Noen perspektiver på reformens fundament Vrådal Per Gunnar Disch

Transkript

1 Leve hele livet Noen perspektiver på reformens fundament Vrådal Per Gunnar Disch

2 Meld. St. 15 ( ) Leve hele Livet Meldingen behandles i Stortinget antakelig 20. november. Meldingen er altså ikke vedtatt

3 En framtidsrettet omsorgstjeneste En fremtidsrettet omsorgstjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med brukerne, som er opptatt av hva som er deres mål, behov og ønsker for eget liv, og som legger dette til grunn for hvilke tjenester som leveres og hvordan de er utformet.

4 Reformens bakgrunn og mål Svikt på grunnleggende områder i tilbudet til eldre; mat helsehjelp aktivitet og fellesskap og sammenheng og gjennomføring Mål: Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Målgruppe: Eldre over 65 år; hjemmeboende med og uten tjenester og beboere i institusjon.

5 Reformens utgangspunkt De gode løsningene finnes i kommunene. Omfattende dialogprosess for å få innspill til gode eksempler og løsninger. Reformen vil løfte fram løsninger basert på de gode eksemplene vi har funnet, som kommunene kan iverksette gjennom lokale tilpasninger. Reformen skal bygge på vedtatt politikk/igangsatte tiltak (fundamentet), herunder Omsorg 2020, Kompetanseløft 2020, primærhelsemeldingen, folkehelsemeldingen, kostholdsplanen mv.

6 Noen hovedfunn fra dialogmøtene Grunnleggende perspektiver Behov for en mer personsentrert tilnærming Være nyttig - bruke restmestringsevnen Myndighet over eget liv Få ivaretatt grunnleggende menneskelige behov

7 Noen hovedfunn fra kunnskapsoppsummeringene 7 kunnskapsoppsummeringer (mat, aktivitet/ fellesskap, helsehjelp, overganger og brudd i pasientforløp, spredning og implementering av gode tiltak, pårørende til eldre og kompetanseutvikling og forutsetninger for faglig gode arbeidsmiljø). Støtter funnene fra dialogmøtene utfordringer, behov og mulige tiltak. Mange kunnskapshull mangler kunnskap på reformens områder. Synliggjør behovet for samarbeid mellom sektorer (eks utdanning, samferdsel, kultur/frivillighet, landbruk, næring mv).

8 Reformens hovedområder Aktivitet og fellesskap Mat og måltider Helsehjelp Sammenheng Et aldersvennlig Norge Tar sikte på å løfte fram forslag til løsninger på hvert områderbasert på lokale tiltak og eksempler - som kommunene kan gjennomføre gjennom lokale tilpasninger.

9 Leve hele livet Reformperioden

10 Reformen bygger på: Fundamentet tidligere fremlagte meldinger, strategier, handlingsplaner osv Dialogmøtene Lokale eksempler Kunnskapsoppsummeringene

11 Tidligere framlagte meldinger og planer

12 Utfordringsbildet for omsorgstjenesten Demografien Flere eldre, men aldringen bli sterkest og skjer raskest i distriktene. I 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i mange distriktskommuner være over 65 år. Pårørendeomsorg og tilgangen på personell minker. SSB peker spesielt på Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Telemark og Nordland De yngre brukerne Stor kompleksitet i behov, stor vekst i andelen av tjenester Overføring av oppgaver stort press på tjenester nær/i hjemmet

13 Sterk aldring i distriktene framover Befolkningsnedgang i distriktene men de eldre blir Sterkt behov for arbeidskraft

14 Utfordringer - forts Flere barnløse menn og mer ustabile familieforhold Flere eldre innvandrere

15 VARIASJON I DEMOGRAFISKE UTFORDRINGER

16 Et viktig budskap fra SSB Et viktig budskap fra SSB sine regionale framskrivinger er at økning i antall eldre vil bli svært ujevnt fordelt over kommunene på grunn av store geografiske forskjellene i befolkningens aldring. Dette vil kanskje være den største demografiske utfordringen Norge vil stå overfor.

17 Litt demografi- Telemark SSB har i sine befolkningsframskrivninger for Telemark beskrevet en sterk økning i antall eldre. Sammenliknet med de andre fylkene i landet er Telemark fylke framskrevet med en særlig sterk økning I andelen i aldersgruppene år og år. Jf. SSB rapport Framtidens eldere i bygd og by

18 Et trøstens ord når det gjelder demografi Demografiske utfordringer finner en også i andre land I Europa utfordringer som er større enn våre

19 Demografien påvirker oss Demografisk utvikling vil ha en konsekvens for alle samfunnets institusjoner Demografisk utvikling vil kreve nye løsninger og skape endring Nye generasjoner elder vil ha høyere utdanning, bedre helse, bedre boliger og bedre økonomi. Nye generasjoner vil møte omsorgstjenestene på andre måter ha andre forventninger til hvordan disse utøves.

20 Noen hovedtrekk i tjenestene Årlige driftsutgifter på 113 mrd. kroner Om lag årsverk rundt ansatte Om lag brukere av tjenestene gjennom året Av disse rundt på sykehjem I 2017 ble det fattet rundt vedtak om tjenester i hjemmet Tendens flere brukere, sterkest vekst i brukere under 67 år, mer hjemmetjenester (inkl helsetjenester i hjemmet) og mindre institusjonstjenester

21 Tjenestetilbud uønsket variasjon eller nødvendig mangfold Varierte tjenestetilbud fra kommunene Variasjon mellom ulike brukergupper Variasjoner avspeiler mangfold Variasjoner som er uønskede

22 VARIASJON YNGRE OG ELDRE

23 VARIASJON I TJENESTEPROFIL

24 Variasjon tjenesteprofil - tendens Store kommuner har et lavere nivå av helsetjenester i hjemmet for eldere innbyggere enn små og mellomstore kommuner og et høyere nivå på langtidsopphold I institusjon. Det er høyere dekningsrate dekningsrate for helsetjenester I hjemmet I små kommuner enn I store kommuner.

25 Noen hovedfunn fra dialogmøtene Grunnleggende perspektiver Behov for en mer personsentrert tilnærming Være nyttig - bruke restmestringsevnen Myndighet over eget liv Få ivaretatt grunnleggende menneskelige behov

26 Noen hovedfunn fra kunnskapsoppsummeringene 7 kunnskapsoppsummeringer (mat, aktivitet/ fellesskap, helsehjelp, overganger og brudd i pasientforløp, spredning og implementering av gode tiltak, pårørende til eldre og kompetanseutvikling og forutsetninger for faglig gode arbeidsmiljø). Støtter funnene fra dialogmøtene utfordringer, behov og mulige tiltak. Mange kunnskapshull mangler kunnskap på reformens områder. Synliggjør behovet for samarbeid mellom sektorer (eks utdanning, samferdsel, kultur/frivillighet, landbruk, næring mv).

27 Lokale eksempler Over 200 lokale eksempler Dekker store deler av Norge Fra alle fylker Både små og store kommuner Flest eksempler på aktivitet, felleskap og mat

28 Stikkord - planlegging Kommunestyrene inviteres til å ta stilling til forslagene i reformen og beskrive hvordan de vil utforme og gjennomføre dette lokalt. Det betyr at disse bør innarbeides i omsorgsplanen.

29 SITATET "Aldring er ingen sykdom som kan bekjempes med kremer og injeksjoner, men en helt naturlig prosess som består av både reduksjon og vekst. Vi eldes sakte men sikkert; rett og slett fordi vi hvert år blir ett år eldre! Levealdersstatistikken tilsier at mange av oss bør ta høyde for å bli eldgamle. En god start på aldringsprosessen kan jo være å akseptere seg selv som et aldrende menneske." Kari Østerud, Senter for seniorpolitikk

30 TAKK FOR MEG