Vurdering for læring i kroppsøving

Like dokumenter
LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Læreplan i kroppsøving

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg.

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Læreplan i kroppsøving

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Kompetansemål etter 4. årssteget

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

HALVÅRSPLAN FOR 10. KLASSE 2016

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %

Læreplan i kroppsøving

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

VELKOMMEN TIL MØTE OM EKSAMEN OG VURDERING

Læreplan i kroppsøving

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Lokal læreplan i kroppsøving:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vurdering. Informasjon om klagebehandlingen på standpunktkarakterer. Presiseringer og endringer i regelverket

Læreplan kroppsøving 2012

ÅRSPLAN FOR 10. KLASSE

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

K R O P P S Ø V I N G

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole

INTERESSEBASERT KROPPSØVING

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Årsplan KRØ 9. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Foreldremøte 8. trinn

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

INTERESSEBASERT KROPPSØVING

Lokal læreplan for trinn ved Froland skole

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget.

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole

ÅRSPLAN FOR 8. KLASSE 2016/2017

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering

Velkommen. til fagdag om. Standpunktvurdering. 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

PROTOKOLL. Per Arne Nyvoll (H) (Ingen vara kunne stille)

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

Vurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Læreplan i kroppsøving

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Monica Frydnes Aamlid. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Udir Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Er de tradisjonelle aktivitetene i kroppsøvingsfaget hemmende eller fremmende for elevenes bevegelsesglede?

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

NOLEs-samling februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

Individvurdering i skolen

Tromsø 18. september 2013

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering

Innhald Aktivitetar på dei ulike årstrinna

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Arbeidsmåtar Framlegg til aktuelle arbeidsmåtar i faget:

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

ÅRSPLAN FOR 10. KLASSE

Halvårsplan høsten 2019

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

Transkript:

Vurdering for læring i kroppsøving

Elevens læring er målet 2. - 4. 7. - 10. trinn 1. 3. 5. og 8.trinn

Står vurderinga i veien for gleden av å delta i faget? Har aldri gym jeg. Pleier å si jeg enten har mensen, glemt eller at jeg ikke føler meg bra. Jeg HATER gym. Liker bedre kunst og håndverk. Ribbeveggløper, klovn Hvis svaret er ja, hva gjør vi med det?

3 ulike kilder til informasjon for læreren underveis Observasjon (praksis) Dialog Elevarbeid

Læreplanen er retningsgivende Læreplanen forteller hvilken type kompetanse eleven skal utvikle. Formålet med faget uttrykker hvordan faget skal forstås. Det er linsen hele faget skal sees gjennom. Her kommer fagets egenart og særpreg til uttrykk. En lik vurderingskultur bør ha utgangspunkt i en felles forståelse av hva som er det viktigste, dvs formålet med faget. Har vi det?

Valg av innhold i faget I valg av innhold må man ta hensyn til de dimensjoner som står beskrevet i fagets formål. Innhold er lærestoff og de aktivitetene som er nødvendige for at elevene skal kunne mestre kompetansen som læreplanenes kompetansemål beskriver.

Forutsetninger er en del av vurderingsgrunnlaget sammen med K-målene Hva legger vi i dette begrepet? Er det et poeng å komme fram til en felles tolkning av dette begrepet på de ulike skolene for å utvikle en felles vurderingskultur?

En presisering av elevens forutsetninger: (Udir) Forutsetningsbegrepet omfatter alle elevene, også de flinkeste. K-målene i grunnskolen handler i stor grad om å kunne delta i ulike aktiviteter og å utforske og erobre egne kroppslige potensialer. Å legge vekt på oppnådd kompetanse og elevens forutsetninger innebærer at en med svake forutsetninger som ut fra sitt ståsted viser høy kompetanse i faget, også skal ha mulighet for å få en god karakter. I motsatt fall skal en elev med spesielt gode forutsetninger vise ekstra høy kompetanse for å få en topp-karakter. Spørsmålet om forutsetninger dreier seg like mye om skolens evne og mulighet for tilrettelegging som vurdering. Alle bør få anledning til å vise hva de kan oppnå.

Hovedområdene (utfyller hverandre og må sees i sammenheng) Idrett og dans Friluftsliv Aktivitet og livsstil Hovudområdet idrett og dans omfattar eit breitt utval av idrettar og dansar. Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. Deltaking i og framføring av dansar, både eigenproduserte dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna ungdomskulturane, er ein del av det. Hovudområdet friluftsliv omfattar kunnskapar og ferdigheiter som trengst for å kunne ferdast i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. Hovudområdet aktivitet og livsstil omfattar ulike aktivitetar og korleis trening kan påverke helsen hos den enkelte. Samanhengar mellom aktivitet og livsstil, basert på interesser og meistring hos den einskilde, er sentrale emne på dette området. Hvordan vekter dere de tre hovedområdene opp mot hverandre når dere vurderer?

Eleven som aktiv medspiller Eleven kan definere felles og egne læringsmål Eleven kan utforme kriterier Eleven kan vurdere egen kompetanse opp mot læringsmål Eleven kan snakke om læring med medelever og gi tilbakemeldinger til hverandre Eleven kan bidra til å lage spørsmål til prøver og oppgaver Elever kan fortelle om hvordan de lærer best (Slemmen 2009)

Hvordan utnytter du elevene som ressurs i kroppsøvingsfaget? Kan de brukes til noe? Til å få klassekamerater i flytsonen? Til å planlegge og lede idrettsaktiviteter ute eller inne? Til å komme i flytsonen sjøl? Kameratvurdering fører til at Elever får større forståelse for målene Økt motivasjon fordi de får veiledning av likesinnede