Innhald Aktivitetar på dei ulike årstrinna

Transkript

1 Innhald Aktivitetar på dei ulike årstrinna Grunnlaget for vurdering i fag...2 Praktiske opplyninger...2 Årsplan 8. trinn...2 Skjema...4 Vurderingskriterier i kroppsøving...7 Kroppsøving 8. trinn Aktivitetar på dei ulike årstrinna 8.trinn: Ulike lagidrettar, symjing, livredding, friidrett, turn, instruksjon av gruppe og dans 9.trinn: Ulike lagidrettar, friidrett, turn, orientering, instruksjon av gruppe og dans 10.trinn: Ulike lagidrettar, livredding, friidrett, turn, orientering, friluftsliv, eigentrening. * Kvart år gjennomfører skulen to turneringar, ei om hausten (volley) og ei om våren(fotball). Turneringa om våren vekslar mellom handball, volleyball og basketball. Det vil seie at elevane har gjennomført ei turnering i alle desse lagidrettane i løpet av tre år ved Radøy Ungdomsskule. *Årleg deltek alle elevane på Ungdomsløpet, og gjennomfører ulike heildagsturar.

2 3-3.Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget. Læraren og instruktøren skal leggje til rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at den retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter 3-1, blir oppfylt. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Innsats i faget kroppsøving inneber at eleven prøver å løyse faglege utfordringar etter beste evne utan å gje opp, viser sjølvstende og utfordre eigen fysiske kapasitet. Det inneber at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget. Det skal påverke karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikkje gjev resultat i prestasjon eller ferdigheitsutvikling. Det å være i bevegelse og bli kjent med seg sjølv gjennom fysisk aktivitet ein del av formålet for faget. Bruke testar i kroppsøving? Kva er formålet med testen, og kva prinsipp ligg til grunn for dei ulike testane? I lys av kompetansemåla og formålet med faget vil det i dei fleste samanhenger gje meir meining å bruke testane for at elevane skal få erfaring og innsikt i testing, enn for å spesialisere elevane sine fysiske eller tekniske ferdigheiter. Det kan gje mykje læring å utforme testar, og la elevane prøve seg som testleiarar der dei skal organisere, gjennomføre og registrere for kvarandre. Testane kan da vere utgangspunkt for samtaler og refleksjon saman med elevane, til dømes om kva som påverkar testresultata. Elevane kan dermed sjølv få innsikt i forutsetninga ved å vurdere eigne testresultat og gje eit grunnlag for å utvikle kompetanse. Kva skal til dømes til for å komme inn på studiar som stiller fysiske krav? Praktiske opplysningar Dusjing. Vi kan ikkje tvinge elevane til å dusje. Som en del av undervisninga i kroppsøving vil vi arbeide med ulike problemstillingar som kan tilknyttes dusjing/ikkje-dusjing. Kva elevere reelt vel, blander vi ikkje i problemstillinga. Har elevane ikkje kler med etter det som er avtala på vekeplanen, vil de få dette notert i de få ein ordensmerknad. Elever skal likevel delta på best mogleg vis. Det kan være klargjøring av aktivitetar, hjelp ved gjennomføring av aktivitetar, som tidtaking mm. Årsplan 8. trinn

3 Kompetenseområde og kompetensemål 1. Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval av idrettar, dansar og alternative rørsleaktivitetar. Det skal leggjast vekt på rørsleleik, og på skapande og utøvande aktivitet tilpassa føresetnadene hos elevane. Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. Deltaking i og framføring av dansar, både eigenproduserte dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna frå ungdomskulturane, er ein del av det. Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde. Dessutan er fair play og felles reglar ein viktig del av faget. Omgrepet fair play omfattar det å vise respekt for kvarandre i ulike aktivitetar. Samhandling og det å gjere kvarandre gode er sentrale element i omgrepet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne a. trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar b. utføre varierte og effektive symjeteknikkar over og under vatn c. symje ein lengre distanse basert på eiga målsetjing d. praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode e. trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar f. forklare og utføre livberging i vatn g. forklare og utføre livbergande førstehjelp 2. Friluftsliv Hovudområdet friluftsliv omfattar kompetanse som trengst for å kunne ferdast i og verdsetje opphald i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

4 a. orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på b. praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten c. planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute 3. Trening og livsstil Hovudområdet trening og livsstil omfattar korleis ulike aktivitetar kan påverke helsa hos den enkelte. Samanhengar mellom aktivitet og livsstil, baserte på interesser og meistring hos den einskilde, er sentrale emne på dette området. Det skal òg leggjast vekt på kunnskap, erfaring og refleksjon for å gjennomføre ulike aktivitetsformer og eigentrening som grunnlag for ein aktiv livsstil, og ta omsyn til eigne og andre sine føresetnader. Korleis ein kan drive helsefremjande aktivitet og arbeide ergonomisk rett, er òg viktige emne. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne a. bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse b. praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening c. forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse d. forklare korleis ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og helse e. førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskadar Skjema Elevane på 8. trinn har 3 undervisningstimar kroppsøving i veka. Den doble timeøkta vil bli brukt til fysisk aktivitet som vist i skjemaet under, og i tillegg bli nytta til desse kompetensemåla, 3.b, 3.c. 3a) Problemstillingar ang. Kroppsøving, dusjing og hygiene. 3b) Planlegging og gjennomføring av ulike øvingar og aktivitetar. 3c) Fokus på livsstil, trening og helse og nærliggande problemstillingar. Den enkle timen vil i hovudsak bli nytta til symjeundervisning.

5 Tema Symjing 1.b 1.c 1.g 1.e Periode/ veke Heile året Kompetansemål Læringsmål Aktivitetar /innhald Rammer/ utstyr - trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar - symje på magen og på ryggen og dukke - praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode - forklare og utføre livberging i vatn - forklare og utføre livbergande førstehjelp Variasjon mellom trening av ulike symjeteknikkar, førstehjelp og livredning og motiverande leker. Symjehallen Evaluering Me evaluerer løpande. Fokus på medbestemmelse og fleksibilitet Intro + løp (Ungd.løpet) Volley utendørs - gjennomføre 2km på best mulig tid. - optimere løpeteknikken - kjenne til og prøve ulike former for interval- og kondisjonstrening. interval- og kondisjonstrening. Motivasjon ved løping. Innendørs / utendørs. Mobil apps.: Eksempelvis endomondo. Løpesko/ utendørs/innendørs joggesko. Vi vil etter kvar dobbelttime evaluere undervisninga munnleg. Tid i ungdomsløpet., 3.b, 3c er gjennomgåande i alle veker Friidrett - Trene på og bruke ulike ferdiheter i ulike ferdiheiter i individuelle iderttar Crossfit 60m løp 25m fri symjing på tid Kast/liten ball Diskos Slengball Lengdehopp Bom, hest, madrasser og liknande

6 Volley stagefight 1.e 1-3 Dans 3.b 3.c 4-8 Bordtennis/ Innebandy Høgdehopp Lengdehopp (utan tilløp) Orientering + overnatting (aktivitetar v. 4H) 21+ Fotball og kondistrening 1.e - Vidareutvikle ferdighetene. - Lære samhandling med medspillere - Vidareutvikle kunnskapane om reglar - at kjenne til og prøve seg med stagefight - lave «scener», evt. på film. - Trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar - Lære samhandling med medspelarar - Vidareutvikle kunnskapane om reglementet - utvikle spel/ øvingar - Trene på og bruke ulike ferdiheitar i i individuelle idrettar - Planlegge og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute. - Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på. - deltake i nye og ulikea ktiviteter med fokus på fairplay og teamsamarbeide Teknisk og taktisk trening. Rørsleanalyse av slag og parade. Bevegelse i flow. Samarbeide og koordinering. Trening og kamp/innbyrdes turneringar. Bevegelse i flow. Samarbeide og koordinering. Ishockey, skøjteløp og isdans på ullsokker. Innbyrdes konkurrense. Volleynett, ballar Utstyr til bruk i kamp Musikkanlegg Ballar, kurve Ulikt utstyr til bruk i kamp Kart Kompass Friluftsutstyr (telt, stormkjøkken med mer) Ullsokker m.m.

7 Vurderingskriterium i kroppsøving Vurderingskriteria i kroppsøving Elevar og lærarar har eit gjensidig ansvar for at læraren har grunnlag for å vurdere elevane sin kompetanse i faget. Kunnskapsdepartementet har fastsett endringar i vurderingsforskrifta for å tydeliggjere dette. Når det skal settes karakter i kroppsøving er det tre hovudpunkt som blir vurdert : 1.Ferdigheter:(ca 40%). Her teller fysiske, taktiske og tekniske ferdigheiter. Evne til samarbeid og kreativitet er også faktorar som tas med i vurderinga. Det vil bli nokre testar for måle forutsetningar, ferdigheiter og utvikling i en del aktivitetar. Testinga vil være eit bidrag til karaktersettinga, men hovudmålet er å bruke dei til å bevisstgjøre elevane om verkninga av trening og bidra til at elevane får lyst til å trene for å oppretthalde eller betra den fysiske forma si. 2.Innsats/gjennomføring:(ca. 40%).Elevane si innstilling til faget og gjennomføring av timane har betydning. Skal ein elev fortene en god karakter må han være positiv til aktivitetane og hele tida gjere det beste ut av situasjonane. Elevane må vise vilje til samarbeid og elever med ulike ferdigheiter må godtas. Gjentatt gløyming av riktig utstyr/tøy kan gjenspeile dårlig haldning til aktivitetar eller til faget generelt 3.Kunnskap:(ca 20%).Elevane må ha en del kunnskap om det å drive med fysisk aktivitet. Gjennom undervisninga må eleven vise at de har kunnskap om idrett, fysisk aktivitet og helse for å nemne noko.

8 Karakter Kriterium for vurdering 6 Innsats: Eleven tek initiativ, hjelper andre og søker utfordringar. Viser mykje god samarbeidsvilje og tar de aktivitetane eller tema som det vert undervist i som ei utfordring. Utmerker seg spesielt gjennom innsats og sjølvstende. Ferdigheit: Svært høy grad av meistring i alle aktivitetar og svært godt og utvikla ferdigheiter,,fysiske kvalitetar(uthaldenheit, hurtighet,styrke og koordinasjon) Kunnskap: Stor kunnskap om fysisk aktivitet i et helsefremmende perspektiv. Mykje god kunnskap om ulike idrettar og individuelle idrettar, taktiske og tekniske moment. Stor kunnskap om dans som idrettsform, god kunnskap om friluftsliv 5 Innsats: Interessert i faget. Tek ofte initiativ, samarbeider lett med andre. Viser stor innsats i alle aktiviteter og har god fremgang i faget. Ferdighet: Behersker mykje godt dei aktiviteter det blir undervist i. Har god koordinasjon /rytme, uthaldenheit,styrke, bevegelighet,hurtighet og tek lett nye teknikkar. Kunnskap: Mykje god kunnskap om ulike moment,og kunne bruke dei i praksis. 4 Innsats: Tar initiativ. Viser respekt for medelever og deres kunnskaper. Ikke alltid like flink til egenaktivitet. Samarbeidet kan bli litt bedre. Bra innsats i timene. Ferdighet: Etterliknar,kopierer nye teknikkar relativt raskt. Forholdsvis god koordinasjon/rytme. Relativt god i fleire idrettar og har bra uthaldenheit, styrke, bevegelighet og hurtighet. Kunnskap: Ganske gode kunnskapar om de ulike elementa,og kommer ganske godt til syne i praksis. 3 Innsats: Etterkommer, lyder beskjedar, men tar sjeldan initiativ. Samarbeider lite med andre og har problem med å aktivisere seg sjølv. Varierande innsats. Ferdighet: Deltar og viser interesse. Har mangelfull koordinasjon/rytme. Under middels ferdigheit i de fleste aktivitetar Kunnskap:Noe kunnskap om de ulike momenta i teorien, men har også nokre hol i kunnskapen

9 2 Innsats:Svak innsats og liten evne til samarbeid. Ferdighet:Gjenkjenner ulike teknikker,men er svak i de fleste aktiviteter. Har dårlig grunntrening. Er forsiktig og tar få utfordringer. Kunnskap:Noe kunnskap om de ulike momentene i teoriboka.,og det Kommer lite til syne i praksis. 1 Innsats:Har lite eller ikke noe faglig utbytte av undervisningen. Negativt element i undervisningen. Viser liten samarbeidsvilje og meget svak innsats i de fleste aktivitetene. Sluntrer unna og kommer ofte med unnskyldninger som viser seg ikkje holdbare. Ferdighet: Meget svak og utilstrekkelig grad av deltagelse i aktivitetene. Kunnskap: Liten til ingen kunnskap om de ulike momentene i teorien, og kunnskapen kommer lite eller ingenting til syne i praksis.