KOMMERSIELLE SYKEHJEM I NORGE

Transkript

1 KAPITTEL 3 KOMMERSIELLE SYKEHJEM I NORGE Denne rapporten skal sammenlikne privat og kommunal sykehjemsdrift. Men privat sykehjemsdrift er ikke noe entydig begrep. Det er derfor nødvendig å definere hva vi legger i denne betegnelsen. Vi velger å avgrense undersøkelsen til sykehjem som eies og/eller drives på kommersielt grunnlag, der en av hensiktene er å skaffe et regnskapsmessig overskudd til eierne. Vi omtaler ikke sykehjem som drives og/eller eies av for eksempel ideelle organisasjoner eller stiftelser. 3.1 Private sykehjem I arbeidet med denne rapporten ble det avdekket at det ikke finnes noen offentlig oversikt over privat sykehjemsdrift i Norge. I forståelse med styringsgruppen ble det bestemt å skaffe fram en slik oversikt. I dette kapitlet legger vi fram resultatene. De er basert på data vi har hentet fra Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregisteret, delvis også fra fylkeslegene. SSBs data for hele landet viser at det per var i alt 1037 institusjoner for eldre og funksjonshemmede som hadde karakter av institusjon (dvs. med felles oppholdsrom og døgnkontinuerlig bemanning). Vi merker oss at dette tallet ikke bare omfatter eldreinstitusjoner men også institusjoner for funksjonshemmede m.v., og det er heller ikke gjort noe skille mellom sykehjem og aldershjem. Eierfordelingen går fram av tabellen under: Tabell 3.1 Institusjoner etter eier Eier Antall Andel Kommuner og fylkeskommuner Ideelle organisasjoner m.v Aksjeselskaper m.v Personlig næringsdrivende 8 1 Sum Kilde: Spesialkjøring Statistisk Sentralbyrå Vi ser altså at 90 prosent av institusjonene er eid av kommuner. De øvrige ti prosentene er eid av ideelle organisasjoner, aksjeselskaper og enkeltpersoner og følgelig private i en betydning av begrepet. Av SSBs tall framgår det at bare tre prosent eies av kommersielle aktører. 44

2 Det er viktig å være klar over at denne statistikken viser hvem som eier institusjonen, ikke hvem som driver den. Den fanger altså ikke opp private aktører som på kommersielt grunnlag driver sykehjem som eies av andre, for eksempel kommuner. En gjennomgang av Brønnøysundregistret viser det i alt fins registrert 14 aksjeselskaper innenfor næringskode «Heldøgns pleie» og 11 aksjeselskaper innenfor kode «Heldøgns omsorg for eldre og funksjonshemmede». Disse aksjeselskapene deler seg i hovedsak i to kategorier: «tradisjonelle» små familieforetak og «nye» større multinasjonale selskapet. De siste eier ikke sykehjemslokaler. 3.2 Tradisjonelle kommersielle sykehjem En nøyaktig gjennomgang av materialet viser at det finnes i alt 21 norskeide, kommersielle institusjoner for eldre, jf. tabell 3.2. De fleste av disse er sykehjem, noen har både sykehjemsog aldershjemsplasser, og noen er rene aldershjem. Vi har valgt å la oversikten omfatte både sykehjem og aldershjem, bl.a. fordi det i enkelte tilfeller er uklart hvorvidt en institusjon tilfredsstiller kravene til sykehjem. De fleste av de 21 institusjonene er sykehjem som i hovedsak lever av å selge institusjonsplasser til kommuner. Privatpersoner eier bygningene, gjerne gjennom aksjeselskap, og driver institusjonen som et aksjeselskap eller som enkeltmannsforetak. Slike institusjoner fins i dag først og fremst i det sentrale østlandsområdet. I tillegg fins det noen i Bergensområdet. Tabell 3.2 Norske privatdrevne alders- og sykehjem per mars 2001 Fylke Institusjon Akershus Avlastningshjem AS, Ås (Ås Avlastningshjem) Bøn Sykehjem AS, Bøn Granås Sykehjem AS, Ås Hauen gård/asbjørn Holter, Nannestad Heia Sykehjem AS, Ås Valstad Sykehjem, Eidsvoll Verk Oslo Kajalund Sykehjem AS * Oppland Fagertun Sykehjem, Jaren Granhøi Pensjonat/Terje Nilsen Søster Ninas Sykehjem, Jevnaker Buskerud Skaar Sykehjem AS, Sylling Trollhaugen Seniorsenter AS, Vestfossen Tunvoll Sykehjem AS, Solbergelva Øståsen hjem for eldre/egil og Hilde Gjertsen AS,Vikersund Vestfold Maribu AS, Tønsberg Tjøme Private Aldershjem AS, Tjøme Aust-Agder Ljosland Pleiehjem, Evje ** Hordaland Betesda Hvilehjem AS, Bergen Hatlestad Eldresenter AS, Kalandseidet Solhaug AS, Klokkarvik Solsletten Alders- og sykehjem, Laksevåg Kilde: Brønnøysund-registrene * Aksjeselskapet eies av beboerne ** Under avvikling 45

3 Disse 21 institusjonene er stort sett gamle, etablerte virksomheter. Et eksempel er Søster Ninas Sykehjem på Jevnaker, som har vært drevet av samme familie i tre generasjoner og som fortsatt lever av å selge plasser først og fremst til Oslo kommune. Vi velger derfor å kalle disse for de tradisjonelle kommersielle sykehjemmene. 3.3 Nye kommersielle sykehjem I løpet av de siste fem årene har en ny type service- og omsorgsselskaper gjort sitt inntog i norsk eldreomsorg. Disse selskapene konsentrerer seg om å levere inn anbud på drift av sykehjem for norske kommuner. De fleste er datterselskaper av store, internasjonale konserner. Typiske eksempler er Partena Care AS i Moss som driver Melløsparken sykehjem for Moss kommune og Norsk Omsorg og Rehabilitering AS som driver Hovseterhjemmet for Oslo kommune. Disse kaller vi de «nye» kommersielle sykehjemmene. Det har i lang tid vært spådd en rask vekst av denne typen virksomhet. I virkeligheten har veksten gått langsomt, men tendensen er entydig. Og den er særlig tydelig i de delene av landet der det bor flest mennesker. Konkurranseutsetting av sykehjemsdrift består normalt i at kommunene avholder en anbudskonkurranse om retten til å drive et eller flere kommunalt eide sykehjem i et visst tidsrom. Vanligvis deltar kommunen selv i konkurransen. Det betyr at konkurranseutsetting ikke nødvendigvis medfører at private overtar driften. De Facto gjorde i 1998 en undersøkelse av omfanget av anbudskonkurranser i omsorgssektoren. Den viste at bare to prosent av kommunene hadde konkurranseutsatt selve driften av sykehjem, aldershjem, hjemmesykepleie eller hjemmehjelp, mens sju prosent vurderte å sette ut slike tjenester på anbud (De Facto 1998:37) Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i Bergen gjorde høsten 2000 en liknende undersøkelse. (Nesheim/Vathne 2000). Det framgår av den at anbud i omsorgssektoren fortsatt drives i meget begrenset utstrekning. En prosent av kommunene hadde brukt anbud på drift av sykehjem, mens tre prosent av kommunene hadde benyttet anbud på andre hjemmebaserte tjenester. Vi ser altså en liten økning fra Men også SNF-undersøkelsen tyder på at mange fortsatt tror dette er et felt for vekst. Tredjeparten av kommunene uttrykker seg helt uenige eller ganske uenige i en påstand om at «konkurranseutsetting ikke vil bli benyttet innen pleie- og omsorgssektoren i vår kommune». Når det gjelder private firmaers deltakelse i pleie og omsorg er utviklingen også langsom. Ressurssenter for omsorgstjenester konkluderte i 1996 med at åtte prosent av kommunene bekreftet at «det er private firmaer innenfor pleie- og omsorgssektoren». Dette gjelder altså både selve driften og støttetjenestene. Fire år senere finner SNF at bare fire prosent av kommunene svarer bekreftende på et nesten likelydende spørsmål om «private bedrifter er ansvarlige for drift av tjenester innen pleie og omsorgssektoren». (Nesheim/Vathne 2000) 46

4 Tilsynelatende er det altså en nedgang i bruken av private. Vi tror dette skyldes statistiske tilfeldigheter, men det er ingen tvil om at utviklingen på dette feltet fortsatt går sakte. Men selv om utviklingen går langsommere enn mange hadde regnet med, er tendensen entydig: Det blir stadig flere anbudssaker i omsorgssektoren, og de kommer i de store og folkerike kommunene. I dette spørsmålet er det svært stor forskjell på små og store kommuner. 3.4 Anbudskonkurranser Vi har funnet i alt sju anbudskonkurranser om drift av sykehjem. Av dem er tre i Oslo, en i Moss, en i Trondheim, en i Bærum og en i Kristiansand. Tabell 3.3 Oversikt over sykehjem drevet etter anbudskonkurranse Kommune Hovseter Oslo I drift St.Hanshjemmet Oslo I drift Gullhaug Bærum I drift Moholt Park/Ranheim sykehjem Anbud Kommunalt Vinner Selskap Hevdet anbud innsparing ja ja privat Carema/NOR 0 ja ja kommune Kommunal Konkurranse (tidl.sib) ja ja privat Actica Omsorg (Bure) Trondheim Nytt ja ja Privat Norlandia Omsorg (13 %) (13 %) Vågsbygdtunet Kristiansand Nytt ja ja kommune Kommunen - Melløsparken Moss Nytt ja nei Privat Partena Care 20 % Vindernhjemmet Oslo Nytt ja ja Privat Carema/NOR - 0 Tabell 3.4 på neste side viser hvilke aktører som har lagt inn anbud i disse sju anbudsrundene. 47

5 Tabell 3.4 Deltakere i anbudsrundene for drift av sykehjem. (Anbudsvinner uthevet) Sykehjem Deltakere Vinnerens pris Moholt Park/Ranheim Norlandia Omsorg Lavest Lukasstiftelsen Medihem Partena Care Tordenskjold Senter Vennersborg AS (Actica) Gullhaug Actica Omsorg Lavest Norlandia Omsorg ISS Omsorg Norsk Omsorg og rehabilitering Kommunen Hovseterhjemmet NOR Ukjent Norlandia Omsorg ISS Omsorg Oslo kommune (SIB) St. Hanshjemmet Sekretariatet for Internbud Lavest (Oslo kommune) Norlandia Omsorg ISS Omsorg NOR Vinderen Vinderen Bo- og NOR Lavest servicesenter: Kirkens Bymisjon, Avdeling eldre, ISS Helse og Omsorg, Norlandia Omsorg, Actica Omsorg (tidligere Bure) SIB (Oslo kommune) Vågsbygdtunet Kristiansand kommune Eurest AS,Oslo ISS Norge AS, Oslo Medihem AB, Sverige Vennersborg AS, Oslo Norlandia Omsorg AS, Oslo Olsten Helsetjenester, Oslo Myklebostad Omsorg AS, Evje Lavest Melløsparken Partena Care Curatus Høyest 48

6 Kolonnen «Deltakere» i tabell 3.4 viser at det i alt er lagt inn 35 tilbud på sykehjemsdrift. Av disse 35 anbudene kommer seks fra kommuner og 29 fra private aktører. De private fordeler seg som det går fram av tabellen under: Tabell 3.5 Framsatte tilbud på sykehjemsdrift etter utførertype Anbyder Antall «Nye» kommersielle 26 Kommunene 6 Ideelle organisasjoner 3 «Tradisjonelle» kommersielle 1 Vi ser altså at såkalte «nye» kommersielle aktører er helt dominerende på denne typen anbud. De tradisjonelle private aktørene, både kommersielle og ideelle, er marginalisert. Bare ved en anledning har de tradisjonelle institusjonene deltatt i anbudskonkurranser. Sju av de privateide institusjonene i Østlandsområdet er gått sammen om Eidsiva Omsorg BA som sammen med det lokale Myklebostad Omsorg i Evje la inn anbud på driften av Vågsbygdtunet i Kristiansand. I dag sier Eivind Seigerud, som er styreleder i Eidsiva, at det er helt uaktuelt for disse bedriftene å delta i anbudskonkurranser framover. Han mener de prisene anbudene formelt vinnes med, ikke er reelle. Halvparten av tilbudene kommer fra svenskeide selskaper. Det er ikke uventet. Sverige har vært i front i privatisering av eldreomsorg og disse selskapene har derfor betydelig erfaring både i selve virksomheten og i anbudsprosesser. Utenom anbudskonkurransene er ett sykehjem (Risenga) satt bort til en «ny» kommersiell aktør uten egentlig anbudskonkurranse. Her hevdet Asker kommune likevel at tilbudet fra ISS lå 20 prosent under kommunens kostnadsberegninger. I alt er det dermed fire «moderne» privatdrevne sykehjem som er i drift per mars Av disse har tre startet fra bar bakke (med nye bygninger, nye pasienter og nytt personale). Bare ett var i drift fra før (Hovseterhjemmet). Dette er derfor det eneste tilfellet der det foreløpig er mulig å gjøre en direkte sammenlikning av overgangen fra kommunal til privat drift. I denne undersøkelsen har vi derfor prioritert å analysere hva som har skjedd ved Hovseterhjemmet og hvordan de ansatte har oppfattet overgangen fra kommunal drift til å bli drevet av Nor, et norsk datterselskap av det store svenske omsorgsselskapet Carema. I tillegg har vi valgt ut det «moderne» kommersielle sykehjemmene som har vært lengst i drift (Risenga) og sammenliknet det med et kommunalt sykehjem som ligger rett over veien. 49