RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID. Opplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner

RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID Opplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner Samarbeid mellom: Buskerud fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Telemark fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Bufetat Region Sør 1

Forord Skole er viktig Skolen er en møteplass der alle barn og unge skal få kunnskaper og utvikle sine ferdigheter, holdninger og verdier. Skolen skal gi utfordringer og mestringsopplevelser, og legge grunnlaget for videre utdanning og deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Uavhengig av bakgrunn skal alle ha de samme mulighetene til å gjøre det beste ut av sine talenter og forutsetninger. Av den grunn må vi ha et høyt ambisjonsnivå for de barn og unge som er i barnevernsinstitusjoner. Barnevernsmyndigheter og skolemyndigheter har et felles ansvar for at alle får det opplæringstilbudet de har krav på. Målet med dette dokumentet er å bedre samarbeidet mellom skole- og barnevernsmyndighetene slik at den enkelte får en bedre skolegang. Vi må ikke bare ha høye forventninger på barns vegne, vi må også ha det på våre egne. Gjennom innsats over tid, er vi klare for et paradigmeskifte i norsk barneverns praksis i arbeidet med skole og utdanning. Retningslinjene for samarbeid er forpliktende for både skole- og barnevernsmyndighetene, og er ment for alle som har ansvar for oppfølging av barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Det enkelte barn er det samme uavhengig av flyttinger over fylkesgrenser. Her skisseres oppgaver og hvem som har ansvar for oppfølging av barnet. Det gis en oversikt over de forvaltningsmessige oppgavene og angis hvem som har ansvaret for å ivareta tilpasset opplæring av den enkelte. Vi har forskjellige oppgaver i samarbeidet med og rundt det enkelte barn i grunnskolen, og det samme for ungdom med rett til videregående opplæring. I gitte situasjoner kan vi ha forskjellig faglig ståsted og forslag til løsning. Dette skal ikke være til hinder for at barnet får riktig tiltak og oppfølging, men det fordrer at vi sammen kan bli enige om gode løsningsforslag. En god kjøreregel i det tverrfaglige samarbeidet er at vi ikke skal overraske hverandre, men sikre god flyt av nødvendig informasjon og deltakelse. Hver enkelt av oss kan utgjøre en forskjell for barn og unge i barneverninstitusjon med vår innsats. Dette vil gi store positive ringvirkninger for barn og unges framtid. Oslo, 3. desember 2014, Arly Hauge Bernt Skutlaberg Helge Kristian Galdal Fylkesutdanningssjef Utdanningssjef Fylkesopplæringssjef Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Telemark fylkeskommune Øyvind Sørensen Jan-Helge Atterås Ellen Ølness Nadim Direktør for utdanning Fylkesutdanningssjef Regiondirektør Vestfold fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Bufetat region sør 2

Innhold 1. Samarbeid og samordning... 4 Styrende dokument... 4 2. Prinsipper for samarbeid mellom skole og barnevern... 5 2.1. Suksessfaktorer for samarbeid... 5 2.2. Sentrale forutsetninger for samarbeid... 6 2.3. Tiltak for koordinert og tett individuell oppfølging... 6 Individuell plan (IP)... 6 Individuell opplæringsplan (IOP)... 6 2.4. Taushetsplikten og mulighet for å utveksle opplysninger... 7 3. Skolens ansvar og virkemidler... 8 3.1. Tilpasset opplæring... 8 3.2 Spesialundervisning... 8 3.3. Særskilt språkopplæring... 8 3.4. Pedagogisk-psykologisk tjeneste... 9 3.5 Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning... 10 3.6 Oppfølgingstjenesten... 10 4. Barnevernets organisering og ansvar... 11 4.1. Kommunal barneverntjeneste... 11 4.2. Statens ansvar... 11 5. Retningslinjer for samarbeid - skjematisk oversikt... 12 6. Veien videre... 17 Vi ønsker å videreutvikle oss på disse områdene... 17 3

1. Samarbeid og samordning Gode fellesskapsløsninger er et godt utgangspunkt for et inkluderende oppvekstmiljø. En av de viktigste utfordringene er å tenke helhetlig og å samordne innsatsen på tvers av fagområder. Godt forebyggende arbeid krever at vi starter tidlig, og tenker og handler langsiktig. Det krever helhetlige planer som iverksettes i praksis. Både politiske og administrative ledere har et ansvar for å tilrettelegge for gode samarbeidsformer, sette av tilstrekkelige ressurser og å få til effektive samarbeidslinjer. Barn og unge som er plassert på institusjon med hjemmel i barnevernloven har rett til et like godt skole- og opplæringstilbud som barn og unge som bor hjemme. Barnevern- og skolemyndigheter har et felles ansvar for å sørge for at barn og unge får det skole- og opplæringstilbudet de har krav på. Det er et mål at alle skal fullføre grunnskolen, og at flest mulig skal få videregående opplæring som gir dokumentert studiekompetanse, yrkes- eller fagkompetanse, eventuelt delkompetanse. Målsettingen er å: Bedre samarbeidet til beste for barn og unge i institusjon Tydeliggjøre formelt ansvar (lov og regelverk) Bidra til å tilrettelegge og iverksette systemer og rutiner for samarbeid For den som arbeider i praksisfeltet innebærer dette at: Samarbeid handler om mer enn det den enkelte har ansvar for Det legges til rette for at barn og unge blir hørt og får medvirke Styrende dokument Rundskriv Udir-06-2014 Fylkeskommunen har plikt til å oppfylle elevenes rettigheter etter opplæringslova 13-2, herunder retten til å gå på nærskolen, spesialundervisning, retten til godt fysisk og psykososialt skolemiljø og skyss. Fylkeskommunens ansvar omfatter: Spesialpedagogisk hjelp til barn før opplæringspliktig alder Grunnskoleopplæring for barn i opplæringspliktig alder Videregående opplæring Opplæring spesielt organisert for voksne Barn og unge som den statlige regionale barnevernmyndigheten (Bufetat) har ansvaret for etter barnevernloven 5-1 og 5-8. 4

2. Prinsipper for samarbeid mellom skole og barnevern Gode opplæringstilbud for barn og unge i barneverninstitusjoner forutsetter at aktørene rundt barnet/den unge samarbeider på en god måte. Fylkeskommunen der barneverninstitusjonen ligger er ansvarlig for opplæringstilbudet, og får varsel om innflytting i institusjonen så tidlig som mulig. I barnevernloven er det gitt bestemmelser om barneverntjenestens plikt til å samarbeide med andre deler av forvaltningen. I rundskriv I-3/2004 har 4 departementer gitt presiseringer av regler om samarbeid: Samarbeid mellom tjenestene på tvers av ulike sektorer og nivåer er en forutsetning for et godt hjelpeapparat og et så selvfølgelig mål at det ikke er regulert i et eget regelverk. Derimot er det en rekke enkeltbestemmelser som regulerer sider av samarbeidet mellom tjenestene. F.eks. har både sosialtjenesteloven 3-2 og barnevernloven 3-2 bestemmelser om samarbeid på tvers av etater og sektorer i forvaltningen. Barnevernloven 3-2 Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltnings-nivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. 2.1. Suksessfaktorer for samarbeid Fra Helsetilsynets rapport 2009/5: En viktig forutsetning for samarbeid er at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse for å vite hvem de skal samarbeide med, og kunnskap om hvilke regler som gjelder for at de skal kunne samarbeide. I tillegg til å ha kompetanse om regelverket for eget område, må de også ha tilstrekkelig kunnskap om tilgrensende områder for at samarbeidet skal kunne skje innenfor reglene som skal beskytte og ivareta barn og unge. Forankring i organisasjonens ledelse og overordnede planer er viktig for å sikre ressurstilgang, tilrettelegging og kontinuitet. På individnivå er gjensidig tillit og trygghet, og kunnskap om og respekt for hverandres fagområder et viktig fundament for gode samarbeidsrelasjoner. I tillegg er det viktig med fleksibilitet og at modeller og tiltak er tilpasset lokale rammebetingelser. Brukermedvirkning Normalt skal barnet/den unge delta i møter som angår dem og deres sak 5

2.2. Sentrale forutsetninger for samarbeid Solid forankring i ledelsen Tydelig styring med nødvendig myndighet med klare målsettinger Ryddig organisering med rutinebeskrivelser og kunnskapsoverføring/deling Felles problemforståelse hva er de viktigste utfordringene og hvilke tiltak skal settes inn Målrettet kartlegging av utfordringer, behov m.m. blant barn/unge, ansatte m.fl. Koordinerte tiltak Systematisk evaluering og kritisk vurdering av arbeidet 2.3. Tiltak for koordinert og tett individuell oppfølging Individuell plan (IP) IP er først og fremst tjenestemottakerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og behov for bistand og oppfølging skal være utgangspunkt for utarbeidelse av planen. Tjenestemottaker har rett til, og skal oppfordres til å delta i å beskrive behov, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv, både her og nå og i fremtiden. Individuell plan (IP) Lovfestet rett for mennesker med behov for koordinerte tjenester fra flere instanser over tid. Plikten til å utarbeide IP er begrenset til tilfeller der en person med behov for langvarig tiltak fra en tjeneste (her: barneverntjenesten) også trenger langvarige tiltak fra andre tjenester (for eksempel skole/opplæring, NAV og/eller helsetjenesten). Ved vurderingen av hva som er langvarig må det blant annet tas hensyn til alder, hvilke typer tiltak som er iverksatt eller skal iverksettes, og på hvilket grunnlag. Et viktig formål med IP er å formalisere samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Initiativet til å få laget en IP kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide planen ligger i tjenesteapparatet. Rett til IP følger av lov om barneverntjenester, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Individuell opplæringsplan (IOP) Dersom vilkårene i opplæringsloven 5-1 er oppfylt har eleven rett til spesialundervisning. I videregående opplæring kan dette for eksempel være aktuelt for elever som ikke skal følge de nasjonale læreplanene i ett eller flere fag, eller elever som har omfattende sosiale og emosjonelle vansker. For elever som får innvilget spesialundervisning er det lovpålagt at det skal utarbeides en individuell opplæringsplan. Denne planen skal evalueres i skriftlige rapporter hvert år. Tilpasset opplæring er ikke en rettighet, men et prinsipp som skal gjennomsyre opplæringen og som gjelder for alle elever. 6

2.4. Taushetsplikten og mulighet for å utveksle opplysninger Taushetsplikten regulerer hva slags type opplysninger som kan formidles mellom tjenesteytere. Et viktig formål med taushetsplikten er å skape tillit hos brukerne, og som nevnt ovenfor kan nettopp det være avgjørende for hvor godt man lykkes i arbeid med og for ungdom. I noen tilfeller oppleves kanskje taushetsplikten som et hinder for samarbeid, men det er ikke intensjonen og ofte er handlingsrommet større enn en del tror. Alle som jobber i offentlige virksomheter er underlagt generell taushetsplikt (Forvaltningsloven 13 om taushetsplikt). I tillegg har vi spesielle bestemmelser som er regulert i noen av de ulike tjenestenes og profesjonenes lovverk (Barnevernloven 6-7, osv.). For barnevernet, NAV og helsesektoren er i utgangspunktet alle opplysninger om personlige forhold underlagt taushetsplikt. Rundskriv Q-16/2007 Et godt samarbeid forutsetter at de som jobber med barn og unge har tilstrekkelig kunnskap, blant annet om plikt og adgang til å videreformidle opplysninger Grunnlag som gir adgang til å formidle opplysninger til andre forvaltingsorganer er samtykke, anonymisering og at saksforholdet er allment kjent. Et samtykke må være frivillig og det er viktig at brukeren informeres om hvilke opplysninger som skal gis ut og om konsekvensene, hvem som skal få opplysningene og hva de skal brukes til. Barn over 15 år har selv rett til å gi samtykke, ellers må det inngås med barnets foreldre/foresatte. Dersom hensynet til barnet tilsier det kan fylkesmannen eller Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt selv om foreldrene samtykker til at de gjøres kjent (Barnevernloven 6-7, 3. ledd). Det er viktig å merke seg at samtykke ikke gir plikt men rett til å videreformidle. Og selv om det å gi ut opplysninger kan gavne tjenesteyterne, er det alltid hensynet til brukerens beste som skal veie tyngst. Taushetsplikt Å håndtere taushetsplikten på en slik måte at det ikke hindrer samarbeid, krever at man er godt kjent med eget og andres lovverk og har faglig trygghet. 7

3. Skolens ansvar og virkemidler 3.1. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er en forutsetning for å sikre likeverdig og inkluderende opplæring. Tilpasset opplæring er lovfestet i opplæringsloven 1-3. Det er her fastsatt at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevens evner, forutsetninger og behov. Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringen og gir ikke den enkelte elev rett til særskilt tilrettelegging. 3.2 Spesialundervisning Elever kan ha rett til spesialundervisning både i grunnskolen og i videregående opplæring. Spesialundervisning er en mer omfattende individuell tilpasning av opplæringen, som blant annet kan omfatte avvik fra innholdet i opplæringen slik det går frem av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Spesialundervisning må betraktes som en del av arbeidet med å gi alle elever likeverdig opplæring og et forsvarlig læringsutbytte av opplæringen. Når det skal vurderes om eleven har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5, er det viktig å se på to momenter: Hva er et tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Får denne eleven et slikt utbytte av den ordinære opplæringen? Opplæringsloven 5-1 Elever som ikke får eller kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning. Dersom eleven har rett til spesialundervisning skal det treffes et enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1, 5-3, 5-4 og 5-5. 3.3. Særskilt språkopplæring Retten til særskilt språkopplæring står omtalt i Opplæringsloven 2-8 og 3-12 for henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Særskilt språkopplæring er et samlebegrep som omhandler særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsundervisning. Særskilt norskopplæring: Tilpasset undervisning i og på norsk. Undervisningen blir gitt av en lærer med norsk kompetanse. Tospråklig fagopplæring: Tilpasset undervisning i norsk eller andre fag ved hjelp av morsmålet. Undervisningen blir gitt av en lærer med tospråklig kompetanse, norsk og morsmålet. Morsmålsundervisning: Undervisning i og på morsmålet. Undervisningen blir gitt av en lærer med morsmålskompetanse 8

3.4. Pedagogisk-psykologisk tjeneste Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er en lovfestet tjeneste som alle kommuner og fylkeskommuner skal ha (jf. opplæringslovens 5-6). PP-tjenesten gir råd og veiledning om problemer av både personlig, sosial og faglig karakter. PP - tjenesten skal hjelpe ungdom med å gjennomføre videregående opplæring. PP - tjenesten har samtaler med ungdom som sliter med sin opplæring. PP-tjenesten utreder vansker og vurderer behov for tilrettelegging/spesialundervisning og videre hjelp. Dersom barnet eller ungdommen skal utredes av PPT, trengs det en tilmelding. Denne skrives under av foresatte eller ungdommen dersom han/hun er over 15 år. PP tjenesten skal: Hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. For barn og unge i institusjon skal henvendelsen skje til den fylkeskommunale PPT. Sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Hvordan får du kontakt? Elev og foresatte kan ta direkte kontakt. Ungdom over 15 år kan ta direkte kontakt uten samtykke fra foresatte. Kontakt kan også gå via lærer eller rådgiver på skolen, eller veileder i bedrift. 9

3.5 Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning Den enkelte elev, både i grunnskolen og videregående opplæring, har rett til nødvendig rådgivning etter opplæringsloven 9-2 og forskrift til opplæringsloven 22-1, 22-2 og 22-3. Elevene har rett til to former for rådgivning: Sosialpedagogisk rådgivning Utdannings- og yrkesrådgivning Utdannings- og yrkesrådgiving Formålet med utdannings- og yrkesrådgivning er å bevisstgjøre og å støtte elevene i valg av utdanning og yrke, jf. Opplæringslova 22-3. Utdannings- og yrkesrådgivningen er viktig ved overgang til videregående opplæring og høyere utdanning for at eleven skal gjøre gode valg. 3.6 Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Oppfølgingstjenesten (OT) er regulert i opplæringsloven 3-6 og forskrift til opplæringsloven kapittel 13. Målet er å få ungdom tilbake til opplæring i skole eller bedrift. Oppfølgingstjenesten skal ta kontakt med ungdom hvis de: Ikke har søkt videregående opplæring Ikke har tatt imot tildelt elev- eller læreplass Har avbrutt opplæringen før den er ferdig Ikke er i arbeid Har tapt opplæringsretten som følge av vedtak om bortvisning for resten av skoleåret eller heving av lærekontrakten (Opplæringslova 3-8 eller 4-6) Målgruppen: Ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom i målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Tilbud som formidles gjennom oppfølgingstjenesten skal først og fremst ta sikte på å føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innenfor videregående opplæring. 10

4. Barnevernets organisering og ansvar 4.1. Kommunal barneverntjeneste Kommunene har ansvaret for at alle barn som oppholder seg i kommunen, og som har behov for barnevernets bistand, får den hjelpen de trenger. Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som er ansvarlig for å utføre de oppgaver som etter loven ikke er lagt til et statlig organ. Etter Melderutiner sendt fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet til kommunene i september 2014, skal barneverntjenesten melde flytting til ny skolemyndighet så snart det er kjent at et barn flytter etter et barnevernvedtak. 4.2. Statens ansvar Statens ansvar er delt mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), Helsetilsynet og fylkesmannen, og Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. BLD har det overordnede ansvaret for barnevernet og forvaltningsansvaret for barnevernloven. De fem regionale barnevernmyndighetene i Bufetat: Skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet Skal bistå kommunene med rekruttering og formidling av fosterhjem Har ansvaret for at fosterhjemmene får opplæring og veiledning Har ansvar for etablering og drift av institusjoner Bufetat består av fem regionale barnevernmyndigheter; Nord, Midt-Norge, Vest, Øst og Sør. Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) er fagdirektorat og sentral enhet. Bufdir styrer, støtter og veileder regionene i deres arbeid. Har ansvar for godkjenning av private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven. Fylkesmannen fører tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune, påser at kommunene utfører oppgavene etter barnevernloven og sørger for at kommunene får råd og veiledning. Fylkesmannen fører også tilsyn med barneverninstitusjonene. Helsetilsynet har det overordnede faglige ansvaret for fylkesmannens tilsyn. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet blant annet i omsorgsovertakelsessaker og i saker som gjelder tvangsinngrep overfor ungdom med alvorlige atferdsvansker. Barnevernloven Gjelder for alle barn mellom 0 18 år som oppholder seg i landet (Barnevernloven 1-1, 1-2). Barnevernet kan også gi såkalt ettervernstiltak til unge mellom 18 23 år. Alle ettervernstiltak er frivillige og forutsetter at barnet/ungdommen mottok tiltak fra barnevernet før fylte 18 år. 11

5. Retningslinjer for samarbeid - skjematisk oversikt FORVARSEL Bufetat Bufetat Region Sør gir melding til den aktuelle fylkeskommunen når elever plasseres i institusjon. Tidlig informasjon Løpende Opplæringslova 13-2, Barnevernlova 5-1 og 5-8 VEDTAK OM PLASSERING Kommunalt barnevern Vedtakskommunen melder til fylkeskommunen der institusjonen ligger. Informert samtykke om gjensidig utveksling av dokumentasjon legges fram, og alle nødvendig opplysninger og dokumentasjon vedrørende saken oversendes fylkeskommunen. Tidlig informasjon, komme raskt i gang med et tilpasset opplæringstilbud. Sikre flyt av informasjon mellom skole og barnevern/institusjon. Umiddelbart etter vedtak Opplæringslova 13-2, Melderutiner Bufdir sept.14 2.2.1 og 2.5, Forvaltningslova 13a VED PLASSERING Barnevernsinstitusjonen Barneverninstitusjonen gir skriftlig melding til fylkeskommunen om nye elever og deres behov for skoletilbud eller rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Komme raskt i gang med opplæringstilbudet Umiddelbart Melderutiner 2.5. Barneverninstitusjonen Barneverninstitusjonen innkaller fylkeskommunen til skolemøte for avklaring av opplæringstilbudet og opplæringsbehov. Dette møtet bør være en del av inntaksmøtet. Ved samtykke, overføring av opplysninger, tidlig kjennskap til saken, sikre formelle forhold. Umiddelbart Barnevernloven 3-2 Opplæringsloven 13-2 12

Barneverninstitusjonen Fylkeskommunen innkalles til inntaksmøtene. Gjelder barn og unge etter Opplæringsloven. Overføring av opplysninger, tidlig kjennskap til saken, sikre formelle forhold. Umiddelbart Barnevernloven 3-2 Opplæringsloven 13-2 AVKLARING OM OPPLÆRING Fylkeskommunen Fylkeskommunen avklarer relevant og mulig opplæring i samarbeid med elev/foresatt. Opplæringen kan gjennomføres på hjemmeskole, nærskole, SMI-skole eller som evt. hjemmeundervisning i institusjon. Opplæring tilpasset barnet/den unges behov. Umiddelbart Opplæringslova 13-2 og 8-1, Lokale inntaksforskrifter for Videregåendeopplæring. Fylkeskommunen Elever som skal ha et ordinært opplæringstilbud, uten behov for spesialundervisning, henvises umiddelbart til nærskole eller fortsetter på sin hjemmeskole. Fylkeskommunen gjør nødvendige avtaler. Sette i gang/fortsette opplæringen uten unødig opphold. Umiddelbart Opplæringslova 8-1, Lokale inntaksforskrifter for videregåendeopplæring Fylkeskommunen Ved behov for spesialundervisning sendes tilmelding til Fylkeskommunal PPT. Kartlegge behov Umiddelbart Opplæringslova 5-1 Fylkeskommunen Ungdom med ungdomsrett etter Opplæringslova 3-1 som er i et opplæringsløp, skal få tilbud om opplæring i akseptabel avstand fra institusjonen, også når plassering/flytting skjer underveis i skoleåret. Kontinuitet og hindre avbrudd i opplæringen. Løpende Melderutiner 3.1.2 Forskrift til Opplæringslova 6-8 Fylkeskommunen For elever i videregående opplæring: Ungdom med ungdomsrett etter Opplæringslova 3-1 som ikke er i opplæring eller i arbeid, og ungdom som har tapt opplæringsretten etter 3-8 eller 4-6 overføres til OT (oppfølgingstjenesten). Ivareta ungdommens rettighet. Tilbudet skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innenfor videregående opplæring. Umiddelbart Opplæringslova 3-6, Opplæringslovas forskrift 13-1 13

Fylkeskommunen Avklaringsmøte. Aktuelle deltakere: eleven, foresatte, fylkeskommunen, barnevernsinstitusjonen, avgiver- og mottakerskole, OT, PPT, barnevernstjenesten i elevens hjemkommune, BUF-etat inntak, behandler. Identifisere opplæringsbehov og etablere samarbeidsrutiner Umiddelbart Opplæringslova 13-2 SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Fylkeskommunen Ved melding om plassering av barn under opplæringspliktig alder, med rett til spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslova 5-7, vil Fylkeskommunen i samarbeid med foresatt finne den beste løsningen, enten kjøp av tjenester eller bruk av Fylkeskommunens egne spesialpedagoger. Ivareta barnets rettigheter. Umiddelbart Opplæringslova 5-3, 5-7, 13-2 GRUNNSKOLE Fylkeskommunen Elever som kan videreføre sitt skoletilbud på hjemmeskolen fortsetter der. Fylkeskommunen gjør avtale med kommune/skole. Kontinuitet Umiddelbart Opplæringslova 8-1 Fylkeskommunen Elever med behov for spesialundervisning tilmeldes fylkeskommunal PPT. Ivareta elevens rettigheter. Løpende Opplæringslova 5-1, 5-3 Fylkeskommunen Fylkeskommunen fatter nødvendige enkeltvedtak (for eksempel særskilt språkopplæring) Ivareta elevens rettigheter. Løpende Opplæringslova 13-2 Ot.prp. Nr. 46 (1997-98) Skolen hvor eleven går Fylkeskommunen innkalles til samarbeidsmøter, og får referater tilsendt. Sikre at vesentlige endringer i skoletilbud skjer i samråd med fylkeskommunen. Løpende Opplæringslova 13-2 14

Fylkeskommunen Skolen hvor eleven går skriver rutinemessige skolerapporter som sendes foresatte og barneverntjenesten i vedtakskommunen samt institusjonen (NB samtykkeerklæring) Sikre at eleven får et godt opplæringstilbud Halvårlig SØKNAD TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Eleven, med bistand fra barnevernsinstitusjonen og skolen Ungdom som har fylt 15 år søker selv om inntak til videregående opplæring. Skole og institusjon skal bistå eleven slik at dette blir gjort riktig til fastsatte frister. Ved usikkerhet om framtidig bosted kan det søkes til flere fylkeskommuner. Jamfør vilbli.no Ivareta elevens interesser. 1.mars (ordinært inntak), 1.februar (tilleggsopplysninger ), 1.oktober ( 6-30) Opplæringslova 3-1, Opplæringslovas forskrift kap.6, Melderutiner 3.1.2 VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGSTILBUD Fylkeskommunen Sørge for at ungdommens opplæringstilbud er i henhold til nasjonale forskrifter og lokale inntaksforskrifter. Ivareta ungdommens rettigheter Umiddelbart Opplæringslova for. Kap 6 Lokal inntaksforskrift Fylkeskommunen Ungdommer med behov for spesialundervisning tilmeldes fylkeskommunal PPT. Ivareta ungdommens rettigheter Løpende Opplæringslova 5-1, 5-3 Fylkeskommunen Fylkeskommunen fatter nødvendige enkeltvedtak, for eksempel vedtak om særskilt språkopplæring Ivareta ungdommens rettigheter Løpende Opplæringslova 13-2 Ot.prp. Nr. 46 (1997-98) 15

SAMARBEID OG OPPFØLGING Bufetat Sikre tilgjengelig oversikt over godkjente institusjoner etter Barnevernslovens kvalitetsforskrift. Fylkeskommunene skal til en hver tid kjenne til hvilke institusjoner som gir rettigheter etter Opplæringslovas 13-2 Løpende Barnevernslovens 5-10, Kvalitetsforskriften Bufetat Sikre tilgjengelig oversikt over Bufetats skoleansvarlige på den enkelte avdeling Fylkeskommunene skal til en hver tid kjenne til og samarbeide med avdelingenes skoleansvarlige Løpende Bufetats instruks Bufetat Innkaller til samarbeidsmøte på direktørnivå Sikre overordnet kommunikasjon og drøfting Årlig Bufetats årshjul Evaluere og justere retningslinjer for samarbeid. Institusjonen Barneverninstitusjonen har et løpende ansvar sammen med plasseringskommunen, barnet, ungdommen og foresatte, for å vurdere om behovet for skoletilbudet er ivaretatt. Sikre tilpasset opplæring. Løpende Melderutinen Fylkeskommunen Fylkeskommunen gjør avtaler med kommunene i eget fylke om rutiner rundt grunnskoleopplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Sikre rask oppstart av opplæring Umiddelbart Opplæringsloven 13-10 Skolen hvor eleven får sitt opplæringstilbud Kalle inn til jevnlige samarbeidsmøter rundt den enkelte elev. Deltagere: elev, foresatte, kontaktlærer/representant fra skolen, fylkeskommunen, institusjonen, PPT m.fl. Sikre at eleven får en god opplæring Jevnlig Kommunalt barnevern Ansvarsgruppemøter: Skolen/Fylkeskommunen kalles inn og får referat. Samordning av tiltak Etter plan. Barnevernloven 2-1, 5.ledd pkt d. 16

Fylkeskommunen Dersom det vurderes å sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten, vil fylkeskommunen varsle institusjonen Sikre godt samarbeid AVSLUTTET OPPLÆRING - flytting Kommunalt barnevern Melding om flytting av elev sendes til fylkeskommunen hvor elever er. Sikre elevens rettigheter og skape kontinuitet Umiddelbart Melderutiner 2.2.2 Kommunalt barnevern/ foresatte Sender melding til ny opplæringsansvarlig. Sikre kontinuitet Umiddelbart Melderutiner 2.2.1 Fylkeskommunen Skolen hvor eleven får sitt opplæringstilbud skriver sluttrapport som sendes foresatte/elev, barnevernstjeneste, ny hjemmeskole, institusjon Sikre kontinuitet og gode overganger til det beste for eleven. Ved avsluttet opplæring 6. Veien videre Vi ønsker å videreutvikle oss på disse områdene Felles kompetanseheving Barn og unges medvirkning Maler Rapportering og statistikk Evaluere revidere dokumentet Forsidefoto: Colourbox.com 17