Boligsosial handlingsplan 2011 2015 (Vedtatt av kommunestyret 31.08.2011)

Boligsosial handlingsplan 2011 2015 (Vedtatt av kommunestyret 31.08.2011)

Boligsosial handlingsplan for Nannestad 2011-2015 Forord... 3 Kommunestyrets vedtak 31.08.2011... 3 Rullering av Boligsosial handlingsplan... 4 Bakgrunn:... 4 Kommunestyrets vedtak om oppstart:... 4 Kommuneplanens føringer... 5 Visjon... 5 Aktive innbyggere med ansvar og initiativ... 5 Våre tettsteder - Strategier... 5 Våre tjenester... 6 Våre tjenester - Strategier... 6 Interkommunalt samarbeid... 6 Statlige føringer... 7 Lovgrunnlag... 7 Lov om sosiale tjenester m.v.... 7 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen... 7 Ny plan og bygningslov... 9 Lov om offentlige anskaffelser... 9 Om boligmasse og kommunalt disponerte boliger... 10 Eksisterende boligmasse og boligbygging fordelt på boligtype... 10 Tallgrunnlag vedrørende kommunalt disponerte boliger i Nannestad og sammenlignbare kommuner... 11 Demografiske og sosioøkonomiske forhold som påvirker behovet for kommunalt disponerte boliger... 12 Forslag til normtall for kommunalt disponerte boliger... 15 Investerings- og driftskostnader for kommunale boliger... 17 Statlige føringer og støtteordninger... 19 Statlige føringer for boligpolitikken... 19 Samspill mellom kommunen og Husbanken... 19 Befolkningens helsetilstand, funksjonsnivå og boligbehov... 22 Endringer i befolkningens helsetilstand og funksjonsnivå som påvirker behovet for spesielt tilrettelagte boliger... 22 Om særskilte grupper... 23 Om midlertidig botilbud... 25 Føringer, strategier og handlingsrom... 26 Samspill mellom kommuneplanens utbyggingsstrategi og de boligsosiale utfordringer. 26 Lokalisering av kommunalt disponerte boliger... 27 Sammenhengen mellom kommunens mål for antall / utforming av kommunalt disponerte boliger og kommunens økonomiske handlingsrom... 28 Strategi for rehabilitering, utfasing og etablering av kommunal boligmasse... 29 Boligsosial strategi... 30 Økonomiske konsekvenser:... 31 Utgifter knyttet til etablering og drift av kommunale boliger... 31 Hvordan husleie kan beregnes... 32 Helhetlig organisering av kommunens boligoppgaver... 34 Anbefalt ansvarsfordeling for boligoppgaver... 36 Økonomiske vurderinger... 37 Finans- og driftskostnader:... 37 Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 2

Målrettede støtteordninger:... 37 Innsats av personell:... 37 Forord Nannestad kommune har etablert et volum på kommunalt disponerte boliger som i stor grad samsvarer med behovet når man sammenligner seg med tilsvarende kommuner. Imidlertid er strukturen på boligmassen ikke optimal sett i forhold til eksisterende og kommende behov ved at man har for stort innslag av eldre eneboliger. Det anbefales derfor i større grad å satse på leiligheter av ulike størrelser. Nannestad opplever, i likhet med andre kommuner, at for mange kan bli varige leietakere i kommunalt disponerte boliger. Dette bør unngås da det hindrer beboernes muligheter til å skaffe seg en boligkarriere i det ordinære marked og at det reduserer mulighetene for å kunne hjelpe andre innbyggere med behov for kommunalt disponert bolig. Ansvaret for boligoppgaver i Nannestad er fordelt mellom flere virksomheter, noe som kan skape uklarhet for publikum og ulik saksbehandling for ulike grupper. Boligsosial handlingsplan inneholder derfor forslag til strategiske føringer for hvordan de boligsosiale oppgaver bør dimensjoneres, ivaretas og organiseres internt i kommunen. De økonomiske konsekvenser henger sammen med anbefalt ambisjonsnivå for antall boliger samt standard og omfang på de tjenester i hjemmet som kommunen gjør vedtak om. Planen anbefaler at boliger blir et reelt selvkostområde hvor alle kostnader knyttet til boligene finansieres via husleien og at subsidiering av den enkelte bolig skjer gjennom de virkemidler som Nav benytter. Kommunestyrets vedtak 31.08.2011 Vedtak (31 av 31 stemmer): 1. Boligsosial handlingsplan 2011-2016 vedtas. 2. Koordinerende enhet for bestilling og tildeling av tjenester tillegges ansvaret for all tildeling av kommunalt disponerte boliger, med eventuelt tilhørende enkeltvedtak om kommunale tjenester. 3. Det etableres en boligtjeneste som tillegges ansvar for anskaffelser og forvaltning av den kommunalt disponerte boligmasse. 4. Servicekontoret styrkes som det sted hvor brukerne kan henvende seg og få svar knyttet til boligspørsmål. 5. Klager på vedtak om tildeling av kommunalt disponert bolig, med tilhørende tjenester, behandles av det politiske klageorganet. 6. Det lages en bedre oversikt over behovet for forskjellige boligtyper som kommunen må drifte ut planperioden og forslag til en prioritering av disse. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 3

Rullering av Boligsosial handlingsplan Bakgrunn: Rådmannen nedsatte i oktober 2009 en arbeidsgruppe med mandat å evaluere gjeldende Boligsosial handlingsplan 2004-2007. Arbeidsgruppen hadde denne sammensetning: Kai Krog Halse (leder) Kolbjørn Grøsland (Teknisk) Ingrun Nordengen (Bistand og omsorg) Kari Bakken (Nav). Rådmannens vurdering: Arbeidsgruppens rapport gir en god beskrivelse av status og utfordringer knyttet til gjeldende boligsosiale handlingsplan. Rådmannen anbefaler at Boligsosial handlingsplan for Nannestad kommune rulleres. Kommunestyrets vedtak om oppstart: 1. Nannestad kommune starter arbeid med rullering av Boligsosial handlingsplan 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra Teknisk, Bistand og omsorg, Nav og Rådmannens stab. 3. Rådmannens ledergruppe fungerer som styringsgruppe. 4. Arbeidsgruppen leverer utkast til ny boligsosial handlingsplan for Nannestad kommune i august 2010. Arbeidsgruppens medlemmer: Aud Randi Rydland (Nav) Ingrunn Nordengen (Bistand og omsorg) Kolbjørn Grøsland (Teknisk Bolig og eiendom) Kai Krog Halse sekretær (Rådmannens stab) Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 4

Kommuneplanens føringer Visjon Nannestads visjon bygger på muligheter til å bevare og videreutvikle Nannestads bokvaliteter med attraktive boligområder, varierte rekreasjonsmuligheter, kultur- og foreningsliv og privat og offentlig tjenestetilbud: Nannestad, Romerikes beste bokommune Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Visjonen om Romerikes beste bokommune må omfatte alle innbyggere. Kommunen må, i dialog med utbyggerne, sikre et større mangfold av leilighetstyper tilpasset ulike innbyggeres livssituasjon og økonomi. Aktive innbyggere med ansvar og initiativ Kommunen blir en stadig viktigere aktør for å gi innbyggerne de tjenester og ytelser som er forankret på statlig hold. En god bokommune har imidlertid en dimensjon utover det å gi innbyggerne rettighetsbaserte ytelser. For at Nannestad fortsatt skal være en god kommune å leve i, er man avhengig av en aktiv tredje sektor. Kommunen, med sine frivillige lag og foreninger, kan være den arena hvor folk kan inngå i fellesskap, ta ansvar og bety noe for andre mennesker. Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Handlingsplanen må legge til rette for at innbyggerne kan inngå som deltakere i et sosialt fellesskap. Eksempelvis kan lag og foreninger gi råd og støtte til innbyggere med lav boevne. Deltakelse i frivillige organisasjoner vil også kunne bidra til at leietakere i kommunalt disponerte boliger blir integrert i konstruktive nettverk. Våre tettsteder - Strategier 1. Styrke Nannestad som kommunesenter ved å legge til rette for etablering av et variert boligtilbud og et attraktivt servicetilbud for innbyggerne, samt planmessig lokalisere tiltak til sentrum, når det ligger til rette for det. 2. Videreutvikle Maura som et attraktivt bosted for arbeidstakere ved Gardermoen. 3. Legge til rette for boligbygging i Eltonåsen med sikte på å utnytte etablert skolekapasitet optimalt. 4. Utvikle Åsgreina som et fullverdig bosted for barnefamilier og arbeidstakere ved Gardermoen. Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Nye boliger bør i størst mulig grad konsentreres til Nannestad sentrum for å sikre en kort avstand til hjelpeapparatet og være lokalisert slik at uteområdene er tilgjengelig året rundt for innbyggere med redusert mobilitet. Kommunesenteret Nannestad vil også være det tettsted hvor man har den beste tilgang til kollektive transportmidler. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 5

Våre tjenester En proaktiv kommune Tidlig innsats, både som handling og som holdning, vil være førende for organisasjonsutvikling og prioriteringer i kommuneplanperioden. Våre tjenester - Strategier 1. Fordele framtidig boligbygging i tid og mellom tettstedene slik at kommunens tekniske og sosiale infrastruktur utnyttes optimalt. 2. Satse på å utvikle boliger med livsløpsstandard, særlig i Nannestad sentrum. 3. Alle inne- og uteområder i Nannestad sentrum skal utformes og vedlikeholdes i samsvar med prinsippene for universell utforming. 4. Sikre et befolkningsgrunnlag i våre tettsteder som gir mulighet for å etablere og drifte nødvendig teknisk infrastruktur innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. 5. Fortsette strategien med store kommunale enheter for å sikre effektiv ressursbruk. 6. Styre ressursbruk mot tidlig innsats og forebygging på alle tjenesteområder. 7. Systematisk videreutvikling av kvalitet i tjenestene gjennom god dialog med innbyggerne og nært samarbeid mellom kommunens tjenesteområder. Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Et større tilbud av boliger og uteområder - med universell utforming vil kunne bidra til at eldre mennesker kan bo i egen bolig, og på den måten redusere behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Tidlig innsats og forebygging innebærer at man i større grad bør satse på å bidra til at alle innbyggere får en mulighet til å etablere seg i egen bolig tilpasset den enkeltes økonomiske muligheter og funksjonsnivå. Interkommunalt samarbeid For Nannestad kommune legges i kommuneplanssammenheng følgende føringer: 1. Arbeide for at Nannestad kommune aktivt deltar i interkommunalt samarbeid, som sikrer innbyggerne er fullverdig tjenestetilbud 2. Fortløpende vurdere muligheter knyttet til endring av kommunestrukturen 3. Videreutvikle ØRU-samarbeidet med særlig vekt på disse områder: a. Overordnet planlegging, så som kommunikasjon øst-vest, togforbindelse mot Lillestrøm og Oslo, arealplanlegging og teknisk infrastruktur b. Effektivisering og kostnadsreduksjoner innen forvaltningssamarbeidet Føringer for den boligsosiale handlingsplanen: Våre innbyggere skal i utgangpunktet få hjelp til å skaffe seg egnet bolig i egen kommune, slik at disse oppgaver i utgangpunktet må løses kommunalt. Imidlertid kan det være aktuelt å samle kompetanse knyttet til tjenesteområder med relativt få brukere i fagmiljø som betjener flere kommuner. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 6

Statlige føringer St.meld. nr. 23 (2003-2004) - Om boligpolitikken inneholder en slik målstruktur: Regjeringens boligpolitiske målstruktur Den overordnede visjon for regjeringens boligpolitikk er at: Alle skal kunne bo godt og trygt. Visjonen skal oppnås gjennom følgende hovedmål og strategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester m.v. 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 3-4. Boliger til vanskeligstilte. Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 4-1. Opplysning, råd og veiledning. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Kommentarer: Loven pålegger kommunen både å gi råd og veiledning, samt å bidra til å skaffe boliger til innbyggere som faller utenfor det ordinære boligmarked. Lovens vektlegging av forebygging samsvarer med kommuneplanens føringer. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1. Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 7

Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. 7. Kommunens økonomiske ansvar Den enkelte kommune skal sørge for nødvendige bevilgninger for å yte tjenester som kommunen har ansvaret for etter denne loven. Kostnadene ved tjenester som nevnt i første ledd skal dekkes av den kommunen som etter 3 er ansvarlig for å yte tjenesten. Bare etter regelen i 3 tredje ledd kan det kreves at disse kostnadene skal dekkes av andre. 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. 21. Stønadsformer Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Kommentarer: Bolig er en grunnleggende forutsetning for at alle kommunens innbyggere skal kunne oppleve sosial trygghet og likeverdighet. Kommunen, ved Nav, har et ansvar for å bistå innbyggerne med råd og veiledning til å anskaffe egen bolig, samt gi nødvendig økonomisk stønad til husleie etter individuell vurdering. Det forutsettes at Nav har nødvendige bevilgninger for å yte tjenester som kommunen har ansvaret for etter denne loven. Nav har ansvaret for å finne midlertidig botilbud for innbyggere i akutt bolignød. Dette kan ivaretas ved bruk av egne beredskapsboliger eller ved innleie på bosenter, campingplasser, hoteller eller lignende. Nav foretar en individuell vurdering av om bruker har behov for bidrag til dekning av utgifter knyttet til midlertidig bolig. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 8

Ny plan og bygningslov Krav til energibruk Forskriften 14-2. Energieffektivitet (1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i 14-4. Minstekrav i 14-5 skal oppfylles enten 14-3 eller 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder likevel kun 14-5 annet ledd og 14-6. Forskriften innebærer at netto energiforbruk til oppvarming ikke skal overstige 115-120 kwh per m 2 bruksareal (BRA) per år. Krav til tilgjengelighet Forskriften 12-3. Krav om heis i byggverk (2) Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Kravet gjelder ikke der atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje. Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med tre etasjer. Løfteplattform skal maksimalt betjene 6 boenheter. Kommentar: De nye forskriftene antas å virke prisdrivende for investeringskostnadene knyttet til nye boliger, men vil kunne redusere de løpende utgifter knyttet til energikostnader. Universell utforming av boligene gir også kommunen større spillerom når det gjelder fordeling av den kommunalt disponerte boligmassen mellom ulke brukergrupper. Lov om offentlige anskaffelser Krav til forretningsmessighet og likebehandling 1. Formål Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. 2. Oppdragsgivere som er omfattet Loven gjelder for statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Loven gjelder for rettssubjekter som driver virksomhet innenfor forsyningssektorene, i den utstrekning dette følger av internasjonale forpliktelser og forskrifter gitt i medhold av loven. Loven gjelder også for andre rettssubjekter i saker om bygge- og anleggskontrakter, dersom det offentlige yter tilskudd på mer enn 50 prosent av kontraktens verdi. 3. Anskaffelser som er omfattet Loven gjelder anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider som foretas av oppdragsgivere som nevnt i 2. Loven gjelder ikke anskaffelser som kan unntas etter EØSavtalen artikkel 123. Kommentar: Denne loven stiller større krav til kommunenes saksbehandling i alle typer anskaffelser som blir gjort i det private marked. Kommunen opplever at aktører i markedet henvender seg for å tilby sine produkter og tjenester og det er derfor av største viktighet at alle anskaffelser blir planmessig behandlet og at det legges til rette for konkurranse om alle anskaffelser. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 9

Om boligmasse og kommunalt disponerte boliger Eksisterende boligmasse og boligbygging fordelt på boligtype 700 653 627 600 500 468 528 501 442 400 347 358 300 200 178 143 100 47 52 101 70 42 0 Under 30 kvm 30-39 kvm 40-49 kvm 50-59 kvm 60-79 kvm 80-99 kvm 100-119 kvm 120-139 kvm 140-159 kvm 160-199 kvm 200-249 kvm 250-299 kvm 300-349 kvm 350 kvm eller større Ukjent Boliger i Nannestad fordelt på størrelse (SSB: 2009) Kommentar: Boligmassen i Nannestad er i stor grad tilpasset kjernefamilier, ved at 32,9 % av boligene har et areal på 100-159 m 2. 27,2 % av boligene har et areal på 160 m 2 eller større. 25,8 % av boligene har et areal på 50-99 m 2, mens 4,4 % av boligene er 49 m 2 eller mindre. Et økt tilbud av boliger inntil 60 m 2 vil kunne gjøre det lettere å tilby boliger for innbyggere som lever i en annen familiesituasjon enn den tradisjonelle kjernefamilien. 4 000 3 500 3 490 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 349 457 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus 164 Boligblokk 5 92 Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Boliger i Nannestad fordelt på bygningstype (SSB: 2009) Kommentar: Denne figuren forsterker inntrykket av at boligtilbudet er tilpasset kjernefamiliene, ved at hele 84,2 % av boligmassen i Nannestad utgjøres av eneboliger og tomannsboliger. Familier med svak økonomi og små familier / enehusholdninger har vansker med å finne egnet bolig i Nannestad. Man bør derfor satse på at tilbudet av leiligheter - av Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 10

ulik størrelse - økes i perioden, både i det private markedet og som strategi for utvikling av det kommunalt disponerte boligtilbudet. Tallgrunnlag vedrørende kommunalt disponerte boliger i Nannestad og sammenlignbare kommuner Region Variabel 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Eidsvoll 19 19 18 18 18 18 17 17 17 Gjerdrum 7 6 6 13 12 11 11 11 10 Hurdal 15 18 15 18 14 14 13 14 14 Nannestad 13 13 13 12 12 12 11 11 13 Kommunalt disponerte Nes 12 12 12 12 11 12 11 12 12 boliger per 1000 Ullensaker 15 15 16 15 14 14 14 13 12 innbyggere Gj.snitt Øvre Romerike 14,1 14,5 14,0 14,8 13,6 13,7 13,0 13,2 13,3 Gj.snitt Akershus 13 14 14 14 14 14 14 14 14 Gj.snitt kommunegruppe 08 16 16 18 19 18 18 17 18 19 Gj.snitt landet utenom Oslo 19 20 20 20 20 20 20 20 20 Kilde: KOSTRA Kommentar: Antall kommunalt disponerte boliger per tusen innbygger i Nannestad ligger på linje med de øvrige kommuner på Øvre Romerike, men noe lavere en snittet for Akershus. Antallet kommunalt disponerte boliger ser ut til å ligge på et riktig nivå i forhold til sammenlignbare kommuner. Dersom man bruker snittet for Akershus som måltall, innebærer det at man må øke antallet kommunalt disponerte boliger med ca. 10 enheter. Dersom man skal opprettholde andelen kommunalt disponerte boliger på dagens nivå fram mot 2015, innebærer det at det må anskaffes i størrelsesorden 15-28 nye boliger for å holde tritt med kommuneplanens forutsetninger knyttet til befolkningsvekst. Region Variabel 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Nannestad 100 98 98 97 98 98 98 98 77 Gj.snitt Øvre Romerike Kommunalt eide boliger 95 95 96 96 97 96 96 96 83 Gj.snitt Akershus som andel av totalt antall 91 89 86 87 88 87 88 88 88 Gj.snitt kommunegruppe 08 kommunalt disp. boliger 79 75 76 82 75 77 76 77 78 Gj.snitt landet utenom Oslo 80 80 79 83 82 82 82 83 84 Kilde: KOSTRA Kommentar: Grunnen til at andelen kommunalt eide boliger er redusert fra 2008 til 2009 i Nannestad, er at boligene ved Teietunet ble holdt utenfor tidligere KOSTRA-rapporteringer. Status for Nannestad er derved at 77% av de kommunalt disponerte boligene er i kommunal eie. En velfungerende boligpolitikk vil måte skapes i samhandling med private aktører. Det kan derfor være fornuftig med et innslag av ca. 25% privat eide boliger av kommunens samlede antall disponerte boliger. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 11

Demografiske og sosioøkonomiske forhold som påvirker behovet for kommunalt disponerte boliger Befolkningsframskrivning 2010-2030 (SSSB mmmm) 1 700 1 600 1 500 1 400 1 300 1 200 1 100 1 000 900 800 700 Ungdom ( 21-29 år ) 67-79 80 pluss 600 500 400 300 200 100 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Ungdom ( 21-29 år ) 1 0001 0061 0491 0841 1341 1721 2071 2441 2771 3051 3171 3091 3211 3301 3161 3291 3351 3341 3321 3371 3401 334 67-79 724 763 806 872 941 1 0161 0661 1441 1941 2331 2881 3211 3491 4081 4381 5011 5141 5371 5571 5661 6011 640 80 pluss 359 362 360 366 368 359 371 363 368 369 375 390 415 430 465 489 534 589 632 672 717 744 Kommentar: I henhold til den siste befolkningsframskrivning fra SSB (alternativ middels), vil kommunens folketall øke med 10% i perioden fram til 2015. For gruppen ungdom (21-29 år) vil veksten utgjøre 21%. Veksten i gruppen 67-79 vil utgjøre 47%, mens tilsvarende vekst for aldersgruppen 80 pluss vil utgjøre 3%. Kommunen har per dato 10 utleieboliger for ungdom. I henhold til befolkningsframskrivningen kan man anta at behovet for slike utleieboliger, forutsatt samme dekningsgrad, øker med ca. 30% fram mot år 2020. For å møte dette behovet bør kommunen, i samarbeid med private utbyggere, sikre at det blir etablert boliger i det ordinære marked med en slik standard og pris at det er mulig for ungdom å etablere seg i egen bolig. I følge SSBs prognose vil antallet innbyggere i alderen 67-79 år stige fra 724 i 2009 til 1.066 i 2015. Dette er innbyggere som kan ha behov for boliger tilpasset mennesker med redusert funksjonsnivå. Det innebærer ikke nødvendigvis at de har behov for omsorgsboliger, men at boligen er utformet ut fra prinsippene om universell utforming. For en del av disse innbyggerne må man påregne at de vil ha behov for hjelp til tilpasning av egen bolig, eventuelt hjelp med å anskaffe en tilpasset bolig. Antall innbyggere 80 år og eldre antas, i henhold til SSBs prognose å holde seg stabilt rundt 360 370 i perioden fram mot 2015. Det indikerer at behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser til denne aldersgruppen vil være relativt uendret. Veksten i denne aldersgruppen forventes ikke å komme før etter 2018-2020. Særskilt om omsorgsboliger: Bistand og omsorg gjorde i januar 2011 en kartlegging av dagens beboere i våre omsorgsboliger fordelt på alder, samt en kartlegging av innbyggere på venteliste, også fordelt på alder. Ved denne kartlegging var det 10 personer på venteliste for omsorgsboliger. Alder Dekning og behov for omsorgsboliger Antall beboere i omsorgsboliger fordelt på alder Antall på venteliste for omsorgsboliger fordelt på alder Behov for omsorgsboliger (beboere + venteliste) 20-29 år 2 2 30-39 år 3 3 40-49 år 7 7 50-59 år 4 1 5 60-64 år 4 2 6 65-69 år 3 3 70-74 år 4 4 75-79-år 2 3 5 80-90 år 21 4 25 90 år og eldre 12 12 Sum 62 10 72 Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 12

Dersom man framskriver dagens behov, beboere pluss innbyggere på venteliste, kan man basert på SSBs befolkningsframskriving få en slik indikasjon på behovet fram mot 2030: Behov i Alder alders- 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 gruppen 20-29 år 0,2 % 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 30-39 år 0,2 % 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 40-49 år 0,4 % 7 7 7 8 7 8 7 7 7 7 7 7 7 7 6 6 6 6 7 7 50-59 år 0,4 % 5 5 5 5 6 6 6 6 6 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 60-64 år 1,0 % 6 6 6 6 6 6 7 7 7 7 7 7 7 7 8 8 9 9 10 10 65-69 år 0,6 % 3 3 3 4 4 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 70-74 år 1,3 % 4 4 5 5 6 6 7 7 7 7 7 7 7 7 7 8 8 8 9 9 75-79-år 2,2 % 5 5 5 5 5 6 7 7 8 9 10 11 11 12 12 11 11 11 11 11 80-90 år 8,5 % 25 25 25 24 25 25 25 25 26 27 29 30 33 35 39 44 47 51 54 56 90 år og eldre 18,2 % 12 13 13 13 14 13 13 13 13 14 14 14 14 14 14 13 14 14 15 16 Sum 72 74 75 75 78 79 80 82 84 86 89 92 96 98 103 108 112 117 122 125 Akkumulert 10 12 13 13 16 17 18 20 22 24 27 30 34 36 41 46 50 55 60 63 behov Kommentar: Kommunen mottar tilbud fra private aktører i markedet om bygging og drift av omsorgsboliger. Dersom kommunen skal bygge boliger i regi av private utbyggere, må vi forholde oss til bestemmelsene i Lov om offentlige anskaffelser. Kommune må også forsikre seg om at man får leietakere i slike omsorgsboliger ut fra de innskudd og den husleie som blir fastsatt for det enkelte prosjekt. Sosiale forhold i Nannestad Husholdningsinntekt i ØRU-kommunene 2007 Inntektsnivå Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal ØRU-kommunene > 150 000 kr 106 5,0 % 685 6,1 % 528 6,9 % 593 6,9 % 264 6,0 % 113 10,0 % 2 289 6,5 % 150 000-249 999 kr 298 14,0 % 1 826 16,2 % 1 207 15,8 % 1 524 17,8 % 704 16,0 % 227 20,0 % 5 785 16,5 % 250 000-349 999 kr 319 15,0 % 2 054 18,2 % 1 282 16,8 % 1 609 18,8 % 792 18,0 % 227 20,0 % 6 282 17,9 % 350 000-449 999 kr 276 13,0 % 1 598 14,1 % 1 131 14,9 % 1 270 14,9 % 616 14,0 % 181 16,0 % 5 072 14,4 % 450 000-549 999 kr 255 12,0 % 1 484 13,1 % 1 207 15,8 % 1 270 14,9 % 704 16,0 % 159 14,0 % 5 078 14,5 % 550 000-749 999 kr 510 24,0 % 2 511 22,2 % 1 584 20,8 % 1 609 18,8 % 924 21,0 % 159 14,0 % 7 296 20,8 % < 750 000 kr 361 17,0 % 1 141 10,1 % 679 8,9 % 677 7,9 % 396 9,0 % 68 6,0 % 3 322 9,5 % Sum husholdninger 2 125 11 298 7 616 8 553 4 398 1 134 35 124 Folketall 2007 5 464 26 934 18 510 19 916 10 657 2 581 84 062 Gj.sn. Husholdningsstørrelse 2,6 2,4 2,4 2,3 2,4 2,3 2,4 Kilde: SSB Kommentar: Inntektsnivået i Nannestad ligger stort sett på gjennomsnittet for ØRUkommunene. Kun Gjerdrum har en lavere andel husholdninger med inntekstnivå under 150.000 kr. Det kan indikere at behovet for kommunalt disponerte boliger samsvarer med behovet i regionen som helhet. Andel uførepensjonister 16-66 år 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Gjerdrum 6,1 6,5 6,4 7,0 7,2 7,3 7,6 8,0 6,5 Ullensaker 7,6 7,8 8,0 8,1 8,5 8,9 9,2 9,4 7,3 Nes 8,8 8,7 8,7 9,1 9,5 10,1 10,6 10,6 9,3 Eidsvoll 10,4 10,3 10,5 11,0 10,9 11,4 12,0 12,1 10,3 Nannestad : 8,8 8,8 9,0 9,1 9,1 9,3 9,1 7,7 Hurdal 10,0 10,6 10,3 10,4 10,5 11,0 11,5 12,0 10,0 Gj.snitt landet utenom Oslo 9,7 9,7 9,8 10,1 10,3 10,5 10,7 10,7 9,3 Gj.snitt Akershus 7,3 7,1 7,3 7,5 7,8 7,9 8,1 8,1 6,9 Gj.snitt kommunegruppe 08 9,4 10,3 10,6 10,9 11,2 11,5 11,8 11,8 10,2 Kilde: KOSTRA (Tall for 2009 foreligger ikke) Kommentar: Andelen uførepensjonister 16-66 år har vist en nedadgående tendens i de siste årene. I Nannestad var andelen i 2008 på 7,7 - tilsvarende 832 innbyggere. Dette kan være innbyggere som i en viss grad antas å ha behov for hjelp og støtte fra kommunen for å kunne etablere seg i og beholde bolig. En andel av disse innbyggerne antas også å ha behov for tjenester fra kommunen. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 13

Kommune Antall innbyggere Fattige Andel av innbygger-tall Antall barn 0 til 15 år med enslig forsørger Andel av innbygger-tall Psykisk utviklingshemmede 16 år og over Andel av innbygger-tall Antall uføre 18 til 49 år Andel av innbygger-tall Antall flyktninger uten integreringstilskudd Andel av innbygger-tall Eidsvoll 20 868 744 3,6 % 762 3,7 % 66 0,32 % 310 1,5 % 224 1,1 % Gjerdrum 5 909 232 3,9 % 207 3,5 % 17 0,29 % 57 1,0 % 82 1,4 % Hurdal 2 641 146 5,5 % 81 3,1 % 6 0,23 % 38 1,4 % 5 0,2 % Nannestad 11 052 367 3,3 % 386 3,5 % 44 0,40 % 113 1,0 % 119 1,1 % Nes 18 948 666 3,5 % 609 3,2 % 56 0,30 % 231 1,2 % 200 1,1 % Ullensaker 29 514 1 114 3,8 % 1082 3,7 % 54 0,18 % 277 0,9 % 823 2,8 % ØRU 88 932 3 269 3,7 % 3 127 3,5 % 243 0,27 % 1 026 1,2 % 1 453 1,6 % Norge 4 887 999 215 415 4,4 % 155 693 3,2 % 16 637 0,34 % 64 898 1,3 % 106 646 2,2 % Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/gronthefte/frieinntekter_2011/akershus.html?id=619789 Kommentar: Tabellen over viser at andelen fattige i Nannestad er den laveste i samtlige ØRU-kommuner. Andelen ligger godt under landsgjennomsnittet. Dette indikerer at vårt behov for kommunalt disponerte boliger ikke er større enn i de omkringliggende kommuner. Andelen barn som vokser opp med enslig forsørger ligger på nivå med snittet for ØRUkommunene. Nannestad har en overrepresentasjon av psykisk utviklingshemmede innbyggere i alderen 16 år og eldre. Dette er innbyggere som i overveiende stor grad vil ha permanent behov for en form for omsorgsboliger med tilhørende kommunale tjenester. Andelen uføre 18-49 år ligger under snittet for ØRU-kommunene og landsgjennomsnittet. Andelen flyktninger uten integreringstilskudd (5 år etter bosetting i kommune) er halvparten av landsgjennomsnittet. Den framtidige andelen flyktninger vil være avhengig av kommunale vedtak om bosetting. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 14

Forslag til normtall for kommunalt disponerte boliger Etterspørsel etter kommunalt disponerte boliger er i hovedsak basert på forhold knyttet til innbyggernes funksjonsnivå, livssituasjon og betalingsevne: 1. Behovet for kommunalt disponerte omsorgsboliger kan ha sammenheng med: a. Antall funksjonshemmede med omsorgsbehov: Forekomsten av ulike funksjonshemminger er relativt lik mellom kommunene, men antall tyngre brukere kan slå sterkt ut i mindre kommuner. b. Antall eldre pleietrengende med omsorgsbehov: En andel av eldre innbyggere vil ha behov for en bolig hvor de kan være mest mulig selvhjulpne, men hvor boligen også er slik tilrettelagt at de kan motta pleie- og omsorgstjenester. c. Innbyggere som bor i universelt utformede boliger vil kunne bo hjemme lengre enn innbyggere i dårlig tilrettelagte boliger hvor også uteområder er lite tilgjengelig. 2. Behovet for kommunalt disponerte boliger er avhengig av tilbudet i det ordinære boligmarked: a. Prisnivået i boligmarkedet høyt prisnivå kan øke etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger b. Tilbudet av ulike typer boliger i markedet - lite tilbud av rimelige leiligheter kan øke etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger. 3. Behovet for kommunalt disponerte boliger er avhengig arbeidsmarked og lønnsnivå i regionen: a. Høy sysselsettingsgrad og høyt lønnsnivå kam redusere etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger b. Lavtlønnsgrupper og marginaliserte arbeidstakere kan oppleve vansker med å komme inn på boligmarkedet dersom det generelle lønnsnivå med tilhørende prisnivå på boliger blir for høyt 4. Etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger er avhengig av antallet av slike boliger: a. Dersom kommunen har et stort antall kommunalt disponerte boliger hvor prisnivået er lavere enn i det ordinære boligmarked kan etterspørselen være nærmest ubegrenset. Et stort tilbud av rimelige kommunalt disponerte boliger kan ha den effekt at mennesker med lav betalingsevne flytter til kommunen. b. Dersom kommunen har et lavt antall kommunalt disponerte boliger, og prisnivået er harmonisert med det ordinære boligmarked, vil etterspørselen etter slike boliger synke. Man kan da få den effekt at mennesker med lav betalingsevne flytter fra kommunen. Nannestad kommune har ansvar for å tilby sine innbyggere helse- og sosialtjenester. Dette forutsetter at mottakerne har boforhold (eventuelt plass i institusjon) som gjør at de kan motta slike tjenester. I tillegg har kommunen et ansvar for å gi råd og veiledning for å hjelpe innbyggere som ikke kan skaffe seg egen bolig i det ordinære marked. Basert på tilgjengelig informasjon om boligmarked, inntektsforhold og levekår i sammenlignbare kommuner synes dagens dekningsgrad av kommunalt disponerte boliger på 13 boliger per 1.000 innbyggere å være et riktig nivå. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 15

Anbefalinger: 1. Det anbefales at dagens dekningsgrad av kommunalt disponerte boliger med 13 boliger per 1.000 innbyggere opprettholdes i planperioden. 2. Det anbefales at kommunen arbeider aktivt mot aktører i boligmarkedet for å sikre økt variasjon i boligtilbudet med henhold til boligstørrelser og prisnivå. 3. Det anbefales at kommunen gir god informasjon til innbyggerne om mulighetene for å få tilskudd til utbedring / tilpassing av egen bolig dersom boligeier får redusert funksjonsnivå 4. Det anbefales at kommunen gir god informasjon til boligsøkere om muligheten for å etablere seg i egen bolig i det ordinære marked ved bruk av Husbankens låne- og støtteordninger. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 16

Investerings- og driftskostnader for kommunale boliger Status: I henhold til KOSTRA-rapporteringen 2009 har Nannestad kommune 60.867 kr i brutto driftsutgifter per kommunalt eide bolig. I perioden fra 2004 til 2009 har den årlige kostnadsøkning vært på ca. 8%. Brutto driftsutgifter per bolig ligger høyere i ØRUkommunene enn i fylket samlet sett. Det antas å ha sammenheng med det generelle press på boligmarkedet i vår region, men kan også ha sammenheng med sammensetning og forvaltning av boligmassen. Kommunen hadde i 2009 en samlet netto driftsutgift på ca. 340.000 kr til formålet kommunalt disponerte boliger. Det innebærer at dette formålet i hovedsak er selvfinansiert via husleie og ulike statlige støtteordninger. Dersom våre boliger skal være selvfinansierende, i henhold til KOSTRA-rapporteringen, innebærer det at den gjennomsnittlige husleie må ligge på ca. 5.100,- kr per måned. Nannestad kommune har samlede brutto driftsutgifter på drøyt 7 mill kr knyttet til våre kommunalt eide boliger. Dersom man skal opprettholde dagens dekningsgrad, innebærer det at disse utgifter øker opp til 10 mill kr. I tillegg kommer en videreføring av årlige kostnadsveksten på 8%. Dersom husleien blir for høy, innebærer det at beboerne må få økt støtte via Nav for å kunne beholde sin bolig. Dette er kommunale utgifter som ikke gjenspeiles i driftsutgiftene for boligene, men gir høyere utgifter på budsjettet til Nav. Kommunen har erfaring for at det er høye utgifter knyttet til slitasje og skader i en del av den kommunale boligmassen. Ved leie i det private marked kan leietaker eller kommunen også påregne å måtte betale for utgifter knyttet til unormalt høy slitasje av boligene. Korrigerte brutto driftsutgifter per eid bolig kr 100 000 kr 90 000 kr 80 000 kr 70 000 kr 60 000 kr 50 000 kr 40 000 kr 30 000 kr 20 000 kr 10 000 kr - 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Gj.snitt landet utenom Oslo kr 33 183 kr 30 684 kr 32 719 kr 32 793 kr 34 674 kr 35 135 kr 38 843 Gj.snitt Akershus kr 50 333 kr 39 294 kr 43 673 kr 44 409 kr 45 287 kr 48 634 kr 51 889 Gj.snitt kommunegruppe 08 kr 32 461 kr 26 306 kr 32 372 kr 37 113 kr 42 622 kr 44 543 kr 44 529 0234 Gjerdrum kr 50 850 kr 57 017 kr 52 732 kr 61 411 kr 59 518 kr 93 642 0235 Ullensaker kr 37 232 kr 45 153 kr 51 503 kr 49 097 kr 44 655 kr 49 587 kr 58 894 0236 Nes (Ak.) kr 45 931 kr 57 014 kr 57 995 kr 57 043 kr 62 341 kr 54 368 kr 44 014 0237 Eidsvoll kr 45 225 kr 41 088 kr 49 410 kr 54 545 kr 57 820 kr 52 380 kr 69 433 0238 Nannestad kr 42 220 kr 42 508 kr 43 025 kr 42 100 kr 50 293 kr 58 845 kr 60 867 0239 Hurdal kr 65 600 kr 49 935 kr 64 405 kr 63 824 kr 67 611 kr 97 889 Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 17

Vurderinger: 1. KOSTRA-tallene for brutto driftsutgifter per eid bolig viser de beløp som faktisk er registrert i kommunens regnskap knyttet til de aktuelle utgiftsposter. Tallene viser ikke hvor mye man burde belaste den enkelte bolig med for å dekke kommunens reelle kostnader knyttet til kapitalutgifter, drifts- og vedlikeholdskostnader. Vår eldste boligmasse har lave kapitalutgifter, men er preget av et etterslep når det gjelder vedlikehold. 2. Dersom vi skal anskaffe et antall nybygde boliger i markedet, vil våre kostnader knyttet til disse boliger ligge på nivå med tilsvarende boliger i det private marked. Det vil medføre at brutto utgifter per kommunal bolig faktisk vil stige. 3. Det er sterke forventninger om at kommunale boliger, av sosialpolitiske grunner, skal ha en rimeligere husleie enn tilsvarende boliger i det private marked. Dette innebærer at boligene på en eller annen måte må subsidieres. Mange kommuner har i den samme situasjon gått over fra å subsidiere boligen (husleie lavere enn kost- / markedspris) til å subsidiere brukeren ved bidrag til husleie fra Nav. Anbefalinger: 1. Det anbefales at husleiene i kommunale boliger i større grad gjenspeiler de reelle kostnader knyttet til avdrag / renter, verdibevarende vedlikehold og øvrige driftskostnader. Det anbefales å innføre en form for gjengs leie som prinsipp for fastsetting av husleie i den enkelte bolig (se kap. Hvordan husleie bør fastsettes). 2. Kommunen bør restrukturere sin kommunalt eide boligmasse slik at man kan tilby boliger av tilstrekkelig størrelse og riktig kvalitet med sikte på å redusere kapital- og driftskostnadene per bolig. 3. Kommunen bør søke samarbeid med private eiendomsforvaltere og boligsamvirket med sikte på å etablere og drifte et økt antall boliger med areal og standard tilpasset brukergruppenes behov. 4. Kommunen bør legge til rette for at beboere kan bli eiere av den kommunalt tildelte bolig. 5. Kommunen bør øke tilbudet om praktisk boveiledning knyttet til den boevne og de vansker den enkelte beboer har. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 18

Statlige føringer og støtteordninger Statlige føringer for boligpolitikken Status: Boligmarkedet i Nannestad domineres av eneboliger, dog med et større innslag av leiligheter i boliger bygd etter år 2000. Et slikt boligtilbud stenger ute grupper med lav betalingsevne og/eller redusert funksjonsevne, noe som fører til et press for å få kommunale boliger, trygdeboliger eller plass på sykehjem. Nannestad er tradisjonelt en jordbrukskommune med spredt bosettingsmønster, noe som gjør det vanskelig å legge til rette for universell utforming av uteområder i og rundt våre mindre tettsteder. Anbefalinger: 1. Ved behandling av nye reguleringsplaner legges det vekt på at et antall av boligene har livsløpsstandard, og at uteområder i tilknytning til Nannestad sentrum er universelt utformet og har et vintervedlikehold som sikrer framkommelighet for alle innbyggere. 2. Ved behandling av nye reguleringsplaner legges det vekt på at man får en variert boligmasse tilpasset innbyggere med ulik betalingsevne og familiestatus. 3. Det er et særlig behov for å øke antallet av små leiligheter for at flere kan få mulighet til å anskaffe egen bolig og for at kommunen kan få mulighet til å disponere flere boliger innenfor samme kostnadsramme. Samspill mellom kommunen og Husbanken Status: Husbanken har ulike låne- og støtteordninger. Noen ordninger administrerer Husbanken selv, og noen administreres av kommunen. Både enkelthusstander og kommuner kan benytte Husbankens låneordninger. De kan utgjøre grunnfinansieringen i nøkterne boliger, både selveier og utleieboliger. Boligene kan kjøpes, bygges eller utbedres. Ordningene kan kortfattet oppsummeres slik: 1. Grunnlån skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende bosteder, finansiere bosteder til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig bostedsvekst i distriktene. Grunnlån kan søkes av privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, kommuner, fylkeskommuner, selskap og stiftelser. Grunnlån skal brukes til nye bosteder, utbedring av bosteder, ombygging av bygninger til bosteder og kjøp av nye og brukte utleieboliger. 2. Startlån gis av kommunene til innbyggere i følgende tilfeller: a. Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, b. refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig, c. toppfinansiering ved bygging av ny bolig, d. utbedring av bolig. Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 19

Kommunene søker Husbanken om midler til videreutlån. Kommunestyret vedtar beløpets størrelse. Husbankens regelverk for tildeling av lån: http://www.husbanken.no/venstremeny/regelverk/lan.aspx 3. Boligtilskudd http://www.husbanken.no/venstremeny/regelverk/retningslinjer%20om%20tilskudd.aspx gis av kommunene til økonomisk vanskeligstilte i forbindelse med kjøp av egen bolig, eller til refinansiering i forbindelse med at man har vanskeligheter med å beholde eksisterende bolig. Boligtilskudd til refinansiering er behovsprøvd, og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Boligtilskudd kan også gis til tilpasning av bolig pga funksjonshemming. 4. Prosjekteringstilskudd: Tilskudd til prosjektering kan dekke utgifter med inntil kr 12.000,-. Det kan også gis tilskudd til utredning i forkant av prosjekteringen på inntil kr 12.000,-. I spesielle tilfeller kan det gis høyere tilskudd. 5. Tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger: Både kommuner og andre juridiske personer kan søke om tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. Tilskuddet skal som hovedregel ikke overstige 20 prosent av godkjente anleggskostnader eller salgspris. 6. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger: Målgruppen Personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjeneste uavhengig av alder og diagnose, herunder: - eldre - personer med langvarige somatiske sykdommer - personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne - personer med psykiske og sosiale problemer Boligtyper Tilskuddet kan brukes til: - økt kapasitet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger - ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger - fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger Tilskuddsutmåling De maksimale tilskuddssatsene er prisjusterte, og er 417 600 kr for omsorgsboliger og 626 400 kr for sykehjemsplasser innenfor en maksimal anleggskostnad på 2,088 mill. kr. Hensyn til miljø og universell utforming skal følges opp i forbindelse med tildeling av tilskudd. Nannestad er blant de kommuner som foretar låneopptak i Husbanken til viderelån. Kommuner som administrerer låneordninger på vegne av Husbanken, får også tildelt midler til boligtilskudd for etablering og tilpasning. Per dato er den årlige ramme på 5 mill kroner, med et maksimalt tilskudd på 350.000 kr. Husbankens regelverk for tilskudd: http://www.husbanken.no/venstremeny/regelverk/retningslinjer%20om%20tilskudd.aspx Boligsosial handlingsplan 2011 2015 Side 20