Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye
Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard i pressemelding 19. juni 2009) KS ønsker en samhandlingsreform der kommunesektoren i størst mulig grad blir den helhetlige inngangsporten til helsetjenestene, og har tilstrekkelig økonomisk og kompetansemessig kraft til å påta seg store oppgaver
Stortingsbehandlingen: Statsråden presiserer at Stortinget har vedtatt de strategiske og overordnede grepene en RETNINGSREFORM Veksten i helsevesenet må skje lokalt, ikke ved sykehusene Regjeringspartiene vil øke basistjenesten, mens opposisjonen i større grad vil styrke helsevesenet som butikk en mer innsatsstyrt finansiering.
KS er fornøyd med stortingets vedtak KS er fornøyd med at stortinget har understreket at det må være enighet mellom kommunene og stat om finansieringsmodell, og at nye oppgaver må være fullfinansiert. Kommunene bør få et større ansvar for habilitering og rehabilitering, samt et sterkere styringsansvar for den delen av fastlegenes tjenester som er knyttet til allmennmedisinske offentlige oppgaver.
Kommunene må selv vurdere om de er i stand til å levere disse tjenestene På egen hånd I samarbeid med andre kommuner I samarbeid med spesialisthelsetjenesten
Lokale tilpasninger Geografi Befolkningssammensetning Infrastruktur Avstand til lokalsykehus o.a.
Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster en stor samhandlingsutfordring! 88 kommuner i Nord-Norge - under 2 000 innbyggere: 42-2 000 5 000 innbyggere: 25-5 000 10 000 innbyggere: 12-10 000 20 000 innbyggere: 5 - over 20 000 innbyggere: 4
Følgende oppgaver bør ligge i kommunehelsetjenesten: Døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering Tverrfaglige team, herunder ambulante team og distriktsmedisinske sentra Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling Forebygging, tidlig intervensjon og lavterskel tilbud innen psykisk helsevern og til rusavhengige Forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen ved psykiske lidelser Ambulante team og distriktspsykiatriske sentra
Helsepyramiden USH SSH Lokalsykehus: 70% av sykehusbehovet DMS/sykestue/DPS 1.linjetjenesten: >90% av helsetjenestebehovet Sykehjem/sykestue Fastlege Hjemmetjenester
Følgende forhold taler for at en oppgave legges til primærhelsetjenesten: Effektivitet: Tjenestetilbud som er samfunnsøkonomisk gunstig å legge til kommunehelse-tjenesten. Kvalitet: Tjenestetilbud som kvalitativt bedre kan tilbys i en kommunehelsetjeneste med et helhetlig faglig tilbud.
Følgende forhold taler for at en oppgave legges til primærhelsetjenesten: Nærhet: Pasienten bør få tilbud om behandling så nært bosted som mulig. Horisontal integrering: De tjenester pasienten trenger bør være tett integrert helse-, pleieog sosialtilbud som finnes med andre i kommunehelsetjenesten.
Nødvendig med ny prioritering Hele reformen må gjenspeile folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon. Det bør satses mer på forebyggende virksomhet og rehabilitering enn hva som gjøres i dag. Dette kan gi samfunnsøkonomiske gevinster ved at trygdeutgiftene reduseres og arbeidsstyrken økes.
Hva hemmer samhandling? Kommunene sier at partene ikke oppleves som likeverdige Helseforetakene sier at økonomien i kommunene er den største utfordringen SINTEF Helse november 2008
Vesentlige forutsetninger for at kommunene skal lykkes Sikre nødvendige ressurser til investeringer og drift Rekruttere høyt kompetente medarbeidere Ta i bruk ny teknologi og drive innovasjonsarbeid Drive utvikling og omstilling av organisasjonen Bygge opp og videreutvikle kompetanse og ledelse Bedre integrering av allmennlegene i kommunens helsetjeneste
Utfordringsbilde slik KS ser det Finansiering Pasientsikkerhet og kval.forbedring Arb.giverroller og kompetanse Innovasjon Ledelse Programgruppe Kommunesamarbeid Brukermedvirkning IKT og el.samhandling Folkehelse og forebygging Styrket legetjeneste Lovendringer og juridiske forhold
Økonomi og finansiering Økte oppgaver må fullfinansieres gjennom økt rammetilskudd. Generelt delbetalingsansvar for sykehusinnleggelser må avvises. Eventuelle innsparinger ved økt innsats på folkehelse og forebygging tar tid å realisere.
Hvilke juridiske grep bør tas? Lovene må fastsette en klarere ansvarsfordeling mellom helseforetakene og kommunene. Loven må sikre at kommunehelsetjenesten er grunnmuren i helsetjenesten basert på lokalt selvstyre. Uavhengige tvisteløsningsordninger mellom staten/helseforetakene og kommunene bør vurderes opprettet. KS ser det ikke som hensiktsmessig å lovfeste en kontaktperson for den enkelte bruker.
Privatpraktiserende helsepersonell Fastlegeordningen og fysioterapitjenesten er basert på selvstendig næringsvirksomhet som hovedmodell. Det er nødvendig å vurdere endringer i lovverket som øker kommunenes styringsmulighet overfor privatpraktiserende fastleger og fysioterapeuter.
Arbeidsgiverperspektiv Reformen krever klare ansvarsforhold, tydelig arbeidsgiveransvar og myndighet. KS legger stor vekt på å ha god dialog med arbeidstakerorganisasjonene om samhandlingsreformen
Kompetansebehov Behov for faglig utvikling og kompetanseløft i kommunene for å forberede og gjennomføre samhandlingsreformen. Robuste fagmiljø blir viktig for tilbudet til brukerne og for å tiltrekke seg ny kompetanse. KS forventer at staten dimensjonerer utdanningskapasitet og tilpasser innholdet i utdanningene for å møte rekrutterings- og kompetansebehovet som følger av reformen. Forskningsinnsatsen og kunnskapsutviklingen på kommunenivå må øke betraktelig.
Utfordringene Finansiering KS går imot medfinansiering slik det er foreslått i St.meld 47 Lederskap Fra hierarki til nettverk og partnerskap Likeverdig partner vs helseforetakene Kommunesamarbeid Kompetanse Vertskommune og samkommune Samarbeid krever tillit Demokratiunderskudd? Helsefaglig kompetanse Bestiller- (og tilbyder-) kompetanse Samhandlingskompetanse
Takk for oppmerksomheten