Kvalitet og kostnader ved sykehjem Effekten av konkurranse. Erfaringer fra Oslo 2016
Bakteppe En stadig aldrende befolkning og utsiktene til svakere økonomisk vekst i Norge tilsier at velferdsstaten vil komme under press de neste tiårene. Parallelt med utviklingen mot mer hjemmebaserte tjenester, er det demografiske skiftet så stort at også en større andel av befolkningen vil etterspørre institusjonsbaserte tjenester om få år. For å opprettholde dagens velferdstilbud under dagens organisering anslår Produktivitetskommisjonen (Holmøy og Strøm, 2016) i referansebanen at husholdningenes skattebyrde kan stige fra rundt 36 prosent i dag til 45 prosent i 2040 og hele 65 prosent i 2060, målt i inntekt. Nødvendighet gjør det derfor viktig at hver kommune innretter driften slik at kommunen tilbyr velferdstjenestene på den mest effektive og kvalitetsfremmende måten. NY ANALYSE AS 2
Sammendrag 1000 nye sykehjemsplasser i Oslo. Om et lite tiår vil det demografiske skiftet komme for fullt til Oslo. Dette vil øke ressursbehovet til eldreomsorgen betraktelig. I et mellomalternativ som inkluderer en dreining mot hjemmebaserte tjenester er det behov for 1000 nye sykehjemsplasser i Oslo i 2030. Mange kommuner er i samme situasjon. Private sykehjem scorer best på kvalitet til lavest kostnad. Basert på omfattende undersøkelser av subjektive og objektive kvalitetsindikatorer ved alle Oslos sykehjem er et hovedresultat fra undersøkelsen at det er kvalitetsforskjeller mellom sykehjem under ulike driftsformer. Private ideelt drevne sykehjem scorer best på subjektiv kvalitet og sykehjem drevet av øvrige private aktører scorer best på objektiv kvalitet. Kommunale sykehjem scorer dårligst på begge. Kommunalt drevne sykehjem er fortsatt dyrest å drifte. 95 mill. kr i økt årlig kostnad per 2030 ved rekommunalisering. Våre resultater tilsier at det er vesentlige summer å spare for kommunen ved å benytte seg av private aktører i sykehjemsdriften. Et konservativt estimat tilsier at full rekommunalisering av dagens sykehjem innebære en økt årlige kostnad på 95 mill.2015-kroner per 2030 for kommunen. Dette beløpet kan heller finansiere rundt 100 nye sykehjemsplasser årlig til dagens priser. NY ANALYSE AS 3
Innhold 1. Oppdatert rapport om kvalitet og kostnader i sykehjem i Oslo 2016 2. Framskrevet behov for sykehjemsplasser for Oslo 3. Vekst i andelen sykehjem driftet av private 4. Kvalitet i sykehjem 5. Kostnader sykehjem 6. Hva koster det hvis kommunen skal drifte alt selv? NY ANALYSE AS 4
2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 1. Oppdatert rapport om kvalitet og kostnader i sykehjem i Oslo 2016 Hensikt Formålet med rapporten er å bidra med økt kunnskap om kvalitet og kostnader ved sykehjem med ulike driftsformer i Oslo. Oslo er spesielt interessant i norsk kontekst som foregangskommune når det gjelder omfanget av konkurranseutsetting av sykehjem. Ingen andre norske kommuner har opparbeidet seg tilsvarende erfaringer gjennom bruk av et mangfold private driftere, i tillegg til kommunen selv, av hovedstadens sykehjem. Eldrebølgen kommer også til Oslo Oslo har en yngre befolkning enn snittet for landet, men også her vil den eldre delen av befolkningen vokse ganske kraftig. SSB venter: 100 000 over 67 år i 2030 (+43 %) og 127 000 over 67 i 2040 (+96 %) 33 500 over 80 år i 2030 (+58 %) og 45 500 over 80 i 2040 (+114 %) 130 000 110 000 100 000 127 000 I tillegg har Oslo kommune systematisk målt ressursbruk og kvalitetsindikatorer ved sykehjemmene over tid. Resultatene her er for Oslo kommune spesielt men har overføringsverdi til andre kommuner. 90 000 69 000 70 000 50 000 30 000 10 000 59 500 70 000 Kilde : SSB (2016) MMMM-alt. 67-79 år 80 år og eldre NY ANALYSE AS 5
2. Framskrevet behov for sykehjemsplasser for Oslo Moderat og Høyalternativ Et moderat alternativ for behovet for sykehjemsplasser baserer seg på dagens organisering av pleie- og omsorgstilbudet for befolkningen over 67 år og ventet demografisk utvikling + En trend mot større grad av hjemmebaserte tjenester, blant annet som følge av satsning på velferdsteknologi og e-helse. Et høyalternativ for behovet for sykehjemsplasser baserer seg kun på dagens organisering av pleie- og omsorgstilbudet for befolkningen over 67 år og ventet demografisk utvikling. Framskrevet behov for institusjonsplasser 4 400 over 67 år får plass på institusjon i Oslo i 2016 M: 5 400 trenger plass i 2030 (+23 %) og 7 800 i 2040 (+77 %) H: 6 300 trenger plass i 2030 (+30 %) og 45 500 i 2040 (+105 %) 2016 4 400 2030 M: 5400 H: 6300 2040 M: 7800 H: 9000 Tabell: Resultater framskrivinger. 67+-åringer på institusjon og hjemme med hjelp 2015 2030 2040 Høy 6 300 Høy 9 000 På institusjon 4 500 Moderat 5 400 Moderat 7 800 Hjelp i hjemmet 12 600 Høy 18 800 Moderat 19 700 Høy 23 300 Moderat 24 500 Kilde: SSB, NyAnalyse NY ANALYSE AS 6
3. Vekst i andelen sykehjem driftet av private Nesten 1 av 3 sykehjem private i 2015 Figur: Antall sykehjem innen ulike driftsformer i Oslo kommune. Før og nå. Fra 2 sykehjem i 2001 til 9 i 2007 og 15 sykehjem i 2015 er driftet av øvrige private tilbydere. Oslo har i 2015 relativt lang historikk og erfaring med ulike driftsformer innen sykehjem. Også ideelle private sykehjem har vært et viktig tilskudd til byens eldreomsorg gjennom mange år. Disse utgjorde en større andel av sykehjembestanden i Oslo i 2001 enn i 2015. I tillegg kjøper Oslo kommune plasser ved utenbys sykehjem. Disse utgjør en liten del av tilbudet, så i hovedsak løses sykehjembehovet innen for Oslos grenser. NY ANALYSE AS 7
3. Vekst i andelen sykehjem driftet av private 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 Ammerudlunden Unicare Omsorg (1.4.2013-1.4.2019) 2 Fagerborghjemmet Unicare Omsorg (1.4.2015-1.4. 3 Helsehus Tåsen Norlandia Care (1.12.2013-1.12.2019) 4 Hovseterhjemmet Carema Omsorg (1.10.2000-30.9.2008) Attendo Care (1.10.2008-30.9.2014) Unicare omsorg (1.10.2014-5 Kajalund Aleris Oms org ( 6 Kantarellen Aleris Omsorg (1.6.2014-1.6.2020) 7 Lambertseter Norlandia Omsorg (1.2.2005-31.1.2010) Aleris Omsorg (1.2.2010-1.2.2021) 8 Madserud Attendo Care (4.9.2002-3.9.2007) Norlandia Care (4.9.2007-3.9.2016) 9 Manglerud Unicare Omsorg (1.6.2013-1.6.2019) 10 Midtåsen Attendo Care (33.1.2005-3.1.2010) Adecco H else (2010) 11 Oppsalhjemmet Kommunal konkurranse Oslo KF (1.5.2004-30.4.2009) Norlandia Omsorg (1.5.2009-30.4.2021) 12 Paulus Kirkens bymisjon (30.4.2003-30.9.2008) Attendo Care (1.10.2008-30.9.2020) 13 Romsås Attendo Omsorg (1.9.2015-1.9 14 Rødtvedt Attendo Omsorg (1.9.2014-1.9.2020) 15 Smestad Unicare Omsorg (1.9.2014-1.9. 2020) 16 St. Hanshaugen Kommunal konkurranse Oslo KF (1.1.2001-31.1.2008) Carema Omsorg (1.2.2008-31.1.2014) Unicare Omsorg (1.2.2014-1.2.2020) 17 Uranienborghjemmet Aleris Omsorg (1.6.2013-1.6.2019) Kilde: Oslo kommune, anbudshistorikk. Figuren viser kommunale sykehjem i Oslo som har blitt overtatt av private driftere, etter år for overtagelse. Flest sykehjem er konkurranseutsatt i årene 2002-2005 og 2012-2015. Det er ulike årsaker til at det enkelte sykehjem er konkurranseutsatt, som ønsker og politisk flertall i den aktuelle bydelen eller anbefaling fra Sykehjemetaten. NY ANALYSE AS 8
4. Kvalitet i sykehjem -Pårørendeundersøkelser Vesentlige kvalitetsforskjeller over tid Denne delen baserer seg på resultater fra Pårørendeundersøkelsene mellom 2007 og 2014. I perioden 2007 til 2009 ble resultatene kun brutt ned på private og kommunalt drevne sykehjem, så disse er ikke inkludert her. Rangeringen baserer seg på resultatene for alle hovedområdene i undersøkelsen. Disse, med sykehjemmenes snittscore i 2010-2014 er følgende: Generell tilfredshet (86, 76, 75) Medvirkning og medbestemmelse (60, 56, 47) Trygghet, privatliv og miljø (87, 80, 80) Aktiviteter og underholdning (76, 72, 63) Trivsel og respektfull behandling (83, 79, 77) Informasjon og kommunikasjon (80, 75, 71) Mat og måltidsservering (77, 70, 69) Klage og oppfølging av klage (77, 73, 69) Stell, pleie og helsefaglig oppfølging(74, 66, 65) Kilde: Data fra Helseetaten, Oslo kommune. Bearbeidet av NyAnalyse. Ideelt drevne sykehjem scorer best på subjektiv kvalitet. Øvrige private er nummer to. Mediene (og andre) refererer gjerne til det første spørsmålet Generell tilfredshet og rangerer sykehjemmene på kvalitet etter dette. Mer robuste metoder for å rangere ulike grupper basert på denne typen data benytter seg heller av hele informasjonen i undersøkelsen i rangeringen. Dette er gjort her. Våre resultater viser at de ideelt drevne sykehjemmene scorer best på subjektiv kvalitet over tid, og private er nummer to. Figur Resultater kvalitetsanalyse II: Pårørendeundersøkelser. 0-100 % 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 79 74 70 74 69 65 79 78 78 72 73 72 70 69 69 2010 2011 2012 2013 2014 Ideelle private sykehjem Øvrige private sykehjem Kommunale sykehjem NY ANALYSE AS 9
4. Kvalitet i sykehjem - Objektive kvalitetsindikatorer Private scorer best på objektiv kvalitet De objektive indikatorene viser hvordan beboerne ved sykehjemmene scorer på ulike tilstander som gir innsikt i kvaliteten på pleien i sykehjemmet. Felles for indikatorene er at det er forhold det står i sykehjemmets makt å gjøre noe med dersom oppfølgingen er god. Slik kan høy score assosieres med god oppfølging av pasienten og kvalitet i pleietilbudet. Våre resultater viser at de private sykehjemmene scorer best på objektiv kvalitet over tid. Figur Objektive kvalitetsindikatorer. Gjennomsnittsscore 2007-2015 70 68 66 64 62 60 58 56 62 68 Ideelle private Øvrige private Kommunale sykehjem 61 Rangeringen baserer seg på hele 5 400 observasjoner for alle Oslos sykehjem mellom 2007-2016 ekskl. 2014. Det utgjør rundt 100 observasjoner for hvert sykehjem. De objektive kvalitetsindikatorene består blant annet av (kun for 2014-2016): Andel beboere med dårlig eller ikke akseptabel tannhelse Infeksjoner oppstått på sykehjem Andel beboere vurdert for ernæringsmessig risiko Figur Resultater kvalitetsanalyse I. Objektive kvalitetsindikatorer. 0-100 % 80 75 70 65 60 55 50 45 40 64 64 61 60 69 64 71 68 59 65 77 64 Kilde: Data fra Helseetaten, Oslo kommune. Bearbeidet av NyAnalyse. Omlegging i 2014 forklarer bruddet i serien. 59 69 60 66 64 62 60 61 59 63 62 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Ideelle private sykehjem Øvrige private sykehjem Kommunale sykehjem 54 NY ANALYSE AS 10
5. Kostnader sykehjem Sykehjemetatens tall Fortsatt store kostnadsgevinster ved private sykehjem Tidligere regnskapstall for sykehjem fra Sykehjemetaten var mer detaljerte, og muliggjorde sammenligning av ulike kostnadstyper. De nyere kostnadstallene vi har mottatt til dette prosjektet er aggregerte, og kostnads-differansen per vektet plass på de ulike typene av sykehjem vist i figuren er Sykehjemetatens (SyEs) egne beregninger. Kostnader knyttet til drift, bygg og administrasjon inngår. Basert på SyE-tallene er det fortsatt billigere for Oslo kommune å benytte private aktører i sykehjemstilbudet. Basert på et snitt av 2014 og 2015-tallene per vektet plass per år vil det koste kommunen: Merkostnadene blir vesentlig større om en legger tidligere års beregnede kostnadsdifferanse til grunn. Omlegging av regnskapspraksis fra tidligere år Figur Merkostnad per sykehjemsplass ved kommunale sykehjem 50-100.000 kr mindre per vektet plass ved øvrige private sykehjem i 2014-2015. Kilde: Sykehjemetaten. Kostnadstallene er ikke sammenlignbare mellom år pga. store regnskapstekniske omlegginger hvert av årene. NY ANALYSE AS 11
5. Het potet: Hvorfor kvalitets- og kostnadsforskjeller? Noen mulige årsaker: Muligheten for fortjeneste og konkurranse kan være et insentiv til innovasjon, kvalitetsheving og allokering av ressurser på den mest hensiktsmessige måten Smitteeffekter: Kommunalt drevne sykehjem i Oslo har også hatt lavere kostnadsvekst enn sykehjem i landet for øvrig. Innovasjon smitter også? Lavere sykefravær i private enn kommunale sykehjem Stordriftsfordeler Lønns- og pensjonsforskjeller NY ANALYSE AS 12
6. Hva koster det hvis kommunen skal drifte alt selv? Det kommer an på tjenestebehovet i Oslo fremover: Tabell Anslått framtidig behov for antall årsverk i institusjoner i Oslo kommune (moderat alternativ). I middelalternativet er det behov for å øke antall årsverk på sykehjem fra 4 150 i 2015 til 7 100 årsverk i 2040. Denne økningen innebærer at 6 av 10 ansatte innen pleie- og omsorg må jobbe på sykehjem i 2040 mot 3,5 av 10 i dag. Beboere på institusjon 4 400 5 400 7 800 Antall årsverk på institusjon 4 150 4 900 7 100 Årsverk på institusjon som andel av ansatte i PLO (prosent) 35 42 61 Kilde: NyAnalyse beregninger, Oslo kommune og SSB Kostra-tall. NY ANALYSE AS 13
6. Hva koster det hvis kommunen skal drifte alt selv? Case: Kommunen tar over driften av øvrige private sykehjem + alle nye fremtidige sykehjem Figur Framtidige kostnader ved ulike scenarier knyttet til organiseringen av sykehjem i Oslo kommune. Tall i mill. kr. Merkostnad: 95 mill. kr årlig per 2030 Differanse: 95 millioner Differanse: 145 millioner 145 mill. kr årlig per 2040 Kostnader i 2015-kroner Kilde: NyAnalyse beregninger NY ANALYSE AS 14
Konklusjon Private aktører kan være en nøkkelaktør for å imøtekomme og sikre tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i blant annet sykehjem, i dag og i fremtiden. Velferdsteknologi spiller også en stor rolle. Rekommunaliseringen av sykehjem i Oslo er et blindspor sett i lys av resultatene fra de omfattende kvalitetsundersøkelsene og kostnadstallene for sykehjem. Større behov for både hjemme- institusjonstjenester i tiden fremover vil legge økt press på pleietilbudet i Oslo kommune frem mot 2040 en situasjon som tilsier effektivisering og innovasjon i driften og slanking av offentlig sektor heller enn vekst. NY ANALYSE AS 15
Oslo, September 2016 Faglig innhold av NyAnalyse AS Utgis av NHO Service NY ANALYSE AS 16