Ikonoklastisk om intuisjoner
|
|
- Sigrun Nordli
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ikonoklastisk om intuisjoner // //]]]]> // ]]> BOKOMTALE: I hvor stor grad og på hvilke måter brukes intuisjoner i filosofisk teoridannelse? Kan man tenke seg en filosofi uten? I boken Philosophy without Intuitions ønsker Herman Cappelen å påvise hvilken liten rolle intuisjoner egentlig spiller i dagens filosofiske forskning. Med det risikerer han å gjøre stor skade på mange filosofers selvbilde. Av Jakob Elster I sin bok fra 2008, Moral Dimensions, drøfter T.M. Scanlon hvorvidt det er slik at hensikten en person har når han begår en handling er relevant for om handlingen er tillatt eller ikke. Scanlon skriver: «La oss si at en mann kjøper rottegift. Hvis han hadde kjøpt giften for å hindre rottene i kjelleren fra å spise kornet som hans familie trenger for å overleve vinteren, ville dette være tillatt. Men ting ser annerledes ut hvis han kjøper den for å drepe sin kone. Hvorvidt det er tillatt å kjøpe rottegift eller ikke ser ut til å avhenge av hensikten bak kjøpet.» Scanlon drøfter deretter ulike teorier som kan redegjøre for at det er forbudt å kjøpe giften i den sistnevnte situasjonen. Dette tankeeksperimentet er ett tilfeldig valgt eksempel fra Scanlons bok, der han (tilsynelatende) bruker sine og leserens intuisjoner om ulike tankeeksperimenter for å finne 1 / 7
2 de korrekte prinsippene for når en handling er tillatt eller ikke. Intuisjoner i filosofisk forskning Slik bruk av moralske intuisjoner er (tilsynelatende) svært vanlig i moralfilosofi i dag. Den grunnleggende metoden er som følger: Man gir en kort beskrivelse av en situasjon og stiller (ofte implisitt) et spørsmål om den situasjonen, så som hvorvidt handlingen som beskrives er moralsk akseptabel. Forfatterens, og leserens, umiddelbare oppfatning av hva som er det rette svaret på det spørsmålet brukes så som et datum i utviklingen av en etisk teori, på analogt vis med hvordan data fra vitenskapelige eksperimenter brukes. Hvis en etisk teori gir et svar som er i strid med våre intuitive svar oppfattes det som et problem for teorien, og hvis teorien gir et svar som er i samsvar med våre intuisjoner, er det til støtte for teorien. Det er viktig, når intuisjoner slik brukes til støtte for en etisk teori, at det intuitive svaret ikke selv er en dom som vi har resonnert oss frem til ved å anvende teorien vi skal undersøke. Da ville det være et sirkulært argument at intuisjonen støtter teorien. Imidlertid oppfattes intuisjoner gjerne som en før-teoretisk og ikke-resonnerende måte å komme frem til en oppfatning på, som ofte sammenlignes med sanseinntrykk: Man «ser» hva den riktige oppfatningen er. Jeg har gitt et eksempel fra etikken, men tilsvarende bruk av intuisjoner som bevisgrunnlag er (tilsynelatende) utbredt i de fleste områder av filosofisk forskning i dag, i alle fall innenfor den tradisjonen som ofte omtales som «analytisk filosofi». Intuisjoner kritiseres De siste 15 årene har imidlertid bruken av intuisjoner i filosofisk teoribygging blitt utsatt for stadig økende kritikk. Sentralt blant kritikerne står tilhengere av den relativt ferske skoleretningen innen filosofi som går under navnet «eksperimentell filosofi». Disse forsøker ved hjelp av ulike eksperimenter å påvise at våre intuisjoner er upålitelige: de varierer fra person til person, og intuisjoner hos en og samme person kan også variere avhengig av situasjonen personen er i. I tillegg til denne eksperimentbaserte kritikken er det også en mer grunnleggende kritikk som peker på at vi i utgangspunktet ikke har noen grunn til å tro at våre intuisjoner skulle være gode veiledere til moralske eller filosofiske sannheter. Peter Singer, for eksempel, peker på at våre moralske intuisjoner sannsynligvis er utviklet fordi de ga våre forfedre et evolusjonært fortrinn, og at det derfor ikke er noen grunn til å tro at de er pålitelige moralske veiledere. For mange kritikere er en pessimistisk og/eller revisjonistisk konklusjon nærliggende: Hvis det er så at bruk av intuisjoner er svært utbredt i filosofisk arbeid, og hvis intuisjoner er grunnleggende upålitelige, er dagens filosofiske metode uholdbar og må endres radikalt. 2 / 7
3 Til angrep på sentralitetstesen Det er denne debatten Herman Cappelen forsøker å undergrave med sin bok Philosophy without Intuitions (Oxford University Press 2012). Cappelen hevder at til tross for hva mange tror, bruker ikke filosofer intuisjoner som bevisgrunnlag i noen særlig grad. Debatten skapt av eksperimentelle filosofer og andre intuisjonskritikere er en skinndebatt. // //]]]]> // ]]> I motsetning til de fleste deltagerne i denne debatten, er ikke Cappelens formål primært normativt, men deskriptivt. Selv om han viser sympati for kritikken av bruk av intuisjoner i filosofi, og selv om hans konklusjoner klart vil være relevante å vise til i en normativ metodedebatt, søker ikke Cappelen å vise at filosofer ikke bør bruke intuisjoner, men at de faktisk ikke bruker intuisjoner. Mer presist gir Cappelen navnet «Centrality» (som jeg her vil omtale som «sentralitetstesen») til følgende deskriptive påstand: «Samtidens analytiske filosofer bygger på intuisjoner som bevis (eller som kilde til bevis ) for filosofiske teorier». Hele boken går ut på å argumentere for at sentralitetstesen ikke er korrekt. Cappelens bok er slagkraftig og grundig argumentert. Selv de som ikke lar seg overbevise av bokens argumenter, kan ikke, om de vil fortsette å ta utgangspunkt i sentralitetstesen, legitimt la være ta stilling til den og gi argumenter for hvorfor de ikke godtar dens konklusjoner. Boken er også nyskapende, ikke bare i sine konklusjoner, men også (så vidt jeg kan bedømme) i sin metode. Cappelen skriver ikke (snarere: ikke bare) som deltager i den filosofiske debatten, men 3 / 7
4 som observatør av denne. Han tar for seg noen sentrale filosofiske tekster fra de siste 40 årene, og studerer dem i en viss grad utenfra, ikke for å se om argumentene er holdbare, men for å beskrive hva som faktisk skjer i tekstene. Intellektuell antropologi Selv beskriver Cappelen fremgangsmåten som en form for «intellektuell antropologi». Et forfriskende trekk ved denne metoden er at Cappelen legger til side gjengse oppfatninger om hva som står i de klassiske tekstene man leste i studietiden, for å se nøye etter hva som faktisk står der. Dette burde være en selvfølge, men er det ikke nødvendigvis, kanskje særlig ikke i metodologiske diskusjoner der man bruker klassiske tekster som eksempler. Et annet spennende grep, og i hvert fall for denne leseren et uvant trekk i filosofiske arbeider, er at Cappelen ikke alltid leser tekstene han studerer bokstavelig, men bruker lingvistisk analyse for å studere ulike funksjoner som teksten kan ha. Når en filosof for eksempel skriver «Det virker intuitivt riktig at X», betyr ikke det nødvendigvis at filosofen har kommet frem til X ved hjelp av intuisjoner. Det kan snarere være tilfelle at «intuitivt» har en pragmatisk funksjon i setningen, der forfatteren bruker ordet for å gardere seg, og for å få frem at han ikke har kommet frem til X ved en grundig analyse, og dermed ikke går helt god for X. Hva er intuisjoner egentlig? Hva er så Cappelens argumenter for at intuisjoner ikke spiller noen sentral rolle i filosofiske argumenter? Hans strategi innebærer å kritisere i detalj det han mener er de to viktigste argumentene for at intuisjoner er sentrale. Det første argumentet er at filosofer i utstrakt grad omtaler påstandene sine som intuitive og skriver at de bygger det de sier på intuisjoner. Det andre argumentet er at filosofer faktisk i stor grad bygger på intuisjoner i sine arbeider, uavhengig av om de sier at de gjør det eller ikke. Cappelen bruker 68 sider på å argumentere mot den første påstanden, og 123 sider på den andre. Cappelens kritikk av det første argumentet har to hoveddeler. For det første, skriver han, er det ingen enighet blant filosofer som skriver om intuisjoner hva intuisjoner er for noe. Det er derfor ingen grunn til å tro at når mange filosofer bruker ordet «intuisjon», så viser de til ett og samme fenomen. Tvert imot er det grunn til å tro at ordet ofte ikke viser til noe som helst: ordene «intuisjon» og «intuitiv» er et slags virus som har spredd seg blant filosofer og som de bruker uten å tenke på hva de mener med det, bare fordi det er vanlig blant andre filosofer å bruke det. For det andre kan man, som nevnt ovenfor, ofte finne rimelige tolkninger av bruken av ordet «intuitiv», som ikke forplikter forfatterne på at de her bruker en intuisjon som bevisgrunnlag. Cappelen argumenterer overbevisende for at ordet «intuitiv» ofte brukes i hytt og pine, slik at vi ikke hver gang noen skriver «intuitiv», kan konkludere med at vedkommende bygger på en intuisjon. Jeg er mindre overbevist om han lykkes i å vise at det ikke også er mange tilfeller der «intuitiv» 4 / 7
5 brukes for å vise til intuisjoner, tilstrekkelig mange til å støtte sentralitetstesen. Ned på detaljene Jeg vil imidlertid her konsentrere meg om det andre argumentet, at filosofer faktisk benytter seg av intuisjoner som bevisgrunnlag. Kjernen i Cappelens argumentasjon er en serie case studies, der Cappelen tar for seg ti filosofiske tekster i detalj. De fleste av disse er veletablerte klassikere fra ulike filosofiske felt, som det intuitivt ville være naturlig å regne som typiske eksempler på bruk av intuisjoner som bevisgrunnlag. Det dreier seg alle om tekster der til dels svært berømte tankeeksperimenter blir lagt frem, og Cappelen argumenterer i stor detalj, tekst for tekst, for at det ikke er noe belegg for at intuisjoner brukes som bevisgrunnlag i noen av tekstene. Poenget med tankeeksperimentene er ikke, skriver Cappelen, å få frem intuisjoner som vi kan bygge teorier på, men å peke på interessante sider ved verden, som må undersøkes nærmere. Denne delen av boken er svært underholdende å lese, blant annet fordi Cappelen inviterer til ny nærlesing av klassikere man trodde man kjente godt fra før, og mange lesere vil kunne ha glede seg av bryne seg på Cappelens tolkninger og vurdere om de er enige med dem. Det er også i denne delen av boken at Cappelen kanskje er mest nyskapende, ved å insistere på at deskriptive påstander om filosofisk metode best kan undersøkes ved detaljert studie av konkrete tekster, og ved å vise hvordan dette kan gjøres. Tre kriterier Før Cappelen kan komme i gang med tekstanalysen, må han imidlertid legge et viktig grunnlag ved å operasjonalisere påstanden «I denne teksten brukes intuisjoner som bevisgrunnlag». Cappelen understreker at sentralitetstesen er vanskelig å undersøke empirisk nettopp fordi den er så vagt beskrevet av dens tilhengere. Det må derfor gjøres et arbeid både for å vite presist hva sentralitetstesen innebærer og hvordan denne tesen kan undersøkes empirisk. Etter en gjennomgang av hva tilhengere av sentralitetstesen skriver, ender Cappelen opp med tre kriterier for om en tekst gjør bruk av intuisjoner: 1) Intuisjoner har en spesiell fenomenologi: en påstand «føles» sann. 2) Den intuitive påstanden brukes som grunnlag for å argumentere for andre påstander, men anses som en påstand som ikke selv trenger noen begrunnelse. 3) Påstanden er en man har kommet frem til bare ved å beherske de relevante begrepene: når man for eksempel behersker begrepet «kunnskap», har man gyldige intuisjoner om hvorvidt en person vet at X i ulike situasjoner. Noen innvendinger 5 / 7
6 Lykkes Cappelen i sin argumentasjon? Noen av eksemplene overbeviste meg klart, andre mindre, og jeg antar at ulike leseres reaksjoner på eksemplene vil variere. Men det viktigste spørsmålet er ikke om det er problemer med den ene eller den andre av Cappelens analyser, men snarere om hans generelle tolkningsstrategi er overbevisende. I mitt syn er det noen problemer med Cappelens tre kriterier som risikerer å undergrave gyldigheten av analysen hans av mange ulike eksempler; jeg vil her nevne to av disse. Ett problem gjelder det første kriteriet: at det må beskrives i teksten at intuisjonen «føles» på en spesiell måte. Dette er et urimelig krav. La oss si at en filosof mener at en påstand er intuitivt korrekt, og at han blant annet bygger sin antagelse om at påstanden er intuitivt korrekt på at den «føles riktig» på en spesiell måte når han vurderer den. Han vil da, skulle jeg tro, anta at påstanden føles riktig på samme måte også for leseren som vurderer påstanden, og det er dermed ikke noen grunn til å peke på den spesielle fenomenologien knyttet til påstanden. Hvis dette stemmer, er det ingen grunn til å forvente at det i en tekst som bygger på intuisjoner vil stå eksplisitt at disse har en spesiell fenomenologi, og det at en slik fenomenologi ikke nevnes kan ikke tas til inntekt for at teksten ikke bygger på intuisjoner. Et annet problem gjelder anvendelsen av det andre kriteriet. Cappelen peker på at for tilhengere av sentralitetstesen har intuisjoner en spesiell epistemisk status: de kan brukes som belegg for å godtgjøre andre påstander, men man trenger ikke gi noen begrunnelse for intuisjonenes gyldighet. Men når han finner eksempler der en påstand P potensielt har disse karakteristikkene, tyr Cappelen til følgende grep: Det faktum at det ikke gis noen begrunnelse for P, samtidig som P brukes som belegg for andre påstander, trenger ikke bety at vi har intuitiv tilgang på P. Det kan nemlig godt hende at grunnen til at vi ikke gir noen begrunnelse for P, er at P er en påstand som det er allmenn enighet om at er korrekt (den er «in the common ground») og som man derfor ikke i denne sammenhengen trenger gi en begrunnelse for. Men at det er allmenn enighet om at en påstand er korrekt trenger ikke bety at påstanden er intuitivt korrekt; det kan for eksempel dreie seg om en empirisk påstand som alle har erfart at er korrekt. All argumentasjon må bygge på noen ubegrunnede premisser, skriver Cappelen. At en tekst inneholder slike premisser er derfor ikke noe tegn på at man bygger på intuisjoner. Med en slik anvendelse av dette kriteriet, vil man så å si aldri finne at en påstand er intuitiv. Spørsmålet er om denne anvendelsen er velbegrunnet. Som typiske eksempler på påstander som det er enighet om at er korrekte, men som ikke er påstander vi har intuitiv tilgang på, gir Cappelen påstander som «Barack Obama vet at han er født i Amerika». Grunnen til at vi kan bruke denne påstanden som et premiss uten å argumentere for den i mange sammenhenger, er at det allerede, i andre sammenhenger, er gitt gode argumenter for denne påstanden.vi kan derfor regne med at de fleste av våre samtalepartnere vet at påstanden er gyldig. Dette eksemplet er imidlertid veldig ulikt mange filosofiske tankeeksperimenter, der leseren presenteres med en situasjon han aldri før har vært borte i og filosofen som skriver teksten legger til grunn at en gitt påstand P om denne situasjonen er korrekt. I slike tilfeller finnes det ikke allerede 6 / 7
7 Powered by TCPDF ( Salongen noen enighet om at P er korrekt, siden ingen av leserne tidligere har hørt om P, og det finnes av samme grunn heller ikke allerede tilgjengelige begrunnelser for at P er korrekt. Likevel antar filosofen som skriver at P, uten nærmere begrunnelse, kan brukes som premiss både av seg selv og av leserne. Hvordan kan vi forklare denne antagelsen? Et naturlig svar er nettopp at filosofen antar at P er intuitivt korrekt. Eksempler der P er et delt premiss fordi vi fra før har grunner til å tro på P vil derimot ikke være relevante for å forklare antatt enighet om påstander om helt nye tankeeksperimenter. Et mer generelt mulig ankepunkt mot boken, er at Cappelen i begge av bokens hoveddeler i stor grad ser bort fra det filosofer skriver om sin egen metode. Del I handler primært om bruk av ord som «intuitiv» hos det Cappelen kaller «ureflekterte talere», som ikke har noen eksplisitt teori om intuisjoner som de legger til grunn når de bruker ordet. Og i del II velger Cappelen å legge liten vekt, i tolkningen av filosofiske tekster, på hva filosofene selv skriver om sin metode, med den begrunnelse at filosofer som har skrevet om metode ikke nødvendigvis selv forstår sin egen metode. En tilhenger av sentralitetstesen vil kunne finne det nyttig å angripe denne antagelsen og gjøre en alternativ empirisk studie der filosofers egen metodebeskrivelse blir tillagt større vekt. Vil vekke debatt Boken har en detaljrikdom som gjør det umulig å yte den rettferdighet i en kort bokanmeldelse. Cappelen tar selv opp mange mulige innvendinger (inkludert innvendinger beslektet med de ovennevnte) og argumenterer mot dem, og det er godt mulig at Cappelen mener han har svar også på innvendingene jeg har nevnt her. Uavhengig av om Cappelens argumenter for sin deskriptive tese til slutt overlever den debatten om boken som allerede er i gang, har Cappelen pløyd ny jord ved å vise hvilken form debatten må ta: det er ved konkret og detaljert undersøkelse av hva filosofer faktisk skriver og gjør at man vil finne ut av hvor utstrakt bruk av intuisjoner i filosofien er. Dette er et fruktbart og i stor grad uutforsket forskningsfelt, og Cappelen gjør det selv klart at han ønsker flere bidrag på feltet velkommen. Cappelens bok er ikonoklastisk og risikerer å gjøre stor skade på mange filosofers (inkludert undertegnedes) selvbilde, så det er grunn til å tro at slike bidrag vil komme, også til forsvar for sentralitetstesen. 7 / 7
Moral og egeninteresse
Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å
DetaljerLar moralen seg begrunne?
Lar moralen seg begrunne? ]]]]> ]]> Hvorfor skal vi egentlig føye oss etter moralen? Hvorfor bør vi være gode mennesker som tar hensyn til andre og gir av oss selv fremfor å karre til oss mest mulig uten
DetaljerIntroduksjon Meningsrelativisme Konvensjonalisme Begrepsrelativisme Oppsummering References. Moralsk Relativisme.
Moralsk Relativisme Torfinn Huvenes 1 1 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Universitetet i Oslo November 26, 2013 Metaetikk Anvendt etikk handler om konkrete moralske problemstillinger.
DetaljerNår dyr lider //]]]]> // ]]>
Når dyr lider ]]]]> ]]> Forrige uke satt mange med en klump i halsen og så på videoklipp fra norske pelsdyrfarmer. Det er tungt å møte blikkene til mink og rev med avspiste ører og åpne sår i trange og
DetaljerLast ned Om visshet - Ludwig Wittgenstein. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Om visshet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Om visshet - Ludwig Wittgenstein Last ned Forfatter: Ludwig Wittgenstein ISBN: 9788202233723 Antall sider: 160 Format: PDF Filstørrelse:34.77 Mb Filosofi er først og fremst en aktivitet, hevdet
DetaljerLast ned Pedagogisk teoridannelse - Tone Kvernbekk. Last ned
Last ned Pedagogisk teoridannelse - Tone Kvernbekk Last ned Forfatter: Tone Kvernbekk ISBN: 9788245003048 Antall sider: 195 Format: PDF Filstørrelse:34.40 Mb Dette er en bok om ulike aspekter ved teoridannelse
DetaljerAv Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder
Kunnskapens kilder // //]]]]> // ]]> ESSAY: Kan vi virkelig oppnå kunnskap om verden ut ifra fornuften alene? Av Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder David Chalmers,
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerObligatorisk oppgave FI1105
Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene
DetaljerChomskys status og teorier
Chomskys status og teorier // //]]]]> // ]]> DEBATT: Noam Chomsky har en unik posisjon innenfor moderne lingvistikk og kognitiv vitenskap. Teksten Et mistroisk ikon? trekker dette kraftig i tvil og hevder
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerTvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerKandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert
REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert
KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert
FIL100 1 Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Kandidat 2036 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL100 07.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave FIL100 07.12.2016
DetaljerBevisføring mot Menons paradoks
I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en
DetaljerLast ned Debatt og argumentasjon - Harald Johannessen. Last ned
Last ned Debatt og argumentasjon - Harald Johannessen Last ned Forfatter: Harald Johannessen ISBN: 9788230400586 Antall sider: 177 Format: PDF Filstørrelse:39.21 Mb Debatt og argumentasjon er en innføring
DetaljerRapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?
FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen
DetaljerIdentitetenes epistemologi
Identitetenes epistemologi Kjønn og rase har betydning for hvordan vi oppfatter verden og hvordan andre oppfatter oss. Som synlig inngravert på kroppen, adskiller de seg fra andre identitetsmarkører. Derfor
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerRetningslinjer for skriftlige arbeider
Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene
DetaljerSinnsfilosofi en innføring
Sinnsfilosofi en innføring // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Sinns- eller bevissthetsfilosofi undersøker noen av de største utfordringene filosofien og vitenskapen står overfor. For tiden er den et av filosofiens
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra
DetaljerAllmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode
Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerEvolusjonen - egentlig vitenskap?
Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen
DetaljerSkaperen og det skapte
Skaperen og det skapte ]]]]> ]]> BOKOMTALE: Med sin siste bok fortsetter filosof Torstein Tollefsen undersøkelsen av de senantikke og tidlige-kristne oppfatningene av Guds vesen. I hvilken grad tillot
DetaljerOm filosofifagets egenart
Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:
DetaljerSalongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie Hvem er humanist?
Hvem er humanist? BOKOMTALE: Dag Hareides Hva er humanisme er lett og godt skrevet. Framstillingen virker vel gjennomtenkt, og teksten framstår også stort sett som godt informert og faglig vel forankret.
DetaljerTranshumanisme: en flukt fra oss selv Einar Duenger Bøhn Professor i filosofi Universitetet i Agder [På trykk i Fortid, nr.
Transhumanisme: en flukt fra oss selv Einar Duenger Bøhn Professor i filosofi Universitetet i Agder [På trykk i Fortid, nr.2, 2018] Flukt innebærer først og fremst å forsøke å komme seg vekk fra noe man
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske
DetaljerVerdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.
Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof
DetaljerNotat om ungdommers holdninger til svart arbeid
Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Oslo 28.09.04 Alexander W. Cappelen Kristine von Simson 1. Introduksjon Normer har betydning for en persons tilbøyelighet til å jobbe svart eller ikke. Mye
DetaljerJURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
DetaljerPP 4 Generelle skriveråd
PP 4 Generelle skriveråd I denne PP-presentasjonen får du noen råd om hvordan du kan vise god skrivekompetanse på norskeksamen. 1 Instruksene i oppgavene Verbuttrykkene under blir brukt i eksamensoppgavene.
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerMoralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012
Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke
DetaljerTil Nokut Deres ref. 14/100-15, 14/101, 14/102
Til Nokut Deres ref. 14/100-15, 14/101, 14/102 Fra Astrologiskolen Herkules AS Hospitsveien 1C, 0789 Oslo Tlf. 22 49 49 51 Oslo 3.10.2014 KLAGE PÅ VEDTAK om avslag på søknad av fagskoleutdanninger i astrologi
DetaljerAnalysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner
Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Hensikten med Analysedrypp er å bygge en bro mellom MAT1100 og MAT1110 på den ene siden og MAT2400 på den andre. Egentlig burde det være unødvendig med en slik
DetaljerEinar Øverenget. Helstøpt
Einar Øverenget Helstøpt Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge
DetaljerOm råtne kompromisser
Om råtne kompromisser // //]]]]> // ]]>BOKOMTALE: Når er et politisk kompromiss akseptabelt? Hva gjør et politisk kompromiss moralsk uakseptabelt eller råttent? Og hva er det moralsk riktig å gjøre dersom
DetaljerEssay- skriving til ExPhil
Essay- skriving til ExPhil På seminarvarianten av ExPhil ved UiO skal du lære å skrive to typer tekst som vi kaller «analyserende tekst» og «argumenterende tekst». I dette notatet forklarer vi hva vi legger
DetaljerSkriftlig veiledning til Samtalen
Skriftlig veiledning til Samtalen Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått navnet Samtalen. Det er Hyper som har levert løsningen, og Activa
DetaljerParallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter
Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi
DetaljerSæd er ikke som blod
Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som
DetaljerBarn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap
Barn beviser Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap 12/6/2017 Tittel på foredraget 1 Holdninger til bevis "Bevis er kun for matematikere."
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerSkriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger
Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått
DetaljerTidstyven. Av Mathias Sagdahl
Tidstyven BOKOMTALE: Tittelen er tatt fra et kjent ordtak skapt av den engelske dikteren Edward Young. Det Young gir navnet «tidstyven» er prokrastinering, et lite brukt uttrykk på norsk, men et fenomen
DetaljerDeres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.
Sofistene En gruppe lærere som virket i 5. århundre f.kr. Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Blant de mest kjente: Protagoras, Gorgias, Hippias,
DetaljerJURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
DetaljerPavens syn på ateister
Pavens syn på ateister 1 / 5 ]]]]> ]]> Under Pavens besøk i Storbritannia i september beskrev han nazismen som «ekstremateisme». Samtidig advarte han i sin åpningstale i Edinburgh, mot de «forkortede menneskesyn»
DetaljerOpplysningstidens kvinner
Opplysningstidens kvinner 1 / 6 ]]]]> ]]> BOKOMTALE: Jeg skulle så gjerne ha kunnet si til Salongens lesere: Se her, les og lær, endelig en bok som tar kvinners bidrag på alvor! Men dessverre kan jeg ikke
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe
DetaljerForståelsen av abstrakte størrelser
Forståelsen av abstrakte størrelser En sentral teori i moderne språk- og sinnsfilosofi har vært at mennesker lærer ord ved å koble dem opp mot ting i verden. Et barn lærer hva en stol er ved å se på, røre,
DetaljerDEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23
innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori
DetaljerKritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,
DetaljerTid en sosial konstruksjon?
Tid en sosial konstruksjon? BOKOMTALE: «Jeg vet godt hva tid er, forutsatt at ingen spør meg,» sa Augustin. I Tid: en sosial konstruksjon? anskueliggjør Sverre Moe begrepet ut fra filosofiske utsiktsposter
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H
Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Johan Vorland Wibye j.v.wibye@jus.uio.no Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger,
DetaljerFremtidens filosofer?
Fremtidens filosofer? ]]]]> ]]> AKTUELT: Lurer du på hva elever på videregående holder på med i dag? Jo, de diskuterer ontologi, erkjennelsesteori og moralfilosofi. I alle fall en håndfull av dem. På onsdag
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert
FIL100 1 Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Kandidat 2085 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL100 07.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave FIL100 07.12.2016
DetaljerImmanuel Kant ( )
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 17.9. 2012 Kants filosofiske spørsmål: 1. Hva kan jeg vite? (teoretisk filosofi/erkjennelsesteori) 2. Hvordan bør jeg handle?
DetaljerHøringsuttalelse Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Velg avdeling Forskningsetiske komiteene Kongens gate 14 0153 OSLO Vår ref. 17/04334-11 Deres ref. Dato 15.01.2018 Høringsuttalelse Etiske retningslinjer
DetaljerLast ned Jesus fra Nasaret - Per Bjarne Ravnå. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Jesus fra Nasaret Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Jesus fra Nasaret - Per Bjarne Ravnå Last ned Forfatter: Per Bjarne Ravnå ISBN: 9788282654159 Antall sider: 332 Format: PDF Filstørrelse: 23.41 Mb Ifølge verdens største religion er Jesus fra
DetaljerSøkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?
Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse? Aslaug Louise Slette, Senter for fremragende utdanning i musikkutøving, CEMPE 6. desember 2016 Oppbygging av søknad noen tips Omfang
DetaljerHundre og femti års ulydighet
Hundre og femti års ulydighet 1 / 5 //]]]]> ]]> Bok: Sivil ulydighet og andre politiske tekster Henry D. Thoreau Den arabiske vårens ikkevoldelige rettighetsforkjempere har latt seg inspirere av Henry
DetaljerUnnvikende tåkesvar om tvillingstudier
Unnvikende tåkesvar om tvillingstudier Tvillingforskerne fortsetter å hevde at tvillingmetoden er gyldig, selv om deres bruk av den klassiske tvillingmetoden heller bør betraktes som pseudovitenskap. TEKST
DetaljerBokloven og forskningen
Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerFakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene
DetaljerVarsling- veileder for deg som ønsker å varsle
Dok. type: Veiledning BKDOK-2016-00059.02 Rev. dato: 030817 Gyldig til: 010919 Side 1 av 5 Varsling- veileder for deg som ønsker å varsle 1. Innledning Bergen kommune ønsker at kritikkverdige forhold i
DetaljerETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL
ETIKK OG JUS MODUL III desember 2014 Gorm Are Grammeltvedt LÆRINGSMÅL Deltakerne får en innføring i sammenhengen mellom etikk og jus, og hvordan disse virker inn på hverandre. Hovedfokus vil ligge på etiske
DetaljerSensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave
Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand
DetaljerAv Regjeringens medlemmer var til stede: statsråd Berrefjord, Justisdepartementet.
[158] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møtet ble ledet av formannen, Helge Seip. Til stede var: P. Borten, K.M. Fredheim, L.Granli, Guttorm Hansen, L. Korvald, Otto Lyng, Arne Nilsen (for
DetaljerHER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.
Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerKlage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.
Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine
DetaljerHva er meningen med livet? (2)
Hva er meningen med livet? (2) // //]]]]> // ]]> BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget
DetaljerTil min mor og far FORORD Selv om denne boka er en frittstående utgivelse, må den både ses som en oppfølger til Stå imot (2015), og mot at den er blitt til parallelt med forarbeidet til programserien «Rosenkjærforedragene»
DetaljerFylkesmannens vurdering av klage på barnevernet i Kvam
Fylkesmannensvurderingavklagepå barnevernetikvam AvRuneFardal,psykologistudent,September2008 Abstrakt UnderfølgerfylkesmanneniHordalandsinvurderingavklagepåbarnevernet i Kvam. Barnevernet besvarer ikke
DetaljerRedegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer. - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen
Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer - en vanlig oppgave på skriftlig eksamen Redegjør for hovedsynspunktet i en tekst, og forklar hvordan teksten argumenterer
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerFra et fenomenologisk perspektiv
Fra et fenomenologisk perspektiv // //]]]]> // ]]> INTERVJU: Hva er det analytiske filosofer finner i den fenomenologiske tradisjonen? Hva kan en filosofisk metode som tar utgangspunkt i menneskets subjektive
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle
DetaljerHva skal vi med språkfilosofi?
Hva skal vi med språkfilosofi? ]]]]> ]]> NY BOK: Det menneskelige språket er et av de mest kompliserte forskningsobjektene vi vet om, og det finnes et utall tilnærmingsmåter til det å undersøke språk.
DetaljerIkke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål
En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden
Detaljer1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137.
Hvilken rolle spiller fornuften i Kants moralfilosofi? I Grunnleggingen til moralens metafysikk fokuserer Immanuel Kant på moralfilosofien; hva som er moralsk riktig og hvordan en handling kan bli klassifisert
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerHumanist Kaja Melsom Uvitenhetens ideal
Kaja Melsom. Foto: Arnfinn Pettersen Det er vanlig å introdusere livssynshumanismen ved å vise til dens røtter i filosofihistorien. Hvilke filosofer som ga opphav til humanismen, strides imidlertid de
DetaljerLast ned Exphil for sosialfag. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Exphil for sosialfag Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Exphil for sosialfag Last ned ISBN: 9788215023403 Antall sider: 362 Format: PDF Filstørrelse:12.16 Mb Antologi med velskrevne introduksjoner til emnene i ex.phil for sosialfag. Boken er lagt opp
DetaljerHva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli.
Hva kan kvinner bli? I undertøyet: Foto av Marie Høeg, datert fra 1895 til 1903. Fotografering ble ansett som et anstendig yrke for kvinner rundt 1900, og i Horten startet Marie Høeg et fotofirma med sin
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerNoen betraktninger over det ontologiske gudbevis.
1 * Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. * Morten Rognes 1985 * Filosofisk institutt, Universitetet i Oslo 2 I dette arbeid vil vi fremsette noen betraktninger over det såkalte "ontologiske
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
Detaljer