Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark



Like dokumenter
Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov

Hvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok

BYGNINGER FOR STORFE OG SAU. Nybygg ombygging tilbygg Byggeprosess og kostnadskontroll. Tynset 18. november, 2014 Per Olav Skjølberg

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess

Mosjonsløsninger for mjølkeku

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Bygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Det kan ta litt tid å få fram videoen. Ellers fotos fra løsdrift og luftegård som taler for seg. Mvh Magnar Østerås Veterinær i Rissa

Tett liggeareal til økologisk sau

Økologisk grovfôrproduksjon

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Fra fjøsdrøm til drømmefjøs

IBU-møte Innovasjon Norge

Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

Bygg billigere for små og store besetninger. Lars Erik Ruud

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt,

Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Tørr eteplass for sau - ute som inne

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Fra fjøsdrøm - til drømmefjøs

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, Per Olav Skjølberg

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Kalven vår viktigste ressurs

Forskrift om velferd for småfe

Kartlegging av praksis i økologisk landbruk

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Bygg til ammeku. Byggrådgivning Nortura tegnere. Tilbud for Norturamedlemmer fastpris Forprosjektering. NB! Ikke byggetegninger!

Gode bygningsløsninger for økologiske bygg

Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe

Bacheloroppgave. Oversiktsartikkel: Automatiske mjølkesystem og beite

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Bygg til storfekjøttproduksjon. Espen Kvålshagen Nortura

Planlegging av landbruksbygg

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Gjødslingsmøter 2016

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Landbrukshelga Oppland

DeLaval BSC Styr fjøsmiljøet fra ETT sted

Denne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

Lene Nilssen

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Dyregod-dagane 2009

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Dyra sitt ve og vel dine val gjere ein forskjell!

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Fôring med lite grovfôr

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Hvordan håndteres deponisaker i Sola kommune.

FORMEL for suksess i fjøset!

Sikker håndtering av storfe

ERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER. Marius Nilsen, Harstad kommune

Kløver i fôrproduksjonen

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Transkript:

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum

Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk, lettere kalving mm. Mosjon er bra!

MEN mosjon er også utfordrende! Foto: Østlandets blad

Regelverket Forskrift om hold av storfe www.lovdata.no Veileder til forskrift om hold av storfe www.mattilsynet.no Veileder under oppdatering

Forskrift om hold av storfe: 10. Mosjon Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret. Dersom storfe ikke kan slippes på beite, kan det nyttes egnet luftegård. Bestemmelsen om fri bevegelse og mosjon gjelder ikke for ukastrerte hanndyr eldre enn seks måneder. Dersom forholdene ligger til rette for det, kan mosjonskravet også oppfylles andre tider på året. Frem til 1. januar 2013 gjelder ikke kravet for storfe som holdes i løsdrift.

Beite! Luftegård Ny veileder (foreløpige signaler): OK med driftsopplegg der en i løsdrift åpner dørene ut slik at dyra går ut etter eget ønske = min 4,5 m 2 /ku Alle ut samtidig = 8 m 2 /ku Sommer! Når som helst på året.

For løsdriftbesetninger; kan mosjonskravet oppfylles ved at sinkyr er ute i 8 uker? Ja Er det å holde dyr inne et greit tiltak for å beskytte dem mot "negative forhold på beite«? Fare for opptråkking kan regnes som «negativt» Hensyntar driftsmessige forhold Inne noen dager OK, men må ha mosjonsløsningen + kompensere Per i dag; ikke varig dispensasjon pga «vestlands-nedbør» osv

Beite Areal per dyr avhenger av andel tilleggsfôr Mjølkeku, ungdyr, kalv? Vekster? Type og mengde Produksjonsbeite mesteparten av fôret tas opp som beite (2 5 da/ku) Mosjonsbeite grasbevokst, men med begrenset opptak av beitevekster (0,5 2 da/ku) Luftegård (> 0,5 da/ ku)

Kontinuerlig beite enkelt, gradvis dårligere, kratt, nedtråkking, parasittutfordring Skiftebeite bedre utnytting av grastilvekst (også de mindre populære vekstene), mer tråd, bedre parasittsituasjon Stripebeite bedre utnytting av grastilvekst, mer gjerdeflytting «må» ofte ta en 1. slått

AMS og beite??? 15 eller 75 kyr på roboten? 5 x mer tråkk betyr? -> 5 x mer fokus på utforming! Tråkkfasthet, drenering osv Detalj 15 er kritisk 75

AMS og beite??? Fordel med kort avstand beite til robot 250 m til beite er uproblematisk (S) Fjøs synlig fra beite (S) 1200 m til punkt lengst ut på beitet (DK) Hvor lav mjølkingsfrekvens tåler vi?

AMS og beite?? Vann, kraftfôr, grovfôr, liggeplass som lokkemat Lokkemat som motkraft til flokk-tilhørighet Vann bør være lett tilgjengelig Dra dyra i retning fjøset Grovfôr sentralt 1-2 x fôring lokker «alle» dyra til fjøset Starter ny ute-inne syklus Bør etes tomt? Fristende fjøs for hvile Kraftfôr, liggeplass, le for vær og vind, ro og trygghet

AMS og beite? Raskt ut etter mjølking lengre disponibel tid ute Direkte fra robot

AMS og beite Separat inngang (enveisport) og ut- (smartport)

Luftegård med fast underlag Luftegård i eksisterende terreng Luftegård Utforming må også vurderes opp mot Tråkkbelastning; dyras størrelse/ dyretetthet Klima/ avrenning > Stedlig jord, flis/ bark, subbus/ grus, > asfalt/ betong, spaltegolv

Hvordan få det tørt? Over væske-nivå Fall 1 4 % Drenere Skjerme Masse som ikke forvitrer Solvendt = rask opptørking

Hvordan få det tråkkfast? Tenk veibygging! Bærelag + slitelag Tilpasses aktuell tråkkbelastning! 60 kyr, AMS, 3*mjølk = 200 t dyr = 10 lastebiler..

1. Fjern uegnede masser (matjord mm) + planering 2. Drenering 3. Bærelag (grov pukk/ pukk) + geoduk over eller under 4. Subbus (0-8 mm) 5. Flis

Hvordan få det reint? Fôr/ vann inne Absorbere Kg/ m 2??? Skrape; manuell, mekanisk, automatisk Fra skrape til traktor og robot Tilpasset dyra; runde hjørner, rolig, oversikt, fritt inn-ut

Luftegang med gjødseltrekk

Tverrskantil Luftegangen Gjødseltrekk 4-5 m Fjøsbygget NB! Fokus blindgang; helst rundgang

Mosjon: Ole Brumm: «Ja takk, begge deler» Men brukes etter vær og vind LUFTEGÅRD DRIVEGANG BEITE FJØSET DRIVEGANG 1. Inne 2. Luftegård 3. Beite 4. Kombinasjoner

Det er mye en kan som en ikke må Mer enn 8 uker Mer enn minsteareal Børste Ekstra drikkevann Ekstra eteplasser ute Ekstra liggeplasser Delvis overbygd (sol, regn)

Foto: Roar Vingelsgård Takk for oppmerksomheten!