for Versjon 6.1 2010
Forord Agder Energi Nett legger her frem Lokal Energiutredning 2009 for Vennesla kommune. Energiutredningen samler informasjon, som ellers foreligger spredt på ulike aktører, og gjør den lett tilgjengelig for kommunene. Dette er den femte lokale energiutredningen som Agder Energi Nett legger fram for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål å utvikle rapportene til nyttige oppslagsverk for alle og enhver. I 2008 ble Forskrift om energiutredninger endret til minimum å oppdatere energiutredningen hvert andre år. Bakgrunnen for utredningen finnes i Forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003 (FOR 2001-12-16 nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er i første rekke å sette energispørsmål på dagsorden. For eksempel: - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvordan fordeler dagens forbruk og fremtidig forbruk seg på ulike energibærere og brukergrupper? - Hvilke potensialer har vi i energieffektivisering i kommunen? - Hvordan påvirker dette kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? - Må elektrisitetsnettet forsterkes eller kan annen energiforsyning ta over noe av elektrisitetsforbruket? I Veileder for lokale energiutredninger revidert i august 2009 utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat heter det under overskriften Mål for utredningsarbeidet : I flere dokumenter utarbeidet av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet er det pekt på potensialet for en bedre kobling mellom planlegging etter energiloven og kommunal arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Forskrift om energiutredninger skal bidra til å utløse noe av dette potensialet. En koordinering av energiutredninger i regi av nettselskapene og behandling av energispørsmål i den kommunale planprosessen kan bedre beslutningsgrunnlaget. For begge parter kan det bidra til løsninger som gir en mer effektiv bruk av energi. Agder Energi Nett håper at utarbeidelsen og framleggingen av de lokale energiutredningene kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Med et felles fokus på beste løsninger vil vi i fellesskap kunne oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Agder Energi Nett tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien av de fremtidige oppdateringene og gjennomgangene. Arendal, desember 2009 Svein Are Folgerø Adm.dir. 2
Innholdsliste Sammendrag... 4 1. Utredningsprosessen... 5 2. Informasjon om kommunen... 6 3. Dagens lokale energisystem...10 3.1. Infrastruktur for energi...10 3.1.1. Elektrisitet...10 3.1.2. Nærvarme- og fjernvarmeanlegg...11 3.1.3. Direkte gass...11 3.2. Stasjonært energiforbruk...11 3.2.1. Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere...11 3.2.2. Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper...13 3.2.3. Indikatorer for stasjonært energiforbruk...15 3.2.4. Fjernvarme...16 3.3. Vannbåren varme...16 3.4. Lokal energitilgang...18 3.4.1. Vannkraft...18 3.4.2. Biobrensel...19 3.4.3. Husholdningsavfall...20 3.4.4. Biogass...21 3.4.5. Spillvarme...22 3.4.6. Solenergi...22 3.4.7. Grunnvarme...22 3.4.8. Temperatur på uteluft og vann...23 3.4.9. Vindkraft...23 3.5. Energiflyt i kommunen...24 4. Forbruksprognose...25 5. Alternative løsninger...27 5.1. Tidligere omtalte områder...27 5.2. Alternative energiløsninger...27 5.2.1. Større bygg...27 5.2.2. Nye boligfelt...27 5.2.3. Utnyttelse av lokale energiressurser...28 5.2.4. Aktuelle områder...28 5.3. Energiforbruk i kommunale bygg...28 5.3.1. Potensial for energieffektivisering...30 6. Små vannkraftverk...33 6.1. NVEs småkraftpotensial...33 6.2. Småkraftutredning...33 6.3. Nettilknytning...34 6.4. Eksisterende små vannkraftverk...35 6.5. Kjent småkraftpotensial...35 7. Kjente utbyggingsplaner...36 8. Statistikkunderlag...38 8.1. Temperaturkorrigert forbruk (GWh)...38 8.2. Reelt forbruk (GWh)...40 3
Sammendrag Som områdekonsesjonær er Agder Energi Nett AS (AEN) pålagt å utarbeide og oppdatere de lokale energiutredninger for alle kommunene i sitt konsesjonsområde. For AEN omfatter dette alle kommunene på Agder. Energiutredningene oppdateres annethvert år fra 2007, og kom første gang ut i 2004. Nettkonsult AS har fått oppdraget med årets oppdatering. Kapasiteten på elektrisitetsnettet med dagens tilknytninger anses å være god. Utvidelser av bestående anlegg eller nye utbygginger kan forårsake at nettet må bygges ut. Det totale stasjonære energiforbruket i 2007 var 581,7 GWh, derav var 405 GWh elektrisitet, 131,3 GWh petroleumsprodukter, 18,9 GWh gass og 26,5 GWh biobrensel. Prosentfordelingen mellom brukergruppene var henholdsvis 73 % for industrien, 20 % for husholdningene, 7 % for tjenesteyting og 0,1 % hver for primærnæringer og fritidsboliger. Kommunespesifikke energiressurser er vannkraft, biobrensel, husholdningsavfall og omgivelsesvarme fra grunn og luft. Det er fire eksisterende store vannkraftverk i kommunen som produserer 866 GWh i et normalår. Biobrensel som utnyttes i dag er ved til brenselformål. I 2007 ble 60 % av husholdningsavfallet til renovasjonsselskapet i Kristiansandsregionen (RKR) utsortert. Når det gjelder energibrønner som utnytter grunnvarme er det registrert total 20 energibrønner i kommunen tilknyttet private husholdninger og større bygg. Det er potensial for utvidelse Vigelandsfoss kraftstasjon på 35 GWh samt et kjent småkraftpotensial på 2 GWh. Kommunen har potensial for mer utnyttelse av biobrensel fra tilvekst av skogvirke og halm samt fra husholdningsavfall som i dag deponeres. Generelle energibærere som kan utnyttes mer i kommunen er omgivelsesvarme fra sol, grunn og luft som kan nyttes i solfangere og varmepumper. Solcellepanel er mest aktuelt for fritidsboliger. Det er utarbeidet prognoser for utvikling i energiforbruk i perioden 2008-2025 for kommunen. Med de forutsetninger som er gjort i dette arbeidet, kan man anta at energiforbruket vil øke med omtrent 28 GWh i perioden. Økningen i energiforbruket skjer i husholdningene, tjenesteyting og primærnæring. Forbruksøkningen vil dekkes av elektrisitet. Generelt er det nyttig å vurdere alternative energiløsninger for: Områder der det er regulert for nye utbygginger Områder med forventede bruksendringer Områder der det nærmer seg kapasitetsgrensen i distribusjonsnettet for elektrisitet Områder med betydelig netto tilflytning Områder med lokale energiressurser Områder med større utbredelse av vannbåren varme Et aktuelt område for å vurdere alternativ energiforsyning kan være Bjørkeligvegen på Vigeland i. Energiforbruket i de kommunale bygg som er tatt med i årets energiutredning er på ca. 8 GWh. Sparepotensialet for disse byggene er beregnet til 0,8 GWh ut ifra en normtallsanalyse. Dette tilsvarer ca. 10 % reduksjon i forhold til det totale energiforbruket dersom ENØK-tiltak iverksettes for de byggene som har et potensial for å redusere sitt forbruk. 4
1. Utredningsprosessen Energiutredningene er et virkemiddel Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Kommunene kan benytte utredningen som informasjonskilde i sitt planarbeid. Dette er en oppdatering av energiutredning fra 2007. Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Agder Energi Nett (AEN), Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges geologiske undersøkelser (NGU) og andre energiaktører i de ulike kommunene. I tillegg har det vært kontakt mellom Nettkonsult og kommuneadministrasjonen. For å gjøre utredningen mer konsentrert er stoff av mer generell art flyttet over i en egen vedleggsdel som er lik for alle kommunene i AENs konsesjonsområde. Både vedleggsdelen og de kommunespesifikke energiutredningene blir lagt ut på AENs hjemmeside, www.aenett.no. Vedlegg A i vedleggsdelen forklarer utvalgte ord, forkortelser og benevnelser brukt i utredningen, mens vedlegg K henviser til informasjonskilder benyttet i utredningsarbeidet. Det er også en adresseliste til kontaktpersoner ved eventuelle spørsmål eller innspill til energiutredningene. Statistikken for det stasjonære energiforbruket er lagt inn i en database som samordner og behandler energidataene. Databasen genererer figurer som illustrerer utviklingen i perioden 2000-2007 og sammenligner energiforbruket i de ulike kommunene per innbygger. Denne databasen utvikles kontinuerlig både med tanke på ulike indikatorer og for å tilpasse seg endringer i statistikkgrunnlaget. I årets utgave er det gjort en oppdatering i forbindelse med temperaturkorrigering av forbrukstall. Energiutredningen gir også en oppdatert status over lokale energiressursene i kommunen. Prognosene for stasjonært energiforbruk som er utarbeidet i forbindelse med energiutredningen for 2009 er gjort med bakgrunn i føringer fra NVEs oppdaterte veileder fra 2009. Prognosen baserer seg i hovedsak på kommunens befolkningsutvikling. Det er gjort en vurdering av kjente utbyggingsplaner i kommunen i forhold til prognosen, og for enkelte kommuner er det dermed tatt hensyn til hytteutbygging i prognosen. Oversikt over kjente utbyggingsplaner er lagt i en egen tabell i energiutredningen. Energiutredningen omtaler et utbyggingsområde i kommunen med hensyn på bruk av alternative energiløsninger. Energibruk i kommunale bygg er også et tema i årets energiutredninger, og for kommuner der data har vært tilgjengelig er dette presentert i energiutredningen. Datagrunnlaget til statistikken for det stasjonære kommunale energiforbruket er presentert i det siste kapittelet i energiutredningen. 5
2. Informasjon om kommunen ligger helt øst i Vest- Agder, og Otravassdraget går gjennom kommunen. Det er en typisk industrikommune, blant annet er Cham Paper Group AS (tidligere Hunsfos), Byggma AS (tidligere Norsk Wallboard), Vigeland Metal Refinery AS og CG-Glass lokalisert her. Vennesla videregående skole ligger også i kommunen. Befolkning Figur 2.1 Befolkningsutvikling hadde 12 886 innbyggere per 1.januar 2009. Se Figur 2.1. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på rundt 0,7 % årlig. Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,9 % årlig i perioden 2010-2025. Til sammenligning har innbyggertallet i Vest-Agder økt med rundt 0,9 % årlig de siste ti årene, og SSB forventer en årlig vekst på ca. 1,1 % i årene framover mot 2025. Befolkningsstruktur 77 % av innbyggerne i Vennesla bodde i tettbygde strøk i 2009. Denne andelen har holdt seg jevn siden 2000. Til sammenligning bodde 80 % av innbyggerne i Vest- Agder i tettbygde strøk i 2009, og dette nivået har steget litt de siste årene. På landsbasis bodde 79 % av befolkningen i tettbygde strøk i 2009. Kartet i Figur 2.2 viser bosetningsmønsteret i Vennesla. Figur 2.2 Bosettingsmønster Andelen av husholdningene i kommunen som bodde i eneboliger var 79 % i 2001. Se Tabell 2.1. En stor andel av eneboliger gjør at boligarealet per person er relativt stort. 30 % av husholdningene i kommunen besto av én person. For Vest-Agder ligger denne andelen på 35 %, mens 38 % av landets husholdninger består av kun en person. Gjennomsnittlig antall personer per husholdning var 2,6. Dette var over landsgjennomsnittet på 2,3. Som resten av landet opplever Vennesla at husholdningene blir mindre og mindre. Dette gjør at det blir flere boliger i kommunen, og at samlet boligareal i kommunen øker. Dermed må det brukes mer energi til oppvarming av boliger i kommunen. Tabell 2.1 Informasjon om befolkningsstruktur Vennesla Vest- Agder Norge BOLIGTYPE, 2001 Enebolig 79 % 63 % 57 % Rekkehus 9 % 14 % 13 % Lavblokk 4 % 7 % 8 % Blokk 4 % 10 % 18 % Forretningsbygg 4 % 6 % 4 % HUSHOLDNINGER,2001 Andel av husholdningene som besto av en person 30 % 35 % 38 % TETTBYGD, 2009 Andel av befolkningen i tettbygd strøk 77 % 80 % 79 % 6
Normaltemperatur [ºC] Lokal energiutredning 2009 81 % av husholdningene i kommunen eide sin egen bolig. Eiere av egen bolig har større incentiver for å iverksette energisparende tiltak enn leietakere. Da investerer man i egen eiendom, og man forventer kanskje å bli boende en stund, slik at man får glede av investeringen. Energisparende tiltak vil også være med på å øke salgsverdien til en bolig. Klimatiske forhold ligger øst i Vest-Agder fylke. Kommunen har moderat kystklima, med relativt varme somrer og milde vintrer. Figur 2.3 viser hvordan normaltemperaturen utvikler seg over året. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 6,5 ºC og i Vennesla er normal årlig nedbørsmengde 1 305 millimeter. 20 15 Figur 2.4 Sysselsetting 4. kvartal 2008 Utslipp av klimagasser Kyoto-avtalen legger føringer for hvor store utslipp av klimagasser de forskjellige landene som har ratifisert avtalen kan ha. Norge kan etter avtalen øke utslippene av klimagasser med 1 % i forhold til utslippsnivået i 1990 som var 49,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Avtalen trådte i kraft 16. februar i 2005 og gjelder perioden 2008-2012. 10 5 0-5 Jan Mars Mai Juli Sept Nov Figur 2.3 Normaltemperatur Næringsliv I er offentlig forvaltning og annen tjenesteyting den største næringen målt etter antall ansatte. Blant annet ligger Vennesla videregående skole her. Figur 2.4 viser at 39 % av de sysselsatte i Vennesla jobber i denne sektoren. Industri er også viktig i Vennesla. De største industribedriftene i kommunen er Cham Paper Group AS (tidligere Hunsfos), Byggma AS (tidligere Norsk Wallboard), Vigeland Metal Refinery AS, CG-Glass og Reber/Schindler Heis AS. I perioden 1990-2007 økte de samlede klimagassutslippene i Norge med omtrent 11 %. Det totale utslippet i Norge 2007 var på ca. 55,0 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. På kommunenivå har 80 % av kommunene hatt økning i sine direkte klimagassutslipp i perioden. Dersom tiltak ikke iverksettes har SFT utarbeidet prognoser som tilsier at utslippet vil være 58,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2020. Dette er en økning på 18 % i forhold til 1990-nivå. Prognosen inkluderer full rensing av CO 2 -utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Det står mer om klimagasser i SFTs rapport Klimagasser på nettsidene www.sft.no/publikasjoner/2254/ta2254.pdf. SSB har oversikter som viser utslipp av klimagassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Klimagassutslippene per kommune vil her sammenlignes med gjennomsnittet i fylket og landet. 7
Figur 2.5 og 2.6 tar utgangspunkt i samme utslippsdata. Dataene omfatter følgende grupper: Stasjonær forbrenning: Olje og gassutvinning, industri og bergverk, andre næringer, private husholdninger, forbrenning av avfall og deponi Prosessutslipp: olje og gassutvinning, industri og bergverk, landbruk, avfallsdeponigass og annet Mobil forbrenning: lette kjøretøy for bensin og diesel, tunge kjøretøy for bensin og diesel, motorsykkel/moped samt innenriks luftfart. På grunn av noen feil i statistikkbanken til SSB er ikke utenriks luftfart med i statistikken. Det er ikke alle kommunene som har utslipp fra alle gruppene. Figur 2.5 Utslipp av klimagasser 2007 Figur 2.5 viser utslippene av klimagasser per person i 2007 i Vennesla sammenlignet med Vest-Agder og Norge. Utslippene av CH 4 er høyere per person i Vennesla enn i fylket og i landet som helhet. CH 4 -utslip-pene kommer først og fremst fra landbruk og avfallsdeponi. De totale klimagassutslippene per person er lavere i Vennesla enn i Norge, og lik som Vest-Agder. Figur 2.6 viser utslipp per person fra stasjonær forbrenning, prosess og mobil forbrenning i kommunene i Vest-Agder. Figuren viser at Vennesla er kommunen med høyest utslipp fra stasjonær forbrenning. Utslippene fra prosess og mobil forbrenning er lavere enn gjennomsnittet både i fylket og landet. Figur 2.6 Utslipp av klimagasser fordelt på kilder 2007 8
Regionale og kommunale energimål og planer som omtaler energi har utarbeidet en klimaplan i samarbeid med knutepunkt Sørlandet. Dette er et regionalt samarbeid mellom kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Planen ble sluttført i februar 2009, og visjonen for regionen er: Knutepunkt Sørlandet benytter bare fornybar energi og utslippet av klimagasser ligger på et bærekraftig nivå. Hovedmålene i planen er: 1. Stabilisere de totale klimagassutslippene innen 2012 2. Redusere de totale klimagassutslippene med 20 % sett i forhold til 1991-nivå innen 2020 Videre konkretiserer planen delmål, strategier og 61 konkrete tiltak for temaene stasjonær energibruk & energiforsyning, prosessutslipp, avfall, forbruk og areal og transport som skal gjennomføres innen 2012. Kommunen har også en kommunal energiog klimaplan fra august 2008. Planen har følgende energi- og klimamål for 2025: skal ha mer enn 20 % mer effektiv energibruk i kommunale bygg innen 2025 Det skal produseres minimum 200 GWh i lokale kraft/varmeverk basert på fornybare energibærere innen Minst 50 % av oppvarmingsbehovet i Vennesla skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensel. Redusere utslippet av klimagasser med 25 % - 50 % i forhold til 1990- nivå. På lang sikt (2050) skal utslippet reduseres til et bærekraftig nivå som tilsvarer en reduksjon på 60 til 80 % i forhold til nivået i 1990 Siden 2007 har Aust- og Vest-Agder hatt en felles energiplan utarbeidet av de to fylkeskommunene. Målet med å utarbeide energiplanen er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som berører energisituasjonen. Hovedmålene i planen er: Agder skal ha 20 % mer effektivt energibruk i 2020 Innen 2020 skal det produseres ytterligere 2 TWh fornybar kraft- og varmeproduksjon på Agder Minst 60 % av oppvarmingsbehovet på Agder skal i 2020 kunne dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel Utslippene av klimagasser fra transportsektoren skal reduseres med 30 % innen 2020 Agder skal ha en sterk, sikker og fleksibel regional energiinfrastruktur som tilfredsstiller det 21.århundre sine krav til forbruk, distribusjon og produksjon av energi Agder skal profileres som en bærekraftig region, der hensynene til energi og miljø vektlegges i den regionale politikken på Agder Sikre en bærekraftig utvikling av industrien på Agder Energi- og klimaarbeidet er i stor grad avhengig av samarbeid med kommuner, næringsliv, interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 9
3. Dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturer for transport av energi er blant annet elektrisitetsnettet, fjernvarmenettet og rørnettet for gassdistribusjon. 3.1.1. Elektrisitet Agder Energi Nett AS har områdekonsesjon til å bygge og drive distribusjonsnettet på Agder. Dette innebærer også en plikt til å forsyne forbrukerne her med elektrisitet, såkalt leveringsplikt. En generell beskrivelse av elektrisitetsnett med sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet er forklart i vedlegg J i vedleggsdelen. Elektrisitetsnettet i kommunen Tabell 3.1 Data om elektrisitetsnettet Elektrisitetsnettet Kabel [km] Luftledning [km] Regionalnett (66 og 132 kv) 0,9 39,6 Høyspent distr.nett (22 kv) 39,2 143,2 Lavspent distr. nett (230,400,1000V) 130,6 276,4 Nettstasjoner (1 22 kv) 273 Antall nettkunder 5 931 Kunder per nettstasjon 21,7 Kunder per km høyspent 32,5 Kunder per km lavspent 14,6 I Tabell 3.1 vises data tilknyttet elektrisitetsnettet i kommunen. Figur 3.2 på neste side viser antall nettkunder per nettstasjon for kommunene i Vest-Agder. For nettselskapene koster det mer å vedlikeholde elektrisitetsnettet i spredt bebyggelse enn i tettbygd strøk. Vennesla er en av de kommunene med flest kunder per nettstasjon. Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder, HMS og leveringskvalitet. KSUen ligger tilgjengelig på AENs nettsider www.aenett.no. Leveringspålitelighet 6 5 4 3 2 1 0 Antall avbrudd (antall) Varighet avbrudd (timer) Vennesla 2007 Vennesla 2008 Vest-Agder 2007 Vest-Agder 2008 Figur 3.1 Leveringspålitelighet i Vennesla I Figur 3.1 sammenlignes antall avbrudd og varigheten på avbruddene for kommunen med gjennomsnittet i fylket. Figuren viser at kommunen hadde noen flere avbrudd enn fylket både i 2007 og 2008. I 2007 var derimot varigheten på avbruddene noe lavere i kommunen. I 2007 var det en periode med mye snøfall på kort tid i februar 2007 på Agder. Dette førte til størst problemer langs kysten med ising på linjene, tunge trær som førte til trefall og tunge linjer. I 2008 kom det mye snø på Agder i januar måned, og ved kysten kom det mye snø rundt påsketider som førte til avbrudd i elektrisitetsnettet. 10
Kunder per nettstasjon Lokal energiutredning 2009 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Figur 3.2 Kunder per nettstasjon i Vest-Agder, 2008 3.1.2. Nærvarme- og fjernvarmeanlegg Et fjernvarmeanlegg er et anlegg som forsyner kunder med varme gjennom et rørsystem til eksempelvis radiatorer, gulvvarme og/eller varmtvannstank. Anlegget består av en varmesentral der vannet varmes opp, et rørsystem som frakter det varme vannet rundt til byggene. I tillegg må hvert bygg ha en kundesentral. Et nærvarmeanlegg er et småskala fjernvarmeanlegg. Huntonit AS som eies av Byggma ASA selger spillvarme til Filadelfia og Scan Trade. Det går en liten rørledning mellom disse byggene. 3.1.3. Direkte gass Direkte gass til boliger og boligfelt kan dekke deler eller hele oppvarmingsbehovet samt energibehovet til komfyr. I tillegg kobles ofte grill og terrassevarmer til et direkte gassystem. Det er ikke kjennskap til at det finnes boligfelt som bruker direkte gass i kommunen. 3.2. Stasjonært energiforbruk Data for energiforbruk er hentet fra SSB med unntak av elektrisitetsdataene som er hentet fra Agder Energi Nett (AEN). Dataene i dette kapittelet er fordelt på brukergrupper og energibærere, og er temperaturkorrigert. Se vedlegg B i vedleggsdelen for en nærmere beskrivelse av hvordan dataene er innhentet og bearbeidet. I SSBs statistikk er det ikke skilt mellom forbruk i fritidsboliger og forbruk i husholdninger, så fritidsboliger er derfor kun registrert med forbruk av elektrisitet (data fra AEN). For industrien er det antatt at forbruket er uavhengig av utetemperaturen. Det vil i praksis si at for industrien er temperaturkorrigert og ikke temperaturkorrigert forbruk likt. 3.2.1. Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Energiforbruk fordeler seg på forbruk av ulike energibærere. I henhold til SSBs tallmaterial er forbruket av følgende fem energibærere tatt med i årets energiutredning: elektrisitet, petroleumsprodukter, gass, biobrensel og avfall. Kun de energibærerne som blir forbukt i kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. 11
Elektrisitet Forbrukstallene for elektrisitet er hentet fra Agder Energi Nett og vises for perioden 2000-2008. For perioden 2000 2002 er forbrukstallene per kommune estimert ut fra forbruket i fylket. Det er derfor mulig at tallene for forbruket i denne perioden ikke er helt riktig. Figur 3.3 Utvikling i bruk av energibærere Figur 3.3 viser totalt energiforbruk i kommunen for perioden 2000-2007. Energiforbruket er fordelt på energibærere. 70 % av energiforbruket i 2007 ble dekket av elektrisitet. Det totale stasjonære energiforbruket i 2007 var 581,7 GWh, derav var 405 GWh elektrisitet, 131,3 GWh petroleumsprodukter, 18,9 GWh gass og 26,5 GWh biobrensel. Figur 3.5 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene Figur 3.5 viser forbruket i brukergruppene i perioden 2000-2008. Industrien var den største brukergruppen i kommunen. Elektrisitetsforbruket i industrien gikk kraftig opp i 2007. Figur 3.4 Brukergruppenes forbruk i 2007 Figur 3.4 viser hvordan energiforbruket til brukergruppene fordeles på de ulike energibærerne i 2007. Husholdningene fordeles i hovedsak på elektrisitet og biobrensel. Tjenesteytende sektor og industrien brukte hovedsakelig elektrisitet og petroleumsprodukter. Figur 3.6 Prioritert og uprioritert elektrisitet Figur 3.6 viser fordelingen på prioritert og uprioritert kraft. Uprioritert kraft utgjør kun en liten del av totalen, men økte i 2007. 12
Petroleumsprodukter Biobrensel Figur 3.7 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene I Figur 3.7 ser man hvordan petroleumsforbruket utviklet seg fra 2000 til 2007. Industrien er den største petroleumsforbrukeren i kommunen, og forbruket har variert i perioden. Gass Figur 3.9 Forbruk av biobrensel i brukergruppene Figur 3.9 viser utviklingen i biobrenselforbruket i perioden 2000 til 2007. Forbrukstallene for biobrensel er hentet fra SSB som får prognoser fra de ulike kommunene. Dette fører til en viss usikkerhet i tallmaterialet. Det er i hovedsak husholdningene som benytter biobrensel. 3.2.2. Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper Energiforbruket er fordelt på fem brukergrupper. Det er husholdninger, tjenesteyting, primærnæringer, fritidsboliger og industri. Kun de brukergruppene som er aktuelle for kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. Figur 3.8 Forbruk av gass i brukergruppene Figur 3.8 viser utviklingen i gassforbruket i perioden 2000 til 2007. Gassforbruket har variert i perioden. Dette skyldes variasjon i forbruket i industrien, der det høyeste forbruket var i 2007 med 18,2 GWh. Det er hovedsakelig industrien som benytter gass. Figur 3.10 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk Figur 3.10 viser hvordan forbruket i de ulike brukergruppene har utviklet seg i perioden 2000 til 2007. Industrien var den største forbrukeren av energi i kommune og forbrukte 424,2 GWh i 2007. 13
Fordelingen av energiforbruket i 2007 mellom brukergruppene var henholdsvis 73 % for industrien, 20 % for husholdningene, 7 % for tjenesteyting og 0,1 % hver for primærnæringer og fritidsboliger. Tjenesteyting Figur 3.11 Bruk av energibærere i 2007 Figur 3.11 viser hvordan energiforbruk fra de ulike energibærerne fordeles på brukergruppene i 2007. Elektrisitet fordelte seg hovedsakelig på husholdningene, tjenesteyting og industrien. Petroleum og gass ble mest brukt av industrien. Husholdninger Figur 3.13 Utviklingen i forbruk i tjenesteytende sektor Figur 3.13 viser hvordan energiforbruket i tjenesteytende sektor har utviklet seg fra 2000 til 2007. Også innen tjenesteyting var elektrisitet den mest brukte energibæreren. Forbruket har variert i perioden. Industri Figur 3.12 Energiforbruk i husholdningene Figur 3.12 viser hvordan forbruket i husholdningene utviklet seg fra 2000 til 2007. Den mest brukte energibæreren i husholdningene var elektrisitet. Det laveste forbruket av elektrisitet var i 2003 og det høyeste var i 2001 og i 2007. Figur 3.14 Energibruk i industrien Figur 3.14 viser utviklingen av energiforbruket i industrien. De viktigste energibærerne i industrien i kommunen har vært elektrisitet og petroleumsprodukter. Fra 2006 til 2007 gikk forbruket av elektrisitet opp med 82 GWh, mens forbruket av petroleumsprodukter gikk ned med 107 GWh. 14
3.2.3. Indikatorer for stasjonært energiforbruk Dette kapittelet viser utvalgte trender for hvordan energiforbruket utvikler seg i kommunen samt sammenligning av kommunens energiforbruk med nabokommuner, fylket og landet som helhet. Indikatorene som presenteres her er: Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger (kwh/innbygger) Stasjonært energiforbruk i husholdningene per husholdning 2007 (kwh/husholdning) Stasjonært energiforbruk i tjenestetingede sektor per innbygger 2007 (kwh/innbygger) Figur 3.16 Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger Figur 3.16 viser det stasjonære energiforbruket i husholdningene i kommunen per innbygger for perioden 2000-2007. I 2007 var det stasjonære energiforbruket i husholdningene 9 049 kwh/innbygger. Energiforbruket i husholdningene per innbygger var størst i 2002. Figur 3.15 Stasjonært energiforbruk per innbygger Figur 3.15 viser det totale stasjonære energiforbruket i kommunen per innbygger for perioden 2000-2007. I 2007 var det totale stasjonære energiforbruket i kommunen 46 329 kwh/innbygger. Det høyeste forbruket var i 2001. Figur 3.17 Energiforbruket i husholdningene per husholdning 2007 (ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.17 viser stasjonært energiforbruk i husholdningen per husholdning i 2007 for kommunene i Vest-Agder. Vennesla hadde et forbruk på 21 434 kwh/husholdning. Snittet i Vest- Agder i 2007 var 21 020 kwh/husholdning, mens snittet i Norge var 21 385 kwh/husholdning. 15
Figur 3.18 Energiforbruk i tjenesteyting per innbygger 2007 (ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.18 viser stasjonært energiforbruk i tjenesteyting per innbygger i 2007 for kommunene i Vest-Agder. Vennesla hadde et forbruk på 3 225 kwh/innbygger. Snittet i Vest-Agder i 2007 var 5 701 kwh/innbygger, mens snittet i Norge som helhet var 6 639 kwh/innbygger. 3.2.4. Fjernvarme Data er innhentet fra de ulike selskapene i kommuner som har eksisterende fjernvarmeanlegg. Det er ikke fjernvarmeanlegg i. Figur 3.19 Fjernvarmeforbruk per innbygger i 2007 (ikke temperaturkorrigerte verdier) Figur 3.19 viser fjernvarmeforbruket per innbygger for kommuner i Vest-Agder i 2007. Kommuner som har registrert fjernvarme i 2007 er Kristiansand, Lyngdal og Mandal. 3.3. Vannbåren varme Vannbåren varme er en måte å distribuere varme på og kan brukes til å dekke romoppvarming og varmt tappevann. Ved bruk av vannbåren varme står man fritt til å velge energibærer, forutsatt at man har en kjel som er tilpasset energibæreren. Dermed har man et fleksibelt system som gjør det mulig å endre energibærer ved å bytte kjel eller å ha et system med flere kjeler. Biobrensel, gass, olje og elektrisitet er energibærere som brukes i vannbårne systemer. I følge Enova ble det installert vannbåren varme i 29 % av nye eneboliger i Norge i 2001. Et vannbårent energisystem gir bedre varmekomfort, et sunnere inneklima med mindre brent støv og tørr luft, samt det kan føre til større innredningsfrihet. I 2001 ble det foretatt en folke- og boligtelling i Norge der antall privatboliger med vannbåren varme ble registrert. Figur 3.20 viser en oversikt over hvor stor prosentandel av privatboligene i Agder som hadde vannbårne oppvarmingssystemer. Merk at skalaen går fra 0 til 10 %. I Vennesla ble 120 boliger registrert med vannbåren varme i 2001, dette tilsvarte 2,5 %. Det finnes ikke en tilsvarende kartlegging for vannbåren varme i andre typer bygg. Enovas byggstatistikk fra 2007 har tatt for seg ulike bygningstyper på landsbasis med hensyn på type oppvarming. I statistikken for 2007 var det med totalt 184 boligblokker, 450 industribygg, 1506 kontorbygg, 1241 forretningsbygg, 342 hotellbygg, 1654 skolebygg, 123 idrettsbygg, 1392 sykehus og 574 sykehjem. Prosentfordelingen for de utvalgte byggenes oppvarmingssystem er vist i Figur 3.21. Bygningsstatistikken ligger tilgjengelig på Enovas nettsider www.enova.no/?pageid=3429. 16