Hverdagsrehabilitering en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Hamar, 29.nov 2016 Erfaringskonferanse om hverdagsrehabilitering
DAGENS MÅLBILDE 29.11.2016 2
Opptrappingsplan 2017 2019 - målbilde Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. «Det innebærer at pasienten er aktivt deltakende i rehabiliteringen, og kan mestre livet med de helseutfordringer pasienten har.» «Habilitering og rehabilitering bør i størst mulig grad tilbys der livet leves; i hjem, barnehage, skole, fritidsarenaer, bo- og nærmiljø og på arbeidsplassen.» «Det er derfor et mål at hovedtyngden av innsatsen skal skje i kommunen hvor brukeren bor.» (Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019) Tema for presentasjonen 29.11.2016 3
Planens formål Kommunene skal rustes til å ta et større ansvar for feltet På sikt overta rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten Ivareta tilbud i spesialisthelsetjenesten Styrke brukerperspektivet Bedre kvalitet, samhandling og koordinering mellom nivåene og innenfor disse Tema for presentasjonen 29.11.2016 4
Lovpålagt tjeneste: «Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering» Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, pkt 5 Fysisk, kognitivt, sosialt, psykisk, psykososialt, medisinsk, sanseområde. Nærmere utredet i veileder for rehabilitering, habilitering..
DEN YTRE PROSESSEN TJENESTENES BIDRAG Tjenestenes samordnede, systematiske og målrettede innsats. SOSIAL, PSYKOSOSIAL OG MEDISINSK HABILITERING OG REHABILITERING DEN INDRE PROSESSEN PASIENT OG BRUKER Pasientens/brukerens forbedrings- og mestringsprosess. «..tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet». Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3 Tema for presentasjonen 29.11.2016 6
Formålet med habilitering og rehabilitering 1 Formål «Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. NSH konferanse 2013 27.05.2013 7
Pasient og bruker er hovedaktøren!!! formål forts. Tjenestene skal ytes 1.«ut fra et pasient- og brukerperspektiv 2.i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø 3.samordnet, tverrfaglig og planmessig 4.i en for pasientens og brukerens meningsfylt sammenheng». «Tjenestene må tilpasse sine bidrag ut fra hva pasient og bruker definerer som sine mål og sin opplevelse av helhet og sammenheng». (Veileder) 8
Kartlegging av behov «Helse- og sosialpersonell må lære å stille spørsmålet: - Trenger denne brukeren habilitering eller rehabilitering? Spørsmålet må stilles ved utskrivning fra sykehus, ved konsultasjoner hos fastlegen, ved sykemelding og ved alle situasjoner der helse- og omsorgstjenesten møter brukere som har redusert funksjons- og mestringsevne». (St.meld 26, 2014-2015, s 104) «Hva er viktig for deg?» Tema for presentasjonen 29.11.2016 9
Hva er viktig for deg? «Mennesker må aldri hjelpes på en måte som binder dem til våre løsninger og svar, men alltid slik at de blir frie til å finne sine egen vei». (Torborg Aalen Leenderts, 1995) Tema for presentasjonen 29.11.2016 10
Identifisere behov på individnivå Regjeringen vil vurdere «om det er behov for å endre eller presisere lovgivningen slik at rehabiliteringspotensialet alltid skal utredes før det tilstås kompenserende tiltak og tjenester». (Opptrappingsplan for hab og rehab 2016-19) «Kommuner og HF plikter å legge til rette for å oppdage og melde videre behov for habilitering og rehabilitering. Behov skal meldes koordinerende enhet.» jfr forskrift om habilitering og rehabilitering 7 og 12. Tema for presentasjonen 29.11.2016 11
Primærhelsetjenestemeldingen «En stor og økende gruppe med rehabiliteringsbehov er eldre med sammensatte sykdommer og tilstander som ofte opplever funksjonstap av ulike årsaker. Denne gruppen har behov både for en forebyggende innsats og for en strukturert rehabiliteringsinnsats etter episoder med funksjonstap.» HVERDAGSREHABILITERING 29.11.2016 12
Tilbud i samsvar med behov differensiert tilbud Generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet Differensiert tilbud i samsvar med behov til pasienter og brukere med - Mindre omfattende behov - Middels omfattende behov - Omfattende behov Tema for presentasjonen 29.11.2016 13
Krav til faglighet og forsvarlighet jfr lov og forskrift - utdypet i veileder for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 29.11.2016 14
Brukermedvirkningen skal være optimal 1. Reell påvirkning og innflytelse på sitt eget tilbud i planlegging, gjennomføring og evaluering. 2. Invitere brukere til å bidra i utforming av tjenester og tilbud, i prioritering og i kvalitetsforbedringsarbeid. 3. Involvere brukere og befolkning i helseforskning, i utforming av studier, gjennomføring og formidling. I praksis er det viktig å ta stilling til hvilken form for brukermedvirkning som er aktuelt og best i ulike sammenhenger. 29.11.2016 15
Planlagt, synlig og forankret Habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten skal være planlagt Tydelig ansvarsplassering Habiliterings- og rehabiliteringsfaglig tyngdepunkt Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Forankring, synlighet og med tilstrekkelig ressurser og kompetanse Tydeliggjøring av ansvar og oppgaver 16
Kriterier for kvalitet og faglig forsvarlighet i rehabilitering og habilitering Utgangspunktet er brukerens og pasientens helhetlige, individuelle behov og mål for best mulig funksjons- og mestringsevne Brukermedvirkningen er optimal og tilpasset den enkeltes forutsetninger Tjenesteyterne bistår pasient og bruker i å optimalisere/vinne tilbake evnen til selvstendighet og deltakelse Tjenesten er planlagt og målrettet 17
Tjenesteyterne samarbeider både i planlegging, gjennomføring og evaluering Tjenester fra ulike fag og sektorer ses i sammenheng og bidrar til å realisere pasientens og brukerens mål Det er god samhandling mellom tjenesteyterne og pasient og bruker samt eventuelt pårørende Tjenestene omhandler både medisinske, sosiale og psykososiale behov, herunder kognitive og fysikalske 18
Hva er basiskompetanse innen sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering? Basiskompetanse Ergoterapeut Fysioterapeut Lege Psykolog Sosionom Sykepleier Vernepleier Sentral supplerende kompetanse Ernæringskompetanse Logoped Synspedagog Etter- og videreutdanninger Audiopedagog HABILITERINGS- OG REHABILITERINGSFAGLIG KOMPETANSE Tema for presentasjonen 29.11.2016 19
Hverdagsrehabilitering jfr «omsorgsmeldingen» Definisjon jfr forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3 Intensiv, tverrfaglig og målrettet prosess for å bistå bruker i å gjenvinne evnen til å mestre de daglige aktivitetene selv. Målgruppen er hjemmetjenestens brukere Tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensial 29.11.2016 20
..forts Tverrfaglig team (fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere) Sterkere involvering og samhandling med personell i den «tradisjonelle» hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) i rehabiliteringsprosesser Hjemmet som trenings- og læringsarena 29.11.2016 21
Utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering 2013-2016 47 kommuner deltok i 3-årig prosjekt for utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering. Følgeevaluering ved Senter for omsorgsforskning Vest i samarbeid med CHARM. Resultat: - Hverdagsrehabilitering har bedre effekt enn vanlige hjemmetjenester på flere områder. - Brukerne er mer tilfreds med daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet. - Hverdagsrehabilitering koster omtrent like mye som vanlige hjemmetjenester. (Modeller for hverdagsrehabilitering en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?) 29.11.2016 22
Kjært barn har mange navn Habilitering Rehabilitering Lungerehabilitering Kreftrehabilitering Primærrehabilitering Sekundærrehabilitering Akuttrehabilitering Hjemmerehabilitering Hverdagsrehabilitering Hverdagshjemmerehabilitering Spesialistrehabilitering Kompleks rehabilitering Enkel rehabilitering Hjerterehabilitering Aktiv omsorg Hofterehabilitering Medisinsk rehabilitering Sosial rehabilitering Psykososial rehabilitering Rusrehabilitering Ettervern Mestringstjenester Opptrening Attføring Arbeidsrettet rehabilitering Rehabilitering med arbeid som mål Voksenhabilitering Reablement
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Utfordringer i dagens tilbud For mye vekt på sykdom fremfor funksjon og ressurser Svikt i brukermedvirkning Svikt i samhandling og koordinering enten internt på samme nivå eller mellom nivåene Svikt i kapasitet Svikt i faglig kvalitet, arbeidsform og/eller organisering Tema for presentasjonen 29.11.2016 25
Økonomiske virkemidler 100 mill. kroner som øremerket tilskudd til kommunene 91 mill i stimuleringstilskudd til kommunene 5 mill. kroner til ParkinsonNet 4 mill til Fylkesmennene 100 mill. kroner av økningen i kommunerammen er begrunnet med opptrappingsplanen Stimuleringsmidler foreslås økt til 300 mill. kroner innen 2019 Tema for presentasjonen 29.11.2016 26
Øvrige tiltak.. Lettere tilgang til logoped Antallsbegrensing hos kiropraktor oppheves ved kroniske muskel- og skjelettplager Bedre tilbud til barn med hjerneskader nasjonalt prosjekt 13,7 mill. kroner Økt veiledning fra spesialisthelsetjenesten ambulant virksomhet 57 mill. kroner overføres til HODs budsjett for arbeidsrettet rehabilitering Prosjekt St. Olav for pasienter med langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander Tema for presentasjonen 29.11.2016 27
Øvrige tiltak.. Videreføre tiltak om fallforebygging. Innovasjonstilskuddet innenfor hotj inkl ernæring Satsing på teamarbeid IP nytt informasjonsmateriell fra BLD Askim prosjektet med 5 mill kroner Kompetansekrav i lov Endre vilkår for tilskudd til etablering av friskliv lærings- og mestring.. Tema for presentasjonen 29.11.2016 28