og det forplikter i det videre skolepolitiske arbeidet framover. Stava får derfor støtte og forståelse fra forbundsleder Anne Fiborud, selv om hun moderer utsagnene noe. Denne avtalen gir ikke svaret på mistillitkrisen, men den kan ha posisjonert oss på springbrettet til å jobbe videre med det, sa Finborud til TV2 samme dag som streiken ble avblåst. 8 Trykksak 6 3 I posisjon I forhold til streiken ble det sendt ut info til alle medlemmene vi har e-post til, dersom noen ikke har mottatt denne bes de om å ta kontakt med oss, samtidig som alle medlemmer oppfordres til å gå inn på medlemsnettet og oppdatere opplysninger om e-post og mobilnummer. Kreative barn på nettbrett 4 Annonser: Lars Kristian Berg tlf. 9300 3338 lakris@lakrismedia.no Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr. 10.000 1/2 side kr. 6.500 1/4 side kr. 4.000 Baksiden kr. 12.000 Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Trygge nettbarn side 4 Kommune satser på lærlinger side 8 9 side 6 VEL BLÅST: Årets lærerstreik har skrevet seg inn i historien som en av de største. Hvor går veien videre nå? Redaksjonen avsluttet: 3. september Neste nummer: 8. oktober 2014 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. MARIANNE STORE 2 I skolen 7 2014 I skolen 7 2014 3

aktuelt barnehage Trygge og kreative nettbarn Med store armbevegelser tegner fem år gamle Brenna en regnbue på smartboardet foran seg. Regnbuen har nemlig så fine farger. Tekst og foto: Per Flakstad Fire år gamle Yasmine lager et smilefjes. Thea på seks har laget en flerfarget bue og lagt på stjerner. Etterpå vil hun bruke den magiske fargen, den som forsvinner etter en liten stund. Bak dem står Karoline Mathisen, barne- og ungdomsarbeider ved Tongjordet barnehage i Gjøvik. Hun gir dem entusiastisk støtte og en hjelpende hånd når de digitale verktøypalettene vises for høyt oppe på det digitale smartboardet. Og når jentene er ferdige, lagrer hun arbeidene deres som bildefiler på den bærbare pc-en som står ved siden av. Dermed kan bildene senere skrives ut på skriveren som er koblet til barnehagens eget nettverk. Pilotbarnehage Tongjordet barnehage er Gjøviks pilotbarnehage innenfor IKT og digitale verktøy. Derfor har den fått lov å investere i et smartboard, en stor trykkfølsom skjerm som er koblet til en pc. I tillegg har hver av de fem basene kameraer, ipader og ipoder, i tillegg til at barnehagen har kjøpt to videokameraer. Alle de ansatte er blitt kurset i de digitale verktøyene, og alle bruker dem. Karoline Mathisen forteller at det ofte er barna selv som gjerne vil tegne på smartboardet, bruke ipaden til å høre lydbok med bilder, eller spille et spill. Laget animasjonsfilm Jeg syns også dette er en god pedagogisk arena der barna kan utfolde seg kreativt, enten hver for seg eller i et samarbeid, forteller hun. Blant annet brukte de en hel dag på å lage figurer av kitt som de plasserte på et laken og tok bilder av. Så flyttet de litt på figurene og tok et nytt bilde, og slik holdt de på i mange timer. Til slutt satte de alle bildene sammen i imovie, som er ipadens filmredigeringsprogram. Det ble en film på drøye minuttet. Filmen var både morsom å lage, og den ble veldig populær blant barna. Vi viste den ofte spesielt i starten, sier Karoline Mathisen. Hun forteller at noen ble helt oppslukt og jobbet med den i flere timer, mens andre gikk fortere lei og gikk for å gjøre andre ting, for så å komme tilbake igjen og være med en liten stund før de forsvant igjen. I løpet av dagen var nesten alle barna innom, og på den måten fikk veldig mange et eierforhold til filmen, forteller hun. Når barna skal samarbeide om slike oppgaver, må de også lære seg å høre på hverandres gode råd og samarbeide om å finne fram til den beste måten å komme videre på. Når figurene står sånn, kan de da flyttes slik, MULIGHETER: Smartboard er et av verktøyene i barnehagen. eller var det litt for mye eller for lite? I tillegg blir det en del ventetid ved smartboardet, siden det kan brukes av bare én om gangen. Det er mye god sosial læring i å måtte vente på sin tur, mener Karoline. Lillesøster tisser i pappas hatt Etter å ha tegnet på smartboardet får Thea, Brenna og Yasmine en ipad og vil gjerne høre lydbok med bilder. I dag er det eventyret om lillesøster som skal tisse. Jentene syns det er litt urettferdig at pappa vil hun skal bruke bleie selv om hun mener hun er stor nok til å gå uten, og da hun kommer inn for å tisse, har pappa selv gått på do og sier hun bare kan tisse i bleia. Så da er ikke den lett sjokkerte fnisingen langt unna når lillesøster i stedet kaster fra seg bleia og setter seg på pappas hatt. Her var søstersolidariteten i orden. Når pappa var så dum og ikke skjønte hvor stor lillesøster var blitt, så kunne han ha det så godt! Sosial utjevning Barne- og ungdomsarbeideren er imponert, men ikke så overrasket over hvor mye barna allerede har lært seg om digitale verktøy. Barn lærer utrolig fort og skjønner ofte mye mer enn vi tror. Noen ganger er det de som må hjelpe meg, og ikke omvendt. For eksempel hadde vi et lite problem med at lyden forsvant på ipadene, og da var det en gutt som fikset det på null komma niks. Når det hadde skjedd flere ganger, måtte jeg til slutt spørre hvordan han gjorde det, så nå kan jeg det også, smiler Karoline. Ikke alle barna kommer med den samme kunnskapen og erfaringen, og nettopp der mener hun at barnehagene har en viktig rolle når det gjelder sosial utjevning blant barna, og trygghet i forhold til data og digitale verktøy. Målet er at alle i barnehagen skal ha de samme mulighetene for å prøve ut digitale verktøy, og skal være klar for skolegangen med en grunnkunnskap som gir dem den tryggheten de trenger for å bruke digitale verktøy kreativt. I tillegg er det et mål at vi gjennom barnehagens pedagogiske opplegg skal framstå som gode rollemodeller og hjelpe barna til å bli kritiske til mye av det som kan lastes ned fra nettet, fortsetter hun. Lærer gjennom lek og spill Det er klart for spill på ipaden. Thea, Brenna og Yasmine konsentrerer seg om å fjerne oljedråper før de havner i havet. Deretter må de peke på de gjenstandene som ikke forurenser. Plutselig brummer ipaden stygt, og en av dem har kommet til å trykke på en motorsykkel i stedet for sykkel. Så da har de lært at sykler med motor forurenser. Til slutt sorterer de søppel, og her går glass og papir og matavfall ned i riktige beholdere i høyt tempo. Dette er tydelig et tema de har jobbet med og lært noe om. Så er det slutt for denne gangen. Nede i første etasje venter et lite fruktmåltid, så da er det bare å rive seg løs. Men som Karoline Mathisen sier til dem: I morgen er det en ny dag, og da får dere nye muligheter. Tongjordet barnehage Kommunal barnehage i Gjøvik som ble nyåpnet i august 2008. Barnehagen er arkitekttegnet og har løsninger med egne spesialrom, slik som stjernerom, atelier, dramarom, baderom og bibliotek/medietek. Den er organisert som en basebarnehage med 93 barn i alderen 1 6 år fordelt på fem baser. Barnehager og digitale verktøy Barnehagemonitor 2013 er en landsrepresentativ studie som viser at barn er interessert i og nysgjerrig på digitale verktøy. Det er ingen forskjell på alderen til de ansatte når det gjelder å bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Det de har lært seg, har de stort sett lært på egen hånd og via kollegahjelp. Så godt som alle barnehager har tilgang på internett, men ikke alle har egne nettverk. Private barnehager har flere digitale verktøy enn offentlige, men ser ikke ut til å bruke dem mer. Det ser ut til at det er blitt mer vanlig å bruke digitale verktøy for å hente informasjon fra internett enn for å spille spill eller se film. At det står om digitale verktøy i rammeplanen oppgis som en viktig årsak til at de ansatte bruker disse verktøyene i barnehagen. Kilde: Barnehagemonitor 2013 4 I skolen 7 2014 I skolen 7 2014 5

forbundsnytt forbundslederen mener Kommune krever at leverandører satser på lærlinger Austevoll kommune ber leverandører av kommunale tjenester dokumentere at de satser på lærlinger. Tekst: Marianne Store Rådmannen i Austevoll kommune, Helge Skugstad, har bestemt at leverandører kommunen tar i bruk, skal dokumentere at de har en strategi for å satse på lærlinger. Vi har fra politisk hold i kommunen fått signaler om at vi skal ha lærlingplasser som er relevante for våre ungdommer. Austevoll kommune er også en lærebedrift. Dette er en ganske innarbeida sak her, sier Skugstad. Formelle krav Bakgrunnen for vedtaket er at vi i SL har jobba for at norske kommuner skal satse mer på lærlinger, forteller leder av Hordaland fylkeslag, Thomas Reikvam. Austevoll kommune er inne i en periode med store investeringer. Rehabilitering av skolebygg utgjør flere av disse aktivitetene. Derfor tenkte vi i SL at det var en mulighet for å få på plass formelle krav om lærlinger gjennom avtaler som skal inngås, fortsetter Reikvam. Han understreker at kommunen har hatt en god del lærlinger allerede og har jobba med tilbud for disse. Må hjelpe hverandre Utfordringa for SL ligger i å få opp antallet lærlingplasser. Tanken vår var at en kommune gjennom avtaler med leverandører LÆRLINGER: Austevoll kommune har fulgt rådet til SL om å satse mer på lærlinger. Nå stiller de krav til egne leverandører. Arkivfoto: Håvard Sæbø kan legge inn krav om å satse på lærlinger som en faktor på linje med pris og tid. Det spesielle med vårt forbund er at SL er på plass i alle lag i skolesystemet. Vi tenker derfor at vi må hjelpe hverandre innad i «LO-familien». Vi ser at det er vanskelig å få læreplasser og vi har diskutert dette opp og ned i mente i eget forbund. Dette forslaget ble derfor noe konkret vi kan gjøre på våre arbeidsplasser, påpeker Reikvam. Det er mange lærlinger som ikke får læreplasser og dermed ikke den opplæringa de skal ha. Hvis de ikke har utdanning, får de ikke jobb og heller ikke inntekt. Dermed blir dette en utgift for en kommune. En lærlingplass kan spare samfunnet for mange millioner gjennom et livsløp. Fulgte rådet til SL I et brev til SL i Austevoll, skriver Skugstad at kommunen ved hvert større innkjøp eller anbud skal foreta ei vurdering av å stille konkrete krav om dokumentasjon for inntak av lærlinger. Når det gjelder kravet til leverandører av tjenester til kommunen, er dette et signal om at vi ønsker å ta dette med lærlinger opp som tema, sier han. Rådmannen takker for innspillet fra SL. Økt medlemstall i Skolenes landsforbund Vi ser at SL har en reell økning i medlemsmassen, sier Ståle Skjønhaug. I løpet av juli måned har antallet nye medlemmer doblet seg sammenlignet med fjoråret. Tekst og foto: MARIANNE STORE Det samme gjelder for juni måned, ifølge Skjønhaug. Han har ansvaret for medlemsregisteret i SL. I slutten av august var det registrert 579 nye medlemmer i forbundet. I fjor var det registrert 369 for samme tidsrom, mens det i 2012 var registrert 355 nye innmeldte medlemmer. Vi har hatt en stor jobb med å rydde opp i medlemsregisteret dette året, informerer Skjønhaug. Han ser at antallet medlemmer øker annet hvert år samtidig med at hovedforhandlingene finner sted. medlemsvekst: Det har vært mange innmeldinger etter at streiken i vårt forbund starta i mai, sier Ståle Skjønhaug i SL. Dette er nokså vanlig. Folk som jobber i barnehage og skole bærer preg av hovedforhandlingene og tar avgjørelser vedrørende et medlemskap i et aktuelt forbund. I år er det spesielt, noe vi ser på antallet innmeldte etter at streiken i vårt forbund starta 26. mai, konstaterer han. Totalt er det nå 6411 medlemmer i SL. Det har vært enda flere innmeldninger i august, sier Skjønhaug. SL utsetter den sentrale kursingen På grunn av streiken som har vært med KS, utsettes nybegynnerkurset og oppfølgingskurset på ubestemt tid. Disse var planlagt i september. SL beklager dette, men regner med å komme sterkt tilbake! Kampen fortsetter Vi har vært vitne til en konfronterende arbeidsgiver, KS, med et betydelig demokratisk underskudd. Mange i kommunenorge har nok undret seg over hvem frontfigurene i KS har representert? Konfrontasjonen ble åpnet av KS selv. I november 2013 breiet KS seg over to sider i Dagens Næringsliv med radikale forslag om arbeidstid for lærere. Inspirert av danske erfaringer så de muligheten for å svekke fagforeningenes medbestemmelse over arbeidstida og gi rektor ensidig styringsrett. Ved forhandlingsstart i fjor framholdt KS at de møtte med bundet mandat fra et samlet hovedstyre og at de ikke hadde noe å gi. Situasjonen ble låst allerede da. Når vi nesten et år senere, finner en forhandlingsløsning med de samme lesepliktene, det samme skoleåret og uten økt binding av tid, og hører KS proklamere på pressekonferansen at forhandlerne har det samme bundne mandatet fra hovedstyret, så er det pinlig. «Konflikten ga lærerne plass i media, og den gjorde lærernes arbeidsvilkår godt kjent for folk flest.» ANNE FINBORUD Forhandlerne var på ingen måte troverdige da de i november 2013 hevdet at de møtte med bundet mandat og hadde ingenting å gi. KS sin troverdighet som forhandlingsmotpart er betydelig svekka. Underveis har KS også utøvd en splitt og hersk-taktikk som har vært egnet til å så splid mellom organisasjonene. Organisasjonene har valgt ulik strategi underveis, men på oppløpssida da vi alle var i streik, lyktes det oss å stå hundre prosent samla i kampen mot å øke den bundne delen av arbeidstida. Det som samlet oss var kampen om å «redde» læreryrket. Så får tida vise om rektorene har mot til å lytte mer til lærerne enn til styringsivrige rådmenn. Avtalen slår unektelig en kile i vår kamp for sentrale kollektive arbeidstidsavtaler. Det lyktes oss ikke å vinne alle kampene. Slik sett fortsetter kampen lokalt. Konflikten ga lærerne fokus i media, og den gjorde lærernes arbeidsvilkår godt kjent for folk flest. Erfaringen fra konfrontasjonen med KS har befestet min overbevisning om hvor viktig det er for kvaliteten i skolen at lærerne har kontroll over sin egen arbeidstid. Det er ikke tvil om at SL med sterk støtte fra LO, har styrket vår posisjon som profesjonell part i den prosessen som vært. Nå er det viktig at SLere fortsetter kampen lokalt, er pådrivere i forhandlinger på skolene, diskuterer og utvikler forståelsen for lærerprofesjonen og sikrer reell medbestemmelse i rutinene på skolen. Skolenes landsforbund er selvstendig part i denne særavtalen og skal ikke utelukkes fra møtene. Lykke til. Stå på! 6 I skolen 7 2014 I skolen 7 2014 7

aktuelt aktuelt Stoppa angrepet på arbeidstida Den viktigste jobben for Skolenes landsforbund (SL) var å hindre KS i å få gjennomslag for økt binding av arbeidstida. Tekst: MARIANNE STORE Det som er annerledes etter den kraftige streiken, er at vi har tvunget KS til retrett. Etter angrepet på læreryrket har lærerne reist seg og fått økt yrkesstolthet, oppsummerer forbundsleder Anne Finborud. Hun mener SL er en fagorganisasjon som nå er mer synlig. Vi har posisjonert oss og vi håper de tillitsvalgte tør å stå på. De skal ikke la seg dupere eller overstyres av styringsivrige rektorer. Ikke optimal avtale Samtidig er ikke Terje Moen fornøyd med løsninga for seniorene, men han er til gjengjeld glad for at nyansatte får redusert leseplikta si. Selv om akkurat punktet som angår seniorene ikke er optimalt, kommer det flere tariffoppgjør, understreker første nestleder i SL. Han mener den viktigste jobben har vært å hindre KS i å få gjennomslag for økt binding. I den nye avtalen som trer i kraft om ett år, legges det opp til lokale forhandlinger om arbeidstida. Og der arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige er det da den «KS som motpart har i løpet av konflikten opptrådt flaut og pinlig.» Anne Finborud gamle ordninga som skal gjelder, understreker han. Moen mener lærerne har vært under hardt press lenge nok. Hele tida prøver arbeidsgiversida å skyve på sentrale oppgaver til det lokale, sier han. Flertallet i forbundsstyret har anbefalt avtalen det i disse dager skal stemmes over. Svekka troverdighet Finborud mener hovedstyret i KS tok realitetene for sent inn over seg før de endra mandatet. De har utøvd en splitt og hersktaktikk, derfor måtte vi i SL kjøre en hardere linje, sier forbundslederen. KS som motpart har i løpet av konflikten opptrådt flaut og pinlig. Allerede tidlig i vinter tona de flagg med at målet var å gi rektor styringsrett over arbeidstida på skolen, rektor skulle bestemme leseplikta og kontortida, de gikk inn for 45 ukers arbeidsår og at de hadde ikke noe å gi. KS sa i tillegg at de ikke hadde mandat til å gå videre i forhandlingene. Og nå har det i etterkant vist seg at mandatet har ligget stille hele tida. Så plutselig finner de en løsning helt på tampen! Det svekker min tillit til KS som en troverdig forhandler. - KS kommenterer ikke denne type karakteristikker. Vi gir heller ikke denne type karakteristikker til våre motparter, sier Per Kristian Sundnes i KS. Vil bygge tillit Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen inviterer KS og lærerorganisasjonene til å bygge opp igjen tilliten i norsk skole. Han lover at den historiske satsingen på lærerne skal fortsette, og at regjeringen vil jobbe for å begrense tidstyvene i skolen. Tekst: MARIANNE STORE Dette framgår i en pressemelding som ble sendt ut kort tid etter at lærerstreiken ble avblåst. Isaksens utspill er et svar på en henvendelse fra partene i etterkant av arbeidskonflikten. Kunnskapsministeren ønsker å bygge tillit mellom partene. Jeg ønsker en god dialog med partene om hvordan vi kan bygge tillit og utvikle skolen i de kommende årene. Jeg vil derfor innen kort tid invitere partene til et møte i Kunnskapsdepartementet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldinga. Regjeringen ønsker blant annet å fortsette satsinga på etter- og videreutdanning for lærere, og gjøre den mer forpliktende. De vil også kartlegge om elevene får det antall timer med kvalifiserte lærere som de har krav på. Arbeidet til det tidligere Tidsbrukutvalget skal også følges opp. Unødvendig lang streik altså profesjonalisert kommunikasjonsarbeidet vårt, sier Moen. streikelederen: Vi har posisjonert oss og vi håper de tillitsvalgte tør å stå på, sier Terje Moen. Streikeleder Terje Moen mener streiken kunne vært avblåst langt tidligere. Tekst: MARIANNE STORE Nå begynner vi å få god erfaring med streik, smiler en tydelig sliten streikeleder i Skolenes landsforbund. Moen har leda fire streiker på rad. Den første streiken ble leda i Sør- Trøndelag og de tre siste har han leda sentralt fra Oslo. Moen mener streiken kunne vært stoppa langt tidligere. Det var en nødvendig kamp for å bevare de rettighetene vi har kjempa fram, men kampen var unødvendig lang, konstaterer han. SL har markert seg Moen har tidligere kritisert KS for å ha latt streiken strekke seg ut over hele sommeren uten å gripe fatt i konflikten. Men tilbakemeldingene fra medlemmene har vært en god støtte. Medlemmene mener vi har håndtert streiken bra, at vi har vært tydelige og kommet med klare standpunkt. Denne gangen har journalister ringt til oss i SL for å få forklaringer på og begrunnelser for at vi streiker. Sånn sett har vi også fått markert oss mer som forbund, fastslår han og understreker at SL har blitt langt mer synlig i media. Vi har fått ut budskapene våre tidlig med god hjelp av kommunikasjonsrådgiver Øystein Moen. Vi har Ny strategi Han vil spesielt takke Eide skole som var først ut i streiken, men også de andre skolene med medlemmer som har vært tatt ut i streik. Og ikke minst alle de som ville bli tatt ut i streik! smiler den avtroppende streikelederen. Han forklarer at SL har gått bort fra et felles uttak med de andre forbundene men valgte en ny strategi med å ta ut folk i fylker og kommuner der de andre forbundene ikke tok ut medlemmer i streik. Skolementor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. www.skolementor.no Lærermentor er en gratis Senter for IKT i utdanning Det er en ressurs for lære egen digital kompetanse. www.larermentor.no 8 I skolen 7 2014 I skolen 7 2014 9

NY AVTALE aktuelt UNG aktuelt I SL streiken over: Pressekonferanse ved avslutning av lærerstreiken. Fra venstre: Gro Elisabeth Paulsen, Norsk Lektorlag, Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet, Gunn Marit Helgesen, KS, Anne Finborud Skolenes landsforbund og Hans Ole Rian, Musikernes Fellesorganisasjon. Foto: Torgny Hasås, LO Media Resultatet av forhandlingene om ny arbeidstidavtale Et flertall i forbundsstyret stemte for at Skolenes landsforbund skulle si ja til tilbudet innen fristen mandag morgen, og deretter anbefale medlemmene å stemme ja til avtalen i den digitale uravstemningen. Tekst: MARIANNE STORE Resultatet fra uravstemninga vil avgjøre hvorvidt SL går inn for en ny arbeidstidsavtale. Her er noen av punktene i den nye avtalen partene har blitt enige om. 10. september kl.1600: Frist for Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk lektorlag og Musikernes fellesorganisasjon til å svare KS på om de godtar den nye arbeidstidsavtalen for lærerne. En ny avtale trer ikke i kraft før den 1.august 2015. Dagens avtale blir forlenga med ett år og innebærer at det ikke skal innføres mer bunden arbeidstid uten at dette avtales lokalt. Dersom partene på en skole ikke blir enige om arbeidstid, mekles det i fylkeskommune eller kommune. Ved fortsatt uenighet, gjelder forslaget med minst omfang av arbeidstid på skolen. Dagens overtidsregler blir videreført. Nyutdanna lærere skal få redusert undervisningstid det første skoleåret. Lønnstillegg avtalt i mai blir gjort gjeldende fra 1. september 2014. For undervisningspersonale som underviser innsatte i eller utenfor fengsel, vurderes særskilt godtgjørelse for dette arbeidet lokalt. Lærere som har fengselstillegg pr. 30.04.2014, beholder dette som en del av årslønna, forutsatt at de skal fortsette med fengselsundervisning. Musikk- og kulturskolen beholder gammel ordning etter iherdig press fra MFO). Lærere har fått definert den femte ferieuka (5 uker sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli) Dette gir rett til lengre erstatningsferie ved sykdom enn dagens ordning. Mesteparten av dagens åtte uker lange sommerferie er avspasering for lærerne. Organisasjonene skal føre diskusjonen om mer bunden arbeidstid i et partssammensatt utvalg. SL-medlemmer om den nye avtalen «Det vi vant er fag og timefordeling som er sentral, betalte vikartimer som før, tillegget for de som jobber i fengsel beholdes, og en sentral avtale for arbeidstid men med mulighet for lokale justeringer der det er ønskelig og hensiktsmessig OG enighet om dette fra alle parter. Det at de nyutdannede fikk redusert undervisning det første året er veldig bra. Mange nyutdannede har det veldig arbeidssomt og det er mye å sette seg inn i.» Åse Knarlag «Jeg er ikke fornøyd med noe vedrørende avtalen, men jeg er ikke så misfornøyd som jeg kunne ha vært dersom vi hadde fått økt arbeidstid. Lønnsutviklingen er elendig. Den såkalte ekstra ferieuken er, slik jeg forstår det, tatt av avspaseringen vår og ikke noe å juble for. Ingen ting har skjedd med rammetimetall eller gruppestørrelser. Jeg er svært fornøyd med SL som sto fast mot presset og sa nei til meklingsforslaget da Utdanningsforbundet sviktet totalt. Også senere synes jeg SLs leder Anne Finborud har markert seg som en klar og uredd representant for lærerne!» Sigrid Monsen «Jeg er mest fornøyd med at et skikkelig grasrotopprør blant lærerne har ført til en mye bedre avtale enn vi ville fått om ingen engasjerte seg! Utfordringa nå blir å sikre lik kvalitet og like gode vilkår over hele landet. Tilliten til KS blir det vanskelig, nesten umulig, å bygge opp igjen. Forhandlingene må tilbake til staten.» Anne Kolstad «Jeg er mest fornøyd med at vi nå har lært hvordan det skal streikes, når vi ikke har annet valg enn å ty til streikevåpenet.» Bente Sparby «Fornøyd: Samhold i gruppa på tross av provokasjoner, hvordan vi har hjulpet hverandre å vokse og å nå ut til folk flest, inkludert innsiktsløse journalister om hvordan læreryrket er. Misfornøyd: Ingen forbedringer!» Anne-Grethe Hermansen «Mest fornøyd med fem ukers tidfesta ferie. Utfordringa vil bli alle de lokale forhandlingene rundt omkring. Hver tue sin avtale.» Bodil Gullseth «Me greidde å stoppa KS sitt råkøyr mot lærarane. KS framstår som udemokratisk, uten ryggdekning og med ein lemfeldig omgang med forskning og fakta. Me greidde å få fokus på stoda og utfordringane i skulen, at dette er komplekst. No må politikarane setja seg inn i tingenes tilstand og ta ansvar.» Sigrid J.Utne Resultater og kamp og slikt Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Jeg trener til Oslo maraton for tiden. Ikke den lange varianten hvor man trenger ting som kondisjon og utholdenhet, bare den korte kosedistansen hvor man får gratis drikke og medalje hvis man betaler noen kroner på forhånd. Jeg har aldri løpt før, så jeg har masser av motivasjonslapper hengende overalt. Min personlige favoritt er: Du kan ikke klage over resultatene du ikke får for jobben du ikke gjør. Og det er det jeg har tenkt mens jeg kjemper meg gjennom massene av mosjonister, rundt Sognsvann, og mens jeg har lest avisene, sjekket Facebook eller sett nyhetene de siste ukene. Jeg er full av beundring for de lærerne som har kjempet denne kampen. Det er enkelt og lett å kjempe en kamp som alle støtter, men det er uendelig kjedligere å kjempe videre når opinionen snur og avisene klistrer. La oss bare kalle det mindre rosende overskrifter. Først var det at de streikende ville ødelegge første skoledag for 6-åringer. Så da skolestart kom og gikk uten en løsning, og det uten traumatiserte 6-åringer, ble det en ny journalistsport å finne frustrerte foreldre som ikke kunne sette igjen poden på skolen før de dro tilbake til jobb. Så var det vage ytringer om tvungen lønnsnemnd og når dette er til fare for liv og helse. Men lærerne holdt fast, de sto han av og det står det respekt av. Om flertallet stemmer ja eller nei til forslaget som ble lagt frem vet jeg ikke, men respekten for innsatsen er der like fullt. Det er en motivasjon å vite at kamp gir resultater, at lærere ikke er dømt til å tape ved hver korsvei og kanskje det til og med viser at jeg har en sjanse i havet for å komme meg igjennom Oslo maraton. leneness86@gmail.com 10 I skolen 7 2014 I skolen 7 2014 11

tillitsvalgt i sl Opptatt av rettferdighet Maggy Martin-Blikset liker å få folk til å bli enige. Det har hun gjort i nærmere fjorten år. Tekst og foto: MARIANNE STORE LÆRER MER: Gjennom deling ønsker nettstedet Gostudyit å gi bedre læring for elever og lærere. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Hun føler seg fransk men har den norske kulturen i blodet. Derfor er det naturlig for Maggi Martin-Blikset å få et miljø til å fungere slik at alle blir fornøyd. Uansett bakgrunn, poengterer hun. Selv har hun utdannelse innen økonomi og resepsjonsfag, men trives god med å jobbe med barna på Den franske skolen i Oslo. Hun jobber med de eldste barnehagebarna. Deler fagstoff på nett Tom Forsmo jobber for at elever og lærere skal ta del i en delingskultur. Derfor starta han nettstedet Gostudyit. Tekst: Marianne Store GoStudyIt er laga for samarbeid mellom elever og lærere på tvers av trinn og skoler, skriver Forsmo i en pressemelding. Her kan elever og lærere legge sine notater fra undervisningstimer og bygge inn digitale læringsressurser de bruker for å styrke egen læring. Hensikten med nettsidene er at elever og lærere skal kunne utnytte dagens delingskultur, slik at de åpent kan dele besvarelser og oppgaver og dermed lære mer, ifølge Forsmo. Ressurser og sosial kompetanse GoStudyIt setter fokus på studieteknikk og digital sosial kompetanse og ressursene er mange: Filmer, emnetavler, tankekart, ordkort, tegneserier og lydfiler er noe av det du finner her. GoStudyIt gir brukerne muligheten til å utnytte de digitale hjelpemidlene som brukes i skolehverdagen. Sidene kobler de ulike digitale læringsressursene til deg. På den måten kan lærere holde elevene på ett nettsted selv om de arbeider med kilder fra Wikipedia, Wikispaces, NDLA eller YouTube. Nettstedet legger til rette for at brukerne skal kunne bygge sitt personlige læringsnettverk, og gir elevene frihet til å dele egne notater med andre. På den måten kan elevene lære verdien av å dele egne og andres notater. Bedre oversikt GoStudyIt er verktøyet for deling og organisering av egen og andres kunnskap. Elevene kan organisere notatene i egne arkiver for på den måten skaffe seg enda bedre faglig oversikt. Hensikten med dette er at elevene selv skal kunne legge vekt på studieteknikk og digital sosial kompetanse. Forsmo lover i en pressemelding at nettsidene gir elever dypere kunnskap ved at lærere og skoler som bruker GoStudyIt får tilgang til et større nettverk, bedre tilgang til undervisningsressurser og dermed enda lettere kan dele digitale undervisningsressurser med kolleger. Plass til alle Hvorfor SL Jeg er assistentlærer og SL er en organisasjon som har plass til alle yrkesgrupper på en skole. De tar alle med, svarer hun kontant. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det gir meg ansvar og får meg til å tenke. Jeg blir nødt til å finne ut hvordan vi kan komme til enighet. Slike ting trigger meg. Har medlemmene et spørsmål som jeg kan svare på, gir det meg mye Største utfordringa som tillitsvalgt? Å klare å holde hodet kaldt og ikke være forutinntatt, men være nøytral, konstaterer Maggi. Hun forklarer at hun ønsker å få alle fakta på bordet først, at en sak har to sider. Derfor skriver hun ned alt det viktigste i en sak og sorterer informasjonen. Alltid fått hjelp Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Ja. Jeg har alltid fått hjelp og svar. Siden jeg ble med i SL for fjorten år GRUNDIG: Maggy Martin-Blikset setter seg nøye inn i sakene til medlemmer som tar kontakt. siden, har vi vokst fra to til tjueåtte medlemmer på min arbeidsplass. Vi gjør en grundig jobb! Hvilke saker brenner du mest for? Urettferdighet og ulogiske ting. Da reagerer jeg! Det er viktig at alle skal føle seg bra på jobb. Alle skal føle seg ønska uansett rolle. Det er viktig at vi sette pris på hverandre på jobben. Hvilken bok leste du sist? Maggy Martin-Blikset Alder: 33 Sivilstatus: Gift og har to barn Arbeidsplass: Den franske skolen Tillitsverv: Hovedtillitsvalgt The Green Mile av Stephen King. Hva gjør du på fritida for å hente nye krefter og inspirasjon? Da er jeg sammen med barna mine, eller jeg ser en god film. Trening er også noe som gjør mye bra for meg. 12 I skolen 7 2014 I skolen 7 2014 13

holdninger holdninger Norge trenger krig og konflikt inn i skolen I en befolkningsundersøkelse gjennomført av Røde Kors kommer det frem at tre av fire mener det er akseptabelt å bryte regler i krig. illustrasjonsfoto: colourbox.com Tekst og foto: RØDE KORS UNGDOM Dette er et tall vi som nasjon ikke kan være bekjent av. Undersøkelsen viser at jo yngre de som svarer er, jo flere er det som mener det er greit å bryte regler i krig. Det viser at vi umiddelbart trenger økt fokus på opplæring i internasjonale konvensjoner i skolen, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid. Må inn i lovverket Generalsekretæren i Røde Kors mener ansvaret ligger hos utdanningsmyndighetene. Vi savner tydeligere formuleringer om at internasjonal humanitærrett, eller krigens regler, skal formidles i skolen. For å oppnå dette målet, kreves det at internasjonal humanitærrett inngår i Opplæringsloven, i læreplaner og pensum. Vi ønsker å utfordre utdanningsmyndighetene til å få dette inn på læreplanen slik den svenske regjeringen har gjort, fortsetter Havnelid. Ifølge de fire Genèvekonvensjonene av 1949, som Norge er part til, skal statene gjøre befolkningen kjent med Genèvekonvensjonenes innhold og prinsipper, i fredstid så vel som i væpnet konflikt. Dette er dermed en folkerettslig forpliktelse for Norge. Virkeligheten og folket Røde Kors har gjennomført en befolkningsundersøkelse for å finne UNDERSØKER HOLDNINGER: Trond Giske og Kristin Vinje fikk sammen med Åsne Havnelid et innblikk i hvordan enkelte skoler jobber med tematikken holdninger og kunnskaper om krig og konflikt blant elever fra Årvoll skole. ut hva nordmenn kan om internasjonale konvensjoner. 1103 personer er spurt om hva de kan og mener om ulike spørsmål knyttet til krig og konflikt, og hva som er rett og galt. 59 prosent tror fremdeles at Genèvekonvensjonene gjelder staters ansvar i krig, men det er de stridende selv som er ansvarlige for sine handlinger, uavhengig av tilhørighet. Konfliktene vi ser i dag er oftest mellom væpnede grupper innad i stater. Dette er dermed urovekkende tall, sier Havnelid. Bare halvparten av de mellom 13-15 år klarer å nevne tre væpnede konflikter som pågår i dag, og det er konflikten i Syria som nevnes av flest. Bare seks prosent nevner Afghanistan som konfliktområde. Dette tyder på at det kun er de konfliktene som får mest medieomtale, og som pågår her og nå, som er på radaren. Myndighetene bør ta ansvar for at unge i dag får en større forståelse for verdensbildet, i følge Røde Kors. De senere årene har vi for eksempel hørt at flere nordmenn reiser for å delta i konflikten i Syria. Informasjon og teknologi, som gjør at man får innblikk i konflikter på en helt ny måte, vil trolig føre til at flere i årene fremover velger å reise ut. Det er derfor uhyre viktig at skolevesenet øker fokuset på undervisning om rettigheter i væpnet konflikt, slik at de som reiser i det minste har med seg noen grunnleggende verdier ut i verden, fortsetter generalsekretær Havnelid. Ikke fått opplæring I undersøkelsen svarer 63 prosent at de ikke har fått opplæring i krigens regler verken på skolen eller i det militære. I undersøkelsen svarer to av fem at det kan være greit i enkelte tilfeller å angripe befolkede byer eller landsbyer, selv når du vet at dette vil føre til sivile skader. Med en holdning som normaliserer drap av sivile, er det enda viktigere å undervise i krigens regler i skolene. Norge har en stolt og lang tradisjon som internasjonal diplomat. Skal vi holde på denne, må vi sørge for at de som vokser opp her vet hva som er rett og galt, i krig og konflikt så vel som i fred, konkluderer Havnelid. «Det er uhyre viktig at skolevesenet øker fokuset på undervisning om rettigheter i væpnet konflikt, slik at de som reiser har med seg noen grunnleggende verdier ut i verden.» Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors 14 I skolen 7 2014 I skolen 7 2014 15

kronikk debatt Lærerstreiken 2014 Underveisvurdering til KS Vi har opplevd historiens største lærerstreik I Norge. Lærerne har stått skulder ved skulder i felles kamp mot arbeidsgiverne. Hva er bakteppet for dette? Og hvilken rolle har LO spilt i denne kampen? LO har med sin historiske betydning, og i kraft av sin innflytelse, stått sentralt i arbeidet med å bygge dagens kunnskaps- og kompetansesamfunn. Sentrale byggesteiner har vært etableringen av Statens lånekasse for utdanning, utbygging av videregående skole og yrkesopplæring til alle. LO har også vært med på å bygge nye høgskoler og universiteter som har utdannet stadig flere lærere. Men også opplæring og etter- og videreutdanning for lærere og arbeidstakere generelt har selvsagt vært viktig for LO. LO og organisering av lærerne LOs første lærerforbund var Norsk Musikkforbund som organiserer musikklærerne. Resten av lærerne var i etterkrigstiden organisert i minst ni forskjellige forbund. LO utformet en rekke strategier for å få lærerne med i LO. Men fremstøtene var ikke så vellykkede, og det hele ble begrenset til sporadisk samarbeid. Men når det gjaldt yrkeslærerne så var det mer vellykket. De ble organisert i LOs yrkeslærerforbund, og etter noen år i NTL brøt de ut og etablerte seg som Skolenes landsforbund 1982. LO innledet også et nært samarbeid med Norsk Lærerlag på 1970-tallet, og en formell samarbeidsavtale ble undertegnet i 1980. Samarbeidet varte helt til 2001, da Norsk Lærerlag dannet sin egen hovedorganisasjon som vi i dag kjenner som Unio. Men det var i dette tidsrommet et så tett samarbeid at Norsk Lærerlag like gjerne kunne gått inn i LO. I hvert fall skriver Gerd Liv Valla det i sin selvbiografi. LO har derfor lenge vært en sentral aktør i organiseringen av lærerne i Norge. Det fagpolitiske samarbeidet har gitt lærerne i LO stor innflytelse i viktige skolepolitiske spørsmål, og med LO i ryggen har lærerne fått bedre arbeidsvilkår. Det fremste eksempelet på dette er kanskje dagens arbeidsmiljølov, og det bringer oss over til dagens Regjering. Høyre og KS Høyre og Fremskrittspartiet dannet regjering med løfte om å satse på lærerne. De skulle styrke læreryrket gjennom økt lønn og mer fleksibel arbeidstid. Men så har de blitt møtt med historiens bredeste og mest omfattende lærerstreik. Og det med god hjelp fra lederen i Kommunens Sentralforbund, Gunn Marit Helgesen, som ironisk nok representer Høyre i KS. Helgesen tok i 2013 flere grep for å styrke politikernes styring av KS. Administrerende direktør Sigrun Vågeng, med bakgrunn fra NHO, gikk som følge av dette på dagen etter uenighet med Helgesen om hvordan KS skulle ledes videre. Tilbake til staten Årets lærerstreik har derfor en tydelig politisk karakter, og det er lett å peke på politikernes manglende evne til å løse denne arbeidskonflikten. Kanskje burde KS hørt mer på Vågeng, som hadde med seg viktig historiske erfaring om hvordan partssamarbeid og forhandlingsansvaret skal forvaltes fra sin tid i NHO. For her er vi også inne på et annet grep som Høyre foretok for noen år siden. Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) overførte forhandlingsansvaret fra staten til KS i 2004. Det ansvaret har KS forvaltet svært dårlig, for lærerorganisasjonene har gått ut i streik i hvert eneste hovedoppgjør fra 2008, 2012, 2012 og til nå i 2014. Det virker derfor som et rimelig krav fra Skolenes landsforbund å kreve at forhandlingsansvaret blir tilbakeført staten. I sin streikeappell i Bodø viste lederen i SL, Anne Finborud, til hovedoppgjøret i 2000. LO og Yngve Hågensen fikk nei i uravstemningen fra seksti prosent av medlemmene til det anbefalte meklingsforslaget. Men etter en kortvarig streik ble det raskt inngått en avtale som fikk flertall og man unngikk en langvarig storstreik. Det var i dette oppgjøret at partene ble enige om innføring av den femte ferieuken. Eksempelet viser at det går an å flytte stener. SL en seriøs og konstruktiv aktør I ettertid er det rimelig å peke på at SL og LO hadde skjønt hva som rørte seg på grasrota blant lærerne i Norge. I første pressemelding heter det at «SL fastholder vår vurdering av at skissa til ny arbeidstidsavtale for lærerne er en dårligere avtale enn dagens. Avtalen svekker lærernes fleksibilitet og uttrykker mistro til at lærerne kan styre over den mest sårbare delen av årsverket». SL har vokst frem som en tydelig aktør i den avsluttede lærerstreiken, og har på flere måter bidratt på en konstruktiv rolle. SL har foreslått at KS må gi seg og forlenge den gamle arbeidstidsavtalen, og kombinere det med et forpliktende trepartsutvalg som skal komme opp med en ny og bedre arbeidstidsavtale. Staten må delta som tredjepart for å gå igjennom alle påleggene og rapportene den pålegger skolen. Med sin tilnærming har SL fremstått som en aktør det er verdt å lytte til. Grasrota har i hvertfall vist at de har fått nok og at de vil ha en ny fremtidig kurs. Politisk oppgave Det er et stort paradoks at de fleste arbeidstakerne i Norge får en stadig mer fleksibel arbeidstid, samtidig som at lærerne lokalt kan forhandle om mer bundet arbeidstid. Bare spør Anne Finborud, som satt i Tidsbrukutvalget. Det er en politisk oppgave å bidra til å løse tidsklemma i skolen slik at lærerne får holde fokus på kjerneoppgavene i jobben sin. Samtidig bør staten og KS lytte ekstra nøye til forslaget fra SL om å styrke det fremtidige partssamarbeidet. For SL snakker her på vegne av LO, som gjennom hovedavtalen med NHO på 1930-tallet viste vei til en fremtid som vi i dag nyter godt av.. Arvid Ellingsen, Spesialrådgiver innen høyere utdanning og forskning, Landsorganisasjonen i Norge Nå har pedagoger fra hele landet prøvd å gi KS underveisvurdering i over et halvt år, likevel er det få tegn til framgang. Journalister, redaktører, foreldre og politikere har også kommet med konstruktive bidrag. Det kan hende at et lengre opphold på skolen vil hjelpe for å forstå betydningen av budskapet. «Ikke vurdert» Eksamen nærmer seg, eksamenstidspunktet er satt til skolestart av ulike årsaker som KS selv har medvirket til. Er fristet til å gi «Ikke vurdert» grunnet høyt fravær og manglende vilje til å ta tilbakemeldinger til etterretning, men er tilbøyelig til å gi karakteren 1 da dette gir rett til få vite eksamensresultatet. Skriftlig eksamen er obligatorisk, og det stor sannsynlighet for at det blir muntlig eksamen også. Skriftlig varsel om høyt fravær og manglende innsats er sendt foresatte. En av dem har hvisket forsiktig de siste dagene etter å ha vært taus lenge, den andre ser ut til å leve i en drømmeverden fortsatt. Vurderer å henvise til utredning for lærevansker, dette burde selvfølgelig vært gjort mye tidligere, men vi trodde at det skulle bedre seg, og med så mange elever pr pedagog, er det begrenset hvor mye individuell tilrettelegging vi har mulighet til. Har ingen tro på at det hjelper å ta enda et skoleår hvis eksamen går skeis. Foreslår at staten tar over så raskt som mulig i så fall. Siv Furunes lektor, Inderøy Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf: 23 06 44 38 Sentralbord: 23 06 40 00 Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo 16 I skolen 7 2014 I skolen 7 2014 17

kontakt sl spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole:...... For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet:...... Studiet ventet avsluttet:................................................................................................. Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: 993 56 060 E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: www.skolenes.no Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: 992 37 293 leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: 90698370, wfn@nes-ak.kommune.no Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: 37 14 4243/986 62 803, kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: 32789570/90997849, thor.backe@bfk.no Finnmark: Merete Kurrak, Alta v.g.s, merete.kurrak@ffk.no, T: 95947637 Hedmark: Hege Siv Ekblad, Stange v.g.s, hege.ekblad@hedmark.org, T: 90625476 Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, 994 56 566, reikvam@gmail.com Hjemmeside: http://lokal.lo.no/sl-bergen/ Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: 95208108, rurog@online.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: 75 19 99 99/478 61 254, cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: 976 68 399, bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: 61 35 66 00/950 73 234, sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: 46 82 69 50/995 50 523, oslo@skolenes.no, Hjemmeside: http://lokal.lo.no/sl_oslo Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: 908 93 272, monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: www.minorg.no/slrogaland Sogn og Fjordane: Gry Tokvam, Sogn jord- og hagebruksskule, gry.tokvam@sfj.no, T: 90594942 Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: 98636368, ase-torill.knarlag@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: 35 91 76 53/986 58 770, geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Jan Vidar Kristiansen, Workinnmarka skole, jan.vidar.kristiansen@tromso.kommune. no, T: 90194923 Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: 901 14 829, erda1@vaf.no Vestfold: Lothar Schüren, Sande vgs., Hans K. Evensens vei 53, 3070 Sande i Vestfold, T: 92260519, lothars@vfk.no Østfold: Ragni Bye, Glemmen v.g.s, ragbye@ostfoldfk.no, T: 41472319 Hvor mye inspeksjon? Jeg jobber i ungdomsskolen og har i år fått ti inspeksjoner i uken på til sammen 2, 5 timer. Jeg synes det er veldig mye. Jeg opplever et så høyt stressnivå og har behov for noe pust i bakken mellom timene. Her opplever jeg at inspektøren har tenkt logistikk framfor arbeidsmiljø og stressopplevelse hos de ansatte. Kan du gi meg noen retningslinjer hva gjelder forventet andel inspeksjoner per uke for en hundre prosent stilling? Medlem SVAR: Takk for forespørselen. Det finnes ingen sentrale bestemmelser som regulerer hvor mye tid en lærer kan settes til inspeksjon. Dette er en typisk drøftingssak lokalt på den enkelte skole. Det som er viktig er at inspeksjonene ligger innenfor tilstedeværelsesplikten som er maksimum 1300 timer i året på barnetrinnet og 1225 på ungdomstrinnet. Dessuten må den tillitsvalgte passe på at byrdene blir jevnt fordelt, det vil si at alle har noenlunde like mye inspeksjon avhengig av stillingsstørrelsen. De tillitsvalgte må også passe på at lærerne får nok pausetid og spisetid. Inspeksjonene skal stå på arbeidsplanen og etter at den er opprettet kan ikke rektor uten videre pålegge en lærer mer inspeksjon uten at det blir overtid. Mitt svar til deg er derfor at ja, rektor kan pålegge deg mange timers inspeksjon i uken, men først etter at det er blitt drøftet i medbestemmelsesmøter med de tillitsvalgte. Du må derfor ta dette opp med din tillitsvalgte på skolen, slik at dere får greie forhold når det gjelder inspeksjon. Lykke til! Gunnvor Sen Lønn som lærer i hele stillingen? Hei! Jeg har et medlem som har blitt overtallig ved en skole og havnet i stillingsbanken. Nå har hun fått åtti prosent stilling som miljøarbeider hvor seksti prosent blir betalt etter tariffen for lærer og tjue prosent etter tariffen som miljøarbeider. Hun var ansatt i seksti prosent før hun ble overtallig. Har de anledning til å dele opp stillingen slik som dette. Hun har krav på lønn som lærer i henhold til regler i stillingsbanken. Jeg tror du har sagt eller skrevet noe om dette tidligere, men kan ikke finne det. Tillitsvalgt Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: 452 42 384 Geir Granås Telefon: 917 43 268 Brit Langvik Telefon: 913 67 864 Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no SVAR: Hvis hun var lærer i seksti prosent stilling tidligere, og de absolutt ikke kunne finne ny lærerstilling, så skal hun ha lærerlønn når hun blir omplassert til ny stilling. Men arbeidsgiver har bare krav på å gi henne seksti prosent stilling og tilsvarende lærerlønn. Hvis hun har fått økt sin nye stilling til åtti prosent, så er det ikke krav om lærerlønn i det overskyende. Jeg antar det er det som er skjedd her? Du tenker antakelig på en lærerstilling, der en godkjent lærer kanskje ikke har utdanning i et av faga han skal undervise i. Da kan man ikke dele opp lønna hans eller stillingen slik at han er godkjent lærer i en del av stillingen og ikke-godkjent lærer (med tilsvarende dårligere lønn), i en annen del. Det er kanskje det du tenker på? Gunnvor Sen Mister vi avspasering? Gro Tove Andersen Telefon: 915 74 550 I forslag til ny arbeidstidsavtale står det at den femte ferieuken legges i forkant av vår nåværende ferie og tas av vår avspasering. Hvordan kan det være en forbedring? Da mister vi jo avspaseringen! Lærermedlem SVAR: De femte ferieuken til lærerne har alltid vært lagt til avspaseringstiden, men ikke tidfestet. Den har vært tatt ut «i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt». Nå er den tidfestet og det betyr at man kan få erstattet ferien hvis man er syk eller i foreldrepermisjon. Det er da en forbedring? Gunnvor Sen 18 I skolen 7 2014 I skolen 7 2014 19

Aktørnr: 3896560 Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst. 0028 Oslo rs. Lærermentor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for læreres refleksjon over egen digital kompetanse. www.larermentor.no