Handlingsplan mot krenkende adferd og mobbing

Like dokumenter
HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ADFERD OG MOBBING I SKOLEN. Kommunale grunnskoler i Eigersund kommune

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ADFERD OG MOBBING I SKOLEN. Kommunale grunnskoler i Eigersund kommune

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

Plan mot mobbing/krenkende atferd Bergen Katedralskole

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Handlingsplan mot mobbing

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Rutine for skolens saksbehandling ved henstilling fra elever eller foresatte, jf. Opplæringsloven 9a-3, tredje ledd

Skoleåret Retningslinje for oppfølging av psykososialt læringsmiljø i Ski-skolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet

Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø.

Handlingsplan mot mobbing SVGS

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE. Revidert mars 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole

Opplæringsloven kap. 9A

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø. Christi Krybbe skoler

Mobbing informasjon om rettigheter og plikter

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a

Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø

18.1 Plan for et godt psykososialt miljø ved skolene i Hasvik kommune

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan. elevenes psykososiale skolemiljø

Frakkagjerd ungdomsskole

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø. Ljan skole og AKS

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing

ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Plan for å sikre elevene et. godt psykososialt miljø i Bodøskolen

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

NOU: 2015:2 Å høre til

Elevklage på fysisk og psykososialt miljø

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

- Skolens forebyggende arbeid skal forhindre at barn blir utsatt for krenkende atferd

Opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø. Samling 8.april 2015 Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Opplæringsloven og Forvaltningsloven. Kort innføring for skolesektoren

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

Handlingsplan mot mobbing

Gressvik ungdomsskole

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Prosedyrer for et godt psykososialt skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for trygt og godt skolemiljø

Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd

Velkommen til foreldremøte

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript:

Handlingsplan mot krenkende adferd og mobbing Kommunale grunnskoler i Eigersund kommune 2016-2020 1

Innhold Handlingsplan mot krenkende adferd og mobbing... 1 1 Hva sier loven?... 3 2 Forebyggende tiltak... 5 3 Hvordan avdekkes krenkende adferd og mobbing?... 6 4 Hva gjør skolen når en elev har blitt utsatt for krenkelser?... 7 5 Beredskapsteam mot mobbing... 9 6 Kontinuitet og systematikk i skolens arbeid... 10 7 Her kan elever og foresatte henvende seg for informasjon og hjelp:... 11 Vedlegg mal for henvendelse til skolen vedr ønske om tiltak... 12 Vedlegg mal for klage... 13 Vedlegg mal på enkeltvedtak etter opplæringslovens 9a-3... 14 Vedlegg Kvalitetssikringsskjema ved brudd på opplæringslovens 9a-3... 16 Vedlegg Egenrapportering Psykososialt skolemiljø... 18 2

1 Hva sier loven? FNs barnekonvensjon FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov og skal legges til grunn for alt arbeid for og med barn og ungdom. FNs barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirkning, ikke-diskriminering, beskyttelse og selv-realisering. Krenkelser og mobbing svekker disse rettighetene. Opplæringsloven kapittel 9a Formålet med opplæringsloven kapittel 9a er å gi elever i grunnskole og videregående opplæring et minst like godt vern av sitt miljø som arbeidstakere har gjennom arbeidsmiljøloven. «Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring» (Opplæringsloven 9a-1) Skolens psykososiale miljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg overfor hverandre på skolen, SFO og skoleveien. Det fokuseres på de mellommenneskelige forholdene, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Elevene skal ikke bli utsatt for krenkende ord og handlinger verken fra medelever eller lærere. Krenkende ord og handlinger kan for eksempel være mobbing, vold, rasisme, og utestenging eller enkeltstående utsagn om utseende eller funksjonshemninger. Den enkelte elevs subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet avgjør om miljøet er godt nok. «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» (Opplæringsloven 9a-2 andre ledd) Hva skal skolen gjøre for å sikre at elevene får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø? Skolen skal gjennom aktivt, kontinuerlig og systematisk arbeid jobbe for at hver elev har det bra, og sørge for at det raskt fanges opp om en elev blir plaget Skolen skal gripe inn hvis noe skjer Skolen skal undersøke hva som har skjedd Rektor skal involveres 3

Skolen skal iverksette tiltak for at elevens rett til et godt psykososialt miljø skal bli oppfylt Rektor skal fatte enkeltvedtak dersom foresatte ber om tiltak Skolen skal samarbeide med hjemmet gjennom hele prosessen. For mer informasjon: se Udirs Runskriv 2-2010. Eigersund kommunes visjon: Kommunes visjon - Sammen for alle er en ledestjerne for politisk og administrativt arbeid i kommunen. Visjonen gir også mening i arbeidet med det psykososiale miljøet i Eigersundskolen. Sammen peker på at vi alle kan og må bidra for å skape gode oppvekstmiljø. For å klare dette må vi spille på lag med hverandre kommunens politiske og administrative ledelse, rektorer, lærere, assistenter, miljøarbeidere, andre ansatte i skolen, skolens samarbeidspartnere, elever og foresatte er alle betydningsfulle i dette arbeidet. Alle understreker at hver eneste elev har rett til et godt og trygt psykososialt skolemiljø. I dette ligger også behovet for- og retten til å være del av et fellesskap. Sentrale begreper og forkortelser: Krenkelse: Ordet krenkelse benyttes når det skjer et overtramp mot en rettighet du har, i denne sammenheng for eksempel retten til et trygt psykososialt skolemiljø. Som fenomen er krenkelse grovt sett all opplevelse av ubehag og ydmykelse, forårsaket av eller via andre mennesker og menneskers systemer. Det å tvinge noen til å bli med på eller la seg utsette for handlinger de ikke ønsker, eller å karakterisere en person med nedsettende ord og beskrivelser, er også krenkelser. (Kilde: www.dubestemmer.no) Mobbing: Mobbing kan kort defineres som gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere personer, rettet mot en person som har vanskelig for å forsvare seg (Olweus, 1991, 2004). Forkortelser Avdeling KO SU FAU SMU KFU Avdeling for Kultur og Oppvekst i Eigersund kommune Samarbeidsutvalget på skolen Foreldrerådets arbeidsutvalg Skolemiljøutvalget Kommunalt foreldreutvalg 4

2 Forebyggende tiltak Det er skolens ansvar å arbeide aktivt med forebyggende tiltak gjennom hele skoleåret. Skolen skal jobbe systematisk med å skape/opprettholde et trygt psykososialt miljø: Skolen etterstreber felles voksenstandard Skolen sørger for at det er mange og synlige voksne i friminuttene Skolen har fokus på god klasseledelse Skolen jobber systematisk med oppbygging av elevenes selvbilde Skolen setter tydelig elevstandard Aktiv bruk av skolens SMU (Skolemiljøutvalg) Jevnlig gjennomgang av Handlingsplan mot krenkelser og mobbing, blant ansatte og foresatte Elevsamtaler Eksempler på forebyggende tiltak: Holdningsmål Trivsels-vakter i friminuttene Vennegrupper Felles arrangementer Jobbing med «nettvett» 5

3 Hvordan avdekkes krenkende adferd og mobbing? Hva? Krenkende adferd/ mobbing er tema på skolens faste trinnmøter Tydelige og klare forventninger slik at elevene vet hvordan det blir reagert på negativ atferd Krenkende adferd/mobbing er tema på alle utviklingssamtaler med elever og foresatte Krenkende adferd/mobbing er tema på faste elevsamtaler Krenkende adferd/mobbing er tema på foreldremøte om høsten. Handlingsplanen gjennomgås i møtet Tilstrekkelig tilsyn i friminuttene der alle voksne har gul vest for å være synlig Årlig spørreundersøkelse for 5. 10. trinn. På høsten blir data fra elevundersøkelsen brukt, resultatene følges opp gjennom skoleåret. Rektor avgjør i samarbeid med elevrådet hvordan resultatene følges opp Alle skoler har installert varsletjeneste for mobbing på sine hjemmesider Melding om krenkende adferd/mobbing fra elever, foresatte og ansatte blir alltid tatt alvorlig og utløser handling. Skolen gir foresatte og eleven en tilbakemelding så fort som mulig, og senest innen tre dager om hva skolen vil foreta seg for å undersøke saken Ansvar Rektor/ Trinnleder/team Rektor/ansatte på skolen Rektor/ ansatte på skolen Kontaktlærer Rektor/ Kontaktlærer Rektor/ ansatte Rektor Avdeling for KO Rektor 6

4 Hva gjør skolen når en elev har blitt utsatt for krenkelser? Hva? Ansvar Frist etter henvendelse 1. Undersøker hva som har skjedd Kontaktlærer/andre 3 dager aktuelle voksne/ Rektor 2. Samtaler med den som ble krenket, foresatte til den som ble krenket, den som har utført handlingen og foresatte til den som har utført handlingen Kontaktlærer/ Rektor 5 dager Dersom det er flere som har utført handlingen skal en snakke med en og en om gangen. Formålet med samtalen er å gi beskjed om at handlingen er uakseptabel og skal opphøre straks. Gjøre klare avtaler for å få slutt på dette, og sette opp ny tid for samtale 3. Enkeltvedtak jfr. Opplæringsloven 9a-3. Rektor avgjør om det skal fattes enkeltvedtak. Foresatte kan også be om at skolen skal fatte enkeltvedtak. Vedtak om tiltak fattes i samarbeid med foresatte. Foresatte gis informasjon om klageadgang til Fylkesmannen Rektor 5 dager 7 4. De involverte elevene følges tett opp i en periode, daglig dersom dette er hensiktsmessig 5. Oppfølging. Situasjonen skal følges opp helt til det er slutt på handlingene. Det skal vurderes om det skal arbeides strategisk i forhold til klassen/gruppa 6. Når skolen ønsker mer kompetanse, kobles beredskapsteam mot mobbing inn. Dersom det er fattet flere vedtak uten at tiltakene har gitt tilstrekkelig effekt skal beredskapsteamet orienteres (se Kontaktlærer Kontaktlærer/rektor Rektor/beredskapsteam mot mobbing. Rektor Min. to uker Så lenge elev/foresatte/ Skole vurderer at Det er nødvendig Vurderes fire uker etter første vedtaksdato

planens pkt 5) 7. Dokumentasjon: Skolen dokumenterer kontakt med elever og foresatte vedr krenkelser og mobbing. Foresatte og elever over 15 år har innsyn og gis anledning til å komme med bemerkninger til møtereferat Når arbeidet med en sak knyttet til krenkelse/ mobbing avsluttes drøfter skolen og involverte parter hvordan saken ble håndtert. Dette for å blir enda bedre neste gang det oppstår en lignende situasjon Kontaktlærer/rektor Rektor Kontinuerlig 8

5 Beredskapsteam mot mobbing Eigersund kommune har etablert et beredskapsteam mot mobbing. Teamet trer i funksjon når barn og foreldre opplever at skolen/barnehagen ikke tar tak i mobbing på en tilfredsstillende måte, og/eller når skolen/barnehagen ber om hjelp fordi det ligger utenfor enhetens kompetanse og kapasitet å løse opp i et mobbeproblem. Prosedyre: Beredskapsteamet består av: helsesøster, ppt, representant for mestringsenheten, barnevern, en rektor, rådgiver barnehage (i barnehagesaker), skolefaglig ansvarlig (i skolesaker) og oppvekstkoordinator. Fulltallig team møtes minimum en gang per halvår. Oppvekstkoordinator er leder for teamet. Teamet er et rådgivende organ organisert under kommunalsjef for Kultur og Oppvekst. Henvendelser: skjer til oppvekstkoordinator Kari Anne Bergøy (telefon: 51468242/45446155. E-post: kari.anne.bergoey@eigersund.kommune.no) som drøfter saken med skolefaglig ansvarlig(skolesaker)/ rådgiver barnehager(barnehagesaker) innen tre dager. Det foretas en vurdering fra sak til sak i forhold til hvem av de andre medlemmene som trekkes inn i arbeidet. Kommunalsjef for KO holdes oppdatert. Lav terskel: Beredskapsteamet skal være et lavterskeltilbud, og tar kontakt med skolen det gjelder for å finne ut hva skolen har gjort. Responstid: En eller flere av teamets medlemmer skal kunne møte skole/foreldre/ elev innen fem arbeidsdager. Før beredskapsteamet behandler saken skal skolen/barnehagen ha gjort følgende: Prosedyrene under punkt 4 i denne planen er fulgt Saken er drøftet i URT (Utvidet Ressursteam, skolens tverrfaglige samarbeidsgruppe) 9

6 Kontinuitet og systematikk i skolens arbeid Arbeidet mot krenkende adferd er viktig og må være en del av den daglige virksomheten på skolen. Arbeidet må være systematisk. Ansvarskjede Prinsippet er at problemer blir løst på lavest mulig nivå, men rektor skal alltid informeres ved mistanke om krenkende adferd. Kontaktlærer inspektør rektor ressursteam - beredskapsteam Digital mobbing Skolene har et bevisst forhold til reglene for bruk av mobiltelefon og internett Skolen arbeider målrettet for å lære elevene god nettbruk. Skolen samarbeider med foresatte, politi og andre for å avdekke og løse digitale mobbesaker Faste tiltak gjennom et skoleår August Gå gjennom handlingsplanen for elever og ansatte. Rektor/kontaktlærer Informere om Beredskapsteam mot mobbing. September Foreldremøte på alle trinn. Gå gjennom planen. KFU orientering om planen. Rektor/kontaktlærer Kommunalsjef Oktober Opplæring nye FAU repr/klassekontakter. Gjennomføre elevundersøkelsen. Varsle om enkeltvedtak etter 9a i elevråd, FAU, KFU leder/k- sjef Rektor Rektor SMU og SU. November Vurdere funn og tiltak etter elevundersøkelsen. Rektor. Elevråd Desember Mars Vårssemesteret Mai Juni 10 Varsle om enkeltvedtak etter 9a i elevråd, FAU, SMU og SU. Oversende informasjon om status tiltak perioden august desember til Oppvekstkoordinator på eget skjema Varsle om enkeltvedtak etter 9a i elevråd, FAU, SMU og SU Lokal kvalitativ undersøkelse. Utg. pkt. i funn fra elevundersøkelsen eller behov for mer informasjon om enkelte grupper/ klasser Oversende informasjon om status for tiltak i perioden januar - mai til Oppvekstkoordinator på eget skjema Gå gjennom plan mot krenkelser og mobbing i rådsorgan. Innspill til forbedringer Rektor Rektor/Oppvekstkoordinator Rektor Rektor, elevråd Rektor/ oppvekstkoordinator Rektor sender kommunalsjef, KFU leder

7 Her kan elever og foresatte henvende seg for informasjon og hjelp: Skolen, ved kontaktlærer, sosiallærer eller rektor Oppvekstkoordinator i Eigersund kommune/beredskapsteam mot mobbing FAU / Kommunalt Foreldre Utvalg Helsesøster Mestringsenheten PPT Barneverntjenesten Barneombudet Fylkesmannen er klageinstans i mobbesaker Nettressurs: www.nullmobbing.no 11

Vedlegg mal for henvendelse til skolen vedr ønske om tiltak Til rektor ved skole dato: Tiltak for et bedre psykososialt miljø Bakgrunn for hvorfor jeg ber om tiltak Du må først si noe om hvorfor du ber om tiltak. Hva har skjedd?.. Tiltak Du behøver ikke foreslå tiltak. Hvis du har forslag til hvordan skolemiljøet kan bli bedre for barnet ditt, skriver du hva du mener skolen bør gjøre. Du kan også skrive om tiltakene bør gjelde for en enkelt elev eller for en gruppe elever. Jeg ber skolen treffe et vedtak så snart som mulig. Hva sier loven? Opplæringsloven 9a-1 gir alle elever en individuell rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal sørge for at det psykososiale miljøet fører til at eleven føler trygghet og sosial tilhørighet. Dette følger av opplæringsloven 9a-3 første ledd. Elevens egen oppfatning av det psykososiale miljøet avgjør om elevens rett er oppfylt eller ikke. Skolen har plikt til å oppfylle elevens rett til et godt psykososialt miljø. Rektor har ansvaret for den daglige oppfølgingen av dette. Hilsen 12

Vedlegg mal for klage Til rektor ved skole dato: Klage på. skoles vedtak om psykososialt miljø Bakgrunn for klagen Hvorfor klager du? Fyll inn årsaken eller hva som har skjedd. Under er noen eksempler. Husk at om tiltakene ikke har fungert, etter å ha vært prøvd ut, skal du ikke klage, men be om nye tiltak. Skolen har ikke truffet et enkeltvedtak selv om jeg har bedt om det. Jeg er ikke fornøyd med de tiltakene skolen vil sette i gang. Skolen gjennomfører ikke tiltakene. Andre årsaker. Jeg/vi er ikke fornøyd med skolens tiltak fordi Hvilke tiltak mener du vil hjelpe? Hvis du har forslag til andre tiltak som vil hjelpe, kan du beskrive dem her. Vær konkret! Du trenger ikke foreslå noe. Den personen som behandler klagen, må lytte til det du ber om. Jeg/vi mener skolen bør Hva sier loven? Opplæringsloven 9a-1 gir alle elever en individuell rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal sørge for at det psykososiale miljøet fører til at eleven føler trygghet og sosial tilhørighet. Dette følger av opplæringsloven 9a-3 første ledd. Når skolen skal vurdere om elevens rett er oppfylt eller ikke, er det elevens egen oppfatning av det psykososiale miljøet som er avgjørende. Skolen har plikt til å oppfylle elevens rett til et godt psykososialt miljø. Rektor har ansvaret for den daglige oppfølgingen av dette. Hilsen 13

Vedlegg mal på enkeltvedtak etter opplæringslovens 9a-3 Enkeltvedtak om elev NNs psykososiale miljø Elevens navn og fødselsår Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen av.. (dato), hvor det kom fram at Vedtak Her må rektor skrive om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I tillegg bør rektor si noe om dialogen med foreldrene. - Retten: Rektor må eksplisitt ta stilling til om retten til et godt psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt for denne eleven eller ikke. Dersom rektor kommer til at retten er brutt: - Tiltak: Rektor må beskrive de tiltakene som rektor bestemmer skal settes inn for å oppfylle retten til et godt psykososialt miljø, eller hvorfor skolen ikke setter inn tiltak. - Varighet: Rektor må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde. - Ansvarlig for oppfølging: Rektor må opplyse om hvem som er ansvarlig for å følge opp enkeltvedtaket. - Evaluering: Rektor må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de virker eller ikke. - Kontakt med foreldrene: Rektor bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for en fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg, og om hvordan tiltakene virker. Rettslig grunnlag for vedtaket Udir foreslår at rektor beskriver det rettslige grunnlaget slik: I opplæringsloven 9a-1 står det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd slår fast: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Bakgrunn for saken Her skriver rektor inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være 14 - henstilling om tiltak fra foreldrene - hendelser på skolen eller skoleveien

- undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. - tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk Begrunnelse Rektor må vurdere om tiltakene skolen ønsker å sette inn er til elevens beste, og få frem at elevens beste er vurdert. Rektor må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Dersom skolen ikke setter inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor. Klageadgang Vi foreslår at klageadgangen beskrives slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen vanligvis tre uker fra du har mottatt vedtaket. Hvis du vil klage på at tiltakene i skolens vedtak ikke gjennomføres eller at tiltakene ikke fungerer, er det ingen klagefrist. Klagen må være skriftlig og du bør si hva du vil ha endret og begrunne hvorfor. Du sender klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon. Dette er et enkeltvedtak. Det betyr at reglene i forvaltningsloven gjelder. Klageadgang og klagefrist er regulert i henholdsvis 28 og 29 i forvaltningsloven. Reglene om å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven 18 til 19. Forvaltningsloven 12 sier at du kan bruke en fullmektig. Hilsen Rektor (signatur) 15

Vedlegg Kvalitetssikringsskjema ved brudd på opplæringslovens 9a-3 Elevens navn: Klasse: 1 Henvendelse Henvendelse vedr. det psykososiale miljøet mottatt dato: Hvem tok kontakt med skolen: Hvem tok i mot henvendelsen: Hva gjaldt henvendelsen: 2 Undersøkelse og oppfølging Hva er gjort for å undersøke saken? Når? (Dato) Hvem? Samtale med eleven som har blitt utsatt for krenkelser Referat lagt i elevmappen i websak Samtale med foresatte til den som har blitt krenket Referat lagt i elevmappen Samtale med elev(er) som har utført krenkende handlinger: Samtale med foresatte til elev(er) som har utført krenkende handlinger. Rektor har fattet enkeltvedtak og sendt det til foreldrene Det er fattet vedtak om følgende tiltak: Kontaktlærer, sosiallærer og evt andre i personalet har 16

mottatt informasjon om vedtaket: Vedtaksperioden er satt til: 3. Evaluering Tiltakene er gjennomført: Tiltakene er evaluert: Oppfølging avsluttet: Arbeidet er dokumentert i elevmappa: Nytt vedtak fattet: 4. Vedrørende en eventuell klage: Klage mottatt dato: Klagen ble behandlet dato: Foreldre har mottatt foreløpig svar dato: Klagen er tatt til følge Ja Nei Hvis ja det er fattet nytt vedtak som er sendt til Dato: foresatte: Hvis nei all skriftlig dokumentasjon i saken er oversendt til Kommunalsjef KO sammen med klagen: Dato: 5. Annet av relevans: 17

Vedlegg Egenrapportering Psykososialt skolemiljø Skole: Periode: 1 Forebyggende tiltak: Følgende forebyggende tiltak er gjennomført i perioden: Faste tiltak: Ja Nei Krenkelser og mobbing har vært tema på alle utviklingssamtaler med elever og foresatte Krenkelser og mobbing har vært tema på alle elevsamtaler Planen er gjennomgått i personalgruppa i løpet av inneværende skoleår Foresatte til alle elever er blitt gjort kjent med Eigersund kommunes plan mot krenkelser og mobbing (høstsemesteret) Krenkelser og mobbing har vært tema på trinnmøter Skolen har tilstrekkelig antall voksne vakter i friminuttene: Antall vakter per friminutt: Antall elever ute per friminutt (ca) Elever fra 5. til 10. trinn har deltatt på elevundersøkelsen (høsten): Vi har fulgt opp resultatene fra elevundersøkelsen/ andre forhold som vi selv har avdekket: 18

Antall enkeltvedtak fattet e. opplæringsloven 9a-3 inneværende semester: FAU/ SMU og SU er varslet om enkeltvedtak: Merknader: 19