Mestring og kompetanse

Mestring og kompetanse fra ord til handling Hvordan kan ungdomsskolen medvirke til å redusere bortvalget i videregående opplæring? Idéhefte for ungdomsskolen

Forord Dette idéheftet er et resultat av erfaringer i Akershus fylkeskommunes prosjekt Redusert bortvalg i en lærende organisasjon. Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen, Kunnskapsløftet fra ord til handling. I prosjektet har Bjertnes, Drømtorp, Holmen, Kjelle og Strømmen videregående skole deltatt. I tillegg til disse videregående skolene, har følgende ungdomsskoler med skoleeier deltatt i samarbeidet: Li skole, Hakadal og Nittedal ungdomsskole Bjørkelangen, Bråte og Aursmoen ungdomsskole Tæruddalen, Kjellervolla, Stav, Sten-Tærud og Stalsberg skole Vollen ungdomsskole Haugjordet, Kråkstad, Siggerud og Ski ungdomsskole Det er i samarbeid med Eifred Markussen utviklet en hovedmodell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging av bortvalgsutsatt ungdom (IKO-modell). Denne modellen har vært utgangspunktet for prosjektskolenes ulike tilnærminger til hvordan man kan identifisere og følge opp ungdom for å forebygge bortvalg av videregående opplæring. Statistikk viser at mange elever velger bort opplæring i overgangen mellom grunnskole og videregående skole, underveis i videregående skole eller mellom videregående skole og fagopplæring. I arbeidet har vi tatt sikte på å utvikle strukturer for en bedre sammenheng i det 13/14-årige opplæringsløpet. Overføring av kunnskap om den enkelte elevs læreforutsetninger og utdanningsvalg er viktig for å legge til rette for en tilpasset opplæring videre. Samtidig må ikke kunnskapen brukes på en måte som medfører stigmatisering av elever. Vi håper at arbeidet vi har gjort, og erfaringene vi har høstet, også kan komme andre skoler til nytte. Lykke til med utviklingsarbeidet. Øyvind Sæteren prosjektleder 2

FORORD... 2 INNLEDNING... 4 OM PEDAGOGISK FORANKRING OG MODELLUTVIKLING... 5 MODELLUTVIKLING PÅ ORGANISASJONSNIVÅ... 6 IKO-MODELLEN I PRAKSIS... 6 IKO-MODELLEN I PRAKSIS... 7 IDENTIFISERING... 7 Kontekstuell vurdering... 8 KARTLEGGING... 9 OPPFØLGING... 12 Elevgruppe a) Full kompetanse... 13 Elevgruppe b) Planlagt kompetanse på lavere nivå... 13 DOKUMENTASJON OG OVERFØRING AV INFORMASJON... 15 KORT OPPSUMMERING ARBEID MED BORTVALG... 17 LAV KOMPETANSEOPPNÅELSE EN ORGANISASJONSUTFORDRING... 17 NOEN EKSEMPLER FRA PROSJEKTET... 19 Vollen skoles oppfølging av elevenes fravær i IKO-modellen... 19 Intervjuguide for kartleggingssamtale i Aurskog-Høland kommune... 20 Eksempel på oversikt over milepæler og ansvarsfordeling... 21 Skjema for dokumentasjon og informasjonsutveksling... 22 Planleggingsskjema... 23 FOR KONTAKT:... 24 3

Innledning Prosjektet har gitt vår skole inspirasjon til å lage gode systemer for å hente opp de ungdommene som vi ikke alltid greier å få øye på i skolehverdagen. Det har også medført en mye større fokus på fraværsregistrering og oppfølgingsrutiner i hele systemet. Dette har umiddelbart gitt en effekt i form av redusert fravær. Den største utfordringen er som tidligere å greie å lage de gode tiltakene innenfor rammen av vår skole, som kan bidra til at skolehverdagen for alle gir mestringsopplevelser og motivasjon for videre utdanning og arbeid. Sitatet er fra en rådgiver i ungdomsskolen som har deltatt i utviklingen av IKO-modellen, og sier mye om nødvendigheten av IKO-arbeidet. Målet med utviklingen av IKO-modellen har vært å redusere bortvalget i videregående skole. Bortvalg 1 inneholder flere momenter, bl.a. at elevene velger bort enkelte fag (stryk/ig), eller hele skolen (slutter). I utviklingen av en lokal IKO-modell, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i følgende områder: 1. Tidlig og riktig identifisering av elever i faresonen. 2. Relevant og ikkestigmatiserende kartlegging. 3. Oppfølging og tiltak som gir resultater i form av mindre bortvalg. 4. Gode samarbeidsrutiner og relevant informasjonsutveksling. I korte trekk handler arbeidet om: Identifisering av elever i målgruppa på bakgrunn av grenseverdier for karakternivå og fravær, og om de har spesialundervisning. Kartlegging av elevens utfordringer og behov for videre oppfølging. Her trekkes foresatte inn, og samtykke (underskrift) om at informasjon kan utveksles med mottakende skole innhentes. Oppfølging. Målrettete tiltak for å gi elevene et bedre grunnlag for på sikt å kunne fullføre videregående 1 Vi har valgt å bruke begrepet bortvalg i stede for frafall i tråd med Eifred Markussens definisjon av begrepet. 4

opplæring. Kan være spesiell yrkes- og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utvidet samarbeid med vgs. osv. Det er viktig å samle dokumentasjon som også kan være grunnlag for informasjonsutveksling med vgs. Målet er at videregående skole kan bruke dokumentasjonen som grunnlag for sin tilpassede opplæring. For å sikre dette, kan modell for didaktisk relasjonstenkning brukes som utgangspunkt. Det mottakende skole trenger å vite, er hva som hemmer og fremmer læring hos eleven (læreforutsetninger), hvilket mål eleven har, hvilke metoder eleven lærer best av og om det er noe en bør ta hensyn til når det gjelder rammene. Elevens læreforutsetning Innhold Vurdering Mål Metoder Rammer Figur 1. Modellen er et godt planleggingsverktøy. Modellen viser at endringer i en kategori får konsekvenser for de andre. Eks. Dersom en endrer målene for opplæringen, må en vurdere metodebruk, innhold, rammer osv. (se også eks. på bruk s.23). Om pedagogisk forankring og modellutvikling Det er utfordrende å arbeide med ungdom som har ulikt ståsted, lærer i ulikt tempo og har ulike mål, og modeller kan ikke alene gjøre at vi som pedagoger lykkes. Modeller skal være en støtte i en hektisk skolehverdag, men nøkkelen til å lykkes ligger i den enkelte medarbeiders pedagogiske tilnærming. Dersom skolen har en felles pedagogisk forankring og den enkelte pedagogs arbeid er i tråd med denne, vil vi trolig oppnå best resultat. 5

IKO-modellen er utviklet med utgangspunkt i at alle elever bør oppleve sosial og faglig læring i et inkluderende miljø, og at det er skolens rolle å tilrettelegge for dette. Dersom en elev ikke lykkes, bør det være en bekymring for alle lærerne som har eleven, og for skolens ledelse. Skolen må tilpasse undervisningen slik at elevene utfordres til selv å engasjere seg i egen læring. Et viktig grunnlag for dette er at elevene opplever seg selv som en ressurs, og ikke som et problem. Modellutvikling på organisasjonsnivå Figuren under er ment som en illustrasjon på hvilke områder som påvirker arbeidet med utvikling og implementering av modeller i en organisasjon. Modeller vil være en del av organisasjonens struktur, men må være tilpasset skolens pedagogiske forankring. Videre må det sikres at organisasjonen har nødvendig kompetanse til å ta modellen i bruk og at det eksisterer en kultur som gjør at man vil lykkes med modellbruken. Først når alle disse faktorene spiller sammen, kan en ha mulighet med å lykkes med målet om god faglig og sosial læring og utvikling for alle. Struktur: Modeller møter, gruppestørrelse opplæringsarenaer Kultur: Endringsvilje samarbeidsvilje rom for ledelse God faglig og sosial læring og utvikling for alle Kompetanse: Didaktikk pedagogikk fag ledelse Felles Felles pedagogisk forankring holdning 6

IKO-modellen i praksis I dette kapittelet gir vi en oversikt over hva som er viktig å sikre i skolenes IKO-arbeid. IKO-modellen er prøvd ut i ulike varianter, med ulik vektlegging. Selv om man har valgt ulike løsninger, er det noen suksesskriterier som ser ut til å være felles: Systematikk i IKO-arbeidet Tett oppfølging av elevenes fravær Bruke ulike modeller for utdanningsvalg for å gi elevene et best mulig grunnlag for videre utdanning Systematisere informasjonsoverføring fra ungdomsskolen til videregående Identifisering Identifiseringsarbeidet skjer i forbindelse med karaktersetting etter første halvår i 9. trinn, men vil også kunne skje fortløpende gjennom resten av elevens skoleløp. Følgende områder gjelder for arbeidet: Hva Elever som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa: Karaktersnitt lavere eller lik 2,5. Karaktersnitt på 2,51-3,5 og fravær høyere enn 10% Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15% Spesialundervisning Disse grenseverdiene må ses i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Se kapittelet om kontekstuell vurdering. Når Identifisering rettet mot tallkriteriene foretas i forbindelse med resultater for 1. termin i 9. trinn. Tallene ses som nevnt over i sammenheng med elevens totale situasjon. I tillegg er det viktig at man følger elevenes utvikling slik at økende fravær og andre tegn på mistrivsel fanges opp. 7

Hvem (ansvarlig): Det er viktig at arbeidet koordineres, at det er en tydelig ansvarsfordeling med definerte tidsfrister og at informasjon om hvem som tilfredsstiller kriteriene samles på ett sted. Videre må det sikres at informasjonen formidles de som skal være ansvarlig for kartleggingsarbeidet. I de fleste tilfeller vil det være mest naturlig at rådgiver er ansvarlig. Kontekstuell vurdering Det er alltid viktig at vi foretar en helhetsvurdering av den enkelte elev uavhengig av de tallmessige kriteriene. Som en hjelp til dette har vi i det følgende klippet inn en redigert oppsummering fra Eifred Markussen: Analysene i Bortvalg og kompetanse viser at det er en rekke forhold som handler om de unges tilhørighet og identifikasjon med skolen som påvirker sannsynligheten for om de slutter eller ikke består i videregående opplæring. Dette er ulike mål på prestasjoner, innsats, ambisjoner og tilpasning til skolen. Negative tilbakemeldinger eller svake karakterer kan bidra til at tilhørigheten svekkes og at de unge trekker seg tilbake. Dette kan ta form av for eksempel redusert arbeidsinnsats både på skolen og i hjemmearbeidet, eller i reduserte ambisjoner. Det kan ta form av redusert tilpasning til skolen, og her er det tydeligste uttrykket 8

begynnende og senere økende fravær, men også ulike grader av forstyrrende eller alvorlig avvikende oppførsel. Disse forholdene som handler om identifikasjon og tilhørighet kan ta andre former enn det NIFU STEP har målt i sin undersøkelse. Det er derfor vel så viktig å fokusere på identifikasjon og tilhørighet som fenomen, og å være på utkikk etter ulike utslag av og signaler om dette. Analysene i prosjektet viser at noen sentrale bakgrunnsvariable har betydning for om ungdommen henholdsvis gjennomfører uten å bestå eller slutter underveis i opplæringsløpet. Minoritetsspråklighet: Analysene viser at ungdom med ikke-vestlig bakgrunn har større sannsynlighet både for å slutte og for å ikke bestå, sammenlignet med majoritetsungdommene. Hjemmebakgrunn: En rekke forhold som handler om hvilket hjem ungdommene er vokst opp i er viktige å være oppmerksomme på. Analysene viser at ungdom som ikke bodde sammen med begge foreldrene som 15-åringer, har større sjanser både for å slutte og for ikke å bestå. Sjansene for å bestå økte om ungdommene hadde foreldre som er positive i forhold til skole og utdanning, som er allmennfagorienterte og som bryr seg og er grensesettende. Kartlegging Etter identifiseringen gjennomfører rådgiver eller kontaktlærer en kartleggingssamtale, der ett av målene er å fordele elevene innen to 9

kategorier. A) Elever som vi mener kan ha et realistisk mål om full yrkes- eller studiekompetanse. B) Elever som vi mener bør/må gå mot kompetanse på lavere nivå. Denne todelingen gjør vi fordi ulike mål om sluttkompetanse i vgs. medfører behov for ulik oppfølging og ulike tiltak. Selv om vi deler elevgruppa i to, betyr ikke det at elever må forbli i en gruppe. Tvert imot. Det må være målet at elevene skal strekke seg mest mulig. Elever som starter med planlagt kompetanse på lavere nivå vil for eksempel kunne ende opp med full kompetanse etter hvert som de mestrer videregående skole. Mye handler om vår tilrettelegging og elevens opplevelse av mestring. I prosjektet har vi funnet det nødvendig at det lages en intervjuguide for å hjelpe den enkelte intervjuer å dekke områdene vi vet påvirker sannsynligheten for bortvalg. Et intervju bør gi svar på: Om eleven vet hva han/hun skal ta av utdanning etter ungdomsskolen. Hvor mye eleven vet om utdanningsretningen. Om eleven har kunnskaper om (og erfaringer med) mulige yrker utdanningen gir grunnlag for. Hvordan eleven trives med skole og skolearbeid. Om det er noen fag som oppleves som spesielt utfordrende. Elevens læreforutsetninger i de ulike fagene (jf. didaktisk relasjonsmodell). Om det er behov for noen tiltak (spesialundervisning, individuelle planer, spesiell yrkes eller studieveiledning osv.). Den enkelte elev må ha et eierskap til videre utdanning, og vi må unngå å gjøre eleven til objekt under IKO-prosessen. Dette oppnås best ved å lytte til det den enkelte elev har å si om hva som skal til for at han/hun lykkes. Samtidig er det viktig at eleven og elevens foresatte erkjenner at god læring krever samarbeid og engasjement. Kartleggingsarbeidet kan beskrives med følgende punkter: 10

Hva Kategori a) Elever som sikter mut full yrkes-/studiekompetanse: Elevens yrkesinteresse og behov for studie- og yrkesveiledning Elevens læreforutsetninger, sterke og svake sider jf. didaktisk relasjonsmodell Hvordan utdanningsvalg bør brukes mest mulig effektivt for å unngå feilvalg Mulighet for informasjonsutveksling med vgs. Underskrift av foresatte Denne gruppen består trolig av 10 til 15 % av elevene. Hva Kategori b) Elever som sikter mot kompetanse på lavere nivå: Elevens yrkesinteresse og kunnskaper om yrkesmuligheter Elevens læreforutsetninger, sterke og svake sider jf. didaktisk relasjonsmodell Hvordan utdanningsvalg bør brukes mest mulig effektivt for å starte en målrettet planlegging av en planlagt kompetanse på lavere nivå. Mulighet for informasjonsutveksling med vgs. Underskrift av foresatte Vurdere andre tiltak samarbeid med vgs. Planlegge søkning om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram dersom behov. Når Kartlegging starter med et elevintervju etter identifisering. Dette vil normalt si våren i 9.trinn slik at man har mulighet til å iverksette nødvendige tiltak i 10.trinn. Dersom en elev identifiseres på et senere tidspunkt, følges dette direkte opp med en kartleggingssamtale. 11

Hvem (ansvarlig): Det vil være forskjellig fra skole til skole hvem som bør gjennomføre kartleggingssamtalen. I noen tilfeller er det naturlig at rådgiver er ansvarlig, mens det i andre tilfeller vil være naturlig at kontaktlærer har ansvaret. Det viktigste er at man sikrer en sammenheng mellom identifiseringen, kartleggingen og oppfølgingen/tiltakene. Hvordan Grunnen til at vi ønsker å kartlegge elever vi tror kan falle fra når de kommer på videregående skole, er å sikre en målrettet oppfølging videre i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Dette arbeidet må ikke medføre en stigmatisering av elevene, men skal tvert imot oppfattes positivt av elevene (og deres foresatte) det gjelder. Kartleggingen bør være av en slik art at det man kommer fram til kan brukes som utgangspunkt for undervisningsplanlegging og for planlegging av bl.a. utdanningsvalg eller et utvidet samarbeid med videregående skole. Kartleggingen må dokumenteres, og det kan være en fordel at man prøver å finne et innhold som er akseptabelt å kunne videreformidle til den videregående skolen (dog etter at foresatte har samtykket). Oppfølging Vi skal ikke gå detaljert inn på ulike tiltak som kan iverksettes, da dette vil variere fra skole til skole. Målet for tiltakene må være å gi elever som sikter mot full kompetanse i videregående skole et best mulig karaktergrunnlag og minst mulig fravær. For elever som sikter mot kompetanse på lavere nivå, må det vær målet at de kan starte mest mulig forberedt, og med karakterer i flest mulig fag. En viktig del av oppfølgingsarbeidet uansett elevgruppe, er samarbeid med hjemmet. 12

Elevgruppe a) Full kompetanse Tiltakene vil variere ut fra hva som er grunnen til at eleven er identifisert (høyt fravær, svake karakterer, tegn på mistrivsel osv.). Tiltak i forbindelse med valg av videre utdanning vil stort sett dekkes av utdanningsvalg kombinert med veiledning fra kontaktlærer eller skolens rådgiver. Når det gjelder karakterer i fag kan individuelle og konkrete periodeplaner være en mulighet. En annen mulighet kan være å yrkesrette fagene. Et eksempel kan være en elev som sliter i matematikk og som ønsker å gå videre på byggfag. Matematikkoppgaver som rettes mot oppgaver en tømrer må løse kan være en god motivasjonsfaktor, eller å fortelle på engelsk om hva en tømrer gjør i yrket. I slike tilfeller kan det være nyttig med et tett samarbeid mellom videregående skole (mottagende) og ungdomsskolen. Elevgruppe b) Planlagt kompetanse på lavere nivå Alle elever som ikke fullfører og består etter læreplanverket får kompetanse på lavere nivå. Dette gjelder ca. 1/3 av elevene i Norge. De fleste elever vil etter vår mening kunne fullføre og bestå med en god tilrettelegging, og vi mener at riktig bruk av IKOmodellen vil minimalisere andelen elever som stryker eller slutter. Det vil likevel være en del av elevene som i første omgang ikke har mulighet til å få full kompetanse. For denne elevgruppen er det viktig å kunne tilby et godt opplæringsalternativ som gir elevene et relevant grunnlag for; a) arbeid eller b) videre opplæring i skole eller 13

c) videre opplæring i bedrift (lærekandidat). Planlagt kompetanse på lavere nivå er et underutnyttet tilbud i videregående opplæring. Det er utarbeidet en egen rapport i prosjektet som viser at det er behov for arbeidskraft med denne kompetansen. Rapporten, En ressurs for arbeidslivet, viser også hva slags kompetanse det er behov for, og kan lastes ned fra www.kjelle.vgs.no En slik kompetanse kan oppnås på ulik måte, en av dem er lærekandidatordningen. Opplæringen innen denne ordningen struktureres normalt med to år i vgs, og to år som lærekandidat i bedrift. For å sikre et best mulig opplæringsløp, bør man starte planleggingen så tidlig som mulig. I denne sammenheng henvises det til Akershus fylkeskommunes Håndbok for lærekandidatordningen. Se nettside: http://www.yrke.no/index.php?page_id=1569&lang_id=1 Et annet alternativ er praksisbrevordningen. Dette er en kombinasjonsutdanning der utvalgte deler av programfagene tas i bedrift mens skole dekker et utvalg fellesfag. Det er viktig å starte informasjonsarbeidet til foresatte tidlig i prosessen. Informasjonen bør rettes mot: Hva kompetanse på lavere nivå er. På hvilke måter man kan oppnå denne kompetansen. Hvilke jobber eleven kan søke på etter å ha oppnådd en slik kompetanse. At ordningen medfører behov for sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning. For at eleven skal få kunnskaper om hvilke muligheter som finnes, er utdanningsvalg en god ordning. Holmen og Kjelle vgs. har utviklet utvidete tilbud for utdanningsvalg for denne elevgruppen. Dette er tilbud som sikrer at elevene blir godt kjent med hvordan hverdagen på et alternativt opplæringstilbud vil være og hvilke jobber de vil kunne 14

søke på etter endt utdanning. For mer informasjon om dette kan dere ta direkte kontakt med skolene. Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever Strømmen videregående skole har videreutviklet tilbudet beregnet på elever med kort botid i Norge. Kurset fokuserer på arbeid med å heve elevenes faglige, sosiale, kulturelle og norskspråklige kompetanse. Kurset skal forberede elevene til videregående opplæring og gi økte muligheter for fullføring og høy kompetanseoppnåelse. Gjennom utprøving i ønsket utdanningsprogram og arbeidspraksis i bedrift, får elevene erfaring som grunnlag for valg av yrke og utdanning før de søker VG1. Det undervises også i fagene norsk, samfunnsfag, matematikk, engelsk, naturfag og kroppsøving, til sammen 33 timer pr uke. Det er dessuten utviklet en modell for samarbeid med foresatte fra minoritetsspråklige familier i tilknytning til kurset. Målet med dette er å styrke de foresatte som samtalepartnere for sine barns utdanningsvalg i det norske skolesystemet. Dokumentasjon og overføring av informasjon Når en skal sikre tett oppfølging av enkeltelever er det viktig å dokumentere hva man har gjort og hva som skal følges opp videre. Deler av denne dokumentasjonen kan også brukes for å legge til rette for en best mulig overgang til videregående skole. På neste side følger noen punkter for hva som bør sikres i dokumentasjonsarbeidet: 15

Hva Kategori a) Elever som sikter mot full kompetanse Målet med dokumentasjon for denne gruppa er å ha noe håndfast om elevens læreforutsetninger som utgangspunkt for videre planlegging. Dokumentasjonen skal derfor være framtidsrettet (men ta utgangspunkt i utprøvde tiltak), i tråd med didaktisk relasjonsmodell, og ikke være stigmatiserende eller klientifiserende. Dokumentasjonen bør inneholde: 1. Elevens læreforutsetninger 2. Elevens langsiktige mål 3. Spesielle tiltak utprøvd i u-skolen 4. Tillatelse til informasjonsutveksling 5. Bruk av/innhold i utdanningsvalg Kategori b) Elever som sikter mot kompetanse på lavere nivå Her foretas det normalt en sakkyndig vurdering i forkant av inntak til vgs. I tillegg er det vanlig med møter mellom vgs. og ungdomsskolen i forkant av inntaket, og eleven har trolig (gjennom oppfølgingsdelen i IKO-modellen) hatt utvidet utdanningsvalg på mottakende skole. Det må derfor vurderes i hvert tilfelle om det er behov for ytterligere dokumentasjon. Hvordan Det er utviklet et eget skjema i prosjektet som kan brukes som utgangspunkt for arbeidet med dokumentasjon og informasjonsoverføring (se 22). 16

Kort oppsummering arbeid med bortvalg Det finnes ingen enkle oppskrifter på hvordan man kan lykkes i arbeidet med å minimalisere bortvalget i videregående skole. Vi har likevel høstet noen erfaringer som vi avslutningsvis ønsker å si noe om. Lav kompetanseoppnåelse en organisasjonsutfordring Sosial og faglig læring og utvikling for alle elever krever at skolen som organisasjon fungerer godt. Dersom et ledd svikter, vil vi ikke lykkes. Som nevnt tidligere i heftet er samspillet mellom pedagogikk og organisasjonens struktur (modeller, system) avgjørende. To spørsmål blir derfor viktige: Har man i sin skole en felles holdning om at alle elever skal lykkes med sin faglige og sosiale utvikling? Og dersom man har det, har man gode systemer (modeller) til hjelp for å omsette denne holdningen til praktisk pedagogisk arbeid? I prosjektet har prosjektskolene samarbeidet med NTNU i arbeidet med å utvikle organisasjonene. For å analysere egen virksomhet for å finne ut hvor vi er gode og hvor vi bør forbedre oss, har vi benyttet oss av en modell som vi mener kan være til hjelp. Modellen deler en organisasjon i fire deler, og evnen til stadig å forbedre den enkelte del sier noe om i hvilken grad man er en lærende organisasjon. 17

Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktig Læringsevne Minimert bortvalg Har vi gode: verktøy og modeller? Identifisere fare for bortvalg raskt Har vi: riktige møtearenaer? Finne nye tiltak/løse problem Klarer vi å: definere og beslutte? Lære av erfaring Bruker vi enkeltsaker som utgangspunkt for: gruppelæring? møtearenaer og informasjonsflyt? felles holdning? nødvendig kompetanse? definere tiltak som gir effekt? forankre beslutninger? kompetanseheving? enkel- og dobbelkretslæring? forbedring av områdene? 18

Noen eksempler fra prosjektet Vollen skoles oppfølging av elevenes fravær i IKO-modellen Rett og plikt til opplæring Dagsjekken Alle lærerne registrerer dager og timer på its Ukesjekken Kontaktlærer summerer fravær teamet samrår. Periodesjekken Siste uke i hver periode vurderes alt fraværet. Ressursteam PPT, helsesøst, rådg, rektor 1g pr mnd. Drøfter årsak til stort fravær: skolesystemisk Helse familie/ytre Kontakt og samarbeid med hjemmet. Arkiv / elevmappen Brev, referat fra foreldresamtaler og møter. Enkeltvedtak Søknader om fri over 3 dager FRAVÆR Aksjon Behov for særskilte tiltak Beslutning om tiltak 19 Ugyldig fravær eller mistanke om, meldes umiddelbart til hjemmet 3 dagers fravær uten kontakt med skolen kontaktlærer ringer hjem Manglende fleksitid i perioden meldes hjem hver periode. Mer enn 10 % fravær meldes til rådgiver ved hver periodesjekk m/ opplysn. om kjente faktorer for fraværet Alt fravær registreres på Its Systemisk endring på skolen / klassen / elevgruppe/ lærere. Oppfølging iflg IKOmodellen Utredning / enkeltvedtak/ IOP Alternative opplæringssteder.

Intervjuguide for kartleggingssamtale i Aurskog-Høland kommune Elev: Dato: Snittkarakter Fravær Fag Norsk Engelsk Matte Naturfag Samfunnsfag Kroppsøving Karakter Tema for samtalen Har eleven satt seg et mål? Skolesituasjon/ læringsarbeid Fritid Punkter å spørre om Hva har du lyst til å utdanne deg til? yrke studieretning Hva er grunnen til at du vil bli nettopp dette? Hva vet du om dette yrket? Ønsker du deg mer veiledning i yrkes-/ studievalg? foreldresamtale veiledning/informasjon om kompetanse på lavere nivå utplassering/programfag til valg bedriftsbesøk Hva liker du best på skolen? Hva synes du at du får til bra? Hva synes du er vanskelig/hva får du ikke til på skolen? Hva gjør du på fritiden? Tid til lekser Venner Organisert aktivitet Behov for tiltak JA Nei Hvis ja hvem følger opp: Frist for iverksetting: Signatur: Krever tiltaket IOP? Ja Nei Hvis ja, hvem følger opp.. Frist... 20

Eksempel på oversikt over milepæler og ansvarsfordeling Hva Ansvarlig Tidsfrist Datainnhenting identifisering. Plukke ut elever på bakgrunn av bl.a. grenseverdier for karakternivå og fravær, og om de har spesialundervisning Elevintervju: Skjema for intervju følges Kontaktlærer 01.02 9. trinn Rådgiver 01.04 9. trinn Konferansetimer Gjennomføres og det innhentes samtykke fra foresatte til iverksetting av eventuelle tiltak og overføring av informasjon til videregående skole. Lage tiltaksplan Dette kan være TOP, IOP eller andre tiltak. Føres i skjema og lages i tett samarbeid med foresatte, gjennom konferansetime. Kontaktlærer Rådgiver deltar Rådgiver/ kontaktlærer 01.05 9.trinn 01.06 9.trinn Møte med videregående skolene Møte hvor elever og tiltak blir presentert for vgs. Hvordan skal det arbeides i 10 klasse for best mulig forberedelse til videregående skole? Rådgiver 10.06 9. trinn Prosess og tiltak mens eleven er i u- skolen. Kan være alt fra spesiell yrkes og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utprøving av PTV, gjennomføring av samarbeidsmøter der representanter for vgs deltar, utvidet samarbeid med vgs. osv. Dokumentasjon Relevant informasjon om elev føres og oversendes videregående skole gjennom møte mellom ungdomsskole og videregående skole. Alt som angår videregående skole: Rådgiver Fag: kontaktlærer Rådgiver / kontaktlærer 01.06 10. trinn 21

Skjema for dokumentasjon og informasjonsutveksling Informasjon om eleven. Hvis ja, beskriv nærmere i skjemaet eller i vedlegg Ja Nei Har eleven hatt IOP? Har det vært iverksatt spesielle tiltak for eleven? Har eleven spesielle diagnoser? Er det spesielle forhold ved hjemmesituasjonen? Trenger eleven spesiell tilrettelegging i enkelte fag? Har eleven vært fritatt for enkelte fag? Har eleven vært utplassert over tid? Har eleven hatt spesiell oppfølging av assistent? Beskrivelse av læreforutsetning, tiltak osv. 22

Planleggingsskjema Elev: (fylles ut når samarbeid med skolen er avklart) Gruppe: Skole: Dato: Periode: Rammefaktorer: (læremidler, romforhold, organisering av dagen, faglig progresjon, skolens tradisjon) Læreplanmål som skal dekkes: Elevforutsetninger (hvem): (motivasjon, kunnskaper, holdninger, ferdigheter) Innhold (hva): (plan for perioden med faglig innhold) Mål for perioden: (hvorfor): (formål og hensikten, hvorfor skal elevene lære dette?) Arbeidsmåter (hvordan): Grunnleggende ferdighet Muntlig Lese Skrive IKT Regne Vurdering: (hva skal vurderes, hvordan?, hvordan skal eleven få tilbakemelding?, elevens egenvurdering?) Skolen ønsker samarbeid med Strømmen vgs om: Jeg samtykker i overlevering av informasjon Dato: Underskrift foresatte: Kontaktlærerungdomsskole: Kontaktlærer Strømmen vgs:.. Fra skole til arbeidsliv Postboks 64, 2010 STRØMMEN Tlf: 64845020 post@strommen.vgs.no 23

For kontakt: 63 86 28 00 post@kjelle.vgs.no WWW.kjelle.vgs.no 64 84 50 20 post@strommen.vgs.no WWW.strommen.vgs.no 67 07 31 10 post@bjertnes.vgs.no WWW.bjertnes.vgs.no 64 91 46 00 post@dromtorp.vgs.no WWW.dromtorp.vgs.no 66 85 53 00 post@holmen.vgs.no WWW.holmen.vgs.no 24