Magne Strandberg Beviskrav i sivile saker en bevisteoretisk studie av den norske forutsetninger
Innhold 15 Innledning 17 1.1 Begrepene 'beviskrav' og 'beviskravsregel' 17 1.2 Modeller for juridisk faktumsusikkerhet 18 1.2.1 Beviskravsmodellen 18 1.2.2 20 1.2.3 21 1.3 Valg av studietype 23 1.3.1 Tre mulige studietyper 23 1.3.2 Normativ bevisteori 24 1.3.3 Bevisrettens iboende 27 1.3.4 Fravær av grunnlagsproblematisering i norsk bevisteori 33 1.3.5 Kan bevisrettens håndteres i en prosessrettslig dogmatisk studie? 37 1.3.6 Kan bevisrettens grunnlagsproblemer håndteres i en materiellrettslig dogmatisk studie? 43 1.4 Den norske beviskravslærens 44 1.4.1 Koblingen 44 1.4.2 Avhandlingens oppbygning 45 1.4.3 Noen avgrensninger 47 1.5 Begrepsavklaringer 49 1.5.1 Grunnbegrepet 49 1.5.2 Bevisdata, bevisfakta og rettsfakta 50 1.5.3 Fakta, regler om fakta og påstander om fakta 52 1.5.4 Aletiske, epistemiske og psykologiske nivåer 53 1.5.5 Sannsynlighet og robusthet 54 Beviskravets historie 57 2.1 Beviskrav i ulike bevissystem 57 2.2 Det formelle bevissystem 59 2.2.1 Bakgrunn 59 2.2.2 Bevismidlene 61 2.2.3 Forholdet 63 2.3 Det legale bevissystem 67 2.3.1 Bakgrunn 67 2.3.2 Bevismidlene 70
BEVISKRAV I SIVILE SAKER 2.3.3 Forholdet beviskrav-bevisvurdering 72 2.4 Det frie bevissystem 76 2.4.1 Gjennombrudd for fri bevisvurdering 76 2.4.2 Forholdet beviskrav-bevisvurdering 78 Beviskravslærer i ulike land 81 3.1 Komparativ bevisteori 81 3.2 Nordiske beviskravslærer 83 3.2.1 To nordiske debatter 83 3.2.2 Norsk beviskravslære 84 3.2.2.1 Tiden før Eckhoff 1943 84 3.2.2.2 Tiden etter Eckhoff 1943 87 3.2.2.3 Temametoden 91 3.2.3 Dansk beviskravslære 97 3.2.4 Svensk beviskravslære 100 3.2.4.1 Olivecrona 100 3.2.4.2 Ekelofs beviskravsteori og bevisverdimetoden 103 3.2.4.3 Utviklingen etter Ul 3.3 Tysk beviskravslære 113 3.3.1 Innledning 113 3.3.2 Bevisbyrden 115 3.3.3 Beviskravet 120 3.4 Angloamerikanske beviskravslærer 126 3.4.1 Bakgrunn 126 3.4.2 Bayesiansk beviskravslære 130 3.4.2.1 Kjerneegenskaper, historikk og internasjonal utbredelse 130 3.4.2.2 Bayesiansk beslutningsteori 132 3.4.2.3 Regneregler for sannsynlighet 139 3.4.2.4 Utviklingstrekk i bayesiansk bevisvurderingsteori 141 3.4.3 Cohens beviskravslære 143 3.4.3.1 Induktiv metode 143 3.4.3.2 Gradering av induktiv støtte 145 3.4.3.3 Gradering av induktiv sannsynlighet 146 3.4.3.4 Induktiv metode som beviskravslære 151 3.4.4 Narrativ beviskravslære 152 3.4.4.1 Oversikt 152 3.4.4.2 Fortellingsbegrepet 154 3.4.4.3 Narrativ beviskravslære 157 3.5 Oppsummering og komparative betraktninger 160 Bevisrettens grunner 169 4.1 Innledning 169 4.1.1 Grunner på ulike nivåer 169 4.1.2 Grunner og risiko 171 4.1.2.1 Materielle og andre feil 171 4.1.2.2 Usannhetsrisiko og feilvirkningsrisiko 173 4.1.2.3 176
INNHOLD 4.1.3 Moralske og epistemiske grunner 178 4.1.3.1 Behovet for både moralske og epistemiske grunner 178 4.1.3.2 Underbyggende relasjon mellom moralske og epistemiske grunner 180 4.1.3.3 Konkurrerende relasjon mellom moralske og epistemiske grunner 181 4.1.3.4 Utfyllende relasjon mellom moralske og epistemiske grunner... 182 4.2 Moralteoretisk forankring 183 4.2.1 Generelle trekk ved bevisrettens moralteoretiske forankring 183 4.2.1.1 Normativ etisk teori og metaetikk 183 4.2.1.2 Globale og lokale teorier 186 Prosessideologier som lokale moralteorier 187 4.2.1.4 Fundamenter og koherens 191 4.2.2 Konsekvensargumenter 192 4.2.2.1 Sannhetsmålsettingen i Benthams utilitaristiske prosessideologi 192 4.2.2.2 Konsekvensetisk grunn i bayesiansk beviskravslære 198 4.2.2.3 Konsekvensetisk grunn for avveining av kostnad og nytte 202 4.2.2.4 Konsekvensetisk grunn i Ekelofs beviskravslære 203 4.2.3 Autonomiargumenter 207 4.2.3.1 prosessideologi 207 4.2.3.2 og sannhetsmålsettingen 213 4.2.3.3 Autonomi som argument 217 4.2.4 Likhetsargumenter 219 4.2.4.1 Formell likhet 219 4.2.4.2 Korrigerende likhet 223 4.2.5 Oppsummering 226 4.3 Sannhetsbegrepet i bevisretten 226 4.3.1 Sannhetsbegrepet som filosofisk og rettslig problem 226 4.3.2 Realistiske sannhetsbegrep 229 4.3.2.1 Innledning 229 4.3.2.2 Minimalistisk realisme 229 4.3.2.3 Minimalistisk realisme i bevisretten 235 4.3.3 Epistemiske sannhetsbegrep 243 4.3.3.1 Innledning 243 4.3.3.2 Ulike epistemiske sannhetsbegreper 244 4.3.3.3 Utilgjengelighetsproblemet 4.3.3.4 Kan epistemiske sannhetsbegreper være adekvate som begrepsmessig rammeverk for bevisretten? 251 4.3.4 Sannhet som nytte 254 4.3.5 Sannhet som makt 255 4.4 Epistemologisk forankring 257 4.4.1 Sannhetsmålsettingen og epistemologi 257 4.4.2 Epistemiske grunner for bevisregler 258 4.4.3 «Flere sanne domspremisser» 260 4.4.4 Epistemologiske tilnærminger 263 4.4.4.1 Apriorisk vs. naturalisert epistemologi 263
BEVISKRAV I SIVILE SAKER 4.4.4.2 Allmenn vs. lokalisert epistemologi 267 4.4.4.3 Rettferdiggjøring vs. evaluering 270 4.4.5 Problemet om kunnskapsunderskudd 276 4.4.6 Epistemisk gunstige faktorer 278 4.4.6.1 Innledning 278 4.4.6.2 279 4.4.6.3 Koherens 283 4.4.6.4 Reliabilitet 288 4.5 Oppsummering 292 Beviskrav, bevisvurdering og bevisbyrde 295 5.1 systematikk 295 5.2 Beviskrav og bevisbyrde 296 5.2.1 Subjektiv og objektiv bevisbyrde 296 5.2.2 Kan beviskravet konsumere bevisbyrden? 298 5.2.3 Er beviskravet og bevisbyrden ett kriterium eller to kriterier? 301 5.3 Forholdet beviskrav-bevisvurdering 308 5.3.1 Et sett av dikotomier 308 5.3.2 Dikotomiene generell-spesiell og rettsvilkår-vurdering 308 5.3.2.1 vs. metodemodell 308 5.3.2.2 Totrinns- og 315 5.3.3 Dikotomien fri-bundet 318 5.3.3.1 Bakgrunn 318 5.3.3.2 'Fri bevisvurdering' 320 5.3.3.3 Oversikt over rettslige bindinger av bevisvurderingen 324 5.3.3.4 Beviskravets betydning for bevisvurderingens u/frihet 327 I hvilken grad bør beviskravet binde bevisvurderingen? 335 Sannsynlighetsbegrepet 337 6.1 Innledning 337 6.1.1 Grunnbegreper, strukturer og stikkord i et sannsynlighetskrav 337 6.1.2 Abstrakt og konkretisert beviskravsstruktur 340 6.2 Sannsynlighetsbegrepet 342 6.2.1 Sannsynlighetsteoriens filosofiske og matematiske aspekter 342 6.2.2 Ulike 345 6.2.2.1 Hovedtyper av sannsynlighetsbegreper 345 6.2.2.2 Sannsynlighet som sjanselikhet 347 6.2.2.3 Sannsynlighet som objektive frekvenser 348 6.2.2.4 Subjektiv sannsynlighet 355 6.2.2.5 Logisk og epistemisk sannsynlighet 361 6.3 Epistemisk sannsynlighet og debatter om bevisvurdering 368 6.3.1 Monisme og mangfold 368 6.3.2 Mangfold via problemdifferensiering 370 6.3.2.1 Ulike teorityper om bevisvurderingsproblemet 370 6.3.2.2 Ulike bevistema og bevissituasjoner 372 6.3.3 Sannsynlighet, plausibilitet og forklaringer 375
INNHOLD 6.3.4 og holisme 382 6.3.4.1 Behovet for kombinasjon 382 6.3.4.2 Atomistiske aspekter 390 6.3.4.3 Holistiske aspekter- særlig om fortellinger 398 6.4 Oppsummering 405 Bevistemaproblemet 407 7.1 Bevistemaproblemet 407 7.1.1 Bevisvurderingsproblemet vs. bevistemaproblemet 407 7.1.2 Overvektsproblemet 409 7.1.3 Oppdelingsproblemet 7.1.4 Opplegget videre 415 7.2 Beviskravslærenes generelle løsningsforslag 415 7.2.1 Bayesiansk beviskravslære 415 7.2.1.1 Bevistemaproblemet i bayesiansk beviskravslære 415 7.2.1.2 Innvendinger mot bayesiansk beviskravslære 417 7.2.1.3 Responser fra bayesiansk beviskravslære 419 7.2.2 Cohens beviskravslære 423 7.2.3 Narrativ beviskravslære 428 7.2.3.1 Bevistemaproblemet i narrativ beviskravslære 428 7.2.3.2 Innvendinger mot narrativ beviskravslære 430 7.3 Grunntrekk i en ny teoridannelse 434 7.3.1 Innledning 434 Presisering av relevant risiko 435 7.3.3 Overvektsproblemet 437 Ubestemt begrep om sannsynlighetsovervekt 437 7.3.3.2 Mulighet for en sterkere teoridannelse? 441 7.3.3.3 Mulige innvendinger mot et ubestemt begrep om sannsynlighetsovervekt 443 7.3.4 Oppdelingsproblemet 445 7.3.4.1 Om oppdelingsproblemet 445 Oppdeling på grunn av forhold utenfor beviskravslæren 446 7.3.4.3 Yttetligere oppdelinger i 449 7.3.4.4 Undertema 456 7.4 Oppsummering 459 Overvektsprinsippet og sannsynlighetskravets egenskaper 461 8.1 Innledning 461 8.2 Epistemiske grunner: Gir overvektsprinsippet flest materielt riktige dommer? 463 8.2.1 Påstandens utbredelse 463 8.2.2 Foreløpig påstandspresisering 466 8.2.3 Overvektsprinsippets sterke potensielle 469 8.2.3.1 Relevans 8.2.3.2 Holdbarhet 8.2.4 feilvirkningsrisiko eller
12 BEVISKRAV I SIVILE SAKER 8.2.5 Har vi grunn til å tro at overvektsprinsippet gir flest sanne domspremisser? 478 8.2.5.1 En analytisk sannhet? 478 8.2.5.2 Forutsetningen om samsvar mellom sannsynlighetsgrader og sannhetsfrekvenser 480 8.2.5.3 Forutsetningen om at juridiske bevissituasjoner er sannhetsindikerende 485 8.2.5.4 Forutsetningen om at juridiske bevisbedømmelser er rasjonelle 491 8.3 Moralske grunner 8.3.1 Overvektsprinsippet og likhetsargumenter 494 8.3.2 Ulike likhetsargumenter for overvektsprinsippet 495 8.3.2.1 Konsekvenslikhet 495 8.3.2.2 Sjanselikhet og prestasjonslikhet 501 8.3.3 Grunntrekk av en bevisrettslig verdilære 503 8.3.3.1 Verdilære som forutsetning for 503 8.3.3.2 Grunntrekk i 505 8.3.3.3 Grunntrekk ved selve dommen 507 8.3.3.4 Grunntrekk ved relasjonen til materiell rett 510 8.4 Oppsummering 513 Robusthetskravet. 515 9.1 Informasjonsproblemet 515 9.2 Kunnskapsteoretiske aspekter 518 9.2.1 teori om «weight» og «probability» 518 9.2.1.1 Skillet mellom «weight» og «probability» 518 9.2.1.2 Strukturer for «weight» 522 9.2.1.3 Poppers kritikk og hans teori om «corroboration» 526 9.2.1.4 Allmenn epistemologi og bevissituasjonens godhet 528 9.2.2 Mulige operasjonelle begreper 532 9.2.2.1 Oversikt over mulige begreper for informasjonsproblemet 532 9.2.2.2 Massivitet 535 9.2.2.3 Fullstendighet 537 9.2.2.4 Robusthet 542 9.2.3 Bevisatferd 546 9.3 Moralteoretiske aspekter 551 9.3.1 Robusthet og sannsynlighet er ulike risikokilder 551 9.3.2 Forholdet mellom moralske og epistemiske grunner 552 Moralske grunner for fordeling av risiko ved lav robusthet 554 Innledning 554 9.3.3.2 Bevisføringsreglene og begrenset partsautonomi 554 Beviskravslæren kan utfylle bevisføringsreglene 559 av modell 562 9.4.1 Oversikt 562 9.4.2 Modellen der robusthet er irrelevant 563 9.4.3 Ettkravsmodell bygget på tosidig sannsynlighet 569 9.4.3.1 Kobling til bayesiansk beviskravslære 569
INNHOLD 13 9.4.3.2 Kan lav robusthet tas hensyn til i en sannsynlighetsvurdering?... 571 9.4.3.3 Kan lav robusthet løses av sannsynlighetskravet? 574 9.4.3.4 Sannsynlighetskrav med feilmargin? 577 9.4.4 bygget på ensidig sannsynlighet 580 9.4.4.1 Generelt 580 9.4.4.2 Ekelofs modell 580 9.4.4.3 modell 586 9.4.5, 590 9.4.5.1 Én beviskravsregel - to beviskrav 590 9.4.5.2 Grunntrekk i en tokravsmodell for sivile saker 594 9.4.5.3 Grunntrekk i robusthetskravet 597 9.5 Oppsummering: tokravsmodell som syntese 606 Litteraturliste 609 Forkortelser 637 Stikkordregister 639