Korrigert utgave, 10.09.16 Intensjonsplan for sammenslåing av Vestfold og Telemark fylkeskommune Innledning Fylkeskommunene Vestfold og Telemark tar sikte på å slå seg sammen til en ny region som erstatter dagens fylkeskommuner fra 1. januar2020. Det er de to fylkestingene som vedtar om fylkene skal søke Stortinget om å bli slått sammen. Felles historie i en ny region Vestfold og Telemark er begge fylker med sterke og stolte historiske og kulturelle røtter. Det gir regionen identitet. Vestfolds historie er nært knyttet til vikingtiden, der vikingeskipfunn og funn etter handelsstedet Kaupang er sentrale. I nyere historie har skipsfart og hvalfangst vært viktig. Telemark har en historie der gruvedrift og behovet for å frakte varer ut av fylket la grunnlaget for Telemarkskanalen. Gjennombruddet for elektrisk energi til industrielle formål på Rjukan og Notodden var starten på den andre industrielle revolusjon. Alt vitner om en utadrettet region og et folk med både skaperkraft og utfartstrang. Det er ingen tilfeldighet at denne regionen i dag har sterke industrielle miljøer, teknologi- og forskningsmiljøer av internasjonalt format og en høy eksportandel. Dette er en viktig del av grunnlaget for å utvikle Norges ledende innovasjons- og nyskapingsregion. En sammenslåing av Vestfold og Telemark har sitt grunnlag i kriteriene som Stortinget har satt for etableringen av nye regioner. Vestfold og Telemark ivaretar i stor grad disse kriteriene og vil i en regiondannelse forsterke dem ytterligere. - Regionene bør være funksjonelle enheter og sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder bør som hovedregel ikke deles. Områder som næringsøkonomisk henger sammen bør ligge i samme region. Områder som kommunikasjonsmessig og næringsøkonomisk henger sammen, legger grunnlag for å ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og roller. De vil gi forutsetninger for en helhetlig politikkutvikling som ivaretar regionenes fortrinn og bygger opp under vekstkraften. - Et regionalt folkevalgt nivå som i større grad sammenfaller med kunnskapsinstitusjonenes og statlige infrastruktur- og ressursforvaltningsetaters inndeling, bedre kan legge til rette for samhandling og samordning av innsats. - Regionene bør ha et innbyggergrunnlag som legger til rette for brede fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og funksjoner, og at innbyggere i alle deler av landet kan motta gode tjenester.
Visjon og overordnede mål Visjon : Vi skal være en sterk innovasjons- og nyskapingsregion i Europa. Overordnede mål: Som en region med stor grad av funksjonalitet, har Vestfold og Telemark en rekke felles utfordringer og muligheter som den enkelte fylkeskommune eller andre enkeltaktører vanskelig kan løse hver for seg. For å utløse økt verdiskaping og arbeidsplassvekst er ulike aktører i regionen avhengig av å samordne kunnskap og ressurser. Den nye regionen skal gi rollen som samfunnsutvikler merverdi ved å samordne ressursinnsatsen. Regionen skal sammen bidra til en balansert regional utvikling i Norge. Den nye regionen skal utvikle vekstkraft i alle deler av regionen ved å mobilisere næringsliv, innbyggere, FoU-institusjoner og offentlig virksomhet i et tett samarbeid. - Kunnskap og innovative løsninger er avgjørende for å utvikle regionen og styrke konkurransekraften. Den nye regionen skal aktivt bidra til å øke forskningsbasert innovasjon både i næringsliv og offentlige virksomheter. Den nye regionen skal aktivt bidra til å styrke samspillet mellom næringsliv, offentlig sektor og FoU-miljøene. FoUmiljøene i Horten, Sandefjord og i Grenland vil sammen med Høgskolen i Sørøst- Norge (HSN)være blant viktige partnere i dette arbeidet. - Den nye regionen skal arbeide for at høgskolen får universitetsstatus til det beste for hele regionen. - For å ivareta samfunnsutviklerrollen skal den nye regionen mobilisere og koordinere innsats fra en rekke ulike aktører. Det skal derfor etableres forpliktende former for samhandling med andre offentlige og private aktører, med «Verdiskaping Vestfold» som modell. - Kommunene er den nye regionenes viktigste samarbeidsaktører. Det skal derfor etableres forpliktende former for samhandling med kommunene eller kommuneregionene, med utgangspunkt i erfaringene fra kommuneavtaler i Telemark og andre områder. - Regionen vil aktivt bruke EU-programmer for å understøtte vekstkraften. - Den nye regionen ønsker å overta statlige oppgaver for å styrke samfunnsutviklerrollen og styrke demokratiet. Den nye regionen skal aktivt medvirke til en velfungerende infrastruktur med sikte på økt arbeidsmarkedsintegrasjon og arbeidsplassvekst. Regionen skal utvikle et bærekraftig utbyggingsmønster ved konsekvent samordning av infrastruktur, næringsutvikling og transportformer basert på internasjonale klimaavtaler. - Regionen skal arbeide for fullverdig tospors Inter City-utbygging gjennom regionen, inkludert Grenlandbanen som ny forbindelse mot Kristiansand. Regionen skal i samarbeid med staten utvikle regionale togtilbud som binder hele regionen sammen med HSN Campus, FoU-miljøer, flyplasser og byene.
- Regionen skal arbeide for fullføring av E18 som firefelts motorvei gjennom hele regionen, senest innen 2023. - Regionen skal arbeide for en forkortelse og modernisering av E 134 og tilførselsvegene. - Regionen skal arbeide for å sikre videre utvikling ved Sandefjord Lufthavn Torp og sikre at den fortsatt blir Østlandets andre flyplass. Regionen vil arbeide for at Notodden flyplass får gode rammebetingelser. - Regionen skal være et nasjonalt knutepunkt for miljøvennlig transport av gods på sjø og bane. Larvik Havn og Grenland Havn, som er innfallsporten til Europa og til Norge, skal samarbeide for å gjøre regionen mer attraktiv for transport av gods. Regionen skal i et langsiktig perspektiv sikre hensiktsmessige arealer og infrastruktur for havner og logistikkbasert virksomhet som styrker regionen som helhet. Regionens navn Forhandlingsutvalgene foreslår at den nye regionens navn blir Skagerrak. Antall representanter i regiontinget Forhandlingsutvalgene foreslår at antall representanter i regiontinget blir 61. Valgkretser Forhandlingsutvalgene foreslår at den nye regionen skal utgjøre èn valgkrets til regiontingsvalg. Politisk styringsform Forhandlingsutvalgene foreslår at den nye regionen bruker formannskapsmodellen som styringsform. Prinsipper for lokalisering Den sentrale administrativ ledelsen bør være samlet på ett sted. Administrativ ledelse og politisk ledelse bør være samlet på samme sted. Ulike administrative funksjoner bør lokaliseres i begge fylker etter hva som er funksjonelt for brukere og samarbeidsparter. Forhandlingsutvalget ser ingen forhold ved denne sammenslåingen som påvirker skolestrukturen i de to fylkene Vestfold og Telemark. Eventuelle fremtidige strukturdiskusjoner kan ikke utelukkes enten man er en region eller to fylker, men man ser ikke at regiondannelsen skal ha negativ innvirkning på den desentrale strukturen.
Forholdet til regional stat Lokalisering av fylkesmannsembetet i en ny region må ses i sammenheng med lokalisering av den sentrale administrasjonen i en ny folkevalgt region og at de lokaliseres i hvert sitt «fylke». Ansatte Et viktig mål med sammenslåingen er å skape bedre forutsetninger for en kompetent og effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon, med attraktive og utviklende arbeidsplasser. Ingen som er ansatt i de to fylkeskommunene på sammenslåingstidspunktet skal kunne sies opp som følge av sammenslåingen. Endringer i stilling og arbeidsoppgaver må imidlertid påregnes. Medarbeidere som eventuelt måtte bli overtallige som følge av fordobling eller behov for ny organisering og så videre, vil bli tilbudt annen passende stilling etter forutgående samtaler/drøftinger i samsvar med avtaleverket. Vernet mot oppsigelse av medarbeidere som eventuelt blir overtallige som følge av sammenslåingen, skal vare i tre år fra sammenslåingsdato. Tillitsvalgte og hovedverneombud skal være med i prosessen. Hvis lokalisering av administrative funksjoner fører til endret arbeidssted for nåværende ansatte, skal det legges til rette for fleksible overgangsordninger slik at det gis mulighet til fortsatt jobb i den nye regionen. Perioden for slike overgangsordninger skal ha tre års varighet fra sammenslåingsdato. Generelle og spesielle overgangsordninger av denne typen fastsettes etter drøftinger med de som berøres og med tillitsvalgte. Eierskap Fylkeskommunene har organisert mye av sin virksomhet innenfor den ordinære fylkesorganisasjonen. Begge fylkeskommuner har imidlertid aksjeselskaper, interkommunale selskap, særlovsselskap og stiftelser. Et grunnleggende prinsipp er at hver enkelt fristilte enhet overføres til den nye regionen som eier. Konsekvensene av dette prinsippet når det gjelder enheter som også har andre eiere (for eksempel kommuner og private deleiere) må avklares etter stortingsvedtaket om sammenslåing. Fellesnemnda skal utarbeide en ny eierskapsmelding der det utvikles felles eierskapsprinsipper for effektiv og tydelig styring av fristilte enheter. Formuerettslige virkninger Utgangspunktet er at den nye enheten uten videre trer inn i alle formuerettslige posisjoner som ligger hos de gamle fylkeskommunene. Det betyr at den nye enheten hefter for gjeld og andre forpliktelser som de gamle fylkeskommunene har pådratt seg. Noen rett til hevning eller oppsigelse i kontraktsforhold vil en sammenslåing ikke utløse, i hvert fall som praktisk hovedregel. Også tingsrettslige posisjoner vil uten videre gå over på den nye enheten, som blir eier av veianlegg, skoler og annen fast eiendom, også av alt «løsøre», samt
alle verdipapirer og fordringer, som tilhørte de gamle fylkeskommunene. I de videre forhandlingene holder de to fylkeskommunene hverandre informert om disposisjoner som kan virke inn på den nye regionens økonomiske rammebetingelser.