KVALITET i SFO Frogn kommune 2012-2015



Like dokumenter
vignett xxx xxx KVALITET I SFO av xxx Ullensaker Kommune

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

MOSOGN ESO 2015/2016

SFO I LUND BYDEL FRITID PÅ SKOLEN

KVALITETSPLAN SFO RENNESØY KOMMUNE: AKTIV OG GLA` - I FRITIDA

«Glød og go fot Hele dagen!»

Føringer for innhold i SFO

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret ESA sak 15/1010

SFO - Skolefritidsordningen

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune

Sammen om positiv lek og læring

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

A R E N D A L K O M M U N E ROM FOR ALLE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

LEKENDE LÆRING KVALITETSPLAN FOR SFO I BÆRUM

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan Skolefritidsordningen (SFO)

Virksomhetsplan for Varden SFO

HANDLINGSPLAN SFO Skolefritidsordningen

Fritid på skolen. Kvalitetsplan for SFO

Kvalitetsplan for SFO ved de kommunale skolene i Arendal. Rom for alle

Utviklingsplan SFO Viggja Oppvekstsenter

Rammeplan for skolefritidsordningen i Ski kommune

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: SFO: Barnehage:

Rammeplan for SFO i Enebakk

Kvalitetsplan for SFO

Verdier og mål i rammeplanene

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

Kvalitetsplan for SFO Rullert

Sosialisering. Frihet i valg av aktiviteter. Omsorg. Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på. Frakkagjerd barneskole

KVALITETSPLAN FOR SFO.

Haugesund kommune. FRITID PÅ SKOLEN KVALITETSPLAN FOR SFO Gjeldende fra skoleåret 2012/13

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

1.0 KVALITETS- OG RAMMEPLAN FOR NYLUND SFO DE STRUKTURELLE FORHOLD FOKUSOMRÅDER PÅ SFO VIKTIGE SUKSESSFAKTORER PÅ NYLUND SFO 8

Utviklingsplan SFO Viggja Oppvekstsenter

KVALITETSPLAN FOR SFO DANVIK SKOLE

RAKKESTAD KOMMUNE. Rammeplan for skolefritidsordningen. Et sted der barna gjerne vil være RAMMEPLAN FOR SFO

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO Bell skole

Kvalitetsplan for SFO i Horten

Kvalitetsplan for SFO

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I EIGERSUNDSKOLEN

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo

Velkommen til Torridal SFO

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande

Virksomhetsplan SFO i Meløyskolen. Glomfjord SFO

RAMMEPLAN FOR SFO

Velkommen til Torridal SFO

HÅNDBOK for SFO i Sande kommune

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

Kvalitetsplan for SFO KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO) SFO - mer enn bare aktiviteter. tromso.kommune.no 1

Kvalitetsutvikling i Hamar SFO

Årsplan. For Sjøskogen skolefritidsordning

STRATEGI FOR KVALITET I SFO

Handlingsplan for Siggerud område

SFO en selvfølgelig del av grunnskolen. Kvalitetsplan for SFO i Verdal kommune

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

DRANGEDAL KOMMUNE Sektor for kunnskap, mangfold og kultur. Rammeplan for skolefritidsordningen i Drangedal kommune.

Barnegruppen: Ved skoleårets start består barnegruppen av 24 barn; 15 jenter og 9 gutter.

Helsefremmende arbeid, danning og demokrati, barnehagen som kulturarena LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I LEVANGER KOMMUNE

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

ÅRSPLAN FOR BRAKAHAUG SKOLE SFO

Årsplan Gimsøy barnehage

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE

Krokeide skolefritidsordning Virksomhetsplan 2014/2015

Onga på SFO TØR, VIL OG KAN

Årsplan for skoleåret 2018/19. For Brønnerud skolefritidsordning

RAMMEPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I LØRENSKOG KOMMUNE.

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Årsplan for skoleåret 2019/2020. For Brønnerud skolefritidsordning

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Kvalitet i barnehagen

LEKENDE LÆRING. Rammeverk for kvalitet i skolefritidsordningen

Slettebakken skolefritidsordning

Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO)

Årsplan. For Brønnerud skolefritidsordning

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Årsplan for skolefritidsordningen

1: Kvalitetsplan for SFO i Elverumskolen Elverumskolen - en skole for alle, med blikk for den enkelte!

Årsplan for skoleåret 2018/19. For Kroer skolefritidsordning

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

INFORMASJON OM SKOLEFRITIDSORDNINGEN. Skolefritidsordningen i Randaberg. Randaberg kommune

Innhold. Innledning Skolefritidsordningen i lovverket Kvalitetsplanen Kjennetegn for SFO i Songdalen Organisering av SFO i Songdalen

Fladbyseter barnehage 2015

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Skolefritidsordningen ved Olsvik Skole

Gausel skole SKOLEFRITIDSORDNING (SFO)

Årsplan for skolefritidsordningen

Strategisk plan for Fridalen skole

Transkript:

KVALITET i SFO Frogn kommune 2012-2015 1

Innhold Forord... 2 Innledning... 3 Sosial kompetanse gjennom lek... 4 Kulturaktiviteter... 5 Idretts- og friluftsaktiviteter... 6 Faglig utvikling gjennom lekaktiviteter... 7 Omsorg og trygghet... 7 Kompetanse i SFO... 8 Bemanning... 9 Arbeid med barn med spesielle behov i SFO... 9 Mattilbud... 10 Forord Oppbygging av dokumentet er etter ide fra Stavanger kommune som har hatt kvalitetsplan for SFO fra 2007. Planen har definert noen fokusområder med målsettinger vurderes som viktige for kvalitetsutviklingen i skolefritidsordningen. Arbeidet i skolefritidsordningen skal henge sammen med arbeidet i skolen og slik bidra til helhet og økt sosial og faglig utvikling for barna. Alt arbeid i skolefritidsordning og skole må bygge på respekt for det enkelte barnet, en tro på livslang læring og motivasjon for å nå nye mål. 2

Innledning Tilstandsrapport for skolene i Frogn 2009-10 beskriver følgende lokale mål for SFO: Alle barn og unge er sikret et helhetlig og godt oppvekstmiljø (K-plan 2005-17, HP 2011-14) Vi satser på kompetanseutvikling for alle ansatte i skolefritidsordningen. Vi legger til rette for varierte aktiviteter og fokuserer på den frie leken. SFO i opplæringsloven I Opplæringsloven er det få krav til innhold og kvalitet i skolefritidsordningen. Kommunen utformer tilbudet ut fra kravet om at kommunen skal gi et tilbud før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn og for barn med særskilte behov på 1. 7. årstrinn. Opplæringslovens 9a-8 understreker at kravene til skolemiljøet skal gjelde for skolefritidsordningen. Dette gjelder også når skolefritidsordningen omfatter aktiviteter utenfor skolens område, eller blir drevet i lokaler utenfor skolen. Hovedmålet for SFO står i Opplæringsloven 13-7, der står det blant annet: Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. Utgangspunktet skal være barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Barna skal gis omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår. Planens hensikt: Et styringsredskap for skoleeier, rektorer, SFO-ledere og ansatte Et grunnlag for kompetanseutvikling i SFO SFO skal så langt som mulig ta utgangspunkt i barnas egne ønsker og behov og tilrettelegges i samsvar med dette. Gjennom lek, kultur, idrett og friluftsliv, faglig utvikling samt omsorg og tilsyn skal skolefritidsordningen være en arena for opplevelse, allmenndanning og læring. For å sikre likeverdighet gis funksjonshemmede elever et tilrettelagt tilbud slik at de i størst mulig grad kan delta i aktivitetene ut fra egne forutsetninger. SFO i Frogn skal ha ansatte som er tydelige voksne, setter grenser, er konsekvente og tilrettelegger for allsidig aktivitet i tråd med innholdet i denne planen. SFO-ledelse I henhold til Vedtekter for skolefritidsordningene i Frogn kommune (vedtatt 20.06.2011) skal SFO-leder ha pedagogisk utdanning eller annen relevant utdanning. Avdelingsledere skal ha pedagogisk bakgrunn eller kompetanse tilsvarende barne/ungdomsarbeider, eller særlig egnethet. Skolene har i noen grad ulike ledelsesmodeller. På noen skoler er det tilsatt en SFO-leder som sammen med avdelingslederne har ansvar for planer, innhold og gjennomføring. På andre skoler er rektor SFO-leder, mens en avdelingsleder har ansvar for det daglige driften. 3

Samhandling skole og SFO Erfaring fra ulike kommuner viser at SFO-tilbud som blir beskrevet som en god SFO, er integrert i skolens planlegging og helhetstenkning. Det er derfor hensiktsmessig å dele skolens virksomhet i en undervisningsdel og en fritidsdel. Personalet bør brukes på tvers. Alle som arbeider i SFO må kjenne satsingsområdene på skolen og ha kompetanse som gjør dem i stand til å bygge opp under skolens arbeid. Skolens ordensreglement gjelder også for SFO. Samhandling hjem og SFO Det gjennomføres årlig trivselsundersøkelse. Undersøkelsen som fylles ut av barn og foresatte i fellesskap, inneholder none spørsmål som går direkte på SFO. Gjennom undersøkelsen kartlegges foresattes grad av tilfredshet med SFO-tilbudet. Hver skole bruker resultater fra undersøkelsen når de utvikler / utarbeider nye tiltak for tilbudet. Skolene gjennomfører minimum ett foreldremøter for SFO pr skoleår. Forventningsavklaring med foresatte Kvalitetsbeskrivelsen for SFO i Frogn er skrevet for å medvirke til økt oppmerksomhet rundt SFOs betydning for barns utvikling. Det er viktig at foreldrenes forventninger harmonerer med de rammene som er fastsatt for virksomheten. Skolene bør derfor foreta en forventningsavklaring med foresatte i forkant av hvert skoleår. Forventningsavklaringen bør inneholde en klar beskrivelse av tilbud i SFO. Blant annet bør foresatte få en konkret beskrivelse av mattilbud i forhold til matpengene som kreves. Punkter i vedtektene som berører foresattes hverdag bør også gjennomgås. Skolen legger til rette for leksetid parallelt med deler av SFO-tilbudet. Sosial kompetanse gjennom lek Målsetting Barna i SFO skal ha tid og rom for fri lek. Barn i SFO skal stimuleres til sosial samhandling gjennom ulike aktiviteter og lekformer. Lekens motiv og mål Leken er barnas viktigste aktivitet. Gjennom leken får barna bearbeidet opplevelser og følelser. Leken gir erfaringer og opplevelser sammen med andre barn. Samtidig får de prøve ut ulike roller i leken. I pedagogikken er lek en viktig faktor i barns utvikling og læring. Leken er barnas viktigste aktivitet Gjennom leken utvikler barnet seg sosialt, motorisk og mentalt. Barnet henter innholdet til leken fra det virkelige liv, og leken er en forberedelse til voksenlivet. Leken som et middel til å utvikle erkjennelse og viten. Gjennom leken bearbeider barnet problemer og inntrykk som det måtte møte i hverdagen. 4

SFO som arena for utvikling av sosial kompetanse Gjennom leken får barn en særlig mulighet til å lære å kommunisere og samhandle med andre. SFO er derfor en viktig læringsarena for utvikling av barns evne til positiv samhandling med jevnaldrende og voksne. Forskning definerer ferdighetsområder for sosial kompetanse som empati, samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse, problemløsing og humor. Fri lek og organisert lek I Frogn skal skolefritidsordningene legge til rette både for fri lek og organisert lek. Barna skal gis tid og rom for fri lek. De må få leke uforstyrret under tilsyn. De voksne skal gi støtte og hjelp ved behov. Personalet organiserer også lekaktiviteter der de deltar aktivt med styring og regler for leken. Mange barn trenger styring, regler og voksenveiledning for å kunne leke. Personalet i skolefritidsordningen må observere og vurdere barna i begge lekformene og gripe inn når situasjonen tilsier det. Viktige suksessfaktorer: Personalet ved SFO har nødvendig kompetanse til å organisere gamle og nye leker/ lekformer SFO legger til rette for variert fri lek og organisert lek ute og inne Personalet ved SFO motiverer, inspirerer og veileder barna slik at alle kan delta i leken SFO gjør de tilpasningene som er nødvendig for at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i leken Resultatoppnåelse vurderes gjennom: Årlig trivselsundersøkelse. Undersøkelsen utvides med spørsmål om SFO for elevene i 1.- 4. klasse. Undersøkelsen besvares hjemme sammen med foresatte. Kulturaktiviteter Alle barn og unge skal oppleve mestring og glede ved å delta i varierte kulturaktiviteter Det skapende barnet Kunst og kultur er avgjørende når mennesker og nasjoner skal utvikle identitet og forstå seg selv og andre i et historisk og kulturelt mangfold. Kunnskapsløftet påpeker at barnet skal utvikle glede ved det vakre i møte med ulike kunstneriske uttrykk og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter. Dette kan være i møte med kunstneriske uttrykk innen musikk, sang, dans eller billedlige kunstformer. Det skapende barnet skal også sikres opplevelser og deltakelse innen arkitektur, design og kunsthåndverk. Arbeid med kunst og kultur gir kunnskap og ferdighet innenfor praktisk skapende virksomhet. Samarbeid SFO og kulturskole Fra skoleåret 2010-2011 har det vært et formelt samarbeid mellom SFOene og kulturskolen. Kulturskolen tilbyr tre ulike kurs til hver SFO i løpet av skoleåret. Kursene går i perioder, seks ganger i hver periode. 5

Kurstilbud kan være: Teaterkurs Musikkens strykeinstrumenter Musikkarusell alle får prøve 4-5 ulike blåseinstrumenter. På kursdagene kommer en to kulturskolelærere til SFO. De har med seg alt utstyret som trengs og overtar det pedagogiske ansvaret for den aktuelle gruppen. Viktige suksessfaktorer: Lærerne fra kulturskolen motiverer og inspirerer barna til å delta i ulike kulturaktiviteter Personalet ved SFO legger til rette for at barna får møte forskjellige former for kunst- og kulturuttrykk Personalet ved SFO organiserer aktiviteter slik at barna får være kunst og kulturaktører for hverandre og for de foresatte Resultatoppnåelse vurderes gjennom: Årlig trivselsundersøkelse. Undersøkelsen utvides med spørsmål om SFO for elevene i 1.- 4. klasse. Undersøkelsen besvares hjemme sammen med foresatte.. Idretts- og friluftsaktiviteter Alle barn i SFO skal være fysisk aktive og oppleve glede og mestring ved å delta i varierte aktiviteter innen idrett og friluftsliv. Det aktive barnet Forskning viser at aktivitet er viktig for god helse. Barn er mindre fysisk aktive i dag enn tidligere. Barn som har motoriske vansker, kan lett utvikle andre problemer som oppmerksomhetsvansker, lese- og skrivevansker eller sosiale vansker. Likeledes er det indikatorer på at fysisk aktivitet kan ha betydning for barn og voksnes psykiske helse, herunder mestring og selvtillit. Når vi bruker begrepet Det aktive barnet, tenker vi på barn i bevegelse knyttet til situasjoner og samspill i SFO. Dette kan skje gjennom idrett, fritids- og friluftsaktiviteter. Viktige suksessfaktorer: Personalet ved SFO har kompetanse innenfor idrett og friluftsliv Personalet ved SFO motiverer og inspirerer barna til å delta i fysiske aktiviteter. Personalet ved SFO motiverer og inspirerer barna til aktiviteter ute. Resultatoppnåelse vurderes gjennom: Årlig trivselsundersøkelse. Undersøkelsen utvides med spørsmål om SFO for elevene i 1.- 4. klasse. Undersøkelsen besvares hjemme sammen med foresatte. 6

Faglig utvikling gjennom lekaktiviteter Alle barn i SFO opplever helhet og sammenheng mellom aktiviteter i skole og SFO. Alle barn opplever voksne i SFO som støtter opp om det de lærer i skolen. SFO har : voksne som legger til rette for lek og aktiviteter som fremmer tall- og regneforståelse og gir god språk- og leseutvikling (jf overordnede dokumenter som angår SFO) voksne som bruker språket bevisst for å fremme barnas begrepslæring Viktige suksessfaktorer: Personalet ved SFO organiserer og legger til rette for aktiviteter som fremmer tall- og regneforståelse og gir god språk- og leseutvikling. Personalet ved SFO motiverer, inspirerer og veileder barna slik at alle deltar i de ulike aktivitetene SFO gjør de tilpasningene som er nødvendig for at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i leken Resultatoppnåelse vurderes gjennom: Årlig trivselsundersøkelse. Undersøkelsen utvides med spørsmål om SFO for elevene i 1.- 4. klasse. Undersøkelsen besvares hjemme sammen med foresatte. Omsorg og trygghet Alle barn i SFO skal oppleve respekt, tillit og likeverdighet. Barna skal oppleve tydelige og trygge voksne som leder og tar ansvar for kvaliteten i all samhandling. SFO skal ha voksne som gir det enkelte barn konstruktive tilbakemeldinger voksne som snakker og samhandler med barna på en positiv måte voksne som kjenner regler og rutiner voksne som har felles forutsigbare reaksjonsmønstre på situasjoner og handlinger i barnegruppen Samspillet mellom barn og voksne Personalet i SFO skal være gode modeller for barna gjennom språk og handling, løsninger og væremåter. Dette innebærer at sosial kompetanse er synlig i de voksnes væremåte. Evne til å reflektere over egne handlinger og egne holdninger er et viktig element i voksenrollen. Det er viktig at de voksne er oppmerksomt til stede, er imøtekommende og vare overfor barnas behov og at de bekrefter ønsket atferd. De voksne skal være gode ledere med blikk for hvert enkelt barn. De voksne er klare og tydelige i sin kommunikasjon, slik at barna ikke 7

er i tvil om hva som forventes. Samtidig må det balanseres mellom det å sette grenser og vise omsorg. Personalet i SFO skal hjelpe barna til å bli mer selvstendige. Omsorg gir trygghet Omsorg handler om hvordan mennesker forholder seg til hverandre og hvordan vi viser omtanke for hverandre i hverdagen. Personalet vil derfor arbeide målrettet for å utvikle barns evne til å vise empati og til å samhandle og kommunisere med jevnaldrende og voksne på en konstruktiv, hensynsfull og hensiktsmessig måte. Viktige suksessfaktorer Personalet skaper trygghet og trivsel og arbeider aktivt for å forebygge mobbing Personalet veileder og hjelper det enkelte barn til å samhandle med andre på en positiv måte Personalet motiverer og inspirerer barna til å følge regler og rutiner for god samhandling Personalet gir barna mulighet for medbestemmelse, slik at de opplever å bli hørt og at deres meninger blir tillagt betydning Foresatte opplever at det er gode relasjoner mellom barn og voksne Foresatte opplever et positivt samarbeid med skole/sfo Resultatoppnåelse vurderes gjennom Årlig trivselsundersøkelse. Undersøkelsen utvides med spørsmål om SFO for elevene i 1.- 4. klasse. Undersøkelsen besvares hjemme sammen med foresatte. Kompetanse i SFO Ansatte i SFO har god formal- og / eller realkompetanse. Vi satser på kompetanseutvikling for alle ansatte i SFO. Kompetansekrav SFO-leder skal ha pedagogisk utdanning eller annen relevant utdanning. Avdelingsledere skal ha pedagogisk bakgrunn eller kompetanse tilsvarende barne- og ungdomsarbeider. Det er et mål å ansette flest mulig fagarbeidere (barne- og ungdomsarbeidere) i assistentstillingene i SFO. Kompetanseheving De daglige lederne har et nettverk. Nettverket har regelmessige møter i løpet av skoleåret der aktuelle problemstillinger belyses. For alle assistenter i skole og SFO Holder PP-tjenesten ½-dagskurs på en av planleggingsdagene før skolestart i august. Eksempel på tema: Assistentens rolle og arbeidsoppgaver Typiske vansker / diagnoser hos elever som kan ha behov for assistent. Kjennetegn og aktuelle tiltak. 8

Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Arrangeres det i løpet av våren en felles SFO-assistentkveld. Ansvaret for arrangementet går på omgang mellom skolene. I tillegg arrangerer den enkelte to assistentkvelder i året for sine ansatte. Viktige suksessfaktorer Det legges vekt på kompetanse ved ansettelser i SFO Ledere/avdelingsledere og assistenter får tilbud om og deltar på om nødvendig kompetanseheving, f.eks. fagbrev for dem som har godkjent praksis. Resultatoppnåelse vurderes gjennom Kurs og samlinger evalueres av deltakerne Kompetanse og opplæringsbehov er en del av medarbeidersamtalen Oppsummering i tilstandsrapporten Bemanning SFO bemannes forsvarlig. Den enkelte skole har ansvar for å sikre at det skjer. Barn med spesielle behov beskrevet i sakkyndig uttalelse og vedtak, utløser ekstra ressurs. Forsvarlig bemanning SFO bemannes forsvarlig, ut fra antall barn og deres behov for lek, utvikling og omsorg. Viktige suksessfaktorer Mangfold i aktiviteter er avhengig av bemanning Stabilitet i personalet fordi bemanningen har betydning for arbeidssituasjon og miljø. Resultatoppnåelse vurderes gjennom Arbeid med barn med spesielle behov i SFO Barn med spesielle behov får nødvendig oppfølging i SFO SFO skal ha Voksne som vet hvilke barn som har vedtak om spesiell oppfølging i SFO og kjenner behovene til disse barna Voksne som bruker Arbeidsbeskrivelse for assistenter i skole og SFO for barn med IOP, som et arbeidsredskap i skole og SFO. (Se vedlegg) 9

Viktige suksessfaktorer Assistenter får kompetanseheving og veiledning som gjør dem i stand til å gi elever med spesielle behov nødvendig oppfølging. Resultatoppnåelse vurderes gjennom Evalueringssamtale med foresatte sammen med skole og eventuelt PPT. Mattilbud Likeverdighet mellom tilbud og pris mellom SFOene. Likeverdig tilbud Mattilbudet i de ulike SFOene og betalingen skal være sammenlignbare i hele kommunen. Foresatte skal vite hva slags mattilbud og hvor mange måltider barna får. Viktige suksessfaktorer Offentlig tilgjengelig informasjon om kostnadsnivå og mattilbud. Resultatoppnåelse vurderes gjennom Vedtatt i OOK 25.10.2011, saksnr 79/11 10