Longyearbyen lokalstyre Postboks LONGYEARBYEN 2009/ A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Transkript

1 Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: :27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks LONGYEARBYEN 2009/ A40 15/1211 Deres ref Vår ref Dato 2009/ A40 15/ Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard 1. Innledning Kunnskapsdepartementet viser til henvendelse av samt øvrig kontakt. Henvendelsen fra Longyearbyen lokalstyre inneholder flere spørsmål, i hovedsak knyttet til opplæringslovens anvendelse på Svalbard. Spørsmålene omhandler blant annet videregående opplæring og voksenopplæring. 2. Generelt - opplæringslovens anvendelse på Svalbard Utgangspunktene for opplæringslovens anvendelse på Svalbard fremgår av forskrift av nr. 76 om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard, som er fastsatt med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard. I 2 er det fastsatt at lokalstyret plikter å tilby grunnskoleopplæring, og at det også kan tilbys videregående. Forskriftens 3 gir at opplæringsloven og forskrifter gitt med hjemmel i opplæringsloven skal gjelde så langt de etter forholdene passer, og at departementet avgjør hvilke bestemmelser som passer. Departementet har også tidligere blitt forelagt spørsmål fra lokalstyret knyttet til opplæringslovens anvendelse på Svalbard. I vedtak av har lokalstyret fått innvilget enkelte organisatoriske avvik mht. årstimetall, fag og trinn. I vedtak av har departementet fastsatt at opplæringslovens kapittel 5 om spesialundervisning, herunder reglene om inntak på særskilt grunnlag for søkere med rett til spesialundervisning, ikke gjelder innen videregående opplæring på Svalbard. I begrunnelsen skriver departementet blant annet: «Departementets beslutning er blant annet begrunnet med at Longyearbyen lokalstyre ikke har plikt til å gi videregående opplæring. Etter departementets syn vil det derfor være unaturlig å gi elever rettigheter eller pålegge Longyearbyen lokalstyre plikter etter opplæringsloven kapittel 5 knyttet til et tilbud som lokalstyret ikke plikter å gi. Departementet vil likevel oppfordre Longyearbyen lokalstyre til, så langt det er rimelig ut fra de lokale forhold, å tilrettelegge undervisningen mest mulig for elever med særlig behov også i videregående opplæring.» Lokalstyret viser under flere av spørsmålene til Rundskriv GI-05/2012. Rundskrivet åpner for at det kan inngås utvekslingsavtaler mellom Longyearbyen lokalstyre og aktuelle fylkeskommuner for utenlandske elever som er tatt opp ved Longyearbyen skoles videregående avdeling. Gjennom en slik

2 Side 2 av 5 avtale kan disse elevene oppfylle vilkårene for å få oppholdstillatelse i studieøyemed på fastlandet, og de vil få adgang til fastlandet for å ta videregående utdannelse. [1] 3. Departementets vurderinger av lokalstyrets spørsmål Spørsmål 1: Vil det være mulig og riktig å innføre krav til norskferdigheter for utenlandske barn som søker plass ved Longyearbyen skoles videregående avdeling, ref lovens 6-13 Vilkår for inntak til Vg1? (...) Det er ikke et alminnelig vilkår for inntak i videregående opplæring at søkeren har tilstrekkelig gode kunnskaper i norsk, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 6, Samtidig fastsettes det i oppl første ledd at en elev med annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til «særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.» I dette ligger det at en elev som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk har rett på særlig språkundervisning på norsk inntil de er flinke nok til å følge alminnelig videregående opplæring. Lokalstyret ber om en vurdering av om det kan stilles krav om tilstrekkelige språkkunnskaper ved inntak til videregående opplæring. Utgangspunktet er at lokalstyret ikke plikter å tilby videregående opplæring, og ikke plikter å tilby spesialundervisning i den videregående opplæring som tilbys. Departementet mener på denne bakgrunnen det er rimelig at det kan stilles krav om tilstrekkelige språkkunnskaper før inntak til videregående, dersom disse elvene ikke vil kunne få et forsvarlig utbytte av undervisningen ut fra sine språkkunnskaper. Videre er spørsmålet om lokalstyret kan unntas plikten i 3-12 om å gi særlig språkundervisning. Denne språkundervisningen er ikke spesialundervisning, men særlig språkopplæring for elever som ikke har gode nok norskkunnskaper å følge videregående opplæring. I lys av fritaket for plikt til spesialundervisning i videregående, mener departementet at det er grunn til å frita lokalstyret fra plikten til å gi særlig norskundervisning. Departementet ser samtidig at disse vurderingene kan føre til en uheldig situasjon for enkeltelevers rettigheter etter rundskriv GI 05/2012. Elevene som er i målgruppen for den særskilte språkopplæringen etter 3-12 vil kunne sammenfalle med målgruppen for utvekslingsavtaler etter rundskrivet. En utvekslingsavtale forutsetter at eleven har en skoleplass ved Longyearbyen skoles videregående avdeling, noe eleven ikke nødvendigvis vil få uten tilstrekkelige språkkunnskaper. Departementet ber lokalstyret om å finne praktiske løsninger som tilrettelegger for at en slik situasjon unngås. Eksempelvis kan det tenkes at en elev uten tilstrekkelige språkkunnskaper tildeles skoleplass under forutsetning om at det kommer i stand en utvekslingsavtale etter rundskrivet. Spørsmål 2: Vil det være mulig og riktig å unnta Longyearbyen lokalstyre fra opplæringslovens kap. 4A Opplæring spesielt organisert for vaksne? (.) Opplæringslovens kapittel 4A består av 13 bestemmelser som gir ulike rettigheter til opplæring for voksne. I 4A-1 fastsettes det ungdom over 16 år har rett til grunnskoleopplæring, så langt de ikke har rett til videregående opplæring etter 3-1. I 4A-2 fastsettes det en rett til spesialundervisning for denne gruppen. Bestemmelsen i 4A-3 gir rett til videregående opplæring dersom vedkommende er passert 25 år og ikke har fullført videregående (voksenretten). Opplæring etter voksenretten gir rett på særskilt tilpasning for den enkelte. Opplæringen skal tilpasses den voksnes livssituasjon, noe som i praksis kan innebære kveldsundervisning, fjernundervisning,

3 Side 3 av 5 intensivkurs og muligheten til å ta opplæringen på kortere eller lengre tid. Kravet om tilpasning kan gjøre en eventuell innføring av voksenretten på Svalbard mer ressurskrevende enn det som med rimelighet kan forventes ut fra de lokale forhold. Som lokalstyret peker på, er det et mål at Longyearbyen skal tilrettelegges som et robust familiesamfunn, og ikke nødvendigvis et livsløpssamfunn. Etter dette mener departementet det er hensiktsmessig at voksne ikke har rettigheter etter opplæringsloven kapittel 4A. Lokalstyret har likevel mulighet til å tilby både grunnopplæring og videregående opplæring overfor voksne. Spørsmål 3: Om Longyearbyen lokalstyres ansvar for fagopplæring, ref opplæringslovens kap. 4, og ansvarsfordelingen mellom lokalstyret og Troms fylkeskommune. (.) Departementet kan ikke finne dokumentasjon på at Troms fylkeskommune er gitt ansvaret for fagopplæringen på Svalbard. Vi forstår det som at det ikke er misnøye med dagenes ordning, men at det ønskes en formell avklaring på ansvarsfordelingen. Departementet mener det ikke er noe i veien for at ansvarsfordelingen om fagopplæringen inkluderes i den eksisterende samarbeidsavtalen med Troms fylkeskommune. Dette synes også som den mest ryddige løsningen, og vi anbefaler at dette gjennomføres. Videre stiller lokalstyret spørsmål omkring ansvar for formidling av læreplasser. Departementet mener også dette er et forhold som bør avklares gjennom regulering i samarbeidsavtalen, og partene er nærmest til å finne gode løsninger. Utgangspunktet er også her at lokalstyret ikke er pliktig til å tilby et fagopplæringsløp. Når lokalstyret velger å tilby fagopplæring, mener departementet at det sentrale er å sørge for at eleven kan fullføre denne. Hvordan dette innordnes, mener vi i stor grad er opp til partene i samarbeidsavtalen, inkludert ansvaret for formidling av læreplasser. Spørsmål 4: Spørsmål om tap av rettigheter etter opplæringslovens 3-8. Opplæringsloven 3-8 omhandler bortvisning og tap av rettigheter. Bestemmelsen er en selvstendig hjemmel for å bortvise en elev for ett år eller fradømme retten til videregående skole. Det er ikke mulig å fravike bestemmelsen gjennom ordensreglementet. Departementet legger til grunn at når en elev er tilbudt og har akseptert en plass ved videregående skole på Svalbard, som oppfyller kravene til videregående utdanningsløp, vil denne tilsvare en skoleplass på fastlandet. [2] Dersom eleven blir fradømt denne plassen i medhold av 3-8, vil rettighetstapet ha tilsvarende virkning for fastlandet. Dersom en utenlandsk elev ønsker å fullføre sin videregående opplæring i henhold til rundskriv GI- 05/2012, altså gjennom en utveksling til fastlandet, forutsetter dette at eleven er tatt opp ved Longyearbyen skoles videregående avdeling. Dersom eleven blir fradømt sin skoleplass ved Longyearbyen skoles videregående avdeling, mener departementet at dette på samme måte som for en norsk elev innebærer at eleven også blir fradømt retten til videregående på fastlandet. Dette vil være en naturlig følge av at utvekslingen og oppholdstillatelsen på fastlandet bygger på skoleplassen på Svalbard. Spørsmål 5: (.) Kan vi legge inn krav om sakkyndig uttalelse fra PPT der det dokumenteres at eleven vil kunne få «forsvarlig utbytte uten spesialundervisning» for inntak? Kan PPT anbefale at eleven bør søke på fastlandet begrunnet med mangel på hjelpetiltak på Svalbard? (.)

4 Side 4 av 5 Departementet mener lokalstyret har mulighet til å innhente en PPT-vurdering dersom det er grunn til å vurdere om skolen kan gi forsvarlig videregående opplæring for eleven. Det er lite hensiktsmessig om den videregående avdeling tar inn en elev dersom det ikke er ressurser til å yte en undervisning som vil gi eleven et forsvarlig læringsutbytte. Det vil nødvendigvis være lokalstyret som avgjør når de mener det er hensiktsmessig å innhente en PPT-vurdering, men det bør fastsettes klare retningslinjer for i hvilke tilfeller vurdering kan innhentes. Det vil for eksempel kunne omfatte elever som kunne ha søkt på særlig grunnlag, og elever som har mottatt omfattende spesialundervisning i grunnskolen. Vurderingen vil kunne inkludere en anbefaling knyttet til om eleven vil kunne få forsvarlig opplæring på fastlandet. En eventuell vurdering vil være av rådgivende karakter, som kan tas med i betraktningen ved lokalstyrets vurdering av søknader. Forholdet mellom inntak i videregående opplæring og det nevnte rundskrivet, som under spørsmål 1, vil kunne oppstå også her. En utvekslingsavtale etter rundskrivet forutsetter en skoleplass. Departementet mener at lokalstyret også her bør finne praktiske løsninger som omgår denne problemstillingen. Spørsmål 6: Longyearbyen lokalstyre har vedtatt at inntil seks elever fra fastlandet kan tas inn for å styrke læringsmiljøet ved studiespesialisering vg 2 og vg 3. (.) Er det mulig og rimelig å stille faglige minstekrav, krav om helseattest som skal gi en vurdering av fysisk og psykisk helsetilstand og krav om skriftlige referanser til fastlandssøkere? Departementet legger til grunn at muligheten til å ta inn elever fra fastlandet er et tilbud som elever kan søke på. Vi antar videre at lokalstyret ikke har en plikt til å ta inn inntil seks søkere, men har mulighet til å velge ut fra søkergrunnlaget og hvilke elever som er best egnet etter søknadene. Elevenes karaktergrunnlag vil her kunne være et sentralt moment, i lys av at målet med ordningen er å styrke læringsmiljøet. Krav til psykisk og fysisk heleattest er sensitive opplysninger, og vil utgjøre personopplysninger etter personopplysningsloven. Det er ingen hjemmel i opplæringsloven som støtter innhenting av disse opplysningene. Departementet mener det ikke er grunnlag for å kreve en psykisk og fysisk helseattest fra søkere fra fastlandet. Derimot vil det være viktig at lokalstyret informerer aktuelle søkere om hva et opphold på Svalbard vil innebære. Ut over dette mener vi det ikke er urimelig å be om mer søknadsrelevante opplysninger som det ikke kreves hjemmel for å innhente. Referanser, eksempelvis fra lærere, mener vi med rimelighet kan omfattes. Med hilsen Erik Saglie (e.f.) avdelingsdirektør Elisabeth Skjebstad seniorrådgiver

5 Side 5 av 5 Kopi til: Justis- og beredskapsdepartementet [1] I utgangspunktet gis det ikke oppholdstillatelser for å gå på videregående skole, men det er mulighet for å foreta særskilte unntak, som her. [2] Se også 1 i reglementet: