STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKING AV ÅSTED Kriminalteknikk: Mdul 1A 15 studiepeng OG KRIMINALTEKNISK FOTOGRAFERING Kriminalteknikk: Mdul 1B 5 studiepeng Gdkjent i høgsklestyret 17. ktber 2012
Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 1. Innledning Kriminalteknikk er en av grunnpilarene i plitiets etterfrsking g inngår i plitiets kjernekmpetanse. Kriminalteknisk etterfrskning skal søke å belyse sakens sammenheng, siktedes skyld så vel sm skyldfrihet g mfatter undersøkelser, sikring g dkumentasjn av åsted, persn g spr. All kntakt etterlater spr. Kunnskap m spr, g frståelse av sprenes betydning i etterfrskningens ulike faser krever kunnskap, ferdigheter g erfaring, fra åstedet g til retten. Gjennm videreutdanning i kriminalteknikk vil Plitihøgsklen bidra til å realisere Plitidirektratets visjn fr fagmrådet: Kriminalteknikk skal være en naturlig del av enhver plitimanns tjenesteutøvelse. Utdanningen består av t mduler sm må tas i angitt rekkefølge. Mdulene gir 20 studiepeng (stp) til sammen: Mdul 1A: 15 studiepeng Mdul 1B: 5 studiepeng Mdulene inngår i et større utdanningsløp i kriminalteknikk etter følgende mdell: Kriminalteknisk vurdering av bldspr, mdul 3A (5 stp) Kriminalteknisk etterfrsking av sprengningsåsted, mdul 3B (5 stp) Kriminalteknisk åstedsledelse g krdinering, mdul 3C (10 stp) Kriminalteknisk etterfrsking av brannåsted, mdul 3D (5 stp) Kriminalteknisk vurdering g dkumentasjn, mdul 2C (10 stp) Kriminalteknisk etterfrsking av vld g dødsfall saker, mdul 2A (15 stp) Kriminalteknisk ftgrafering, mdul 1B (5 stp) Kriminalteknisk etterfrsking av ulykker g ekstrardinære hendelser, mdul 2B (10 stp) Kriminalteknisk etterfrsking av åsted, mdul 1A (15 stp) Brannetterfrsking, mdul 2D (10 stp) Først etter å ha fullført begge mdulene vil studentene ha ppnådd den generelle kmpetansen sm beskrives i punkt 4. Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 1
2. Frmål Frmålet med utdanningen er å bidra til at plitiet har kmpetanse til å utføre kriminalteknisk etterfrsking med høy kvalitet fra åsted til retten. 3. Målgruppe g pptakskrav 3.1 Målgrupper 3.1.1 Mdul 1A Målgruppen er ansatte i plitiet sm utfører åstedsundersøkelser eller kmmer i befatning med åsteder g kriminaltekniske undersøkelser. Det frutsettes at deltakerne er valgt ut i henhld til lkale kmpetanseplaner. 3.1.2 Mdul 1 B Målgruppen er ansatte i plitiet eller i samarbeidende etater sm utfører kriminalteknisk dkumentasjn. Det frutsettes at deltakerne er valgt ut i henhld til lkale kmpetanseplaner. 3.2 Opptakskrav 3.2.1 Mdul 1A Søkere til Kriminalteknisk undersøkelse av åsted må ha: Plitisklen / Plitihøgsklen eller mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende Ansettelse i plitiet sm plititjenestepersn eller påtalejurist Minimum 2 års praksis Relevante etterfrskningsppgaver under utdanningsperiden Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra kravet m 2 års praksis. Påtalejurister må ha gjennmført bligatrisk pplæring fr jurister i plitiet. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra dette kravet. Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 2
3.2.2 Mdul 1 B Søkere til Kriminalteknisk ftgrafering må ha: Ansettelse i plitiet eller i samarbeidende etater Plitiutdannede må ha bestått Videreutdanning i kriminalteknisk etterfrsking av åsted, mdul 1A, eller Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, mdul 1, eller ha bestått Videreutdanning i kriminalteknisk etterfrskning mdul 1 eller 2 (gammel studiemdell), Bekjempelse av fiskerikriminalitet etter gammel studieplan (gdkjent 2010) eller Bekjempelse av miljøkriminalitet etter gammel studieplan (gdkjent 2009). Søkere fra samarbeidende etater må ha minimum 2 års relevant praksis. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra praksiskravet. Søkere til begge mduler må enten dkumentere generell studiekmpetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepeng, eller realkmpetanse sm kan erstatte manglende frmell kmpetanse. 4. Generell kmpetanse Studentene kan etter gjennmført utdanning: Fremstå med økt innsikt g trygghet i yrkesrllen Identifisere g vurdere etiske dilemma i yrkesutøvelsen Vise frståelse fr betydningen av kriminalteknisk dkumentasjn Vise selvstendig ansvar fr kriminaltekniske etterfrskingsppgaver Vise frståelse fr kriminalteknikkens frankring i frskningsbasert g erfaringsbasert kunnskap Vise frståelse fr den helhetlige etterfrskningen Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 3
5. Mdul 1A Kriminalteknisk etterfrsking av åsted -15 studiepeng Kriminalteknikk mfatter undersøkelser, sikring g dkumentasjn av åsted, persn g spr, med henblikk på å klarlegge hendelsesfrløpet fr en straffbar handling, brann eller ulykke, belyse årsaken g identifisere impliserte persner. Når etterfrskning iverksettes rettes ppmerksmheten mt åstedet. Det er der hvr en straffbar handling, brann eller ulykke har funnet sted, eller sm i etterfrskningsmessig sammenheng krever nærmere undersøkelse g dkumentasjn. Det er viktig at den enkelte kriminaltekniker frstår åstedets betydning fr etterfrskningen. Dette gjelder ikke bare det enkelte spr g bevisverdien av disse, men helheten i den kriminaltekniske etterfrskningen av et åsted. 5.1 Kunnskaper Studentene har etter gjennmført utdanning utvidet kunnskap m: Den kriminaltekniske etterfrskingens frmål, regulering g kvalitetskrav Åstedsarbeid innen saksmrådene: Vinning Seksualfrbrytelser Vld Ulykker Brann Organisering g praktisk gjennmføring av kriminalteknisk etterfrsking: Etterfrskingens ulike faser Åstedsmetdikk Kriminaltekniske metder Kriminaltekniske spr g sprsikring Vurdering av sprenes bevisverdi Kriminalteknisk rapprtering g dkumentasjn Tverrfaglig samarbeid Kriminalteknisk pptreden g dkumentasjn i retten Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 4
5.2 Ferdigheter Studentene kan etter gjennmført utdanning: Planlegge g gjennmføre kriminaltekniske åstedsundersøkelser Gjøre rede fr betydningen av åstedsmetdikk g kriminalteknikkens frankring i frskningsbasert g erfaringsbasert kunnskap Vurdere g begrunne valg av relevante metder i alle faser av den kriminaltekniske etterfrskningen av åsteder Dkumentere kriminaltekniske undersøkelser av åsted Vurdere egen kmpetanse g behv fr bistand i etterfrskningens ulike faser Bidra til samhandling g kvalitet i etterfrskningen 5.3 Organisering g arbeidskrav Studiet er rganisert sm et deltidsstudium med samlinger g studiearbeid utenm samlingene, g skal sm hvedregel gjennmføres i løpet av seks måneder. Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid g litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 120 timer sm kan frdeles ver krtere g lengre tid. Det er bligatrisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene gdt læringsutbytte. Utdanningen rganiseres rundt sentrale prblemstillinger g utfrdringer i kriminalteknisk etterfrskning av åsted, sm kbles til relevant teri. Det legges vekt på varierte arbeidsfrmer med str grad av studentaktivitet. En nettbasert læringsplattfrm benyttes i administrering g pedaggisk gjennmføring av studiet. Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 5
Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være ppfylt g gdkjent før studentene får avlegge eksamen: Et mtivasjnsntat sm leveres før første samling (inntil 600 rd). En individuell ppgave der studentene skal vise innsikt i pensumlitteraturen, g anvendelse i egen praksis (inntil 2000 rd). Et refleksjnsntat sm tar utgangspunkt i mtivasjnsntatet g egen læring (inntil 800). 5.4 Vurdering Studiet avsluttes med en seks-timers individuell skriftlig hjemmeeksamen. Besvarelsen skal leveres elektrnisk. Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E fr bestått g F fr ikke bestått. 5.5 Litteratur 5.5.1 Obligatrisk pensum (751sider) 1 Andenæs, J. & Myhrer, T-G. (2009). Nrsk straffeprsess (4. utg.). Osl: Universitetsfrlaget. Pensum: Kapittel 39 g 40. (Ttalt 17 sider.) Gardner, R. M. (2012). Practical crime scene prcessing and investigatin. Bca Ratn (2.ed): CRC Press. Pensum: kapittel 1 s 1 22, kapittel 2 s 25 58, kapittel 4, kapittel 5 (side 95-119 g 128-129), kapittel 9 (side 239 298), kapittel 11(side 331 335) (Ttalt 158 sider). Gill, P. (2014). Misleading DNA evidence: Reasns fr miscarriages f juctice. Lndn: Academic Press. Pensum: kapittel 1 g 2 (Ttalt 62 sider) Hamremen, E. (Red). (2016). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Osl: Gyldendal juridisk. Pensum: Kapittel 1 (side 41-42), kapittel 2 g 10 g vedlegg I g II side 353-367 (Ttalt 66 sider) 1 Pensum er revidert august 2016. Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 6
Hansen, R. B. (2010). Arbeidsmiljøkriminalitet: Håndbk i etterfrskning g påtalebehandling av brudd på sikkerhetsbestemmelsene i arbeidsmiljølven (Økkrim skriftserie; 19). Osl: Økkrim. Pensum: Kapittel 1 (side 16 28), 3, 4 (side 66-68 g 73 77). (Ttalt 41 sider). Høviskeland, H. T. (Red.) (2005). Hva er miljøkriminalitet: Håndbk i bekjempelse av miljøkriminalitet (Økkrims skriftserie; 17). Osl: Økkrim. Pensum Kapittel 3. (Ttalt 18 sider.) Krips, Fingeravtrykksseksjnen. (2008). Fingeravtrykkslære fr kriminalteknikere. Osl: Krips. Pensum: Kapittel 2 5, 7 g 9 11.(Ttalt 67 sider.) Tilgjengelig i KO:DE. Krips. (2010). Etterfrskning av vldtektssaker: Nasjnal veileder. [Tilgjengelig i KO:DE] s 109 119 (10 s)tilgjengelig i KO:DE. Krips. (2015). Patruljehåndbk fr utførelse av dkumentkntrll. Pensum: Side 14 26. (Ttalt 13 sider.) Tilgjengelig i KO:DE. Krips. (kntinuerlige ppdateringer). Veileder fr håndtering av mbile vinningskriminelle, sladdet utgave (MVK-veilederen). (Ttalt inntil 50 sider.) Tilgjengelig i KO:DE. Langfrd, A., Dean, J., Reed, R., Hlmes, D. A., Weyers, J. & Jnes, A. (2010). Practical skills in frensic science (2 nd ed.). New Yrk: Prentice Hall. Pensum: Kapittel 27 (side 188 190). (Ttalt 3 sider.) Nilsen, R., Arntzen, H., Rttem, F., Thrbjørnsen, M. & Ludvigsen, H. (2016) Nrdisk manual fr brannetterfrskning: Nrsk versjn. Osl: Krips. (Ttalt inntil 50 sider). Er under revidering kmmer ny høsten 2016!! Plitidirektratet (2011). PBS 1: Plitiets beredskapssystem del 1: retningslinjer fr plitiets beredskap. Osl: Direktratet. Pensum: Kapittel 4.4.3, 4.4.4, 4.5. (Ttalt 3 sider.) Riksadvkaten. (2015). Analyse av dødsulykker g straffesaksbehandlingen i trafikksaker (Riksadvkatens publikasjner; 4/2015). Osl: Riksadvkaten Pensum: kapittel 1 6 (Ttalt 86 sider) Rgnum, T. O. (Red) (2010). Lærebk i rettsmedisin (2. utg.). Osl: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel: 1, 5, 12 (side 103-105), 14, 18 (side 141-143), Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 7
26 (side 202-208), 27 (side 215-217), 28, 54, 55 g 56 (side 393-396). (Ttalt 48 sider.) Saferstein, R. (2011). Criminalistics: An intrductin t frensic science (10th ed.). Bstn: Pearsn. Pensum: Kapittel 2 (side 28 38 g 43). (Ttalt 12 sider.) Sjåstad, K. E. (2007). Materialspr. Osl: Krips. Pensum: Kapittel 1, 3, 4.1 g 5 (Pensumet er merket med grønt i bka). (Ttalt 19 sider.) Suttn, R. & Trueman, K. (2009). Crime scene management: Scene specific methds. Chichester: Wiley-Blackwell. Pensum: Side 16 20 g 153 159. (Ttalt 12 sider.) Øren, L. (2007). Skytevåpenidentifisering. Nesbru: Vett & Viten. Pensum: Side 3, 17 19, 22 23, 37 38, 42-44, 48 54, 61 68, 73 74, 88, 91 110, 113-125, 131 133, 144 147, 152. (Ttalt 70 sider.) 5.5.2 Frutsettes kjent Bjerknes, O. T. & Jhansen, A. K. H. (2009). Etterfrskningsmetder: En innføring. Bergen: Fagbkfrlaget. Pensum: Kapitel 1, 2, 9, 10 (side 293 320), 14 (side 458 482). (Ttalt 139 sider.) Bjerknes, O. T. & Wilkinsen, E. (2012). Plitirapprt (3. utg.). Nesbru: Vett & Viten. Pensum: Kapitel 1 (side 26 36), 3 (side 82 84), 4 (side 102 115). (Ttalt 18 sider). Krips. (2008). Håndbk: Sikring av bevis fra åsted g bimetriske data fra persn. (Ttalt 32 sider.) Tilgjengelig via KO:DE. Krips. (2003). Veiledning i sikring emballering, merking m.v. av spr g gjenstander med henblikk på undersøkelser sm bevismidler (Rundskriv; 2). Osl: Krips. (Ttalt 13 sider.) Siste utgave av Plitiinstruksen, Påtaleinstruksen, Vegtrafikklven Straffeprsesslven g Straffelven. 5.5.3 Anbefalt litteratur Eriksen, S. (2006). Fttøyspr [Kmpendium]. Osl: Krips. Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 8
Hamremen, E. (Red.) (2016). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Osl: Gyldendal Juridisk. Kapittel 1-2, 4-9, 12-16. Matre, T. E. (Red.) (2012). Kriminalteknisk felthåndbk. Stavanger: Kriminalteknisk frum. Sjåstad, K. E. (2007). Materialspr. Osl: Krips. Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 9
6. Mdul 1 B: Kriminalteknisk ftgrafering - 5 studiepeng Kriminalteknisk etterfrskning stiller stre krav til ulike frmer fr dkumentasjn fra åstedet g til retten. Fr at resultatet av de kriminaltekniske undersøkelsene presenteres slik at rettsikkerheten ivaretas, må det legges vekt på kriminalteknisk ftgrafering sm dkumentasjnsfrm. Ftgrafering i den digitale hverdagen har utfrdringer sm det ikke var nødvendig å ta hensyn til tidligere. Fruten det fttekniske ved pptaket av bildet, stilles det gså krav til lagring g viderebehandling av den digitale filen. 6.1 Kunnskaper Studentene har etter gjennmført utdanning utvidet kunnskap m: Frmål, regulering g kvalitetskrav fr den kriminaltekniske ftgraferingen Organisering g praktisk gjennmføring av kriminalteknisk ftgrafering: Kriminalteknisk ftgrafering sm sprsikring g dkumentasjn Metdikk g systematikk Kmpsisjn Billedbehandling g lagring Plitiets datasystemer g billedfiler Kriminalteknisk dkumentasjn i retten 6.2 Ferdigheter Studentene kan etter gjennmført utdanning: Gjøre rede fr betydningen av kriminalteknisk ftgrafering sm dkumentasjnsmetde Ftgrafere g benytte billedfilene sm dkumentasjn i etterfrskningens ulike faser Vurdere g begrunne valg av relevante metder Ivareta rettsikkerheten ved lagring av kriminaltekniske ftgrafier Bruke billedbehandlingsprgram Vurdere egen kmpetanse g behv fr bistand Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 10
6.3 Organisering g arbeidskrav Studiet er rganisert sm et deltidsstudium med samlinger g studiearbeid utenm samlingene, g skal sm hvedregel gjennmføres i løpet av fire måneder. Utdanningen er anslått til ca. 140 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid g litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 70 timer sm kan frdeles ver krtere g lengre tid. Det er bligatrisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene gdt læringsutbytte. Utdanningen rganiseres rundt sentrale prblemstillinger g utfrdringer i kriminalteknisk etterfrskning av åsted, sm kbles til relevant teri. Det legges vekt på varierte arbeidsfrmer med str grad av studentaktivitet. En nettbasert læringsplattfrm benyttes i administrering g pedaggisk gjennmføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være ppfylt g gdkjent før studentene får avlegge eksamen: En individuell ppgave der studentene ved praktisk kriminalteknisk ftgrafering viser innsikt i pensumlitteraturen (inntil 1000 rd i tillegg til ftgrafier). 6.4 Vurdering Studiet avsluttes med en tre-timers individuell eksamen med utgangspunkt i praktiske kriminalteknisk ftgrafering. Besvarelsen skal leveres elektrnisk. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 11
6.5 Litteratur 6.5.1 Obligatrisk pensum (335 sider) Rbinsn, E. M. (2010). Crime scene phtgraphy (2 nd ed.). Burlingtn: Academic Press. Pensum: Kapitel 2 6 g 10. (Ttalt 335 sider.) 6.5.2 Frutsettes kjent Plitiutdannede: Pensum fra Videreutdanning i Kriminalteknisk etterfrsking av åsted, mdul 1A (2012). Videre frutsettes det at studentene har kunnskaper sm svarer til relevante pensumkrav (det sm mfatter ftgrafering g dkumentasjn) i de studiene sm er pptakskrav til mdul 1B: Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, mdul 1, eller ha bestått Videreutdanning i kriminalteknisk etterfrskning mdul 1 eller 2 (gammel studiemdell), Bekjempelse av fiskerikriminalitet etter gammel studieplan (gdkjent 2010) eller Bekjempelse av miljøkriminalitet etter gammel studieplan (gdkjent 2009). Øvrige studenter: Hamremen, E. (Red.) (2012). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Osl: Gyldendal Juridisk. Pensum: kapittel 2. (Ttalt 21 sider.) Klari, J. & Frsgård, P. (2010/?). Bedre bilder med Cann EOS digitalt speilreflekskamera (4. / 5.utgave). Lahti: Habakuk Bks. (Ttalt 80 sider.) 6.5.3 Anbefalt litteratur Instruksjnsbk fr eget ftutstyr. Studieplan fr videreutdanning i kriminalteknikk, mdul 1A g 1B - 2012 Side 12